FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget Vang Hard Workers Vi kommer fra Dilling Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 6 gutter. Vi representerer Vang skole Type lag: Skolelag Lag nr: 16 Lagdeltakere: Anne Guro Granfeldt- Brunsell Jente 10 år 0 Jonas Stenersen Gutt 11 år 0 Didrik Andrè Tvedt Gutt 12 år 0 Kaja S Østmark Jente 11 år 0 Einar Stenerød Hamre Gutt 11 år 0 Eirik Einmo Thomassen Gutt 12 år 0 Pernille Lütken Jenssen Petter Antoni Nilsen Wandas Jente 11 år 0 Gutt 12 år 0 Ingrid Fjeld Jente 11 år 0 Sindre Saastad Gutt 10 år 0
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. FLL Forskergruppas løsning 2012 Problemstilling: Hvordan kan man gjøre handleturen for de som sitter i ikke-motoriserte rullestoler enklere? Eldre mennesker har ofte lett for å bli skrøpelige, spesielt i beina. Synssvekkelse, stive ledd og nedsatt førlighet i beina forårsaker ofte fallulykker. Mange kompenserer ved å subbe beina etter seg, eller bruke hjelpemidler som rullator, rullestol, krykker, med mer. Vi har funnet ut at det er flere eldre i ikke-motoriserte rullestoler som synes det er vanskelig å vite hvor de skal ha varene når de handler alene. De fleste prøver å ha varene i fanget men da er det fort gjort at varene kan falle ned på gulvet/bakken. Og dette ser vi på som en problemstilling som er utfordrende for de eldre. Vi har vært på et eldresenter som heter Ryggeheimen. Kontaktpersonen vår er bestemoren til en på gruppa. Hun jobber som frivillig på Ryggeheimen eldresenter. Ut av dette fikk vi vår idé. Ved hjelp av henne fikk vi snakket med flere ansatte og flere av de eldre som var der. I samtalene med de eldre kom det frem at flere synes det var vanskelig når de er i butikken. De fortalte at når de har funnet varer må de enten ha de mellom beina eller på fanget. Vi snakket også med en dame som jobbet med hjelpemidler. Hun fortalte at det var kommet en dame og snakket med henne om akkurat dette problemet. Mange av de som sitter i rullestol er ikke lamme, men blir fort slitne av å gå. De må bruke vanlig rullestol. Hvis du er helt lam i beina får du elektrisk rullestol av staten. Derfor tror vi mange eldre vil ha nytte av dette produktet. Vi har funnet opp en kurv man kan henge på rullestolen med hjul under kurven som triller lett ved siden av rullestolen. Hjulene beveger seg alle veier og er ca.20 cm i diameter. Hjulene er av gummi, og kan også lett trilles hjem fra butikken, både på humpete veier og vanlige rette veier. Kurven har en enkel festemekanisme som er lett og ta på og av. Festet er en krok som klypes nedpå armlenene på rullestolen og festes med borrelås under. Inni kurven er det også en liten hylle på den ene siden hvor man kan ha knuselige ting som egg og melk. Da beskytter den for andre tunge ting som kan lande oppå og knuse varene. Bredden på rullestol og kurv blir ca. 100-105cm.til sammen. Da vil den komme seg lett fam mellom butikkhyllene. VI HAR KALT DETTE PRODUKTET FOR: RULLESHOPPERN!! Vi mener at dette produktet bør stå i butikken ved handlevognene. Men det burde også kunne kjøpes via nett eller utvalgte hjelpemiddelsentraler. Den kan også lett brukes i hjemmet, til og for eksempel frakte skittentøy. Oppå kurven er det mulig for tilleggsutstyr, det er et brett med kant under som passer akkurat oppi kurven, slik at den ikke sklir. Dette brettet kan brukes til å frakte mat og drikke på. Oppå brettet er den en liten kant, så for eksempel ikke drikke sklir av. Brettet har en magnetisk festing.
2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Prosjektinnlevering for robotgruppa Vi har bygget en og programert en robot. Vi har i perioden bygget flere modeller som ikke alle har virket like bra. Først prøvde vi med en veldig høy arm, men det funka ikke. Armen hadde da for høyt tyngdepunkt så bakhjule ikke ville gå helt rundt. Roboten gikk derfor vinglete. Roboten veltet også en gang fordi armen var for høy. På det det høyeste var den også mer enn 40 cm. Derfor prøvde vi med en arm med lavere høydepunkt. Roboten ser slik ut nå, fordi skyveren foran er til lappeteppet, slik at den passer godt og kan skyve lappene. Armen er hovedsaklig til stolen og ovnen, men den kan også brukes til andre ting. Den er nå halvparten av det vi først hadde og vi flyttet den forran. Først sto den bak. Det er mer praktist å ha den forran, fordi da var det lettere å styre NXT-en og lettere å få armen kortere. Verktøyene (armen og skyveren) satt også nærmere hverandre og var lettere å bruke sammen. Vi har brukt de største hjulene fordi vi syntes det var lettere å kjøre roboten med store hjul. Når vi hadde mindere hjul, kom skyveren for langt over bakken. Bakhjulene har vi tatt av gummien på fordi da sklir de bare bortover og bare er til støtte. Først prøvde vi hjulet som sto i bruksanvisningen til roboten, men det funka ikke fordi det ble for mye vekt på hjulet silk at det ikke gikk å rygge. Programmet er bygd opp uten sensorer og med tre motorer. Vi har brukt en motor på hver av forhjulene og en på armen. På armen har vi valgt å bruke grader, isteden for rotasjon, slik at vi får det helt presist. På hjulene har vi valgt å bruke rotasjon, siden det var lettest, fordi da trengte vi ikke bruke sensor og grader ble for lite til å kjøre lange avstander. Strategien på robotbanen er å ta de lette tingene som gir en del poeng. I arbeidet med roboten har vi lært at det er veldig vanneskelig, men det blir morsomt når vi får det til. Ann Kathrin fra inspiria har hvert her, da skjønte vi litt mer av programeringen. Det meste har vi funnet på selv uten hjelp fra voksne. Veilederen vår kunne ikke så mye om programering og vi har lært henne mye. Vang Hardworkers
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Profilerings gruppa (Kaja og Guro) har jobbet med å bli lagt merke til på turnerings dagen. Vi tenkte å ha på noe spesielt og ha et oppmerksomt heiarop! Heiaropet er laget av Ingrid og Pernille. Sindre kom med forslag til hvordan logoen skulle se ut på en av de første møtene. Vi er 10 til sammen: profilering:guro og Kaja, forsking: Jonas,Pernille og Ingrid, bygge og programering: Petter,Eirik,Sindre og Didrik...Vi trengte en person til å hjelpe på alle gruppene etter hvilken gruppe som trenger mest hjelp, og vi kaller han for sprettball: Einar. Men alle har kommet med ideer til hverandre. Etter turnerings dagen skal vi vise hva vi har jobbet med og prosjektet for elevene på skolen og Lions. Lions har sponsett oss med 10 000 kr. til robotsettet og påmeldingsavgift. Vi har også fått 6 plakater av Eurosko,som vi skal bruke til å ha bilder og tekst på på turnerings dagen. Det er gjort avtale med avisa at de skal komme å ta bilder av oss. Journalisten intervjuet de forskjellige gruppene og, og dette kommer i avisa. Vi fikk en hel side i Moss Avis tirsdag 06.11.12 Så vi har ringt og mailet flere for å få dette til. Vi har fått låne en telefon på skolen. Pitten:Vi tenkte å ha en duk på bordet, og vi tenkte å ha to store stående plakater og en hengende plakat. På plakatene har vi tegnet oppfinelsen som forskergruppa har oppfunnet. Vi tenkte også å ha logoen på alle plakatene. Vi skal skrive litt om forskergruppa, profileringsgruppa og Robobtgruppa på plakatene og fortelle om hvordan de/vi har jobbet og kommet fram til løsningene.vi skal også ha noen bilder på plakatene, som foreksempel oppfinelsen til forskergruppa, og noen bilder av oss og roboten.
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? LAGETS ARBEIDSPROSSES Skolen hadde valgt ut 10 elever fra 5-7 trinn. Disse fikk med en lapp hjem med informasjon om FLL. Vi har jobbet jevnlig i flere uker, og vi har funnet løsningene nesten helt selv. Veilederen vår har pushet oss med tiden og ellers forklart oss hva vi skal ha med på prosjektet. Vi har jobbet mye med oppgavene til og med søndag og ettermiddager etter skolen. Vi har også jobbet mange skoletimer. SAMARBEIDET Vi føler at samarbeidet har vært veldig bra og bare blitt bedre utover perioden og vi har blitt godt kjent med hverandre. Vi jobber bra sammen og lar alle slippe til. Alle har vært inkludert i hverandres grupper og noen har til og med byttet gruppe fordi det passet bedre sånn. Vi er 10 stykker som jobber sammen og det har ikke vært en eneste konflikt så langt. Vi har hørt på hverandre. Selv om ikke alle ideer har vært brukt, har ingen blitt sure. Vi har tenkt lagets beste hele tiden. DE FORSKJELLIGE GRUPPENE Teknologigruppa som jobber med å bygge og programmere roboten, fikk besøk av Ann Kathrin Stabell fra Inspiria. De fikk hjelp av henne etter et problem som hadde oppstått. Det har vært vanskelig å jobbe med programering og robot når ting ikke har gått som det skal. Da har vi mistet litt motivasjon, men vi har prøvd å "ha trua" og reist oss opp igjen. Forskergruppa har vært på besøk på eldresenteret i Rygge som heter Ryggeheimen. Der snakket de med både eldre og ansatte. Alle har vært inkludert, kommet med ideer og gjort hverandre sterkere. Profileringsgruppa har planlagt piten og ordnet med plakater. Sponsorer og avisreportasje er i boks takket være dem.
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Kontaktpersonen vår på Ryggeheimen heter Elin Jenssen. Hun arbeider der som frivillig. http://ndla.no/nb/node/46499 Ann Kathrin Stabell, Inspiraia Sience Center.