Smart oppvekst: Psykisk folkehelsearbeid som begeistrer! Bjørn Hauger, Re kommune og Phd studerende Taos Institute og Vrije University

Må vi rette oppmerksomheten et annet sted (Scharmer, 2009)?

Nytt fokus: Hva er det vi ønsker å skape sammen? Nye former for samarbeid vokser fram: I personalet (kjernegruppe) I femteklasseteamet Med elevene Mellom elevene At elevene involveres som deltagere i aksjonsforskning i klasserommet er internasjonalt oppsiktsvekkende og nyskapende

Elevene som deltagere i alle faser av forskningsprosessen Eks: Hvordan elevene involveres i designfasen.

For å kunne skape oppvekstmiljøer som er positiv annerledes trenger vi et metaspråk Ny form for samarbeid: Barnehage (Gro Vaage) og skole (Vidar Bugge-Hansen)

Fra å lære barn om gode relasjoner til å lære barn HVORDAN skape positive relasjoner Trene på nye former for samarbeid mellom elevene i klasserommet. Bruk av anerkjenne intervju, forske på det positive, bruke språk om styrker

Fra å lære barn om gode klassemiljø til hvordan vi kan samskape gode klassemiljø Arbeid med språk som endringsagent i skoler, SFO og barnehager internasjonalt nyskapende.

Oppstart forskning Smart oppvekst Førstudie Phd arbeid: støtte forskningsrådet Hvordan hente ut det største potensialet Smart oppvekst? Første feltbesøk seks virksomheter vår 2015

Kraften og omfanget i utviklingsarbeidet overrasker Kirkevoll SFO: Hvordan involvere 150 barn til Å SKAPE spisesituasjoner, lek og læring (lage mat) der alle trives og er på sitt beste Nye samarbeidsmåter i personalet. Nye samarbeidsmåter med barna

Vivestad barnehage: Alle får gjøre de de er gode på,,, Innovasjonen Vår lille hage (Maylen): Involverer alle barna (2-3 år), deres foreldre, assistent og pedagog i å finne ut hva ALLE barna liker, er gode til, hva som er bra i ALLE familienetil barna..og bygge aktiviteter med utgangspunkt i dette...

Funn : Utviklingsarbeidet er mer omfattende enn antatt, og brer om seg

Ny framvoksende forståelse av Smart Utviklingsarbeid som er initiert innenfra og nedenfra med sterk støtte og tilrettelegging ovenfra. Som foregå i alle tjenester, og på alle nivå... Smart oppvekst kan forstås som en ny modell for folkhelsearbeid under utvikling--- oppvekst

Fra Smart oppvekst til Smart folkehelse Smart ledelse Makro Exo Smarte tjenester og Smart virksomhetsplanlegging Meso Mikro Barnet Smarte relasjoner Smart oppvekst Barnehageavdeling Famile og barnehageavd Barnehageledelse og personalet Ledelsestenkning; kultur; normer, verdier o.a i alle virksomheter kommunen

Smart ledelse Makro Exo Meso Mikro Barnet Barnehageavdeling Famile og barnehageavd Barnehageledelse og personalet Ledelsestenkning; kultur; normer, verdier o.a i alle virksomheter kommunen Smarte tjenester og Smart virksomhetsplanlegging Smarte relasjoner Smart oppvekst Smart folkehelse: Å skape varige, dype, positive forandringer over tid

Basert på en fremtidsorientert og styrkebasert tenkning Finne løsninger, og bygge organisasjoner og folkehelsetjenester som er uventet bedre Psykologisk w flo Fravær av sykdom Helse -akse Begeistringsbegrepet basert på Cameron (2003) Hovedstrategi: Styrkebasert Organisasjonsakse Fremragenhet Alle kan ta ut si potensiale (jazz) Når mål (effek ve) for alle... Hovedstrategi: Problemløsning. Dette kan vi kalle en begeistringsstrategi.. Psykisk sykdom Ue ske Konflikt -fylte

Psykologisk flow Helse -akse Begeistringsmodellen basert på Cameron (2003) Organisasjonsakse Fremragenhet Alle kan ta ut sitt potensiale (jazz) Fravær av sykdom Når mål (effektive) Psykisk sykdom Uetiske Konflikt -fylte

Hva har vært og vil være Den viktigste nøkkelen til suksess? Toppledere, ledere, politikere, fagfolk, barn og samarbeidspartnere i dialogisk praksis om folkehelse i samme rom..

Forskningsspørsmål (1) Hvis du skal trekke fram et eksempel fra ditt arbeid, eller din arbeidsplass, der nye måter og bedre måter å samarbeid på med barn, unge og deres foreldre...eller med egne kolleger/ kolleger i andre tjenester som har gjort at dere har lykkes bedre i det forebyggende arbeidet, eller i å skape med å skape oppvekstmiljøer der ALLE barn har det godt.. Hva vil du fortelle om?

Prosedyre. Ta fram spørsmålsarket du har fått utdelt. Noter ned i arket; - Hvilken virksomhet du jobber på.. Tre fire setninger om ditt erfaringseksempel. Deretter skal du dele erfaringen med en kollega som jobber på en annen arbeidsplass en deg selv. Sett dere tett sammen (mye lyd)

Velkommen til Ottar Ness! Professor i psykisk helse, fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleievitenskap Drammen. Kompetanse - Psykisk helsearbeid - Samarbeidende og dialogiske praksiser i psykisk helsearbeid og familieterapi - - Samarbeidsbasert forskning og aksjonsforskning - Brukerinvolvering i forskning, læringsprosesser, tjenesteutvikling - og innovasjon

Spørsmål 2 Basert på dine erfaringer, og det du har hørt om nye måter å samarbeide på som kan bidra til å skape oppvekstmiljøer, tjenester, skoler og barnehager som gjør at ALLE kan ha det godt og være på sitt beste Hvike nye tanker og idéer har du fått som du kan ta med deg på din arbeidsplass, i din klasse eller i forhold til dine samarbeidspartnere...noter ned...

Prosedyre. Ta fram spørsmålsarket du har fått utdelt. Noter ned i arket; 1-3 ideer som du har fått.. Deretter skal du dele ideene med en kollega som jobber på en annen arbeidsplass en deg selv. Sett dere tett sammen (mye lyd) Noter ned på eget ark hvis du får nye ideer...

Foil ananas Hver elev fikk utdelt to blanke ART-manualer. Overskriften på den ene var: Ikke baksnakke og på den andre ikke bli med på baksnakking. Hver og en skulle komme med forslag til ferdighetstrinn, både i form av tanker og handlinger. Videre satte de seg to og to og videreutviklet sine manualer. Til slutt samlet vi alle innspill i storklasse. Lærerne skrev ned forslagene. Alle manualene ble samlet inn. Lærerne fikk i oppdrag og sammenfatte forslagene til to ferdige manualer. Tankene ble merket med rødt og handlingene sort. Klassen godkjente så manualene (Bugge-Hansen, 2009).

Teamet sine refleksjoner Nå er vi fire hoder som tenker. Fire som jobber. Vi har stor respekt for hverandre. Vi er forskjellige. Konkurrerer ikke om å være populære. Sitter på ulik kompetanse innen data, forming, musikk, sosiale ferdigheter. Valgt de faga vi føler vi er gode på. Stoler på hverandre. Nye tanker, innspill og idéer blir tatt i mot med åpne armer!!

Hvilken effekt har dette arbeidet hatt (på en skala fra 0 til 10). Jeg vil gi ni eller ti. Når min sønn begynte på skolen ble han sett på som en bråkmaker. Alle var livredde for å møte han i garderoben. Guttene i klassen har lært å bli kjent med han på en ny måte. Her blir du sett og hørt. Det er ikke i tvil om at det har hatt betydning for klassen. Mor: Nå har han lært å se hvordan de tingene han sier til andre kan såre. De andre barna har samtidig lært å kjenne min sønn på en ny måte.

Elevene forteller: For tre år siden var klassen delt i tre grupper. Den ene gruppa var jentene og meg, forteller han. Vi lekte i skogen, mens de andre gutta var på fotballbanen. Det var en gruppe til. De løp litt rundt. De var ikke en del av klassemiljøet. De var ikke med i den kule gjengen. Hvordan er det nå da, ville jeg vite: Nå er det mer sånn at vi kan være sammen med hvem vi vil. Når vi hadde jobba litt med å gi hverandre komplimenter en dag da jeg kom opptrappa til skolen. Sier ei av de kule jentene: Så fin du er på håret. Så fine bukser. Jenta som forteller understreker: Det var en av de kule jentene som sa det. Hun snakker til meg. Blir stolt. Blir glad resten av dagen. Før i tiden var det sånn at når vi delte inn i grupper ble det småklikker i gruppene. Nå kan alle jobbe med alle. En av guttene legger til: Nå kan vi gå rundt å snakke med den vi vil. Lar folk være velkommen. Før var vi mer redde for å vise hvem vi var. Du måtte ha det og det for å bli akseptert. En ble dytta ut av gjengen. Var ikke kul nok.