Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras Er det så farlig da? Om kveke: Kveke er nevnt som problem i litteraturen fra 17- tallet. Den trives i rått og kjølig vær, ikke minst i Trøndelag, der det heter at kveka er den største plagen etter SVARTEDAUEN (Klippet fra Ville vekster røtter i kulturhistorien av Olav Skard)
Ugras Er det så farlig da? Korndyrking i Norge. / bruk av ugrasmidler; mål på utfordring? Korn: >9% av arealet sprøytes Omsatte mengder virksomt stoff (gjsn. tonn/år, 23-27): 65 52 134 1 Soppmidler Skadedyrmidler Ugrasmidler Andre Av ugrasmidlene: ca 6% brukes i korn
Ugrasene Biologien (mest fokus på rotugras) Gamle og nye metoder for bekjemping Sommer-ettårige ugras Då Hønsegras Meldestokk Tunbalderbrå
Vinter-ettårige ugras Pengeurt Rødtvetann Tunrapp Åkersvineblom Toårige ugras Balderbrå Vegtistel Myrtistel
Flerårig stedbundne Engugras Høymole Flerårig vandrende Rotugras Krypsoleie Kveke Åkertistel
Vokser alle typer ugras alle steder? Eller er det noe sammenheng mellom ugrasgruppe og vokseplass? Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding Biologiske ugrasgrupper Ettårige arter: Sommerettårige Vinterettårige Toårige arter (eks. balderbrå) Flerårige stedbundne arter (eks. løvetann, høymole..) Flerårige vandrende arter Overjordiske stengelutløpere (eks. krypsoleie) Underjordiske stengelutløpere (i) Følsomme (mht jordarbeiding)* (ii) Motstandsdyktige ( )** Grønnsaker og potet + ++(+) + Ettårige kulturvekster Vårkorn og oljevekster ++ Høstkorn og oljevekster +/++ ++ ++(+) Yngre + ++ + ++ ++ + Eng Eldre + ++(+) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) ++(+) ++ + * Eks. brennesle, ryllik, stormaure ** Eks. kveke) (Tabell 2.1, Modifisert etter Håkansson 1995) Modifisert 8. mars 21..(nederste linje)
Ugrasene Biologien (rotugras) Gamle og nye metoder for bekjemping Flerårig ugras..
Hva styrer vekst/utvikling av røtter, jordstengler etc.? 1. Temperatur og andre klimafaktorer. 2. Hormoner. 3. Hvor mye som er i nistepakka til ugraset 4. Jorddyp. 5. Levetid, frosttolerans.. 1. Klima / temperatur (kveke vokser ved lavere temp. enn åkertistel) 1.2 Tørrvekt av topp (g/potte) 1.8.6.4.2 Kveke N Kveke S Åkertistel N Åkertistel S 5 8 11 14 Temperatur ( C) (Tørresen et al., upublisert)
2. Hormoner Dominerende skudd hindrer andre knopper i å bryte (i) Dominerende skudd hindrer andre knopper i å bryte. Eksempel er apikal dominans hos kveke. Denne er hormonstyrt og brytes ved oppdeling av røtter/jordstengler. 2. Hormoner. Dominerende skudd hindrer andre knopper i å bryte (ii) Åkertistel: Åkerdylle: (Fykse 1986) Intensitet på skuddskyting...( fordel / ulempe )
2B Hormoner.. Indre hvile / dormans hindrer alle knopper i å bryte Figur 2.19 Evne til skuddskyting for opphakkede jordstengler (kveke) eller røtter (åkertistel og åkerdylle) gjennom året (Tegning: Hermod Karlsen) Mer og mindre dormante om høsten (Håkansson 23) Åkerdylle (Sonchus arvensis) Hestehov (Tussilago farfara) Åkertistel (Cirsium arvense) Åkervindel (Convolvulus arvensis) Åkersnelle (Equisetum arvense) 3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (i) ( kompensasjonspunkt )
3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (ii) - Kveke - 3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (iii) - Åkerdylle -
3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (iv) - Åkertistel - 3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (v) Hestehov: Når det største bladet er mellom 4 og 1 cm bredt.
3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (vi) Åkersvinerot: Når bladrosetten har 6 til 12 blader. 4. Dybde på rotsystemet (i)
4. Dybde på rotsystemet, skudd fra ulike jorddyp (ii) 25, Åkertistelforsøk på Rolvsøy: Ulike gravedybder 2, Antall åkertistelskudd pr. m 2 / 27.juli 25 15, 1, 5,, cm 1 cm 2 cm 3 cm 4 cm Goul-Thomsen, Brandsæter & Fykse (under publisering) 4. Dybde på rotsystemet, skudd fra ulike jorddyp (iv) Kommer nye skudd fra rotbiter eller intakt rotsystem?
5. Røtter / jordstenglers etc. levetid (i) Frø og knopper spirer en gang, men et vegetativt formeringsorgan har mange knopper som kan spire. Normal levetid for en jordstengel eller formeringsrot: Opp til ca. 2 år Ugrasene Biologien (rotugras) Gamle og nye metoder for bekjemping Rotugras 1. Vekstskifte 2. Pløying (dybde, tidspunkt, kvalitet ) 3. Brakking, jordarbeidingsperioder 4. Snitting / kutting 5. Konkurranse.
1.Vekstskifte 2. Pløying (dybde, tidspunkt, kvalitet ) 3. Brakking, jordarbeidingsperioder 4. Snitting / kutting 5. Konkurranse. -Vekstskifte- Biologiske ugrasgrupper Ettårige arter: Sommerettårige Vinterettårige Toårige arter (eks. balderbrå) Flerårige stedbundne arter (eks. løvetann, høymole..) Flerårige vandrende arter Overjordiske stengelutløpere (eks. krypsoleie) Underjordiske stengelutløpere (i) Følsomme (mht jordarbeiding)* (ii) Motstandsdyktige ( )** Grønnsaker og potet + ++(+) + Ettårige kulturvekster Vårkorn og oljevekster ++ Høstkorn og oljevekster +/++ ++ ++(+) Yngre + ++ + ++ ++ + Eng Eldre + ++(+) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) ++(+) ++ + Økologisk: Prosent korn i omløpet?
-Vekstskifte- Prosent korn i omløpet? 1. Vekstskifte 2. Pløying (dybde, tidspunkt, kvalitet ) 3. Brakking, jordarbeidingsperioder 4. Snitting / kutting 5. Konkurranse.
-Pløying Pløyedybde, traktortyngde og hjulplassering (i) -Pløying Pløyedybde, traktortyngde og hjulplassering (ii) De fleste rotugrasartene mer enn 5% redusert ved DYP vs. GRUNN pløying Åkertistel, i mange tilfeller 8-95 % reduksjon ved DYP vs. GRUNN pløying
-Pløying Pløyedybde, traktortyngde og hjulplassering (iii) Dominerende ugras -Pløying (og mekanisk brakking) Tidspunkt
-Pløying (og mekanisk brakking) Tidspunkt (Ås 27-28) -Pløying (og mekanisk brakking) Tidspunkt (Ås 28-29) 22 119 168 17 13 14 55 66 5 48 135 84 Brandsæter (upublisert)
-Pløying (og mekanisk brakking) Tidspunkt (Øsaker / Sarpsborg 28-29) Svært lite rotugras!! 9 89 9 Brandsæter (upublisert) -Pløying Kvalitet (Mysen 29) 14 høymoleplanter.. Pløyedybde 16 cm Ikke forplog
-Pløying Kvalitet (Mysen 29) 2 høymoleplanter. Pløyedybde 24 cm (vs. 16 cm: 65 %reduksjon) Med forplog (vs. uten skummeutstyr: 28 % reduksjon)
1. Vekstskifte 2. Pløying (dybde, tidspunkt, kvalitet ) 3. Brakking, jordarbeidingsperioder 4. Snitting / kutting 5. Konkurranse.. Brakking / jordarbeidingsperioder (kveke) -Prinsipp: Gjentatt oppdeling (utsulting) og pløying
Brakking / jordarbeidingsperioder (kveke) - Prinsipp: Gjentatt oppdeling (utsulting) ved ulike utviklingstrinn Rotugras, Jordarbeiding / grønngjødsling - Harving vs rotugras: lengde på brakkingsperiode (HELT NYE DATA!!) NB! Foreløpig analyse (% biomasse) og bare ett års forsøk!!!!! Ugrasart / korn Pløyd vår Harvet uker +pløyd Harvet 3 uker + pløyd Harvet 6 uker + pløyd Harvet 9 uker + pløyd Harvet 12 uker + pløyd Grønngjødsling Snittet 5x Hestehov 1 9 4 3 4 8? 23 Kveke 1 58 42 25 8 8 158 Åkerdylle 1 22 2 4 2 8 Åkersvinerot 1 127 147 5 2 17 2 Åkertistel 1 212 59 24 12 47? 59 Avling KORN 1 96 15 117 11 1 127 OPPSUMMERING: (også basert på andre undersøkelser) Brandsæter (upublisert) Hestehov Kveke Åkerdylle Åkersvinerot Åkertistel Vanskelig art, krever lang tids brakking Grønngjødsling / snitting lite effektivt Brakking effektivt, også etter kort tid Grønngjødsling / snitting lite effektivt Som for kveke! Krever lang brakkeperiode Grønngjødsling / snitting effektivt Brakking effektivt grønngjødsling effektivt / snitting (men mindre her )
Rotugras (kveke), Jordarbeiding -Harving vs rotugras: Midtsommerbrakk Konklusjon: Jordarbeiding i juli kan være effektivt mot kveke! Rotugras, Jordarbeiding - Harving vs. Uttørking Harving vs rotugras Danske undersøkelser har vist at kvekejordstengler på overflaten av tørr jord kan drepes på 4 dager ved varmt vær, men at man i praksis på grunn av værforholdene og andre forhold ofte mislykkes med å drepe dem på denne måten. Forsøkene i Danmark viste videre at hvis man fikk 2 uker med tørt vær i slutten av august så hadde dette en bra effekt på jordstenglene. I september var det enda vanskeligere å skade jordstenglene, og i oktober var det naturligvis liten effekt. Under norske forhold kan man forvente svært vekslende resultat mellom ulike plasser og mellom år. Forsøkene i Danmark har vist at visse jordarbeidingsredskaper kan dra opp 75 % av utløperne. (Foto: Silja Valand)
1. Vekstskifte 2. Pløying (dybde, tidspunkt, kvalitet ) 3. Brakking, jordarbeidingsperioder 4. Snitting / kutting 5. Konkurranse. Snitting / kutting (åkertistel) - Grønngjødslingseng (rødkløver) I svensk forsøk ga slått hver 4. uke i rødkløvereng best kontroll av åkerstistel. Spesielt viktig var det med slått om våren/forsommeren 12 Åkertistelens biomasse (gram tørrstoff per m 2 ) 1 8 6 4 2 1 uke 2 uker 3 uker 4 uker 5 uker 6 uker ubehandlet Nedkuttingsintervall (antall uker mellom hver kutting) (registrert i korn året etterpå) (Gustavsson 1992)
Rotugras, Jordarbeiding / grønngjødsling - Harving vs rotugras: Kutting/snitting istedenfor? Rotugras, Jordarbeiding / grønngjødsling - Harving vs rotugras: Kutting/snitting istedenfor? 57% 35% 27% 82% Konklusjon: Kutting / snitting av åkerdylle og kveke om høsten synes å ha en positiv effekt!
Snitting / kutting (åkertistel) - I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer Snitting / kutting (åkertistel) - I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer Åkertistelen vs. tistelskjærer Må brukes etter at åkerstistelen har begynt å strekke seg Bedre effekt hvis konkurranse fra kulturvekst i tillegg Nedsatt vekst & frøproduksjon Kornet vs. tistelskjærer Avslagning bør skje før stengelstrekking, spesielt ved aggressivt innstilte kniver Kornavling Potteforsøk: Sikker avlingsøkning ved nedkutting av åkertistel Feltforsøk (hvete): ikke sikre utslag (Lundkvist et al. 21)
Snitting / kutting (åkertistel) - I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer A: kontroll, ingen avslagning B: tidlig avslagning (18.juni, 42% >1cm) C: sen avslagning (27.juni, 68% >1cm) D: tidlig + sen avslagning (Lundkvist et al. 21) Snitting / kutting (åkertistel) - I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer A: kontroll, ingen avslagning B: tidlig avslagning (18.juni, 42% >1cm) C: sen avslagning (27.juni, 68% >1cm) D: tidlig + sen avslagning (Lundkvist et al. 21)
1. Vekstskifte 2. Pløying (dybde, tidspunkt, kvalitet ) 3. Brakking, jordarbeidingsperioder 4. Snitting / kutting 5. Konkurranse med mer.. Rotugras og konkurranse
Mye traktor og stål, ikke glem Jordstruktur / Konkurranse En viktig faktor: : Bonden!! Såmaskin maskin: : 6cm radavstand Takk for oppmerksomheten og vel hjem etter å ha kjøpt denne..