pluss 4/02 Januarseptember 2002 Norske Skog Betydelig positiv kontantstrøm fra driften til tross for svake markeder Globalt forbedringsprogram skal gi varig økt lønnsomhet Gunstig avdragsprofil og god likviditet gir komfortabel finansiell posisjon Kundeorientert forskning og utvikling i Norske Skog Nye utmerkelser til Investor Relations
KVARTALSRAPPORT JANUARSEPTEMBER 2002 Norske Skog fikk som ventet et svakt resultat i tredje kvartal, særlig på grunn av en sterk norsk krone. Markedene for trykkpapir er fortsatt preget av svak etterspørsel og lave priser, og det er ennå ingen tydelige tegn til økt etterspørsel på verdensmarkedet. Norske Skog genererer en betydelig positiv kontantstrøm også under svake konjunkturer. Hittil i 2002 er gjelden redusert med nær 4 milliarder kroner. Av dette skyldes ca. 2 milliarder kroner en positiv kontantstrøm etter normalt vedlikehold. Svakt resultat i tredje kvartal DRIFTSRESULTAT PR. KVARTAL 19982002 Mill. kroner 2 000 1 500 1 000 500 0 NETTO DRIFTSMARGIN PR. KVARTAL 19982002 % 20 15 10 1/98 2/98 3/98 4/98 1/99 2/99 3/99 4/99 1/00 2/00 3/00 4/00 1/01 2/01 3/01 4/01 1/02 2/02 3/02 3/02 2/02 1/02 4/01 3/01 2/01 1/01 4/00 3/00 2/00 1/00 4/99 3/99 2/99 1/99 4/98 3/98 2/98 1/98 5 0 Det er gjennomført kostnadsreduserende tiltak for å oppveie den negative virkningen av den sterke norske kronen. Norske Skog setter i verk flere prioriterte tiltak i 2002 for å møte den svake markedsutviklingen. I 2003 vil det også bli gjennomført strukturelle og ytterligere kostnadsreduserende tiltak innen kjerneområdet trykkpapir. Konsernresultat Norske Skog hadde ved utgangen av 3. kvartal 2002 driftsinntekter på 17 389 millioner kroner, mens tilsvarende i samme periode i 2001 var 23 736 millioner kroner. Driftsresultatet var 1 474 millioner kroner (4 204 millioner kroner), noe som gir en netto driftsmargin på 8,5% (17,7%). I 3. kvartal 2002 var driftsinntekter og driftsresultat henholdsvis 5 815 millioner kroner og 312 millioner kroner, mens tilsvarende i 2. kvartal var 5 898 millioner kroner og 626 millioner kroner og i 1. kvartal 5 676 millioner kroner og 536 millioner kroner. Resultat før skatt hittil i år ble 858 millioner kroner (3 146 millioner kroner). Resultat før skatt i 3. kvartal var minus 62 millioner kroner. Resultatet etter skatt er positivt påvirket av skatteforhold, og var 185 millioner kroner. Ved utløpet av 3. kvartal var resultat per aksje etter skatt kroner 5,96 (kroner 18,05). Netto kontantstrøm fra driften var per 3. kvartal 2 748 millioner kroner (5 364 millioner kroner), tilsvarende kroner 20,79 per aksje (kroner 49,35 per aksje). Ved sammenligninger må det tas hensyn til at NorskeCanada, med betydelige minoriteter, i sin helhet var konsolidert i konsernregnskapet til 28. august 2001. Per 3. kvartal 2002 inngår NorskeCanada som tilknyttet selskap med en eierandel på 30,6%. Dessuten ble massefabrikken Tasman Pulp solgt 30. april 2001. På den annen side inngikk ikke fabrikkene Walsum og Parenco i regnskapet i 3. kvartal 2001. Videre økte Norske Skog sin eierandel i PanAsia fra 33,3% til 50% 16. august 2001. Driftsresultatet i 3. kvartal ble svakt og er preget av fortsatt lav global etterspørsel etter trykkpapir. Produksjonsstans i 3. kvartal var 130 000 tonn. På grunn av den svake etterspørselen har konsernets heleide fabrikker hittil i år tatt produksjonsstopp tilsvarende 418 000 tonn, noe som utgjør 11% av samlet kapasitet. Også de deleide selskapene i NordAmerika og Asia gjennomførte produksjonsstopp. Samlet rentenetto per 3. kvartal var minus 919 millioner kroner (minus 811 millioner kroner). Valutasikring ga en gevinst på 657 millioner kroner per 30. september. Forsiden: Norske Skogs forskning skal være kundeorientert, sier (fra venstre) Klaus Möller, Georg Carlberg og Siegfried Kocher. Foto: Sonja Evang.
Resultatregnskap Millioner kroner Juli sep 02 Juli sep 01 Jan sep 02 Jan sep 01 2001 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Andel resultat tilknyttede selskap 1) Finansposter Andre poster Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årets resultat 5 815 4 681 1 134 822 312 54 320 62 247 185 6 940 4 919 2 021 773 1 248 7 322 4 923 275 648 17 389 13 385 4 004 2 530 1 474 225 391 858 64 794 23 736 17 048 6 688 2 484 4 204 37 1 048 47 3 146 1 014 2 132 30 354 21 935 8 419 3 323 5 096 16 1 376 158 3 894 1 234 2 660 Minoritetens andel Majoritetens andel 3 182 20 628 6 788 170 1 962 166 2 494 Resultat pr. aksje Utvannet resultat pr. aksje 1,38 1,38 4,77 4,77 5,96 5,96 18,05 18,05 20,68 20,68 1) Andel resultat tilknyttede selskap er inkludert etter skatt. Kontantstrømanalyse Millioner kroner Jan sep 02 Jan sep 01 2001 Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften Utbetalinger til driften Netto finansielle innbetalinger og utbetalinger Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften Salg varige driftsmidler Andre investeringer Mottatt utbytte Netto innbetalinger ved salg av selskapsandeler Netto utbetalinger ved kjøp av selskapsandeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån Netto endring kortsiktige lån Betalt utbytte Ny egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Omregningsdifferanser Sum netto endring betalingsmidler 17 692 13 685 601 658 2 748 864 20 125 302 2 419 4 438 584 792 4 646 206 2 523 25 006 18 339 939 364 5 364 856 16 240 4 372 1 852 2 961 2 663 9 504 867 657 3 349 5 945 22 2 104 31 165 22 141 1 435 537 7 052 1 225 26 286 4 372 3 075 11 113 4 579 2 550 121 671 3 327 15 44 2 502 KVARTALSRAPPORT 3
KVARTALSRAPPORT Balanse Millioner kroner 30.09.02 30.09.01 31.12.01 Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Langsiktige fordringer og tilknyttede selskaper Anleggsmidler Beholdninger Fordringer Kortsiktige investeringer Betalingsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Minoritetsinteresser Utsatt skatt Langsiktig ikke rentebærende gjeld og andre forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld Kortsiktig ikke rentebærende gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Sum egenkapital og gjeld Finansielle nøkkeltall Netto driftsmargin % Brutto driftsmargin % Egenkapitalandel % Egenkapitalandel ekskl. minoritetsinteresser % Netto rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeld / (egenkapital + minoritetsinteresser) Netto rentebærende gjeld/egenkapital Resultat pr. aksje etter skatt Resultat pr. aksje fullt utvannet *) Kontantstrøm pr. aksje etter skatt Kontantstrøm pr. aksje fullt utvannet *) Definisjoner Jan sep 02 Jan sep 01 2001 Definisjoner : 1 : Netto driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 2 : Brutto driftsmargin = Driftsresultat før avskrivninger : Driftsinntekter 3 : Egenkapitalandel = (Egenkapital + minoritetsinteresser) : Totalkapital 4 : Egenkapitalandel ekskl. minoritetsinteresser = Egenkapital : Totalkapital 5 : Resultat pr. aksje etter skatt = Periodens resultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 6 : Kontantstrøm pr. aksje etter skatt = Kontantstrøm fra drift : Gjennomsnittlig antall aksjer *) Resultat og kontantstrøm er korrigert for rente på konvertible obligasjonslån 1 2 3 4 5 6 4 468 32 322 2 743 39 533 2 178 3 576 1 027 879 7 660 47 193 8 409 10 212 18 621 167 2 481 897 20 051 4 108 868 47 193 8,5 23,0 39,8 39,5 19 013 1,01 1,02 5,96 5,96 20,79 20,79 3 553 29 014 4 192 36 759 2 122 3 630 3 042 718 9 512 46 271 8 409 11 142 19 551 237 1 488 732 19 476 3 457 1 330 46 271 17,7 28,2 42,8 42,3 17 046 0,86 0,87 18,05 18,05 49,35 49,35 4 549 36 889 3 979 45 417 2 172 4 525 1 769 2 389 10 855 56 272 8 409 10 912 19 321 205 3 174 1 003 26 681 5 591 297 56 272 16,8 27,7 34,7 34,3 22 820 1,17 1,18 20,68 20,68 58,47 58,47 Samlede netto finansposter per 3. kvartal var minus 391 millioner kroner (minus 1 048 millioner kroner). Under tilknyttede selskaper er inkludert minus 188 millioner kroner per 3. kvartal som andel av resultat etter skatt i NorskeCanada og minus 43 millioner kroner som andel av Malaysian Newsprint Industries resultat etter skatt. Skatt per 3. kvartal utgjorde en kostnad på 64 millioner kroner, mens tilsvarende per 2. kvartal var en kostnad på 311 millioner kroner. Skattekostnaden er positivt påvirket etter avklaring av skatteforhold knyttet til siste års oppkjøp. Dette utgjør 250 millioner kroner. Forbedringsprogrammer, uttak av synergier og strukturelle tiltak. Etter de omfattende oppkjøpene av virksomheter i 19992001 har Norske Skog gjennomført en industriell og finansiell restrukturering. Denne innebærer salg av ca. 40 enheter utenfor kjerneområdet trykkpapir, og balansen er redusert med 24% fra 62,0 milliarder kroner per 3. kvartal 2000 til 47,2 milliarder kroner per 3. kvartal 2002. Selskapet er dermed nesten 100% konsentrert om trykkpapir. Strukturen innen trykkpapirvirksomheten er uendret etter oppkjøpene, og det blir nå forberedt et globalt forbedringsprogram, hvor alle aktiviteter vil bli vurdert ut fra deres bidrag til kundetilfredshet og verdiskaping. Programmet skal gi betydelig resultatforbedring i 2003 og på lang sikt. Den svake markedsutviklingen og svekket lønnsomhet understreker behovet for kostnadseffektive anlegg med høy konkurransekraft. Forbedringsprogrammet som ble innledet i 1. kvartal har en målsetning på 700 millioner kroner i 2002. Dette gjennomføres som forutsatt og blir intensivert gjennom ytterligere kostnadsreduksjoner for å kompensere for lavere inntekter. Ved utløpet av september var det oppnådd totalt 597 millioner kroner. Det er identifisert samlede synergi og forbedringsgevinster etter integrasjonen av Walsum og Parenco på ca. EUR 80 millioner på årsbasis i løpet av 20022004. Gjennomføringen av programmet var ved utløpet av 3. kvartal i henhold til plan, og det var oppnådd gevinster på EUR 52 millioner. 4 KVARTALSRAPPORT
Finansielt Ved utløpet av 3. kvartal hadde Norske Skog en balanse på 47 193 millioner kroner, mens den ved siste årsskifte var 56 272 millioner kroner og 46 271 millioner kroner per 30.september 2001. Investeringene i Walsum og Parenco på 8,5 milliarder kroner i 4. kvartal 2001 er oppveid av andre strukturelle endringer. Dette skyldes i første rekke salg av virksomheter utenfor kjerneområdet. Nedbetaling av gjeld samt valutaeffekter bidrar også til reduksjon av balansen. Egenkapitalen var ved utløpet av 3. kvartal 2002 18 788 millioner kroner, tilsvarende kroner 141 per aksje og en egenkapitalandel på 39,8%. Tilsvarende ved siste årsskifte var henholdsvis 19 526 millioner kroner, kroner 148 og 34,7%. Reduksjonen i egenkapital siden årsskiftet skyldes valutaeffekter ved omregning av verdien av utenlandske datterselskaper til norske kroner. De betydelige kursendringene mellom norske kroner og andre valutaer innebærer at Norske Skog som et norskbasert selskap har en større valutarisiko enn konkurrenter som har sin base i Nord Amerika eller euroområdet. Selskapet er utsatt for valutarisiko på følgende tre hovedområder: Transaksjonsrisiko (kontantstrøm fra netto inntjening) knyttet til konsernets løpende kontantstrøm. 50100% av forventet kontantstrøm blir sikret til enhver tid. Balanserisiko (omregningsdifferanser i balansen) ved at kursendringer påvirker verdien av gjeld og eiendeler. Hovedfokus er på sikring av forholdet mellom netto rentebærende gjeld og egenkapital (gearing). Risiko knyttet til relativ konkurransekraft (forholdet til selskapets konkurrenter). Risiko knyttet til relativ konkurransekraft følges opp systematisk og vurderes ved valg av investeringer. Konsernets netto rentebærende gjeld er i løpet av 3. kvartal redusert med 1 354 millioner kroner til 19 013 millioner kroner. Av dette utgjør nedbetaling av gjeld 603 millioner kroner, mens resten er valutaeffekter. Siden årsskiftet er netto rentebærende gjeld redusert med nær 4 milliarder kroner. Gjennomsnittlig rente AVKASTNING TIL AKSJONÆRENE (TSR) 30.09.2000 30.09.2002 % 20 10 0 10 20 30 40 50 60 1) Konkurrenter (50%) (A) Oslo totalindeks (25%) (B) MS World F&P (25%) (C) Konkurrenter + indekser, veid (A+B+C) Norske Skog Mindreavkastning = 3,9%poeng 1) Verdistigning + betalte utbytter i % av kurs 30.09.2000. og løpetid for låneporteføljen var per 3. kvartal 5,6% og 5,2 år, og 80% av porteføljen hadde flytende rente. Gearing var 1,02 ved utløpet av kvartalet, mens den ved årsskiftet var 1,18. Avsetning til utbytte vil påvirke gearing per 4. kvartal. Inklusive salg av aktiviteter utenom kjerneområdene er Norske Skog i ferd med å nå sitt langsiktige mål om en gearing på 1,0. Investeringer i anlegg var per 3. kvartal 864 millioner kroner, tilsvarende 34% av avskrivningene eller 5% av driftsinntektene. Konsernet etablerte 21. oktober 2002 en ny langsiktig trekkrettighet på EUR 400 millioner. Denne erstattet en trekkrettighet med snarlig forfall. Rundt EUR 300 millioner av totalrammen har en løpetid på syv år, mens resten har en løpetid på fem år. Trekkrettigheten vil være en del av Norske Skogs likviditetsreserve, som dermed utgjør totalt ca. 6 milliarder kroner. Aksjemarkedene var svake i 3. kvartal, og sluttkursen for Norske Skogaksjen på Oslo Børs 30. september var kroner 86,00. Sammenlignet med en relevant referansegruppe av indekser og selskaper hadde Norske Skogaksjen en mindreavkastning på 3,9 prosentpoeng i toårsperioden 30. september 200030. september 2002. Det var ved utløpet av 3. kvartal omsatt 79,3 millioner aksjer på Oslo Børs, tilsvarende 59,6% av samlet antall aksjer. Utenlandsandelen var 42,2%. Selskapets børsverdi på Oslo Børs var 30. september 11 450 millioner kroner, tilsvarende 60,9% av selskapets bokførte egenkapital. Generalforsamlingen 29. april 2002 ga styret fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 10% av utestående aksjer. Fullmakten gjelder i 18 måneder. Strategisk Sponplater Styret i Norske Skogs datterselskap Forestia AS besluttet 17.oktober 2002 at produksjonen av sponplater ved selskapets fabrikk Agnes i Stavern opphører. Nedleggelsen av Agnes reduserer antall ansatte med 63 personer. Produksjonskapasiteten reduseres med knapt 20%. Også selskapets øvrige produksjon, salg og administrasjon blir effektivisert og tilpasset den nye strukturen. En større strukturell løsning i Norden må på sikt gjennomføres innen sponplatevirksomheten for å få til bedre lønnsomhet. Driften Region Europa Region Europa hadde per 3. kvartal driftsinntekter på 10 433 millioner kroner (10 508 millioner kroner) og et driftsresultat på 922 millioner kroner (2 685 millioner kroner). Brutto driftsmargin var 21,8% (33,8%). På grunn av lavere etterspørsel hadde Region Europa ved utløpet av 3. kvartal gjennomført produksjonsstans tilsvarende 397 000 tonn, eller 14% av Norske Skogs europeiske kapasitet. Det er nødvendig med ytterligere stans i produksjonen i løpet av 4. kvartal. Prisene på returpapir falt fra rundt EUR 150/tonn i junijuli og 125 i august til EUR 100 i september og ventes å stabilisere seg på dette nivået. Prisene for kjemisk masse har vært stabile på USD 480490/tonn. Norske Skog Parenco, Nederland, er i gang med en restrukturering som innebærer at antall ansatte reduseres med 125 personer til 570 i 2003. Ved kjøpet av Parenco i 2001 ble det gjort avsetninger for kostnader knyttet til restrukturering ved denne fabrikken. Av formelle grunner har prosessen tatt lang tid. Forskjellige alternativer blir nå vurdert for å avslutte omstruktureringen så raskt som mulig. KVARTALSRAPPORT 5
KVARTALSRAPPORT Etterspørselen etter avispapir i Europa var per 3. kvartal 2002 7,9% lavere enn i de første ni måneder i 2001. Samlet etterspørsel etter avispapir til VestEuropa var i 3. kvartal 6,7% lavere enn i 2. kvartal. Prisnivået var stabilt på rundt EUR 540/tonn for standard avispapir per 3. kvartal, men mindre spotleveranser fra både europeiske og nordamerikanske produsenter medfører et visst prispress. Leveranser til SørAmerika og noe bedre ordreinngang fra Asia bidro til at eksporten fra Europa til andre verdensdeler økte med 43,9% per 3. kvartal i forhold til samme tidsrom i 2001. Den stabilt gode etterspørselen etter bokpapir ventes opprettholdt ut året. For øvrige spesialkvaliteter er markedet preget av lave volumer og et kontinuerlig prispress. Markedet for standard avispapir i Europa er fortsatt svakt, og det er ingen tegn til bedring i inneværende år. Magasinpapir Samlede leveranser av magasinpapir til Vest Europa falt med 0,8% i de første tre kvartaler i 2002, mens eksporten til andre regioner økte med 4,1% i forhold til 3. kvartal 2001. I 3. kvartal var samlede leveranser av magasinpapir 3,3% høyere enn i 2. kvartal. For ubestrøket (SC) magasinpapir er ordresituasjonen sterk, og prisnivået på rundt EUR 630/tonn ble opprettholdt også i 3. kvartal. Markedet for bestrøket (LWC) magasinpapir er fortsatt i ubalanse, noe som har medført press på prisene ned til nivået EUR 700715 ved utløpet av 3. kvartal. Men også for LWC har ordresituasjonen bedret seg på grunn av sesongmessig oppgang i etterspørselen. Globalt øker etterspørselen etter magasinpapir, men ny europeisk kapasitet for LWC på over en million tonn i perioden 20012003 påvirker både markedsbalansen og prisutviklingen. Region SørAmerika Region SørAmerika hadde per 3. kvartal driftsinntekter på 816 millioner kroner (1 382 millioner kroner) og et driftsresultat på minus 25 millioner kroner (337 millioner kroner). Brutto driftsmargin var 24,5% (43,0%). Krisen i Argentina bidro til å forsterke den økonomiske lavkonjunkturen i SørAmerika, noe som førte til fortsatt nedgang i forbruket av avispapir i 2002. Referanseprisen for standard avispapir var i hele 3. kvartal i underkant av USD 400/tonn. Dette skyldes i første rekke det svake markedet i Nord Amerika og konkurranse fra nordamerikanske leverandører. Resultatutviklingen er påvirket av en betydelig svekkelse av brasilianske real mot USD og norske kroner. Dette innebærer at et positivt driftsresultat i lokal valuta blir vendt til et negativt resultat i konsernets konsoliderte regnskap. Det ventes at presidentvalget i oktober vil bringe en avklaring som demper uroen i valutamarkedet. Region Australasia Region Australasia hadde per 3. kvartal driftsinntekter på 2 865 millioner kroner (3 399 millioner kroner) og et driftsresultat på 460 millioner kroner (593 millioner kroner). Brutto driftsmargin var 33,4% (33,7%). Ved sammenligninger må det tas hensyn til at fram til 1. mai 2001 inngikk også salget av markedsmasse fra Tasman med driftsinntekter på 460 millioner kroner og et driftsresultat på 171 millioner kroner. Regionens produksjon av avispapir er solgt for resten av 2002. Veksten i brutto nasjonalprodukt i regionen er anslått til ca. 2,5% i 2002, men dette har så langt ikke medført en varig annonseøkning for avisene. Deleide selskaper Asia Norske Skogs forholdsmessige andel av PanAsias driftsinntekter og driftsresultat per 3. kvartal var henholdsvis 2 007 millioner kroner (1 675 millioner kroner) og 447 millioner kroner (462 millioner kroner). Tallene er ikke direkte sammenlignbare, da Norske Skog 16. august 2001 økte sin eierandel i selskapet fra 33,3% til 50%. Brutto driftsmargin var 34,1% (37,1%). PanAsia opprettholdt et sterkt resultat med høye marginer til tross for globalt svake markeder for avispapir. Dette skyldes god etterspørsel i hjemmemarkedene, særlig i Korea. Også etter avslutningen av verdensmesterskapet i fotball i 2002 er aktiviteten i Korea høy. Prisene har vært stabile. I september annonserte de største leverandørene av avispapir i Asia en prisøkning på USD 50/tonn i enkelte markeder fra og med 4. kvartal. Den høye produktiviteten ved fabrikkene er opprettholdt. NordAmerika NorskeCanada hadde per 3. kvartal driftsinntekter på CAD 1 077 millioner og et negativt driftsresultat på CAD 88 millioner. Driftsresultatet i tredje kvartal ble CAD 35 millioner bedre enn i andre kvartal. Etterspørselen etter selskapets produkter er rimelig god. Prisøkningen for avispapir på USD 50/tonn, den første på nesten halvannet år, ventes fullt gjennomført ved årsskiftet. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den videre økonomiske utviklingen i USA. NorskeCanada har inngått en femårig lønnsavtale med de fagorganiserte ved fabrikkene i selskapet med en akkumulert nominell lønnsøkning på 11,5% over perioden, noe som vil innebære en mer forutsigbar kostnadsutvikling. Helse og sikkerhet Forbedringen i utviklingen av antall skader fortsatte også i 3. kvartal, og ved utløpet av kvartalet var rullerende 12 måneders Hverdi 5,1 (antall skader med fravær pr. million arbeidstimer) mens tilsvarende ved siste årsskifte var 9,3. Norske Skog Europa har hatt en særlig positiv utvikling i Hverdien fra et høyt nivå på 12,5 ved årsskiftet til 5,9. Australasia og Pan Asia opprettholdt et godt nivå med Hverdier på henholdsvis 3,1 og 1,3. SørAmerika er på samme nivå som ved årsskiftet med 4,7. Ved de fabrikkene som fortsatt har et høyt skadenivå vil ytterligere tiltak bli satt inn. Innsatsen innen dette prioriterte området blir nå forsterket ved at det blir utarbeidet en global helse og sikkerhetsstandard for alle ansatte i konsernet, der arbeid gjennom nettverk og erfaringsutveksling blir vektlagt. Fra september er Norske Skog inkludert i FTSEs indeks for sosialt ansvarlige selskaper. FTSE er en av verdens fremste leverandører av aksjeindekser. Kriteriene for å få notering på FTSE4 Good Index er først og fremst en bærekraftig miljøpolitikk, hvordan personalpolitikk og forholdet til forskjellige interessegrupper praktiseres, og selskapets evne til å forholde seg til menneskerettigheter. 6 KVARTALSRAPPORT
Utsiktene framover Markedssituasjonen for trykkpapir bedret seg ikke vesentlig i løpet av 3. kvartal og er fortsatt svak. Som omtalt i halvårsrapporten ser Norske Skog ennå ikke tydelige tegn til oppgang for selskapets produkter i de viktigste markedene. Det betyr fortsatt svak etterspørsel også i 4. kvartal, særlig for avispapir, selv om det kan bli en viss sesongmessig oppgang. Den sterke norske kronen påvirker driftsresultatet negativt. Det forventes at også 4. kvartal blir svakt. Basert på valutakursene ved utgangen av 3. kvartal forventes ingen valutagevinster i 4. kvartal. Norske Skog legger til grunn at også de nærmeste kvartalene vil bli preget av svake markeder og sterk norsk krone, og forsterker de pågående kostnadsreduserende tiltakene og synergiuttakene for å kompensere for lavere inntekter. Gjennom effektivisering og strukturelle tiltak i nåværende virksomhet skal Norske Skog sikre en varig bedring i konkurransekraft og lønnsomhet. Lysaker, 6. november 2002 Styret i Norske Skogindustrier ASA TALL FOR OMRÅDENE Driftsinntekter Millioner kroner Juli sep 02 Juli sep 01 Jan sep 02 Jan sep 01 2001 Europa Magasinpapir Sum Europa NordAmerika 1) Fiber Sum NordAmerika SørAmerika Skog 2) Sum SørAmerika Australasia Fiber 3) Sum Australasia Asia Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet i Norge Andre inntekter Sum Øvrig virksomhet Staber/ Sum Konsern 1 912 1 651 3 563 247 247 911 911 698 141 310 450 54 5 815 2 152 1 276 3 428 758 462 66 1 154 385 40 4 421 1 114 2 50 1 062 561 222 265 487 173 6 940 5 663 4 800 10 433 816 816 2 865 2 865 2 007 483 909 1 392 124 17 389 6 634 3 874 10 508 3 323 2 434 302 5 455 1 266 129 13 1 382 3 035 458 94 3 399 1 675 748 1 007 1 755 438 23 736 8 850 5 369 14 219 3 323 2 434 302 5 455 1 784 171 16 1 939 4 110 458 95 4 473 2 434 930 1 389 2 319 485 30 354 1) Norske Skogs eierandel i Norske Skog Canada Ltd., som i sin helhet utgjorde region NordAmerika, ble i forbindelse med selskapets overtagelse av Pacifica Papers redusert til 36% med virkning fra 28. august 2001. Etter en aksjeemisjon 28. mai 2002 ble eierandelen ytterligere redusert til 30,6%. Selskapet er behandlet som tilknyttet selskap fra 28. august 2001 og inngår ikke lenger i driftsinntekter og driftsresultat. 2) Hoveddelen av skogeiendommene i Brasil ble solgt i desember 2001. 3) Tasman Pulp ble solgt 30. april 2001. KVARTALSRAPPORT 7
KVARTALSRAPPORT Driftsresultat før avskrivninger Millioner kroner Juli sep 02 Juli sep 01 Jan sep 02 Jan sep 01 2001 Europa Magasinpapir Sum Europa NordAmerika Fiber Sum NordAmerika SørAmerika Skog Sum SørAmerika Australasia Fiber Sum Australasia Asia Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet i Norge Andre inntekter Sum Øvrig virksomhet Staber/ Sum Konsern 325 326 651 56 56 246 246 222 16 16 57 1 134 786 400 1 186 124 9 133 152 23 175 356 5 351 190 30 30 44 2 021 1 217 1 058 2 275 200 200 956 956 685 65 65 177 4 004 2 408 1 147 3 555 649 133 5 787 530 65 595 937 208 1 145 621 132 132 147 6 688 3 022 1 433 4 455 649 133 5 787 744 81 825 1 250 204 1 454 869 166 166 137 8 419 Driftsresultat Millioner kroner Juli sep 02 Juli sep 01 Jan sep 02 Jan sep 01 2001 Europa Magasinpapir Sum Europa NordAmerika Fiber Sum NordAmerika SørAmerika Skog Sum SørAmerika Australasia Fiber Sum Australasia Asia Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet i Norge Andre inntekter Sum Øvrig virksomhet Staber/ Sum Konsern 77 126 203 10 10 93 93 139 1 1 114 312 606 296 902 54 27 1 26 80 10 90 185 5 180 126 15 15 91 1 248 469 453 922 25 25 460 460 447 21 21 351 1 474 1 854 831 2 685 367 43 5 329 304 33 337 426 167 593 462 79 79 281 4 204 2 271 976 3 247 367 43 5 329 432 41 473 563 162 725 616 98 98 392 5 096 8 KVARTALSRAPPORT
Produksjon pr. produkt/område 1 000 tonn Juli sep 02 Juli sep 01 Jan sep 02 Jan sep 01 2001 Europa Magasinpapir NordAmerika Fiber SørAmerika Australasia Fiber Asia Øvrig virksomhet 467 313 89 212 171 446 211 125 103 82 199 108 4 1 417 928 246 626 465 1 371 637 559 526 245 618 90 327 11 1 770 847 559 526 314 817 90 468 11 Norske Skog totalt Sum avispapir Sum magasinpapir Sum trykkpapir Sum fiber 939 313 1 252 964 211 1 175 103 2 753 928 3 681 3 131 637 3 768 616 3 939 847 4 786 616 Kvartalsresultat for konsernet Millioner kroner Driftsinntekter Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Ordinært resultat før skattekostnad Majoritetens andel Kvartalsresultat for områdene Millioner kroner Driftsinntekter Europa NordAmerika SørAmerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Staber/ Sum driftsinntekter Driftsresultat før avskrivninger Europa NordAmerika SørAmerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Staber/ Sum driftsresultat før avskrivninger Driftsresultat Europa NordAmerika SørAmerika Australasia Asia Øvrig virksomhet Staber/ Sum driftsresultat 3.kv.02 2.kv.02 1.kv.02 4.kv.01 3.kv.01 2.kv.01 1.kv.01 4.kv.00 3.kv.00 5 815 5 898 5 676 6 618 6 940 8 163 8 633 9 947 7 489 1 134 1 468 1 401 1 731 2 021 2 130 2 537 2 364 1 915 822 842 865 839 773 854 857 884 734 312 626 536 892 1 248 1 276 1 680 1 480 1 181 62 677 243 748 923 869 1 354 836 901 182 465 141 532 628 536 798 554 498 3.kv.02 2.kv.02 1.kv.02 4.kv.01 3.kv.01 2.kv.01 1.kv.01 4.kv.00 3.kv.00 3 563 3 522 3 348 3 711 3 428 3 643 3 437 3 651 3 314 1 154 1 930 2 371 2 558 1 599 247 264 305 557 421 487 474 574 397 911 1 000 954 1 074 1 062 1 096 1 241 1 588 1 213 698 691 618 759 561 519 595 719 596 450 411 531 564 487 585 683 893 788 54 10 80 47 173 97 168 36 418 5 815 5 898 5 676 6 618 6 940 8 163 8 633 9 947 7 489 651 854 769 900 1 186 1 228 1 141 997 807 133 148 506 537 300 56 45 98 230 175 209 211 238 159 246 345 365 309 351 340 454 474 423 222 252 211 248 190 202 229 206 183 16 18 31 34 30 56 46 23 18 57 46 73 10 44 53 50 111 61 1 134 1 468 1 401 1 731 2 021 2 130 2 537 2 364 1 915 203 405 313 562 902 932 851 693 540 26 31 334 338 191 10 27 12 136 90 122 125 151 81 93 174 193 132 180 158 255 265 280 139 177 132 154 126 153 183 155 135 1 3 17 19 15 38 26 8 24 114 106 131 111 91 96 94 130 22 312 626 536 892 1 248 1 276 1 680 1 480 1 181
KONSERNDIREKTØR JAN KILDAL: Norske Skog opprettholder en god finansiell stilling NORSKE SKOG HAR OPPRETTHOLDT en god finansiell stilling til tross for sterk ekspansjon de totre siste år. Dette er fortsatt situasjonen, selv om vi er inne i en periode med svake resultater etter skatt, sier Jan Kildal, konserndirektør Økonomi og Finans. Norske Skog har en god kontantstrøm. Avskrivningene på rundt 3,3 milliarder kroner årlig innebærer ikke noen utbetalinger. I de tre første kvartaler av 2002 hadde konsernet en kontantstrøm fra driften på 2 748 millioner kroner. Norske Skog er godt posisjonert både for ny oppgang og for en periode med lavere inntjening enn de siste år, sier Jan Kildal, konserndirektør Finans og Økonomi. 10 KVARTALSRAPPORT
I EN KONJUNKTUR SOM DEN vi har nå, rettes søkelyset mot selskapenes gjeldssituasjon. Det gjelder også Norske Skog? Vi har en komfortabel situasjon når det gjelder avdragene på Norske Skogs langsiktige gjeld. Disse må sees i sammenheng med evnen til å betjene lånene. Avdragene utgjør 11,4 milliarder kroner årlig i hvert av de neste tre årene, eksklusive andel av det 50% eide Pan Asias avdrag. Med den kontantstrøm Norske Skog har selv under dagens markedsforhold, er det svært usannsynlig at disse avdragene vil komme til å utgjøre noe problem. La meg for ordens skyld legge til at rent bortsett fra at vi ikke har avgitt noen garanti for Pan Asias gjeld, så er denne relativt liten, og også dette selskapet har en meget god kontantstrøm. Forholdet mellom netto rentebærende gjeld og egenkapital (gearing) på 1,02 er noe høyere enn måltallet 1,00, men dette er påvirket av at salget av skogene i SørNorge er utsatt. Salget av kraftstasjonene vil være gjennomført ved årsskiftet, noe som frigjør kapital og umiddelbart tilfører selskapet likviditet på 1,3 milliarder kroner før skatt. Dermed vil gearing være nær måltallet. For å ha den nødvendige handlefrihet ønsker vi likevel å ha en likviditetsreserve i form av utrukne kreditter i bakhånd. En slik reserve brukes til å utjevne variasjonene i inn og utgående kontantstrømmer, samtidig som man har armslag til å gjennomføre aktuelle investeringer. Ved utløpet av september i år var denne reserven på rundt 5 milliarder kroner. Deler av de utrukne kredittene forfaller i løpet av de nærmeste 12 år. I slutten av oktober gjorde vi derfor avtale om en langsiktig trekkrettighet på 400 millioner euro med en gruppe norske og internasjonale banker. Rundt 300 millioner euro har en løpetid på 7 år, som for øvrig er det maksimale som kan oppnås i det syndikerte bankmarkedet. Resten av trekkrettigheten har en løpetid på 5 år. Prisene er basert på tilbud innhentet fra flere av Norske Skogs nære bankforbindelser og vurderes som konkurransedyktige. Våre bankforbindelser har igjen vist oss tillit, slik som de gjorde også da vi hadde behov for finansiering i forbindelse med kjøpet av Fletcher Paper i 2000. HVA LEGGER BANKENE VEKT på ved vurdering av en slik trekkrettighet? De ser at vi har en ren og strukturert balanse hvor praktisk talt 100% av aktiva er knyttet til vårt kjerneområde trykkpapir, Norske Skog har ikke lenger minoritetsandeler av betydning, og vi har ikke forpliktelser som ikke fremgår av balansen, som for eksempel store leasingavtaler. Dette har vært mulig fordi Norske Skog umiddelbart etter ekspansjonen i 1999/2000 tok langsiktige, strategiske grep gjennom finansiell og industriell restrukturering. Egenkapitalen ble økt gjennom en internasjonal aksjeemisjon, endret aksjestruktur økte interessen fra internasjonale finansmarkeder, virksomhet utenfor kjerneområdet og med lav avkastning ble solgt, og det er etablert en sunn langsiktig finansiering. Norske Skog er godt posisjonert både for ny oppgang og for en periode med lavere inntjening enn de siste år, sier Jan Kildal. AVDRAGSPROFIL LANGSIKTIG GJELD Norske Skog har en gunstig avdragsprofil på sin låneportefølje. Mill. NOK 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2002 BALANSE PR. ÅR (31.12.) Norske Skogs balanse er redusert etter sterk vekst, egenkapitalnivået er opprettholdt, og soliditeten er fortsatt god. Mill. NOK 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 0 2003 2004 2005 2006 Pan Asia Paper *) Norske Skog 2007 2008 2009 2011 *) Norske Skog konsoliderer 50% av Pan Asias gjeld, men har ikke gitt noen form for garantier. 2001 30.09.2002 Gjeld Egenkapital inkl. minoritetsinteresser KVARTALSRAPPORT 11
Siegfried Kocher: Vi skal bidra til kundenes suksess NORSKE SKOGS FORSKNINGS OG UTVIKLINGSARBEID (FOU) er forankret i konsernets overordnete strategi, som slår fast at Norske Skog skal være kundeorientert. Det er vår oppgave å bidra til at utgiverne av aviser, magasiner og kataloger lykkes med sin forretningsvirksomhet, sier Siegfried Kocher, direktør for Forretningsutvikling og Teknologi i Norske Skog Europa. Vi skal bidra til at kundene lykkes med sin forretningsvirksomhet, sier Siegfried Kocher, direktør for Forretningsutvikling og Teknologi i Norske Skog Europa. Foto Sonja Evang. Kocher er også formann i den globale gruppen som koordinerer konsernets virksomhet på dette område. Dette er et forum som er opprettet for å sikre at de potensielle synergiene i Norske Skogs globale organisasjon blir realisert fullt ut. HVORDAN ARBEIDER Norske Skog med FoU? Vi kan peke ut to hovedelementer, Ideas Management og Modellen for utvikling av produkter og prosesser. Det første innebærer at man bokstavelig talt søker over hele kloden for å identifisere kundebehov og markedsmuligheter. Den andre fokuserer først og fremst på markedsstyrt produktutvikling og må sees i nær sammenheng med Norske Skogs globale markedsstrategi «The Seven Pillars of Paper» eller Papirets Syv Søyler, som vi kan si på norsk. I Norske Skog er utviklingen av produkter og prosesser definert som et regionalt ansvar, fordi markedene er forskjellige fra region til region. For å minimalisere logistikkkostnadene og legge til rette for lokal service og kundestøtte, bør fabrikkene primært betjene lokale markeder. To ting er imidlertid globalt felleseie innen konsernet. Den ene er porteføljen med ideer for nye produkter og kundestøtte. Den andre er utvekslingen mellom regioner og bedrifter av kompetanse på produkt og produktutvikling, resultater og erfaringer. HVORDAN ER virksomheten organisert? Produkt og prosessutviklingen i de enkelte regioner blir ledet av et regionalt råd og en rekke undergrupper på produktnivå; avispapir, magasinpapir og spesialiteter. Øremerkede interne FoUressurser er de viktigste aktørene innen utviklingen av produkter og prosesser i selskapet. I tillegg til de regionale FoUorganisasjonene i Europa og Australasia er det også betydelige ressurser for produktutvikling på fabrikkene. Som støttespiller og bidragsyter benytter Norske Skog seg også av tjenestene fra eksterne FoUorganisasjoner. Norske Skog Research Europa koordinerer global kontakt og oppfølging overfor disse. Hovedoppgaven her er å sikre Norske Skog adgang til FoU i verdensklasse på områder som er kritiske for konsernets forretningsvirksomhet uten noen vesentlig global overlapping. Selv om produktutvikling er definert som et regionalt ansvar, har vi etablert et Globalt Råd for Produktog Prosessutvikling for å sikre at potensielle synergier blir realisert også innen dette området. En av hovedoppgavene til dette rådet er å utvikle og ta stilling til en global plan for utvikling av produkter og prosesser og å sørge for at FoUressursene blir effektivt anvendt. Norske Skog Research spiller en viktig rolle når det gjelder fremtidige muligheter og investeringer. Til tross for at vår FoUavdeling er mindre enn mange av konkurrentenes, gjør de en fremragende jobb, sier Siegfried Kocher. 12 KVARTALSRAPPORT
Georg Carlberg, Norske Skog Research: Forskning med fokus på markedet PRODUKTUTVIKLING OG PROSJEKTER knyttet til kundesiden er en viktig del av vårt forsknings og utviklingsarbeid. Våre forskningsprosjekter blir utviklet i nært samarbeid med salgsorganisasjonen, fabrikkene og Strategisk Produktutvikling, sier direktør Georg Carlberg, Norske Skog Research i Region Europa. Norske Skog Research har en fleksibel arbeidsform, noe som gjør det mulig å prioritere de prosjektene som bør ha umiddelbar oppmerksomhet eller fullføres så raskt som mulig. FOUvirksomheten omfatter tre områder, Kvalitets, Produkt og Prosessutvikling. Trettifem ansatte arbeider innen disse områdene, som hver for seg fokuserer på prosjekter innen avispapir, spesialiteter, bestrøket og ubestrøket magasinpapir. HVORDAN GJENNOMFØRER dere en prosess med produktutvikling? I første fase gjennomføres det en prosess hvor forskjellige ideer og konsepter vurderes for å avgjøre om vi skal lage en forstudie på noen av dem. Dersom denne er vellykket, er neste skritt en mer omfattende hovedstudie. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid med salgsorganisasjonen, fabrikkene og Strategisk Produktutvikling. Strukturen og innholdet i et slikt prosjekt er beskrevet i Norske Skogs Modell for Produkt og Prosessutvikling. Dette ansvaret er plassert i Norske Skog Europa, men vi arbeider samtidig i nært samarbeid med de andre regionene i konsernet. Modellen fokuserer primært på markedsstyrt produktutvikling. Målet kan enten være produkter som er helt nye for Norske Skog, eller forbedring av kvalitet og funksjonalitet for eksisterende produkter. Nye produkter kan være det vi kaller innovative, som betyr at de hittil ikke er kjent i markedet. Eller de kan være differensierte, dvs. at de skiller seg ut fra eksisterende produkter som allerede er i markedet. Forbedring av kvalitet og funksjonalitet i våre eksisterende produkter styres først og fremst gjennom et system med kontinuerlig referansetesting mot markedet. Funksjonalitet kan i denne forbindelse bety avispapirets evne til å løpe gjennom rasktgående trykkpresser uten brudd, Georg Carlberg leder Norske Skog Research. Foto Sonja Evang. eller hvor godt magasinpapir gjengir farveillustrasjoner uten at det skinner gjennom på neste side. Dette systemet har vært under utvikling siden begynnelsen av 2001, og vil være helt på plass i løpet av 2002. Dermed er det mulig for Norske Skog å kontinuerlig overvåke sin kvalitetsposisjon og meget raskt definere og gjennomføre prosjekter som tar fatt i uønskete kvalitetsegenskaper. Utvikling av nye produkter og forbedringer av eksisterende må gå hånd i hånd med det som skjer i selve produksjonsprosessen. Derfor omfatter modellen også prosessutvikling. Norske Skog Research er en integrert del av Norske Skogs interne internasjonale ressursteam. Ledende produktutvikling er et stort aktivum for Norske Skog. Vi må produsere det kundene ønsker, sier Georg Carlberg. KVARTALSRAPPORT 13
Klaus Møller leder Norske Skogs avdeling for gode ideer Utfordringen består i å identifisere kundebehov og markedstrender så raskt og effektivt som mulig. Funksjonen for Strategisk Produktutvikling i Norske Skog Europa har ansvaret for å utvikle og forvalte en portefølje med ideer for nye produkter og prosesser, produktforbedring og markedsutvikling, sier Klaus Møller, direktør for Strategisk Produktutvikling i Norske Skog Europa. Alle regioner i Norske Skog har tilgang til denne porteføljen som en informasjonskilde ved produktutvikling og i forbindelse med andre prosjekter. HVA INNEBÆRER DET å ha ansvaret for en ideportefølje? Sammen med de som har ansvaret for å koordinere idearbeidet i regionene innhenter vi, mottar og registrerer ideer innen området produkter og prosesser. Disse kan komme fra for eksempel interne eller eksterne forskningsorganisasjoner, salgsorganisasjonen, teknisk kundeservice, kunder og leverandører. I neste fase går vi sammen med forslagsstillerne og andre eksperter for å raffinere de ideene vi har mottatt og sile ut de som er mest lovende. Det er en stor utfordring å identifisere kundebehov og markedstrender så raskt og effektivt som mulig sier Klaus Møller, direktør for Strategisk Produktutvikling i Norske Skog Europa. Foto Sonja Evang. Til slutt lager Strategisk Produktutvikling en anbefaling hvor man peker på de ideene som bør bli gjenstand for nærmere undersøkelser. Denne blir utført sammen med medarbeidere fra ledelsen i Norske Skog Research og salgsorganisasjonen. Ideer som er interessante for en bestemt region blir identifisert med bistand fra de som koordinerer idearbeidet i regionene, og som har kunnskap om regionale behov og muligheter. De forslagene som blir akseptert går videre til forstudier som også inkluderer omfattende produktutvikling, markedsundersøkelser, kostnadsoverslag og lønnsomhetsvurderinger. Til slutt går de beste forstudiene til hovedstudie og kommersialisering, forteller Klaus Møller. Konserndirektør Hanne Aaberg. Nye navn i konsernledelsen Med virkning fra 15. september er det gjennomført enkelte endringer i Norske Skogs konsernledelse. HANNE K. AABERG leder en ny avdeling, Kommunikasjon og samfunnskontakt, og er utnevnt til konserndirektør og medlem av konsernledelsen. Hun har vært ansatt i Norske Skog siden 1997, først som informasjonssjef, senere som informasjonsdirektør. Hun er utdannet journalist og statsviter fra USA og kom til Norske Skog fra Norges Rederiforbund. Konserndirektør Rolf Negård. ROLF NEGÅRD leder en ny avdeling, Konsern Personal, og er utnevnt til konserndirektør og medlem av konsernledelsen. Den nye avdelingen omfatter konsernets personalfunksjon, helse og sikkerhet, juridisk avdeling og styresekretariat, intern revisjon og administrasjon på Oxenøen. Han har vært ansatt i Norske Skog siden 1994 som personaldirektør. Negård er advokat og kom til Norske Skog fra Prosessindustrien Landsforening. NORSKE SKOGS KONSERNLEDELSE BESTÅR NÅ AV: Konsernsjef Jan Reinås, Konserndirektør og visekonsernsjef Jan Oksum, Konserndirektør Jan Kildal, Finans og økonomi Konserndirektør Hanne K. Aaberg, Kommunikasjon og Samfunnskontakt, Konserndirektør Rolf Negård, Konsern Personal, Konserndirektør ClaesInge Isacson, ansvarlig for Norske Skog Europa, Konserndirektør Vidar Lerstad, ansvarlig for Norske Skog SørAmerika, Konserndirektør David Kirk, ansvarlig for Norske Skog Australasia. 14 KVARTALSRAPPORT
Rune Gjessing ny medarbeider på Investor Relations. Ny mann på Investor Relations RUNE GJESSING (39) er tiltrådt som manager, Investor Relations, som omfatter kommunikasjon mot finansmarkedet og ledes av Jarle Langfjæran. Gjessing er født i Canada, men oppvokst i Norge. Han har utdannelse som autorisert finansanalytiker, siviløkonom og forstkandidat fra Canada, hvor han også har bodd de siste 19 år. Han har tidligere vært ansatt i et kanadisk konsulentselskap med prosjekter over hele verden, og kommer til Norske Skog fra stillingen som finansanalytiker på skogsektoren i National Bank Financial, Vancouver. Investor Relations: Ny utmerkelse til Norske Skog International Investor Relations Magazine, som er et fagtidsskrift innenfor Investor Relations, arrangerte i første uke av oktober utdeling av priser i flere kategorier for de nordiske landene. Norske Skog fikk prisen som best av de større norske selskapene, og fikk også en pris som beste selskap i Norden i kategorien «Investor Relations overfor detaljmarkedet». Dette er tredje gang i år at Norske Skog går til topps i slike rangeringer. I en større undersøkelse som det svenske firmaet REGI gjennomførte i vår, gikk Norske Skog til topps i underkategoriene Beste konsernsjef, Beste Investor Relationsansvarlig og Beste årsrapport. Norske Skog fikk også topplassering i en rangering utført av det engelske analysefirmaet Thomson Extel. Konserndirektør Jan Kildal (til høyre) mottok prisene på vegne av Norske Skog her sammen med KarlChristian Agerup, styreformann i Hugin, et selskap som distribuerer finansiell informasjon fra europeiske selskaper. Nasjonal pris for H&S til MNI Norske Skogs deleide selskap i Malaysia, Malaysian Newsprint Industries (MNI) er tildelt den nasjonale prisen for Helse & Sikkerhet for 2001. Sikkerhet har høyeste prioritet ved bedriften, og MNI har også vært rådgiver og ressurs for flere små og mellomstore bedrifter og organisasjoner i deres H&Sarbeid. Prisen ble overrakt bedriftens fabrikksjef og styreformann i H&Skomiteen, Ron Sheel, av Malaysias personalminister. Årets leverandør Harper Collins, et av Englands tre store forlag, har utnevnt Norske Skog Union og Norske Skog til Årets Leverandør 2001. Harper Collins er Unions største enkeltkunde på bokpapir i England og utgir blant annet Ringenes Herre. Union mottok prisen fra innkjøpsdirektør Andrew Speirs, Harper Collins, ved en tilstelning på Union. Utnevnelsen er en bekreftelse på at vi er i ferd med å bli en meget anerkjent leverandør av papir til bøker, sier Unions fabrikksjef, Rune Laurantsen. Tasman til topps Norske Skog Tasmans Miljørapport 2000 er kåret til den beste miljørapporten i New Zealand av landets Institutt for autoriserte revisorer. Rapporten vant fordi den gjenspeiler åpenhet og setter nye mål for fremtiden. Tasman er også tildelt miljøprisen «A Bay of Plenty» for engasjementet for å bevare våtmarksområdene. I 1998 lanserte således bedriftens vedlikeholdssjef Don Johnston en plan som blant annet gikk ut på å gjenintrodusere det opprinnelige fuglelivet, et arbeid som nå er under gjennomføring. KVARTALSRAPPORT 15
NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Oksenøyveien 80 Postadresse: Postboks 329, 1326 Lysaker Telefon: 67 59 90 00 Telefaks: 67 59 91 81 www.norskeskog.com AKSJER OG AKSJEMARKED «Kundepost C» Mer informasjon på internett Det er mer informasjon om Norske Skog på internett. Her finnes bl.a. alle resultatrapporter pressemeldinger presentasjoner til aksjemarkedet basisinformasjon om konsernets organisasjon, ledelse og virksomhet. Norske Skogaksjen Nøkkeltall Norske Skog Januar september 2002 Pr. 01.11.2002 Bokført For egen Børs Kurs Kurs tjeneste kapital verdi 02.01.02 30.09.02 Høy Lav pr. aksje pr. aksje Kurs mill.kr 167,50 86,00 175,50 86,00 5,96 141,00 100,00 13 314 Kursutvikling 200 150 Oslo Børs totalindeks Norske Skog 1 600 1 400 100 1 200 50 1 000 0 800 Uke 1/98 Uke 1/99 Uke 1/00 Uke 1/01 Uke 1/02 Uke 44/02 PRISUTVIKLING AVISPAPIR Prisutvikling avispapir Europa, USA og Hong Kong USD/tonn 1 000 800 600 400 200 1/90 1/91 1/92 1/93 1/94 USA østkyst 45 gsm Hong Kong Tyskland 1/95 1/96 1/97 1/98 1/99 1/00 1/01 3/02 TRB kommunikasjon Trykk: Lade Offset