2012 2013 Solo Solo - en griot forteller sin historie Konsert for 1. - 7. årstrinn
: SOLO SOLO programmet Faren til Solo Cissokho døde våren 2006. Da skjer det som vanligvis skjer når en griot dør. Sønnen skal overta denne oppgaven. En oppgave han har helt siden han ble født, men som blir et viktig skille i livet når farens død inntrer. Solo Cissokho er nå ansvarlig for en av de viktigste funksjonene i landsbyen Kassemas i Senegal - nemlig som historieforteller, rådgiver, tradisjonsbærer og inspirasjonskilde. En griot har de samme funksjonene som en skald hadde hos våre forfedre. Dette innebærer helt konkret for Solo at han må reise hjem til landsbyen i Senegal i lengre perioder hvert år for bl. a. å velsigne alle nyfødte barn og alle inngåtte ekteskap. Solo s oppgave er å fortelle familiene om hele bakgrunnen for folket og familien. Dette er en del av en griots kunnskap og Solo bruker bla sin stemme og sitt instrument kora i arbeidet. For elevene blir det et musikalsk møte med en av verdens beste utøvere på strengeinstrumentet kora (21 strenger). Solo har 5 ulike stemmeleier på sin kora: silaba, tomora, sauta, Hardino og benjeko. De to mest vanlige er silaba og tomora. Silaba er den mest åpne og brukes mest til verdensmusikk mens tomora er stemmingen som Solo bruker til samspill med folkemusikere. MUSIKEREN Solo Cissokho kom til Norge i 1995. Hans første CD-utgivelse var nettopp en kombinasjon av norsk og afrikansk musikk - albumet Frå Senegal til Setesdal som han spilte inn sammen med den norske kvederen Kirsten Bråten Berg. Solo Cissokho er en av verdens fremste utøvere på strengeinstrumentet kora. Han er bosatt i Norge, og vant BBC Awards for World Music 2003 sammen med svenske Ellika Frisell, og ble nominert til Nordisk råds musikkpris tidligere i år. Solo har spilt med verdensstjerner som Youssou N Dour og nylig avdøde Ali Farka Toure. Solo Cissokho er griot fra Senegal. Griotene har i århundrer sunget sitt folks historie, I dag er griotene leverandører av melodier til all popmusikk i det vestlige Afrika. Musikkgruppa til Solo, Cissokho System, tar utgangspunkt i denne tradisjonen, og de groovy rytmene og melodiske sanglinjene er deres varemerke. Solo har i over 10 år hatt et entusiastisk publikum blant skolebarna her til lands etter å ha gjort mer enn 1000 skolekonserter. Ikke så liten begivenhet tatt i betraktning at han like gjerne kunne stått på en storscene i Paris eller London som i en gymsal på en norsk skole. - Kora verken var eller er et kjent instrument her i landet, slik det for eksempel er i Paris. Så jeg tenkte jeg skulle være her en stund og gjøre koraen kjent, sier Cissokho. 2 2012-2013
: SOLO SOLO PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Musikeren kommer til skolen ca. 30 minutter før konsertstart, og da må konsertlokalet være klart til rigging Musikeren bruker vanlig plassering, midt på den ene langveggen i konsertlokalet med vanlig oppsett av benker og stoler Strømuttak i nærheten av spillestedet er nødvendig Vær vennlig å se til at det er normal romtemperatur i konsertlokalet Musikeren ønsker garderobe i nærheten av konsertlokalet Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Konserten vil vare i ca. 40 minutter Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med den kopp kaffe når man kommer til et nytt sted Når publikum er på plass, er det hyggelig hvis en av elevene ønsker velkommen til konserten og sier hva musikeren heter Hvordan styrke konsertopplevelsen Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer for mer informasjon Gjør elevene på forhånd kjent med programmet og Solo Cissokho som utøver. De forberedte møtene er ofte de beste. Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål. Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten For mer informasjon om GRIOT og tradisjonene, se: http://en.wikipedia.org/wiki/griot http://www.geocities.com/jbenhill/griots.html http://www.rps.psu.edu/0205/keepers.html http://home.planet.nl Velkommen til konsert! Idékonsept/opplegg: Solo Cissokho og Hallgeir Frydenlund Produksjon: Hallgeir Frydenlund, Rikskonsertene 2006 3 2012-2013
: SOLO SOLO SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger Marte Malme Kulturetaten Oslo kommune Tlf: 953 31 664 E-post: marte.malme@kul.oslo.kommune.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Hallgeir Frydenlund Rikskonsertene Tlf. 22 02 59 13 E-post: hf@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4 2012-2013
Tegnesirkel FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER Kunst og håndverk, musikk og norsk Tegning 1. - 7. årstrinn ca. 45 minutter Penn, papir, fargetsifter/blyanter MÅL LK06 Eleven skal kunne uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser (norsk 2.årstrinn). Eleven skal kunne utrykke egne opplevelser gjennom tegning (kunst og håndverk, 2. årstrinn). Eleven skal samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner et kan gi (musikk, 2. årstrinn). Eleven skal kunne vurdere tekster, Tv-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner (norsk 4. årstrinn). Elevene skal kunne gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha (musikk 4. årstrinn) Eleven skal kunne diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk (musikk 7. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Snakk med elevene om konserten Solo Solo. Spørsmål kan være: Hvilket instrument spilte Solo på? Hvor kommer han fra? Kjenner elevene til landet han kommer fra? Hva slags musikk spilte han? Hadde de hørt noe av musikken fra før? Hvilke historier fortalte Solo? Handlet konserten om noe spesielt? Hvilken stemning var det i konserten? Hva er rytme for elevene? Er det noen som spiller rytmeinstrumenter i klassen, i så fall hvilke? Elevene går så sammen to og to, med et blankt ark hver. Elevene begynner å tegne på hvert sitt papir, med utgangskpunkt i konserten de har sett. Dere kan kanskje utgangspunkt i at i Afrika finnes det ikke et eget ord for musikk. Oppfordre elevene til å assosiere, fabulere og være abstrakte når de tegner. Etter 30 sekunder må de bytte ark med sidemannen, og tegner videre på sidemannes tegning. Etter 30 sekunder bytter de ark igjen. Dette pågår i tre minutter. Øvelsen kan også gjøres ved at arket blir sendt rundt i hele klassen. Snakk så med elevene om tegningene. Hva begynte elevene med å tegne? Hva skjedde med tegningen på vandring mellom to elever, eller på reisen rundt i klasserommet? Hvordan blir vi påvirket av andres valg? Hva var utgangspunktet for tegningen, og hva ble resultatet? Opplegget kan utvides med at alle elevene i klassen tegner på samme tegning, enten på et stort ark eller på et lerret. Sammen lager dere da ett bilde som senere kan henges opp i klasserommet. 5
hvorfor Elevene blir gjennom tegningen bevisst på, og inspirert av, medelevenes skapende arbeid Elevene skaper sine egne tolkninger av konsertopplevelsen gjennom bilder Elevene lærer seg å ta hensyn og til å samhandle om en aktivitet TIPS til videreføring Sett gjerne sammen alle tegningene til en bok, eller send dem til Rikskonsertene som en tilbakemelding på konserten. Tegningene kan også fungere som inspirasjon til videre skapende arbeid, for eksempel som grunnlag for Bruk konserten!- opplegget Spontanskriving eller Fra ord til uttrykk, se da boken Bruk konserten! samspill, opplevelse og læring. www.rikskonsertene.no/brukkonserten 6