LÆRING. Hestehoven barnehage skal være en arena der barna får utvikle seg og utforske i samspill med andre barn og voksne.

Like dokumenter
Formålsparagrafen i barnehageloven

Dette fagområdet har vi også valgt å ha som satsningsområde i Hestehoven barnehage i

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Fladbyseter barnehage 2015

Barnehagens progresjonsplan

Årsplan Gimsøy barnehage

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Furumohaugen Familie Barnehage.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Kvalitet i barnehagen

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Kropp, bevegelse og helse

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Årsplan Ballestad barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Årsplan for 2013/2014

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Kommunikasjon, språk og tekst

Årsplan Lundedalen barnehage

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Kommunikasjon Språk Tekst

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Halvårsplan Høsten 2010

Progresjonsplan fagområder

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

E-post til barnehagen:

Vetlandsveien barnehage

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Årsplan Klosterskogen barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Tronstua barnehage

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013


Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Årsplan Ervik barnehage

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Plan for Sønnavind

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

Årsplan Venåsløkka barnehage

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Transkript:

Årsplanen er barnehagens viktigste arbeidsverktøy og legger grunnlaget for virksomheten. Årsplanen er en ferskvare som beskriver våre satsingsområder for dette barnehageåret. Kvaliteten på arbeidet i barnehagen avhenger i stor grad av de voksnes engasjement og kompetanse. I år har vi derfor valgt å ha ekstra fokus på voksenrollen i barnehagen. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek, læring og språk for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Barnas medvirkning er viktig. De skal ha innflytelse på hverdagen, og ha muligheter til å medvirke i et fellesskap. Det kan føre til at innhold etter hvert endres i takt med observasjoner og tilbakemeldinger vi får i samspill med barna. Barna skal oppleve at deres erfaring gjelder og at deres synspunkter blir tatt på alvor. Jfr. artikkel 12 i Barnekonvensjonen.

LÆRING I Hestehoven barnehage har vi et helhetligsyn på barns læring der omsorg, lek og læring hører sammen. Gjennom lek oppdager barna verden, og ofte viser det seg at god læring bygger på lek. I hverdagen er barna i samspill med andre barn og voksne og dette gjør at de lærer mye om seg selv og andre mennesker. Disse samspill situasjonene er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. For at barn skal kunne lære, må de få oppleve trygghet og omsorg i relasjoner med voksne som er bevisste på hvordan de møter barna. Vi ønsker at alle barn skal bli møtt med anerkjennelse, forståelse og undring. En forutsetning for læring er også å ha en opplevelse av mestring i møte med utfordringer, og her er det viktig at de voksne gir barna utfordringer som er tilpasset deres utviklingsnivå. Vårt syn er at barn lærer best ved selv å gjøre egne erfaringer, der de voksne er støttende og veiledende. Det er viktig at opplevelsene og erfaringene blir satt i en sammenheng, slik at det skapes mening og grunnlag for fortsatt lærelyst. Barn lærer både i formelle og uformelle læringssituasjoner. I en formell læringssituasjon er aktiviteter planlagt og det er utarbeidet tanker og mål om hva en ønsker barna skal lære. MÅL Hestehoven barnehage skal være en arena der barna får utvikle seg og utforske i samspill med andre barn og voksne. TILTAK Barna møter aktive og engasjerte voksne Aktivitetene og innholdet er tilpasset barnas alder og utvikling Personalet legger til rette for et innhold som stimulerer og som bygger videre på banas innspill Legge til rette for lek der barna utvikler sosial kompetanse i samspill med hverandre. Personalet formidler relevant og aktuell kunnskap gjennom varierte aktiviteter som turer, temaarbeid, formingsaktiviteter ol Skoleforberedende aktiviteter øve seg på å ta imot beskjeder, gå på do alene, kle av/på seg selv, være mest mulig selvstendig Den uformelle læringen handler om alt vi erfarer og lærer gjennom hele hverdagen. Det gjelder blant annet i barnas lek, ved måltid, på- og avkledning og i en stellesituasjon. Her skjer det læring i samspillet mellom barn og voksne og barna i mellom.

OMSORG «Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre.» (Rammeplanen kap. 2.1) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne til samspill. Når barnehageåret starter er det viktig for oss å være tydelig på rutiner i barnehagen. Det gir en trygghet, og trygge gode rammer for lek og læring gjennom barnehageåret. Det å kunne vise omsorg er en viktig del av barnehagehverdagen. Barna skal møte omsorg når de leker ute og inne, gjennomfører ulike aktiviteter, kler på seg, blir stelt og spiser. Med omsorg kan vi voksne vise tydelig for barna hvordan vi mennesker skal og bør være mot hverandre. Omsorg legger grunnlaget for barns læring og utvikling. Vi jobber med å bevisstgjøre personalet på hvor viktige vi er som omsorgsgivere. Vi ønsker å ha størst fokus på det positive hos barna og sette ord på dette. Vi har alle et ansvar for at den enkelte i barnehagen føler trivsel. For oss er trivsel at vi viser glede, humor, engasjement og et godt fellesskap. Dere foreldre leverer fra dere det kjæreste dere har, og da er det viktig for oss at dere føler dere trygg på at barna har det bra i barnehagehverdagen. Det er viktig for oss at barna blir oppmuntret til å gi hverandre omsorg. Vi tilrettelegger ved å gi dem tid og rom i hverdagen, med støttende voksne som oppmuntrer, roser og setter ord på barnas positive handlinger. Når barna eksempelvis gir hverandre en klem eller viser empati på en annen måte, kommenterer vi dette. Samtidig ønsker vi å være gode rollemodeller både i vår relasjon med barna og sammen med kollegaer. MÅL Barna skal oppleve omsorg og trygghet Barna skal bli sett, hørt og forstått Barna skal lære å vise omsorg for hverandre TILTAK Personalet lytter til barna og viser nærhet og innlevelse i samspillet. Gjøre personalet bevisst sin rolle som omsorgsgivere. Personalet er gode rollemodeller Det er også viktig for oss at personalet trives på arbeidsplassen sin. Vi ønsker at barna møter lekende voksne, som har evnen til å undre seg sammen. Vi tar på alvor det barna er opptatt av.

VENNSKAP OG LEK Inkludering i et fellesskap, vennskap og lek med jevnaldrende styrker barnas sosiale og personlige utvikling. Vi er i dag blitt stadig mer oppmerksomme på hvor viktig barns sosiale kompetanse er for om de verdsettes av venner. Det finnes ikke noen garanti for at positive relasjoner utvikles "bare barn er sammen". Et nært samarbeid mellom personale og foreldre og systematisk observasjon og refleksjon over kvaliteten på lek og samspill, er med på å sikre gode leksopplevelser og grobunn for inkludering og vennskap. Det er de voksne som har ansvar for barns oppvekstmiljø!!! Leken stimulerer alle de ulike utviklingsområdene. Barnet må bruke språk, lære å forholde seg til andre, og være motorisk aktive. Bearbeiding av opplevelser og inntrykk er en viktig del av leken. Vår oppgave er å tilrettelegge for god lek i barnehagen. Vi må sette av tid, plass (både ute og inne) og ikke minst gi barna nye inntrykk og opplevelser. Personalet skal hele tiden være tilgjengelig for barnets lek ved å være støttende, oppmuntrende og inspirerende! Leken er helt sentral for barnets utvikling. Hvis barnet ditt holdes utenfor, ikke deltar, eller ødelegger for andres lek, får det ekstra oppfølging av personalet. Det er hovedsakelig gjennom lekefellesskapet at vennskap med hverandre dannes. Leken er svært sentral for barnas utvikling. Ved observasjon av barnas lek, kan en se om det er noen av barna som faller utenfor leken, som ikke klarer å være med på de andres lek av ulike grunner, og på den måten finne ut hva vi kan gjøre for å hjelpe disse barna. Vi kan også se etter om det er noen av barna som opptrer på en slik måte at det forstyrrer eller ødelegger leken, for eksempel ved å slå, ta ting fra andre og lignende. I de siste tiårene har det vært gjort mye forskning om lek, og vi vet i dag at leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling. For eksempel så er det et tegn på både fysisk og mental sunnhet at et barn leker. Barn leker ikke for å bli sterke, lære språk, bli flinke i noe, men vi vet at dette skjer i leken. Vi ønsker derfor å gi leken en stor plass i barnas hverdag. Når man spør foreldrene om hva som er viktigst med tanke på barnas opphold i barnehagen, opplever vi at de aller fleste har fokus på to ting trygghet og vennskap. Vennskap kan være av det mer flyktige slaget, der barnet deltar spontant i lek og samspill med andre. Det kan også være av mer varig art, der vennskapsbånd knyttes over lengre tid. Det ene er ikke noe mindre viktig enn det andre. Det viktigste er at barna opplever å være inkludert og deltar i lek. Lek er barns viktigste aktivitet. MÅL 0-3 år Lære seg ulike lekeferdigheter Sosialisering gjennom lek Alle barn skal oppleve gleden av å være i lek 3-6 år Alle får gode opplevelser i lek med andre Utvikle empati Utvikle et rikt sosialt språk TILTAK Voksne er tilstede i barnas lek (lekepartner, støtte og hjelp, inspirasjon) Har lekemateriell som innbyr til lek og samspill Deler barnegruppen i smågrupper, variere mellom å være ute og inne En dagsrytme der det er god tid til lek med færrest mulig avbrytelse Engasjerte voksne som har kunnskap om lek

DANNING «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. (Rammeplanen) I barnehagen er gjensidig samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Vi ønsker at de voksne i Hestehoven barnehage skal være reflekterte og bevisste som rollemodeller, og vise toleranse og respekt for ulikheter og det unike hos ethvert menneske. Videre ønsker vi at de voksne tilrettelegger for samtale og refleksjon i hverdagen, og peker på ulike etiske utfordringer som barnet står ovenfor. Slik kan voksne og barn sammen undre seg over hva som er rett og galt og peke på konsekvenser av ulike handlinger. Gjennom danningsprosessen legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. SPRÅK «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.» (Rammeplan kap. 3.1) Barnehagen er svært viktig for barns utvikling av språklige ferdigheter, enten de har norsk eller et annet språk som morsmål. I Hestehoven barnehage skal bevisstheten rundt språk og språkutvikling gå naturlig inn i barnehagens daglige rutiner og gjøremål. Voksne skal beskrive og sette ord på barnets tanker, følelser og handlinger. MÅL I Hestehoven barnehage skal alle barn oppleve et rikt språkmiljø som støtter hver enkelt sin språkutvikling. Vi ønsker at de voksne skal være gode språkmodeller, og gi alle barna lik mulighet til å utvikle språket sitt. Bevisste voksne med kunnskap om språk og språkutvikling er viktig. TILTAK 0-3 år Barna lærer seg å uttrykke følelser og gi uttrykk på en positiv måte Barna lære seg å dele og låne bort Voksne setter ord på barns følelser Voksne oppmuntrer barna til å dele, stimulerer positiv atferd, gir ros 3-5 år Barna lærer å samhandle og utvikle langvarige vennskap, felleskap og relasjoner Felles prosjekter i løpet av året Barna utvikler samhørighet og toleranse Fokus på turer som skaper glede

Rammeplan for barnehagen deler arbeidet inn i sju fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og de vil sjelden opptre isolert. Målene i rammeplanen er formulert som prosessmål og retter seg mot barnas opplevelser og læring. I Hestehoven vil dette være synlig gjennom ulike prosjekter, i temaarbeid og ikke minst i hverdagsaktivitetene. Nedenfor presenterer vi noen av aktivitetene vi har for å nå rammeplanens mål innenfor de enkelte fagområdene. Kropp, bevegelse og helse «Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.» R11 Lære barna gode hygienerutiner som håndvask Øve på å kle av- og på seg selv Turer i variert terreng Balansere, klatre, hoppe, danse Være med å lage mat snakke om hva kroppen trenger av næringsstoffer Sykle, gå på ski, ake Kunst, kultur og kreativitet «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk.» R11 Gi barna erfaring med ulike teknikker og materiell Høre på musikk, bruke rytmeinstrumenter, lytte og lage lyd Bruke gjenbruksmateriale til kreativ lek Prøve oss med IKT-utstyr som pc, kamera, printer og skanner Formidling av eventyr Presentere ulike formingsteknikker Etikk, religion og filosofi «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger våre verdier og holdninger.» R11 Formidle respekt for alt som lever i naturen Voksne som setter ord på det barna gjør og forklarer hvordan barna har det Lære å vente på tur, ha det hyggelig rundt måltidet og være oppmerksomme på andres behov Få innblikk i hvorfor vi feirer jul og påske FN-markering og solidaritetsaksjon Voksne som snakker med barna rundt hva som er riktig og galt Voksne som undrer seg og filosoferer sammen med barna rundt spørsmål de stiller

Antall, rom og form «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.» R11 Bruke matematiske begreper i hverdagen Lete etter former i naturen Være med å sortere, rydde Bruke puslespill, bildelotto og andre spill Være med på å veie og måle når vi baker/lager mat Bruke hverdagssituasjoner som borddekking og påkledning til å leke med telling og førmatematiske begreper som rekkefølger, størrelser og mengder Natur, miljø og teknikk «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær.» R11 Turer i nærmiljøet hvor vi undrer oss over det som skjer i naturen Eksperimentere med vann, is og snø Vi har kjøkkenhage Jevnlige turer til plassen vår i skogen og følge med på endringer etter årstid Bruke naturmateriale til å utfolde seg kreativt kjenne på blader, pinner, steiner Kommunikasjon, språk og tekst «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.» R11 Lek med språket med rim, regler, rytme og sanger Sette ord på de følelsene barna viser oss med kroppsspråket sitt Formidle eventyr, bøker, dikt og fortellinger hver dag I samtale med barna oppfordrer de voksne til å fortelle, sette ord på følelser og å løse konflikter ved å bruke språket Spille brettspill Prøve å skrive bokstaver og navnet sitt ha alfabetet synlig i barnehagen Se voksne som bruker skriftspråk

Det siste året i barnehagen - skolestarterne Målet er å gi 5-åringene utfordringer som fører til økt grad av selvstendighet det siste året i barnehagen. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen: Bli trygge på seg selv Tørre og mestre å ta initiativ til lek Mestre hverdagssituasjoner som påkledning, toalettbesøk og hygiene Ta imot og gjennomføre beskjeder som blir gitt Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. I løpet av våren kommer vi til å gå på besøk på Røyslimoen skole. Vi ser på lekeplassen, på skolebygget og kanskje vi får hilse på læreren. Det siste barnehageåret avsluttes med overnatting i barnehagen. Da blir det sykkeltur inn til Kanalen og kveldsmat der før vi sykler tilbake. Vi følger Lillehammer kommune sin plan for overgang barnehage-skole. Samarbeid mellom personalet og foreldrene er en viktig del av barnehagens innhold. Gjennom en god og åpen dialog ønsker vi å knytte hjem og barnehage sammen til det beste for barnet. Mål Gi foreldrene trygghet på at barnet har det trygt og godt i barnehagen. Gi foreldrene innflytelse på eget barns barnehagetid. Ha en god og åpen kommunikasjon med foreldrene. Gi foreldregruppen innflytelse på barnehagevirksomheten. Tiltak Åpen dialog med foreldrene basert på barnets beste. Personalet snakker med foreldrene hver dag og forteller hvordan barnet har hatt det, lytter til foreldrenes meninger og innspill. Gi tilbud om to individuelle foreldresamtaler i året. Flere ved behov. Foreldremøter med informasjon om barnehagevirksomheten og mulighet til diskusjoner og innspill. Foreldrekaffe, solsikkefest, sommerfest og lignende arrangementer for foreldrene i barnehagen. Sende ut planer og informasjonsskriv til foreldrene.

Dokumentasjon av dagene i barnehagen er en viktig del av arbeidet vårt. Vi er opptatt av å gi foreldrene innblikk i hverdagen vår slik at de kan se den glede, lek og læring barna opplever. Samtidig ønsker vi at den pedagogiske dokumentasjonen skal være med å tydeliggjøre kvaliteten i arbeidet vårt. Dokumentasjon i barnehagen kan være tekst og bilder på tavlen, tegninger, bilder på facebook-siden vår og månedsbrev der vi alltid oppsummerer måneden som har gått. De ulike dokumentasjonene brukes til vurdering, og på bakgrunn av det legger vi nye planer. Dagsrytmen er viktig for å skape trygghet og forutsigbarhet for barna. Den er fleksibel og tilpasses både det enkelte barns behov, og gruppen som helhet. Kl 7.00 - Barnehagen åpner For å sikre at barna får en best mulig start på dagen er det viktig at vi voksne er sammen med dem. Vi har da mulighet til å tilrettelegge for god lek, skape en god atmosfære under frokost og være trygge rollemodeller. Vi ønsker derfor at dere kommer inn på avdelingen og leverer barnet der. Vi hilser selvfølgelig på dere når dere kommer inn døra, men praten tar vi inne på avdelingen. Dere må også ta med matboksen inn og legge den i kjøleskapet. Kl 7.00-8.30 Frokost De som skal spise frokost i barnehagen gjør det i dette tidsrommet Tiden mellom frokost og lunsj blir brukt til både formelle og uformelle læringssituasjoner med en blanding av aktiviteter som er voksenstyrte og barnas selvstyrte lek. Tirsdag og torsdag er det turdag, og målet er at alle barna får minst en tur pr uke. Det vil variere mellom korte og lange turer både i smågrupper og for hele gruppa. Barna må ha med tursekk disse dagene! Mandag, onsdag og fredag har vi blant annet fokus på å ha sangsamling med barna. Gul og grønn gruppe har sangsamling med kjente sanger og litt enkel dramatisering. Blå og rød gruppe har en litt lengre samling der vi også leser bøker, prater om aktuelle tema vi jobber med og det barna er opptatt av. 11.30 Lunsj Barna har med egen matpakke. Hver onsdag lager vi et varmt måltid. Barna er med på tilberedningen av maten så langt det lar seg gjøre 14.30 Fruktstund Til fruktstund serverer vi fra felles fruktfat + at barna spiser det som er igjen i matboksen. Leken fortsetter inne eller ute, frem til henting Kl 16.30 Barnehagen stenger Alle barna skal være hentet og ute av barnehagen innen klokken 16.30