Mastemyr, 21. august 2015
Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mjølkekvote Mogleg å skaffe meir kvote? Avdrått og mjølkekvalitet (pris) Fjøsplass Kan sau overta ledig geitplass Smitte? «Andre» geiter? Avdråttsnivå Kjekjøtt Grovfôrgrunnlag - Dyrke betre (høgare avling, betre kvalitet) - Kjøpe grovfôr el. leige jord Arbeidskraft Alternativ verdi?
Større mjølkekvote - er det mogleg Ikkje lett å få kjøpt noko i sør... 80 % privat ved kvotesalg. 20 % stat blir inndrege p.g.a. overproduksjon. LEIGE 86 mjølkekvoter I alt over 4 av 22 mill. liter geitkvote er nå utleigd. 2001-650 geitbruk 2015 285 geitbruk ( Variasjon fra 413 til over 269.000 liter disp. kvote)
Valg av avdråttsnivå lønnsam tilpassing til kvote Eksempel: Kvote 96.000 liter (EK-middel 2014: 100.000 liter) 120 årsgeiter med 800 liter levert 160 årsgeiter med 600 liter levert Fjøsplass??? Kva lønner seg best? Er svaret det same uansett kor stor kvota er? EKSEMPEL: Sone D-3-5, seterdrift og utmarksbeite 135 dekar fulldyrka m/320 FEm 30 dekar innmarksbeite m/110 FEm Halvering
Avdrått og økonomi, ved ulik kvote Korleis ser dette ut ved halvparten så stor produksjon?
Avdrått og økonomi, ved ulik kvote
Avdrått og økonomi, ved ulik kvote Konklusjon?? Arbeidsmengde med 40 el. 20 geiter ekstra, pluss oppdrett - godt nok betalt? Er høg avdrått smart i «småe» buskapar? Aktuelt å ta fordelen med fleire geiter ved å praktisere lang tørrperiode. ER det rett å rekne lik mjølkepris ved høg og låg avdrått? Kva skjer med PLF % ved ulik avdrått
Ca. 100 kg meir mjølk per årsgeit og lågare kraftfôrforbruk i dei gode buskapane Høgt grovfôropptak og mange tildelingar av kraftfôret per døgn.
Sum PLF % tankmjølk 13 Sum PLF % og kg mjølk/årsgeit, GK 2012 12,5 12 11,5 Sum PLF % 11 10,5 10 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 kg mjølk per årsgeit Ingen samanheng mellom avdrått og tørrstoff-innhald i mjølka
«Halekupering»?
%PLf i tankmjølk 13,50 13,00 12,50 PLF % i tankmjølk ved ulikt antal leveringsmånader tapar døkk mjølkepris ved å kutte laktasjonen med mykje mjølk til kjea i starten og tidleg avsining? 12,00 6-7 mnd levering 8 mnd levering 9 mnd levering 11,50 10 mnd levering 11,00 10,50 10,00 Ingunn Schei, TINE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Antal månader levert mjølk
Avdrått og økonomi, større kvote el. sau ER det mogleg å auke geitkvota? ER sau i tillegg mogleg? Da er det «alltid» lønsamt med høg avdrått, så lenge ein ikkje reknar på arbeidsmengda...
Thor Blichfeldt spør: Kva kostar det å fylle kvota viss det må byggjast nytt for å fylle? Plass til 40 (20) ekstra geiter Leige 32 (16 ) ekstra kvote STOR: DB + 220 kr. HALV: DB + 143 kr. Kor mykje kan dei 40 (20) nye plassane koste?
Thor Blichfeldt spør: Kva kostar det å fylle kvota viss det må byggjast nytt for å fylle? Generelle forutsetningar: 20 års nedbetaling og verditap 7 % per år Vedlikehald, forsikring, drift kostnader ekstra fjøsplass 3 % av byggekostnad Renter 5 % Arbeidskraft 180 kr/time Ekstra DB Sluttverdi bygg Arb.tid per ekstra geit /år Invest. grense, kr Invest.grense kr/geit Stor (+40 g) 220 100 25 timar 400 10 kr. Halv (+20 g) 143 90 30 timar 350 17,5 kr. NYTT fjøs ca. 30 kr. per geit?? Men marginal-kostnaden er lågare. Bruk heller nåverande fjøs betre f.eks. berre 2-3 mnd. leveringsfri.
Lønner det seg å fylle kvota ved grovfôrmangel? Ved >125 geiter: Tåler berre 1,54 kr/fem innkjøpt grovfôr Ved < 90 geiter (og ikkje sau): Tåler 8,35 kr/fem «Utan kvoteutleige + 3,70 kr/fem!
Lønner det seg å fylle kvota ved grovfôrmangel? JA sikrast i buskapar < 90 geiter, billig grovfôrkjøp og låg alternativ verdi på arbeidskraft. Moglege unntak: Har over 125 geiter på telledatoane og kan leige bort kvote. Ekstremt dyrt å kjøpe / frakte grovfôr, og når kraftfôrmengda ikkje kan aukast meir.
Arbeidsbetaling - høgteknologi / arbeid Låne 1 mill. kr med 15 års nedbetaling og 6 % rente (annuitet) betale 100.000 kr. / år Tungvinnare fjøs meir arbeids-betaling til familien? Mindre arbeid?
Økonomisk risiko Thor spør: Hvordan ser det ut hvis man ikke greier å fylle kvota som planlagt i en tungt belånt geitemelkproduksjon, eller hvis PLF% ikke blir som tenkt? Eller hvis forholdstallet blir på 0,9 for å få kontroll på overproduksjonen? Eksempel frå ein Driftsplan:
Økonomisk risiko Kvote 60.000 liter. Forutsatt 65.000 liter i 2015, 85.000 liter i 2016 og 90.000 liter f.o.m. 2017 (maks. drift). Likviditet som forutsatt: Viss ikkje får leigd meir kvote enn til 65.000 liter (korrigert kvoteleiga): = Må evt. ha sau på ledig plass el. jobbe meir utanfor garden.
Økonomisk risiko Kvote 60.000 liter. Forutsatt 65.000 liter i 2015, 85.000 liter i 2016 og 90.000 liter f.o.m. 2017 (maks. drift). Likviditet som forutsatt: Viss 5 tidelar dårlegare PLF% etter saneringa i 2014: = IKKJE redusert fôrkostnaden samtidig. Går kanskje litt betre.
Oppsummering Økonomisk risiko Må ha godt husdyrhald og realistiske dekningsbidrag / driftsplaner. Må ha god økonomisk styring; banken er betre å prate ved viss døkk tek kontakt FØR det evt. blir betalingsvanskar. Kvotetilgangen dårleg på geit nå driftsplaner bør testast med mindre mjølk enn nyfjøsets kapasitet tilseier. Fleksibelt fjøs viktig kan sau overta geitplass? Fôre slaktekje? Kan du snekre «på si»? Jobbe i butikk el. rekneskapskontor medan geitene er avsina? ++++
Oppsummering - Ved god tilgang på kvote: Lønner seg å produsere mest mogleg mjølk (høg avdrått og fullt fjøs). Men ikkje nødvendigvis å bygge på for å få plass til meir mjølk. - Ved begrensa kvote: Høg avdrått og sau e.l attåt viss praktisk gjennomførbart. Viss ikkje: Høg avdrått i store buskapar, men gjerne «låg» avdrått i småe buskapar f.eks. med lang tørrperiode. - Fyll kvota nesten uansett berre kjøp meir grovfôr og/el. kraftfôr - Buskapar med høg avdrått har minst så høg PLF% som dei med lågare avdrått.
Oppsummering - Realistiske forutsetningar i driftsplan ved utbygging er viktig! Mindre meierileveranse og / el. lågare mjølkepris kan gje store problem. - Vi bør bli flinkare til å teste risiko, f.eks. med 20.000 liter mindre mjølk, og sau el. kjekjøtt i tillegg. - Valget står ofte mellom dyrt fjøs (høgteknologi) og redusert arbeidsmengde, eller enklare teknisk standard og meir pengar att til arbeidsbetaling.
Brukar du ressursane på garden DIN optimalt? Standardkalkyler dug ikkje! 100 95 90 5 15 10 0 85 80 Ledig Utnytting 75 Areal Fjøs Arbeidskraft Kvote TAKK for meg!