Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?

Like dokumenter
2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

Verdier og helseøkonomi

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Status for system for nye metoder

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.

Prioriteringsmeldingen

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Ultralydsaken i Nasjonalt råd

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap

Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF

Refusjon av legemidler i Norge

Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver

Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Beslutningsforum for nye metoder

Prioriteringsmeldingen

Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer

Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?

Den vanskelige prioriteringen

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Bergen Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. Legemiddeløkonomi. Espen Movik, helseøkonom

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

Utvikling av lover og forskrifter tallfesting av virkninger og bruk av økonomiske resonnementer.

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Notat Ordning for hurtig metodevurdering av legemidler for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand

Høring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger

Oppdatering av hurtig metodevurdering

Melding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,

Styremedlemmer. Helse Vest RHF

Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

Influensavaksinering av helsepersonell

BIDRAR MEDIENE TIL AT SYKEHUSENE BRUKER SINE MIDLER PÅ EN RIKTIG OG SOSIALT RETTFERDIG MÅTE?

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Introduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg»

Helse-/samfunnsøkonomi

Prioritering på norsk

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Innføring av ny teknologi

Kort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk

1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste

Konsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter

Svar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler

Screening kva er forskingsbasert?

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

NOTAT ARKIVSAK: 2019/49 STYRESAK: 003/19 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 2

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER

HENVISNINGER! 2/11/2019

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe

Deres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015

Transkript:

Helse i Utvikling, 06.11.2013 Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt? Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Spørsmålet berører minst 3 forhold 1. Hva bør være den øvre grenseverdien på kostnad/effekt-brøken? 2. Bør brøkens grenseverdi avhenge av andre prioriteringshensyn? 3. Hvor høy/lav er brøken innenfor de beste alternative tiltak?

1. En brøk K/E = Kostnad Effekt

Og en litt annen brøk K/E = Kostnad Effekt ICER incremental cost-effectiveness ratio Merkostnad ICER = = Mereffekt K NY K EKS E NY E EKS

Brøken ignorerer forskjeller i de absolutte størrelser på teller og nevner 5.000 kr 500.000 kr 5.000.000 kr ICER = = = 0,01 QALY 1 QALY 10 QALY

Eksempler Effekt (QALYs) Kostnad Kostnad Effekt Rota-virus Jevtana (prostatakreft) Glivec (leukemi)

Eksempler Effekt (QALYs) Kostnad Kostnad Effekt Rota-virus 0,0017 Jevtana (prostatakreft) Glivec (leukemi) 0,22 1,84

Eksempler Effekt (QALYs) Kostnad Kostnad Effekt Rota-virus 0,0017 807 Jevtana (prostatakreft) Glivec (leukemi) 0,22 307.000 1,84 495.000

Eksempler Effekt (QALYs) Kostnad Kostnad Effekt Rota-virus 0,0017 807 687.500 Jevtana (prostatakreft) Glivec (leukemi) 0,22 307.000 1.407.000 1,84 495.000 268.400

ICER = K NY K EKS E NY E EKS 2. Andre prioriteringshensyn: Nevnerens størrelse betyr noe Prioriteringsforskriftens andre ledd: det foreligger god dokumentasjon for at behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet. Forskning viser Nordmenn verdsetter små effekter relativt lavt: Vi har stigende grensenytte av stigende levetidsgevinster (Kvamme et al 2010) Nye behandlinger gir små inkrementelle effekter. Review av 310 studier (Wisløff et al 2013) Median gevinst på 0,06 QALYs (3 uker i god helse) 30% av studiene < 0,02 QALYs 30% av studiene > 0,25 QALYs (3 måneder) Tysk studie antyder minimum effectiveness treshold på 3 mnd. (Buyx et al 2011), mao en grenseverdi for nevneren

ICER = K NY K EKS E NY E EKS Alvorlighetsgrad og rettferdighet Brøken tar kun hensyn til kostnader og effekter, og ignorerer derved andre prioriteringshensyn Prioriteringsforskriftens første ledd om sykdommens alvorlighetsgrad. Prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet Redusere sosiale ulikheter Like muligheter til å utvikle god helse

Men det får da være visse grenser Vi trenger et intervall av grenseverdier Behov for klare kriterier for når hhv lave og høye grenseverdier skal brukes Grad av dokumentasjon Nevnerens størrelse Prognosetapets størrelse Øvrige fordelingshensyn Andre land har intervall UK: 20-30.000 Nederland: 10-80.000

Verdens rikeste land må da ha råd til å bruke 100 mill kr på en ny behandling Sikkert, men finnes det bedre alternativer?

3. All ressursbruk har alternativ anvendelse Friske penger eller syke penger? Friske penger kan alltid brukes på andre gode tiltak Syke penger (fra et eksisterende budsjett) nytt tiltak fortrenger andre tiltak

Friske penger?? Helsesektor

Friske penger finnes ikke!? Øvrig offentlig sektor Helsesektor Privat sektor

Selv om ikke pengene er friske, har de alltid flere alternative anvendelser?? Helsesektor??

Selv om ikke pengene er friske, har de alltid flere alternative anvendelser?? Helsesektor? Undersøk kostnad/effekt brøkene i de beste alternativer?

Syke penger : Nytt tiltak fortrenger eksisterende tiltak Helsesektor

Syke penger : Nytt tiltak fortrenger eksisterende tiltak Helsesektor important in assessing whether the health expected to be gained from its use exceeds the health expected to be forgone elsewhere as other NHS activities are displaced The central or best threshold is estimated to be 18,317 per QALY Claxton et al 2012

Altså, vri oppmerksomheten Nye tiltak er ofte dyre og gir små økte helseeffekter Friske penger har alltid alternative anvendelser, f.eks. utvidet kapasitet i eksisterende tiltak Kostnad/effekt brøkene i de antatt beste alternativer bør avgjøre grenseverdiene for nye foreslåtte tiltak Disse kan vise seg å være betydelig lavere enn 500.000 kr/qaly!

Takk for oppmerksomheten