Bergerås - ny adkomst fra syd Nesodden kommune 2012 Miljøfaglig utredning og avbøtende tiltak Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
Forord Et nytt boligfelt, Bergerås (gn/br 1/264), er under planlegging i Hellvik-Bergerområdet i Nesodden kommune, Akershus fylke. Nesodden kommune anmoder utbygger om å utrede ny veiutløsning fra syd. Oppdraget er gitt av tiltakshaver Selvaag Bolig as, v/spor Arkitekter AS. Arbeidet ble gjennomført i mars/april 2012. En stor takk går til personer jeg har vært i kontakt med for både god informasjon og positiv holdning. Ingen nevnt, ingen glemt. Nesodden, 10.04.2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester kjell.sandaas@gmail.com Mobil: 950 78 010 Innhold Innledning 3 Bergerskogen 3 Biologisk mangfold 5 Vurderinger 9 Litteratur 10 2
Innledning I e-post datert 15.03.2012 fra Spor Arkitekter AS vises det til at Nesodden kommune stiller krav om utredning av mulig ny veiadkomst fra syd til det planlagte boligområdet Bergerås og at det er behov for en miljøvurdering/biologisk rapport for utvidet planområde i syd (sone for mulig veiutløsning). Arbeidet bør bygge på den miljøfaglige vurdering for Bergerås (Sandaas 2010). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 2009-06-19 stiller i 7 opp prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8-12). 8-12 er retningslinjer for hvordan saksfremstilling og vurderinger skal bygges opp. Bergerskogen To områder syd for Bergtunveien var i forrige kommuneplan, og i høringsrunden til gjeldende kommuneplan, lagt ut til bolig- og institusjonsformål. Kartet i figur 1 viser vedtatt kommuneplans forslag til bruk av områdene fremover. Det østligste området av de to som i forrige kommuneplan var regulert til bolig, er nå vist som LNF-område. Hensikten har trolig vært å knytte sammen det biologisk viktige området i nord-øst (del av Bergerås) med skogen på sydsiden av Bergtunveien. Bergerskogen vil etter dette forslaget bli oppdelt i 2 nord-syd gående grønne drag, et i vest og et vest, med begrenset kontakt imellom. Bergerås Figur 1. Kartet viser gjeldende kommuneplans forslag til arealbruk fremover. Alt som ikke er grønt på plankartet over er utbygd eller planlagt utbygd (gult og rosa). 3
Rød pil viser prinsipp for mulig ny adkomst fra syd. For gjennomgående stier og løyper i skog vil dette kunne fungere tilfredsstillende. Selv om de viktigste forekomstene av biologisk mangfold hovedsakelig ligger i de partiene som ikke skal bebygges, blir de gjenværende områdene små som et helhetlig skogsmiljø der kontinuitet, spredningskorridorer og tilstrekkelig romlighet for mange arter er vesentlig. Figur 2 viser grenser for sone for planlegging av mulig ny adkomst(-vei) fra syd. Den stiplede grenselinjen for sonen følger ikke nøyaktig eiendomsgrensene vist på figur 1. Figur 2. Utbyggingsområdet Bergerås (1/264) i nord og sone for mulig ny veiutløsning mot syd (rød pil). 4
Biologisk mangfold 8, 9, 10 - kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet og samlet belastning på økosystemet Skogmiljø Feltarbeidet er utført 23.03 og 27.03.2012. Skogen domineres av lågurtgranskog (B1a) på høy bonitet. Skogtypen har vid utbredelse i landet med tyngdepunkt på Østlandet. Den nordlige delen er tidligere åpen kulturmark som er grodd igjen. Skogen består hovedsakelig av eldre trær med begrenset sjiktning, og død ved forekommer kun sporadisk. Lågurtgranskog er en type skog som gir forutsetninger for et godt skogsbeite og den er som helhet betydelig preget av hogst, og inngrep i form av grøfting og gammel kulturmark. I et smalt belte fra nord mot syd sentralt gjennom området finnes fattig sumpskog (E1). Skogtypen er vanlig, men dekker normalt små arealer. Sumpskogen er tidligere drenert nordover via en grøft. Langs grøfta løper et gammelt veifar, og her ligger en gammel brønn (dam, amfibielokalitet 174) som i senere tid er delvis drenert via en kanal ut til grøfta. Helt i syd-øst ligger et parti med gjengroende dyrka mark og i syd-vest elementer av løvskog med bl.a. eik, lind, ask og hassel, og mulige rester av alm-lindeskog. Viktige enkelttrær - eik Skogen har innslag av større enkelttrær, og viktigst er store, gamle eiker. I alt 5 store eiker er registrert og målt, jf. tabell 1. Disse er vist på kartet i figur 5. Tabell 1. Registrerte eiker med angivelse av koordinater og beskrivelse av viktige forhold. Nr Omkrets Hulrom Tilstand - skjøtselsbehov Koordinater sone 32 (N/S) 1 125 cm Nei Skygges ut bør fristilles 6634222 594341 2 135 cm Nei Skygges ut bør fristilles 6634060 594300 3 158 cm Nei Skygges ut bør fristilles 6634050 594316 4 196 cm Nei Skygges ut bør fristilles 6634223 594310 5 150 cm Nei Skygges ut bør fristilles 6634250 594307 Eikene bør spares og gis mulighet til å utvikle seg i et mer lysåpent miljø. Disse tilfredsstiller pr i dag ikke kravene til den utvalgte naturtypen «hule eiker», og de vokser i skog slik at forskriften for hule eiker ikke gjelder pr i dag. Det foregår imidlertid et arbeid som tar sikte på å fange opp også eiker som vokser på definert produktivt skogareal. Amfibier Amfibielokaliteter (dammer) i Nesodden kommune, mer enn 200 i alt, er grundig kartlagt (Sandaas 2007). Undersøkelsene har vist at alle 5 aktuelle arter av amfibier er funnet på Nesodden og nærområdene rundt Helvik/Berger. Disse er padde Bufo bufo, buttsnutefrosk Rana temporaria, spissnutefrosk Rana arvalis, småsalamander Triturus (Lissotriton) vulgaris og storsalamander Triturus cristatus. Storsalamander og spissnutefrosk er oppført på Norsk rødliste (Kålås m. fl. 2010) for truete og sårbare arter. Storsalamander er foreslått som prioritert art etter 23 i naturmangfoldlovens (nml) og har sin egen handlingsplan 5
(Direktoratet for naturforvaltning 2008). Ut fra dagens kjente utbredelse i området er denne arten ikke berørt i dette tilfellet. Amfibienes liv kretser om ynglelokaliteten, en dam eller et tjern, men de søker store deler av året (sommerhalvåret) etter næring og dagskjul på land. Overvintringen skjer hovedsakelig på land på frostfrie steder. Amfibier kan vandre langt, eksempelvis padde opptil en mil og storsalamander mer enn en km. Vår kunnskap i dag peker i retning av at de aller fleste dyrene oppholder seg og overvintrer adskillig nærmere dammen/tjernet, opp til noen hundre meter eller mindre. Akkurat hvor artene har sine næringsområder og overvintringsområder har vi stadig begrenset kunnskap om, men vi antar at frodige skogområder med falne trær, steinrøyser, museganger og ellers et uryddig landskap (gamle kjellermurer er flotte) er vel egnet. Innen et større område som Helvik kan amfibier på vandring i vårnetter (nå om dagen) forekomme hvor som helst på veier, i hager og i skogen uten at det alltid er mulig å peke ut et område som mer verdifullt enn et annet med mindre det finnes en dam eller et tjern i området. At amfibier av flere arter krysser, oppholde seg eller overvintre i og reproduserer innenfor planområdet er sannsynlig. Innenfor en avstand av 500 m (Follo kartportal) finnes 5 registrerte amifbielokaliteter (Sandaas 2007). Lokalitet 174 (Berger turvei S) med funn av buttsnutefrosk ligger innenfor planområdet. Lokalitet 173 (Berger turvei SV) med null funn ligger ca 50 m mot vest. Lokalitet 16 (Nesodden lettindustri) ligger ca 250 m mot vest. Denne lokaliteten er registrert med funn av småsalamander, spissnutefrosk og buttsnutefrosk (Sandaas 2007). Nærmeste storsalamanderlokalitet, lokalitet 17 Berger gård, ligger mer enn 450 m mot vest og på den andre siden av RV 156. Amfibiefaunaen i denne delen av Berger-området er generelt fattig med små bestander av de vanlig forekommende artene småsalamander og buttsnutefrosk, samt den rødlistede spissnutefrosken i lokalitet 16. Viltområde Hele Bergerskogen, inklusive sone for mulig ny adkomstvei, er vist som viltområde (Røsok 2009). For en regionalt viktig art som dvergspett Dendrocopos minor, og andre hullrugere, kan områder med eldre skog som Bergerskogen ha betydning for opprettholdelse av hekkebestanden. Flere døde og døende bjørker var preget av spettenes næringssøk (avhengig av bløtt virke for å kunne komme til) og spettehull i stammer. Flaggspett ble observert under arbeidet. Rådyr ble registrert ved begge anledninger, 2-3, dyr som utgjør en familiegruppe med fast tilhold her. Utbygging av Bergerås på nordsiden av Bergtunveien og utbygging av planlagte boligområder syd for Bergtunveien (kommuneplanen), vil føre til en nord-syd løpende tredeling av Bergerskogen der utbyggingsområdene utgjør den midterste av disse beltene. Forbindelsen mellom skogen i øst og vest må ivaretas med korridor(-er) som gir viltet trygg passasje. 6
Figur 3. En av de registrerte eikene (stammeomkrets på 196 cm) som bør bevares. Figur 4. Dammen (lokalitet 174) som ligger innenfor planområdet, er registrert med funn av buttsnutefrosk. 7
Figur 5. Tykk sort linje markerer sone for mulig plassering av ny adkomstvei fra syd. Blått viser grøft/bekk, dam og fuktområde. Røde punkter markerer store eiker som bør skjermes. Området innenfor sonen vest for stiplet sort linje er regulert til bolig. Området øst for (til høyre) for stiplet linje, helt frem til bebyggelsen, er regulert til LNF-område, jf. figur 1. 8
11 og 12 kostnad og miljøvennlig teknikk (lokalisering) Sone for mulig adkomst vei fra syd omfatter, i tillegg til område regulert til bolig, også en del av LNF-området i øst slik planlagt arealbruk er vist i kommuneplanen, jf. figur 1 (og i figur 5). En eventuell ny vei bør ikke legges i et LNF-område, men inn i områder regulert til utbygging. Kommuneplanen, jf. figur 1, viser at et areal som ligger umiddelbart vest for sonen, også er regulert til boligbygging. Den nye veien vil derfor ikke ligge i et omsluttende skogsmiljø, men enten langs med og/eller inne i et sammenhengende utbyggingsområde. Plassering av veien må ses også i forhold til prinsippet om å samle inngrep. En type tett bebyggelse og et kompakt inngrep vil være mest besparende for miljøet. Hogst, rensk og sprengning i grunnen vil føre til store endringer i fuktighet, vindforhold, soleksponering og stabilitet hos gjenværende trær. Når deler av skogen fjernes, vil trær som fristilles kunne utgjøre en risiko pga vindfelling med påfølgende skade på hus og folk. For at ikke tilrettelegging og utvikling i ettertid skal true LNF-skogen i øst (i vest har Røsok 2009 vist buffersoner), er det viktig at boligene planlegges og organiseres samlet for hele området. I ettertid vil det ofte oppstå ønsker om utsikt og solen deler av dagen, primært ettermiddag/kveld. Privatisering inn i tilgrensende området, med vedhogst og rydding for å oppnå bedre utsyn, sol og lys, kan delvis undergrave de hensyn som er lagt inn for å bevare biologisk mangfold og andre verdier i området. Vannhusholdning er viktig for å opprettholde sump- og fuktområder med tilhørende flora og fauna. Synlige vannspeil, grøftet og dam, bør ikke fylles igjen eller lukkes, men inngå som viktige elementer i og forutsetninger for plane- og dyrelivet. Registrerte store eiker (5) bør sikres og fristilles i et fremtidig boligområde. Bergerskogen som helhet vil etter dette få en nord-syd løpende tredeling i arealbruk (LNF) med en grønn korridor i vest, boligområder i midten og en grønn korridor (LNF) i øst, jf. figur 1. Forbindelsen mellom skogen i øst og vest må ivaretas med korridor(-er) som gir viltet trygg passasje. Vurderinger Formål biologisk mangfold, jf. nml 3 (definisjoner), pkt. c biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengende mellom disse komponentene. En praktisk tilnærming i denne saken kan uttrykkes slik: Hovedmålet er å sikre funnene der de er funnene viser at her overlever artene slik det er i dag, i alle fall på kort sikt. Videre er det nødvendig å sikre en overordnet sammenheng i skogmiljøet, og å unngå fragmentering eller oppstykking i mindre områder som gradvis mister sin verdi pga negative kanteffekter som uttørking, soleksponering og vindfall når den ytre buffersonen rundt er fjernet. I brev datert 20.09.2010 (ang. Bergerås) påpekte fylkesmannen faren for økte fragmentering og kontinuitetsbrudd av skogen i Bergerskogen sett under ett, samt behov for å sikre bekker og fuktdrag i området som danner grunnlag for naturtypen, samt mot skader på naturen under anleggsperioden. 9
Røsok (2009) har gjort biologiske registreringer og foretatt konsekvensvurderinger i et større område der både Bergerås og sone for eventuell veiutløsninger mot syd inngår. Det ble ikke funnet rødlistede arter eller viktige naturtyper i denne sonen. De viktigste naturelementer og hensyn som må ivaretas er vannforekomster; grøfter/bekk, sumpskog og dam store eiker skjerme mot inngrep i LNF-området i øst forbindelsen mellom skogen i øst og vest må ivaretas med korridor(-er) som gir viltet trygg passasje Litteratur Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2010. Nesodden kommune uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsplan for Bergerås GBNR 1/264. Datert 20.09.2010. Røsok, Ø. 2009. Biologiske registreringer og konsekvensvurderinger i forbindelse med reguleringsplaner ved Bergerskogen på Nesodden. BioFokus-rapport 2009-21. 28 sider. Direktoratet for naturforvaltning. 2007. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold, DN-håndbok 13-2007. Direktoratet for naturforvaltning. 2008. Handlingsplan for stor salamander Triturus cristatus. Rapport 2008-1. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjeseth, S. (red). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artdatabanken, Norge. Lov om forvaltning av naturens mangfold. www.lovdata.no. Sandaas, K. 2007. Amfibier i Nesodden kommune 2007. Utbredelse og bestandsstatus. Faglige prioriteringer og forslag til tiltak. Rapport til Nesodden kommune, 16 sider. Sandaas, K. 2010. Miljøfaglig utredning Bergerås. Nesodden kommune. Forslag til avgrensning og avbøtende tiltak. Rapport til Spor Arkitekter AS. 10