Regulering Bruerveien 41 Vestby kommune 2012 Hensyn til dam og forslag til løsning

Transkript

1 Regulering Bruerveien 41 Vestby kommune 2012 Hensyn til dam og forslag til løsning Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

2 Forord Et nytt boligfelt er planlagt på eiendommen Bruerveien 41 (Gnr/bnr 107/7), i Hølen, Vestby kommune, Akershus fylke. Kommunen anmoder utbygger om å utrede hensyn til registrert amfibiedam på eiendommen. En stor takk går til personer jeg har vært i kontakt så langt i prosessen for god informasjon og positiv holdning. Nesodden, Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester kjell.sandaas@gmail.com Mobil: Innhold Side 1. Innledning 3 2. Dagens situasjon 4 3. Forslag til ny dam 5 4. Oppsummering Litteratur 11 2

3 1. Innledning Dammen kan ligge øverst i avrenningsforløpet slik det er vist på figur 1. I så fall er det et naturlig vannskille i Steinbruddveien. Om lag 50 m syd for veien ligger en gammel gjenfylt brønn i skogholtet. Kote 45 går syd for veien, mens dammen på de berørte eiendommene ligger på kote 46. Betydningen av dette kan være at vi har med et naturlig oppkomme å gjøre, dvs at grunnen alltid vil være fuktig og at vann vil måtte ledes bort slik det er i dag med utløp (i rør) mot nord i tomtegrensen. Lagerbygningen ligger på fylling i våtmarksområdet og restene av dammen ligger i dag synlig i eiendomsgrensen. Overflatevann drenerer ut denne veien. Et stort fuktområde med dam er fylt igjen. Her ligger dammen i dag. Vannskille? Figur 1. Dammene plassering i landskapet og naturlige avrenningsveier. 3

4 2. Dagens situasjon Dammen med sumpskogen er ca 50 m lang og i gjennomsnitt ca 10 m bred, totalt en overflate på 500 m 2. Anslagsvis ligger ca 50 % av arealet på hver eiendom. På grunn av felte trær på eiendommen er det ikke lett å se nøyaktig dagens avgrensning av dammen. Dammen kan også opprinnelig ha hatt en størrelse og form som antydet i figuren 2, den har i alle fall vært større enn i dag. Utløp lagt i rør. Skisse av dammen med sumpskog i dag. Slik dammen kan ha vært før utfylling. Figur 2. Dammens plassering og avgrensning på de to naboeiendommene. 4

5 3. Forslag til ny dam Bruerveien 41 stiger mot vest og kan lett terrasseres i små trinn ned mot et jevnt nivå langs dammen og nabogrensen. Lav høydeforskjell vil også gjøre at dammen ikke fremstår som en vannfylt «grøft», men trekkes inn som en del av et spesielt utomhus miljø på naboeiendommen i øst. Et gjerde bør uansett settes opp mellom eiendommene som sikkerhet. «Flyttes hele dammen» over på eiendommen i øst vil et betydelig areal på eiendommen i vest kunne frigis i forhold til hensyn som bør tas til dammen. Eksempelvis kan eiendommen i vest (Bruerveien 41) fylles ut mot nabogrensen tilsvarende den fyllingen som løpet langs hallens kortvegg mot øst i dag. Fyllingsfronten er her også overgrodd og har et fint preg av natur. Slik bør hele fyllingsfronten bli langs nabogrensen og dammen. På befaring var eiendommen ryddet slik at dammens omkrets og tilstand kunne ses og vurderes. Dammens plassering på nabotomten, størrelse og tilpasning ble diskutert med partene og det var enighet om at konsulenten skulle lage er mer konkret forslag til løsning. Situasjonen er vist skissemessig på figur 3. Dammen er her i sin helhet flyttet over på eiendommen i øst (Steinbruddveien 17, gnr/bnr. 107/16) og omtrentlig plassering i terrenget er vist. Dammen er lagt langs kortveggen på lagerhallen, men strekker seg i nord utover denne lengden for å få med et spesielt parti av dagens dam etter ønsker fra nabo i øst. Den tynne blå linjen i figur 3 er satt inn som hjelpelinje for å markere utstrekningen. Den nye dammen vil trolig få et overflateareal på m 2, mens arealet i dag anslås grovt til 500 m 2. Dammen graves fra fylling i vest mot øst. En rekke med større trær (vist på figur 3) hovedsakelig svartor og bjørk må felles før gravingen starter. Dammens naturlige avgrensning mot øst skal opprettholdes slik den er. Utgraving av masse vil gjøre grunnen ustabil og medføre at store trær vil fall. Derfor felles disse i forkant av gravingen. Felling og opprydding er en del av arbeidet med flytting av dammen. Den som skal utføre gravingen bør få gode innføring i hva hensikten er og hvilke hensyn som må tas. Dammens ønskede utforming og hvilke trær som skal felles må merkes fysisk før arbeidet starter. Å sette igjen trær på eiendommen Bruerveien 41 blir trolig vanskelig annet enn i syd og nord der inngrepene er små og vegetasjonen har lysåpen karakter. Her bør enkelte fine furuer og seljer merkes og sikres under anleggsperioden Plassering og utforming av dammen Utforming av en dam må ta utgangspunkt i amfibienes livskrav. Salamander, frosk og padde er alle rovdyr både som larver og som voksne dyr, i vannet og på land. Amfibiene lever i dammen utover sommeren og jakter på som det som finnes av småkryp. Det er derfor viktig at dammen har god produksjon av næringsdyr. De voksne dyra forlater dammen lenge før larvene som må overleve til utpå ettersommeren eller tidlig på høsten (september). Det er 5

6 like viktig at landarealet rundt dammen også er produktivt. Før de går i vinterdvale når frostnettene setter inn, jakter amfibiene på nattetid etter små biller, edderkopper, snegler, mark og andre smådyr de greier å fange. Skisse av ny dam Omriss av dammen i dag Store trær som må felles Figur 3. Prinsippskisse som viser utstrekning nåværende dam, størrelse og plassering ny dam, sone der store trær må felles før utgraving av ny dam påbegynnes og trær som bør bevares. 6

7 Den nye dammen lokaliseres innenfor utstrekningen til nåværende dam/våtmark. Vannspeilet i området står høyt og preger dagens vegetasjon som består av storvokst bjørk og svartor, samt Salix-kratt og unge bjørker ute i damområdet, jf. figur 4 og 5. Figur 4. Partier der dammen skal graves ut er preget av at vannspeilet står høyt og er bevokst med ung bjørkeskog og Salix-kratt. Området sett fra nord mot sør. Eiendomsgrensen går i dag omtrent midt i bildet. Foto: Kjell Sandaas Dammen bør ha et areal som er tilfredsstillende for amfibier og basert på den omforente løsningen mellom grunneierne i øst og vest (nabotomter). Dammen bør ha varierende dybde mellom 2 og 0 m. Det dypeste partiet bør ligge i dammen sydende og de grunneste partiene i nordenden. Fra dypet bør bunnen skråne jevn oppover mot null helt i nordkant av dammen,jf. figur 6 og 7. Dybdepartiet i sydenden vil være salamandernes lekeområde (dvs. parringsområde), mens de grunnere partiene vil være nærings-, eggleggings- og oppvekstområdet. Her vil solinnstrålingen være størst, isen smelte tidligst og vannet raskest få høy temperatur. 7

8 Figur 5. Partier der dammen skal graves ut sett fra sør mot nord. Bildet er tatt etter at trær er felt og busker ryddet. Området Eiendomsgrensen kan så vidt skimtes som en rød snor fra høyre billedkant inn mot midten av bildet. Foto: Kjell Sandaas Dammen bør i starten få utvikle seg naturlig uten inngrep etter utgravingen. Vannplanter og insekter vil raskt kolonisere dammen uten tiltak og danne et naturlig miljø for amfibiene. Behov for ytterligere tiltak for å påskynde naturlige prosesser kan vurderes etter første sommersesong Vernesone og tiltak rundt dammen En verne- eller sikringssone rundt dammen vil være hensiktsmessig for å avgrense et areal der hensynet til dammen og livet i dammen har forrang. I denne sonen er oppføring av tekniske konstruksjoner, hensetting eller lagring av fremmede gjenstander, forsøpling o.l. ikke ønskelig. Fremføring av vei fra parkingsplassen i syd forbi dammen vurderes som lite skadelig for dammen slik løsningen er blitt. 8

9 Figur 6. Prinsippskisse av dybdeprofil i ny dam. Største dyp på ca 2 m i sydenden av dammen. Bunnen skråner først raskt og så gradvis oppover mot nord for å få en stor, grunn (0,5 til 0,25 m) og produktiv sone i dammen. N Minst 2 m dypt. Figur 7. Prinsippskisse av ny dam sett ovenfra med et begrenset dypt parti (ca 2 m) i syd og gradvis grunnere og mer produktive partier utover mot sidene og spesielt mot nord. 9

10 3.3. Utgraving av dammer Utgraving av dam vil bli gjennomfør av grunneier til Bruerveien 41 i samråd med nabo og innleid konsulent. Før gravingen tar til må dammens omriss merkes opp i terrenget. Gravearbeidet kan utføres med gravemaskin eller annen type egnet maskin. Utgraving bør skje på frossen mark (desember februar) med god bæreevne for å hindre at maskinen går igjennom og for unngå at landarealet rundt blir påført unødvendige kjøreskader. Oppgravde masser bør fjernes samtidig og deponeres på egnet sted i nærheten. Det er en klar fordel om dammen får god tid til å sette seg før amfibiene ankommer i overgangen mars - april Skjøtsel Over tid vil det være behov for en del skjøtsel av vegetasjonen rundt dammene. Motormanuell rydding og slått kan være aktuelt for å holde området åpent. Stokker og greiner av busker og trær som ryddes unna kan legges i hauger i utkanten av området. Plantevernmidler bør ikke benyttes i nærheten av dammene eller i områder som kan gi tilsig til dammene. Fisk må ikke settes ut i dammene fordi alle fiskearter beiter på amfibienes egg og larver. Det samme gjelder for andefugl. 4. Oppsummering Partene er enige om at dammen ligger på begge eiendommer med om lag en halvpart på hver side av grensen, jf. figur 2. Omforent løsning med hensyn til å ta vare på dammen er at en «ny» dam graves ut på naboeiendommen i øst, jf. figur 3. Det innebærer at eiendommen i vest, Bruerveien 41, kan ta i bruk det areal som i dag berøres av dammen. Nødvendig gjerde mellom eiendommene settes opp i hele lengden og på toppen av fylling på eiendommen Bruerveien 41. Fyllingsfronten tilrettelegges med løsmasser for tilgroing med stedegen vegetasjon. Før graving starter må ønsket omriss av dammen og trær som skal felles merkes fysisk. Maskinfører må få god informasjon om hensikten med arbeid og begrensninger som følger av merking av areal og trær. Eier av Bruerveien 41 er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet og bekoster dette frem til ny dam står ferdig og anses som godkjent i forhold til hensikten. 5. Litteratur Sandaas, K Ny dam på To gård. Nesodden kommune. Akershus fylke Rapport til Nesodden kommune. 9 sider. 10