Med blikk for levende liv

Transkript

1 Stein Halvorsen Arkitekter AS v/ Merete Haukedal Sagveien 21a 0459 Oslo Oslo, 25. oktober 2016 Angående forhold knyttet til amfibier i forbindelse med utbygging av Eplehagen barnehage på Fjellstrand, Nesodden kommune BioFokus fikk 17. oktober 2016 i oppdrag av Stein Halvorsen Arkitekter AS v/ Merete Haukedal å vurdere utbygging av Eplehagen barnehage på Fjellstrand i Nesodden kommune i forhold til spesielt amfibier (figur 1). Den 20. oktober ble det gjennomført en befaring av området av BioFokus v/ole J. Lønnve. Tomta grenser i sør mot Fjellveien og i øst mot Fjellstrand skole. Ellers grenser tomta mot annen bebyggelse, vesentlig boliger med hager av ulik størrelse. Et eldre hus står på tomta. Figur 1. Plankart over Eplehagen barnehage tilsendt fra Stein Halvorsen Arkitekter AS. Bakgrunnen for at problemstillingen knyttet opp mot amfibier reises, er at det i Nyborgdammene, omlag 100 meter sør for tomta, er registrert alle arter amfibier som er aktuelle for denne regionen, inkludert storsalamander (Triturus cristatus) (Sandaas 2011b). Storsalamander er vurdert som nær truet (NT) i henhold til Norsk rødliste for arter, 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Ødeleggelse av dammer og utbygging som forringer leveområdene er bl.a. pekt på som trusler ovenfor denne arten.

2 Amfibienes biologi (i store trekk hentet fra Sandaas 2011b) I Norge er det påvist seks arter amfibier. Fem av disse artene er forholdsvis vidt utbredt, mens damfrosken (Pelophylax lessonae) kun finnes naturlig ved noen få lokaliteter i Arendal. Amfibiene er både avhengig av tilgang til vann og egnede områder på land. Alle norske amfibiearter legger egg i ferskvann, som regel i små tjern og dammer. Men også grøfter, bekker og småpytter av mange slag benyttes. De voksne dyra er nattaktive rovdyr som lever av ulike virvelløse dyr (f.eks. insekter edderkopper, mark og snegler). På dagtid skjuler de seg. Amfibielarvene er derimot alle aktive på dagtid. Larvene til salamanderartene er også rovdyr i vannet og lever av bl.a. små krepsdyr og mygglarver. Rumpetroll av frosk og padde spiser derimot alger og planterester. Amfibiene blir kjønnsmodne etter to til seks år og bli år gamle. Etter at de har forlatt dammen søker amfibiene mot områder som gir tilgang til næring og dagskjul. Landområdene må oppfylle en rekke krav for at en bestand skal overleve på sikt. Fuktige områder med frodig og rik vegetasjon gir god næringstilgang, de gir skjul og beskytter mot uttørking. Padder kan bevege seg flere kilometer fra gyteplassen og storsalamander opp til 1 km eller mer. Man kan da tenke seg et leveområde som en sirkel, der gytelokaliteten er sentrum, som har en radius på inntil 1 km. Dette gjelder for storsalamanderen, mens småsalamander sannsynligvis har mindre krav til størrelse på leveområdet. Hvor stort et tilstrekkelig leveområde rundt en dam bør være vet vi ikke nok om, men det vil sannsynligvis variere fra sted til sted. En sirkel med radius på m kan være et utgangspunkt. Alle våre amfibiearter går i vinterdvale. Overvintringssteder må være frostfrie. Hulrom under steiner, i steinurer, under trestammer, i grunnmurer og fjellsprekker, kjellere i hus, drensrør under bakken og liknede steder er aktuelle som overvintringsplasser. Flere dyr overvintrer ofte sammen. En del dyr, særlig frosker, kan også overvintre i vann. Metode I utgangspunktet er tidspunkt for feltundersøkelser etter amfibier for sent i slutten av oktober. Det ble derfor kun foretatt en befaring av området. Vurderingen er derfor i store trekk basert på tilgjengelig informasjon som allerede eksisterer om amfibiene i det aktuelle området ved Fjellstrand. Eplehagen barnehage Under befaringen den 20. oktober, ble det konstatert at den aktuelle tomta består i dag av partier med høy gras- og urtevegetasjon som følge av at den har stått brakk i flere år. (figur 2). En vei bort til et bolighus går over tomta. I nordenden er det en treklynge, bl.a. med en god del epletrær som har fått vokse fritt. Mot vest er det for det meste høy grasog urtevegetasjon, men også et mindre fuktparti hvor lyssiv, enghumleblom, høymol og mjødurt kommer inn (figur 3 og 6). Mot Fjellstrand skole er det et areal som har vært

3 benyttet til lekeplass for barn. Dette arealet er gjerdet inn og enkelte lekeapparater finnes her. Her er det foruten skrinne partier, mange gamle hule epletrær (figur 4 og 7). I nordenden av Fjellstrand skole finnes et litt rufsete fuktområde hvor det går en liten bekk (Figur 7 og 8). Sannsynligvis er dette arealet viktig for amfibier i området. Herfra finnes et lite trekledd areal i kanten mot skolen og videre mot barnehagetomta (figur 7 og 9). Amfibienes situasjon i det aktuelle området Fra tidligere er det gjort omfattende kartlegginger av amfibier i tilknytning til Nyborgdammene og andre dammer i nærheten (Persilengtjern, Nyborgbakken 48 og Skogrudveien 3) (figur 6) (Enerud, 2002, Enerud & Sandaas 2011, Sandaas 2004, 2010a, 2010b, 2010c,2011a, 2011b). Disse kartleggingene viser at amfibier bruker arealer i hele området mellom disse dammene. Storsalamanderen i Nyborgdammene er ifølge Sandaas (2011b) registrert på vandring vår og høst mange steder rundt disse dammene, inkludert ved Fjellstrand skole. Vandrende storsalamander er også registrert ved Marikloppa ved Fjellstrandbekken (Sandaas 2010a). Overvintrende amfibier av de fleste artene er funnet flere steder i området, bl.a. i sprekker under en av bygningene ved Fjellstrand skole og i et søkk som befinner seg i vendesløyfa til lokalbussen like ved skolen (Sandaas 2011b). Bestandene av amfibier i Nyborgdammene viser en nedadgående trend (Sandaas 2011b). Dette gjelder alle arter, men i noe mindre grad for padde. Dette skyldes sannsynligvis at amfibiene etter hvert har fått flere utfordringer i det aktuelle området: Fjellveien med tilhørende gangvei er en barriere som må krysses (figur 5). Trafikken på denne veien er økende grunnet mer utbygging på Fjellstrand de senere år, og mange amfibier blir påkjørt under vandringen vår og høst. I Nyborgdammene forekommer en småvokst bestand av fiskearten suter (Tinca tinca) (Enerud 2002, Enerud & Sandaas 2011). Det er antatt at denne fiskearten relativt nylig er satt ut i dammene. På skal det også ha vært abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius) og mort (Rutilus rutilus) i dammene, men disse artene har sannsynligvis utgått (Enerud & Sandaas 2011). Bestanden av suter er antatt til å ha en negativ påvirkning på de fleste amfibiearter, med unntak av padde (Bufo bufo). Generelt spiser fisk amfibieegg og larver. Det generelle utbyggingspresset i området på Fjellstrand medfører tap av arealer for amfibier og det gir i tillegg økt biltrafikk på veiene.

4 Figur 2. Parti fra Eplehagen barnehage. En vei som leder til et bolighus går over tomta. Foto: Ole J. Lønnve. Figur 3. På den vestlige delen av tomta finnes et lite fuktparti. Foto: Ole J. Lønnve.

5 Figur 4. Mot Fjellstrand skole finnes et inngjerdet areal som har vært benyttet til lekeplass for barn. Her finnes mange gamle hule epletrær. Foto: Ole J. Lønnve. Figur 5. Fjellveien utgjør en stor barriere for amfibiene i området. Mange blir ihjelkjørt her under vår- og høsttrekket. Foto: Ole J. Lønnve.

6 Figur 6. Nyborgdammene kan sies å være en del av et større nettverk av dammer og fuktområder samt områder mellom disse som strekker seg helt opp til Blekslitjern i nord (ikke med på kartet). I sum må dette betraktes som en enhet som utgjør leveområdet for amfibier. Hentet fra Norgeskart.

7 Figur 7. Figur over området Eplehagen barnehage og tilgrensete områder. Svart markering viser fuktområdet i bakkant av Fjellstrand skole, rød avgrensning viser et parti med delvis trekledd vegetasjon, gul figur et område hvor det finnes et lite fuktparti og grønn figur viser partiet med flere gamle og hule epletrær. Hentet og modifisert fra Norgeskart. Figur 8. I kanten nord for Fjellstrand skole finnes et litt rufsete fuktig areal i tilknytning til en liten bekk/fuktdrag. Foto: Ole J. Lønnve.

8 Figur 9. Mellom fuktområdet nord for Fjellstrand skole og langs kanten av skolen mot barnehagen og arealet med de gamle epletrærne, finnes et delvis trekledd areal. Foto: Ole J. Lønnve. Diskusjon og anbefalinger Det er vanskelig å si at arealene som er tenkt utbygd har en større betydning for amfibiene i området enn andre omkringliggende arealer. Sannsynligvis sprer amfibiene seg utover i området, inkludert Eplehagen barnehage. Man må videre anta at amfibiene også benytter dette området for overvintring. Slik sett vil en utbygging av denne barnehagen bare være med på å øke det samlede presset mot amfibiene i området, både i form av tap av arealer og som følge av økt trafikk på Fjellveien. Dette fører til en negativ påvirkning på bestanden totalt sett, men det er vanskelig å vite hvor mye bestanden i området tåler før den krasjer. Ved en utbygging av barnehagen kan man derimot gjøre noen tiltak for å motvirke noe av arealtapet: Det står flere gamle hule epletrær på de deler av tomta som grenser mot Fjellstrand skole. Selv om dette ikke er undersøkt, kan man anta at disse trærne fungerer som overvintringsplasser for salamandre. Salamandere klarer fint å klatre litt, og sannsynligvis kan de finne sprekker og hulrom inne i disse trærne hvor de kan

9 overvintre. Det anbefales derfor å la flest mulig av disse trærne få stå. Det kan anføres at hule trær også er viktige levesteder for en rekke andre arter. Fjellstrand skole grenser i nord til et litt rufsete fuktområde hvor det går en liten bekk. Fra dette området er et delvis trekledd areal i kanten mot skolen til barnehagetomta. Herfra danner det en fortsettelse mot arealet med de gamle epletrærne. Det kan derfor være fornuftig å la dette arealet mot skolen være som det er. På den måten får amfibiene en trasé de kan vandre på mellom epletrærne og fuktområde, evnt. Nyborgdammene. Man kan også gjøre noen grep for å tilrettelegge forholdene bedre for amfibiene, f.eks. etablere kvisthauger o.l. hvor amfibier kan finne skjul og overvintringsplasser. Det lille fuktpartiet på vestsiden av barnehagetomta, bør få være som det er. Når det gjelder de to kanskje største utfordringene amfibiene står ovenfor ved Nyborgdammene (suterbestanden i dammene og trafikken på Fjellveien), er dette problemstillinger som krever langt mer omfattende utredninger. Suteren må utryddes fra dammene og tiltak må gjøres i forhold til Fjellveien. For Fjellveien er det nødvendig med en grundig vurdering av hvilke tiltak som har best effekt, men generelt er det viktig å utforme tekniske løsninger slik at de ikke blir feller for amfibier (sluk, veikanter, kummer, veier etc.). Eksempelvis ved å unngå høydeforskjell mellom fortau/sideterreng og veibane slik at amfibiene ikke styres langs etter veien der faren for overkjørsel er størst eller at de ledes mot rister, kummer og sluk som de kan falle ned i. Å utrydde en uønsket fiskeart er heller ikke helt enkelt. Bruk av giften Rotenon er omdiskutert, og det er ikke garantert at man klarer å drepe all fisk. Dessuten tar denne giften også livet av en rekke andre organismer, inkludert amfibiene som til enhver tid er i dammene. Suter er for øvrig vurdert i henhold til svartelista av 2012 til en art med svært høy risiko (SE) (Gederaas et al. 2012). Referanser Enerud, J Fiskeribiologiske undersøkelser i Sprodammen og Nyborgdammen. Nesodden kommune. September Fisk- og miljøundersøkelser. 10 sider. Enerud, J. & Sandaas, K Fiskeribiologiske undersøkelser i Nyborgdammene, Nesodden kommune. Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge ISBN:

10 Sandaas, K Amfibier i området Persilengtjern-Marikloppa Fjellstrand, Nesodden kommune. Sandaas, K. 2010a. Amfibier som krysser Marikloppa ved Fjellstrandbekken Nesodden kommune Sandaas, K. 2010b. Forvaltning av lokaliteter for stor salamander i Nesodden kommune Sandaas, K. 2010c. Marikloppa 3, 1458 Fjellstrand, Nesodden kommune. Hensyn til rødlistete amfibier på eiendommen. Sandaas, K. 2011a. Marikloppa 3 og 30, Fjellstrand, Nesodden kommune Vurdering av konsekvenser og tiltak for amfibier i Nyborgdammene Sandaas, K. 2011b. Storsalamander i Nyborgdammene - økologisk funksjonsområde. Kartlegging og forslag til forvaltningsplan Nesodden kommune Akershus fylke Vennlig hilsen BioFokus Ole J. Lønnve