Studiedager Biogass 2011 14.-15. november Radisson Blu Hotel Trondheim airport, Værnes Arrangeres av
Program mandag 14.november 10:30-11:00 11:00-11:10 11:10-11:30 11:30-12:00 12:00-13:00 13:00-14:00 14:00-16:00 16:00-16:30 16:30-17:00 17:00-17:30 17:30-18:00 18.00--18:15 18.15--18:45 19:30 Ankomst, kaffe/te og noe å bite i Velkommen, praktiske opplysninger. Møteleder, Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk, Tingvoll Nasjonale målsettinger, og rammevilkår for biogass på gårdsnivå i Norge. Øyvind Halvorsen, Bioenergiprogrammet, Innovasjon Norge Erfaringer og driftsresultater fra biogassanlegget på Åna i Rogaland. Tormod Briseid, Bioforsk Jord og Miljø Presentasjon av leverandører Nærenergi AS Rogaland, Biopower Norway AS Trondheim, Waterment AS - Porsgrunn, Green Gas AS- Ski Lunsj Avtaleinngåelser og bruk av intensjonsavtaler. Etablering av biogass-selskap, aktuelle avtaleforhold ved kjøp og salg av biogass. Ingrid Lund, Arntzen de Besche advokatfirma Pause, te og kaffe Erfaringer fra svenske gårdsbaserte biogassanlegg. Andreas Hägglund, Lantbrukarnas Riksförbund, Sverige Sikkerhet- regelverk og myndighetskrav. Rogaland som eksempel. Kim Otto Thon Lundbo, Nærenergi AS Småskala biogassanlegg og FoU innen biogass på Tingvoll. Ingvar Kvande, Bioforsk Økologisk Oppgradering av biogass til bruk i dieselmotorer? John Morken, UMB Oppgradering og bruk av biogass til transport. Rogaland som eksempel. Kim Otto Thon Lundbo, Nærenergi AS Middag
Program tirsdag 15.november 08:00-09:00 09:00-11:00 11:00-11:30 11:30-12:30 12:30-13:15 13:15-14:00 Kort presentasjon av planlagte/etablerte prosjekt blant deltakerne. Videregående skoler: Tomb, Skjetlein grønt kompetansesenter, Mære, Kleiva. Gårdsbruk og samdrifter: Navet Duoallu, samdrift Tre gode naboer v/brigt Lauvsnes, Stordalen Energi, mulig fellesanlegg i Surnadal, gårdsanlegg på Tingvoll gard/norsøk, Samdrift Gausdal, Meldal Kommune v/odd Lykkja Organisert treffrunde. Hver deltaker sitter ved et eget bord, «gode hjelpere» (leverandører, foredragsholdere) sirkulerer mellom deltakerne og diskuterer anlegg/planer og mulige forbedringer. Samarbeidsavtaler, avtalegrunnlag for gårdsbaserte biogassanlegg. Svein Guldal, Norges Bondelag Lunsj Økonomiske realiteter og planleggingsprogram for gårdbasert biogass. Knut Krokann, NILF Oppsummering og avslutning Studiedager biogass 2011 arrangeres av Bioforsk Økologisk på vegne av Innovasjon Norge.
Deltakerliste Studiedager biogass 14.-15. november 2011 Radisson Blu hotel Trondheim airport, Værnes Representanter for planlagte eller eksisterende anlegg: Nàvet Doallu DA ved Sven R. Anderssen navetdoallu@gmail.com Brigt O. Lauvsnes og Lill-Merethe Bye 3 gode naboer b-lauvsn@online.no Bernt By og Frode Mørreaunet Stordalen Energi staving@online.no Erik L. Moen Fellesanlegg Surnadal mogjerdet@svorka.net Jo Steinar Kjernli Samdrift i Gausdal jokjernli@bbnett.no Knut V. Lindberg Kleiva VGS knut.lindberg@nfk.no Geir Fisknes og Gisle Bjerkan Mære landbruksskole geir.fisknes@ntfk.no Arve Lian, Martin Solli, Skjetlein Grønt Kompetanse- arve.lian@stfk.no Per Erik Sørås senter/sør-tr.lag Fylkeskommune per.soras@stfk.no Knut Huseby Tomb VGS knut@tomb.no Ingvar Kvande Tingvoll gard/norsøk ingvar.kvande@bioforsk.no Odd Lykkja Meldal kommune Odd.Lykkja@meldal.kommune.no Leverandører/konsulenter: Kim Otto Lund Thunbo Nærenergi AS kim.thunbo@narenergi.no Morten Holvik, Knut Trondsen og Svend Halset Biopower Norway AS morten@bpno.no Skule Pedersen Green Gas AS skule@erc.no Henning Qvale Waterment AS hq@waterment.no Foredragsholdere/medarrangører: Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø tormod.briseid@bioforsk.no Ingrid Lund Arntzen de Besche ingrid.lund@adeb.no Andreas Hägglund, LRF, Sverige andreas.hagglund@lrf.se Kim Otto Lund Thunbo Nærenergi AS kim.thunbo@narenergi.no Svein Guldal Norges bondelag, sguldal@online.no Knut Krokann NILF knut.krokann@nilf.fmst.no John Morken UMB john.morken@umb.no Øyvind Halvorsen Innovasjon Norge oyvind.halvorsen@innovasjonnorge.no Krister Moen Innovasjon Norge Krister.Moen@innovasjonnorge.no Anne-Kristin Løes Bioforsk Økologisk anne-kristin.loes@bioforsk.no Studiedager biogass 2011 arrangeres av Bioforsk Økologisk på vegne av Innovasjon Norge.
Bioenergiprogrammet 2011/12 Biogass Værnes nov 2011 Øyvind Halvorsen
Bioenergiprogrammet Bioenergi i landbruket Midler: 45 mill kr I 2011 50mill kr i 2012 Målgruppe: Bønder/skogeiere Støtter Anlegg for varmesalg Gårdsvarmeanlegg Veksthus Biogass Forstudier/forprosjekter Flisproduksjon Midler 7 mill kr fra statsbud. I 2011 og 2012 Målgruppe: Bioenergibransjen Støtter: Produksjonsanlegg Effektiviseringstiltak Kompetanse og utvikling Informasjonsvirksomhet 2
Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. 3
Biogass LMD har gitt biogassproduksjon fra landbruket høg prioritet, i st.mld 39 (2008-2009). Det er satt en målsetning om at 30 % av husdyrgjødsla skal være gått gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. Er det mulig å nå dette målet?. 4
Miljømessige forhold Biogass må være miljøvennlig Sikkerhet vedr lekkasje av metan Langtransport av biomateriale er uheldig Sikre god energiutnyttelse og avsetning året rundt Bioresten må kunne nyttes som gjødsel Ren metan er høyverdig energi stort anvendelsesområde 5
Utfordringer ved produksjon av biogass Lønnsomhet - energipriser og byggekost på reaktor Kostnad med biomasse Erfaringer med blanding biomasser -effekt Bruk av gassen - varme - elektrisk kraft - drivstoff Miljømessige forhold Organisering og avtaler Finansiering 6
Søknad om støtte Målgruppe:Bønder og landbrukskoler Anlegg som er miljømessig gode Anlegg som er lønnsomme. Salg av energi eller egen bruk Visningsanlegg for andre Investeringsstøtte kan gis med inntil 40 %. Forprosjekter kan støttes med inntill 50%, maks kr 190 000 7
Biogass - oversikt over anlegg/prosjekter Biogassreaktorer basert på gjødsel Åna fengsel ku/matavfall i drift, erfaringstall UMB/Bioforsk Ekren, Verdal ku/gris/matavfall i drift Olav M. Haug, Skjetten gris/matavfall oppstart 2012 Tomb VGS, Råde ku/gris/matavfall i drift Senter for øk.landbruk, Tingvoll ku/fiskeavf. i drift + ny type reaktor Sondre Skoglund/Waterment gris - ny type reaktorer- oppstart vår 2012 8
Biogass - oversikt over anlegg/prosjekter Andre prosjekter: - Liqueline - Komprimering av rå biogass -Knut Vasdal Filtrering/siling av kumøkk - NILF - Lønnsomhetsberegningsmodell og substratdata - UMB- Dual fuel i landbruket - Nitrifisering av bioerest 9
Takk for oppmerksomheten Dagrosfeltet på Ørland, det første onshore gassfelt i Norge. Bilde fra boka Biogass av Svein Lilleengen 10
Studiedager biogass, Trondheim 14. - 15. november 2011 Erfaringer og driftsresultater fra biogassanlegget på Åna i Rogaland Tormod Briseid, Bioforsk
Hadde tenkt å få sagt litt om: Kort om biogass prosessen generelt Substrater som kan benyttes Erfaringer fra Åna Biogassproduksjon og energibruk Om bruken av sluttproduktet vekstforsøk Åna Noen betraktninger ved planleggingen av anlegg
Komplekse polymerer (Stivelse, proteiner etc. i matavfall) Hydrolyse Monomerer (sukkere og aminosyrer) Fermentering Hydrogen og karbondioksid Acetat Acetogenese Eddiksyre Hydrogen og karbondioksid Propionsyre, Smørsyre, Alkoholer Fermentering Acetat Metan og Karbondioksid Metanogenese
C/N forhold i noen typiske substrater Substrat C/N-forhold Slakteriavfall mykdeler 4 Slakteriavfall mage/tarm 22-37 Matavfall 3-17 Blandet matavfall 15-32 Frukt- og grønnsaker 7-35 Poteter 35-60 Korn 16 40 Halm 50 150 Gras 12 26 Gjødsel/storfe 6 20 Hønsegjødsel 3 10 Svinegjødsel som gylle 5 (Etter Anna Schnürer og Åsa Jarvis, 2009)
Biogassprosessen utnytter energien i vått avfall - Biogass er en høyverdig form for energi Substrat Storfegjødsel [1]... Svinegjødsel 1... Hønsegjødsel... Gras 1... Frukt- og grønnsakavfall 1... Matavfall fra husholdninger Matavfall fra næring... Slakteriavfall... Rent karbohydrat/sukker [2].. Proteiner 2... Fett 2... kwh/tonn 140 180 450 810 950 1.700 2.500 4.800 3.900 4.900 8.500 [1] Bioenergi ny energi för jordbruket (2006), Jordbruksverket. Rapport 2006:1. [2] Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling (2002) Asplan Viak, ORIO rapport 0202
Gårdsanlegget ved Åna kretsfengsel med biogassanlegget Lagertank for fiskeensilasje, 60 m 3 Biogass reaktortanken, Lundsby 320 m 3 Sluttlageret, med overdekke, 3000 m 3 Foto Kristian Fjørtoft, UMB
Fiskeensilasje tilført biogassreaktoren på Åna Ukenummer år 2009 % tørrstoff og % organisk innhold
Storfegjødsel tilført biogassreaktoren på Åna Ukenummer år 2009 % tørrstoff og % organisk innhold
Åna - Kg organisk materiale tilført biogassreaktoren fra gjødsel og fiskeensilasje per dag Kg organisk materiale tilført per dag Ukenummer år 2009
Kg organisk materiale tilført, ført ut og omdannet i reaktoren (beregnet) Kg organisk materiale per dag Ukenummer år 2009
Produksjon av metan per uke fra reaktortanken Kubikkmeter metan produsert per uke Ukenummer år 2009 Mengde og sammensetningen av biogassen produsert ble logget. Metankonsentrasjonen lå nesten konstant på 60%. (Sluttlager ikke medregnet)
Innhold av flyktige fettsyrersyrer i reaktoren Ukenummer år 2009 Organiske syrer i reaktoren (mg/kg TS)
ph i reaktor, i gjødsel og tilført fiskeensilasje ph Ukenummer år 2009 Det viste seg at tanken med fiskeensilasje gikk tom i uke 31, og ny ensilasje ble tilført samme uke.
Produsert varme per uke (kwh) kwh varme produsert per uke Ukenummer år 2009 Energiproduksjon basert på mengde damp som produseres på brenneren. Dette omfatter gass fra både reaktor og etterlager.
Forbruk av varme til reaktoren (kwh) Ukenummer år 2009 kwh varme forbrukt per uke i reaktoren
Forbruk av elektrisk energi per uke Ukenummer år 2009 kwh el forbrukt per uke i biogassanlegget
Energikvotens oppdeling i ulike delprosesser ved bruk av forskjellige substrater (Etter Maria Berglund og Pål Börjesson, 2003)
Vekstforsøk på Åna - Storskalaforsøk Det er utført gjødslingsforsøk på Åna med biorest fra biogassanlegget og med blautgjødsel fra fjøset. Dette er sammenlignet med ugjødslet (kontroll) og mineralgjødslet med Fullgjødsel (22 2-12) og fosfatfri mineralgjødsel (Ammoniumnitrat + kaliumklorid) Forsøkene ble startet opp sesongen 2009 og er fortsatt i 2010 og 2011.
Byggavling - Åna Gjødseltype Gjødsling Kg N/daa Avling (15 % vann) kg/daa Hektolitervekt kg 1000-kornvekt g Protein % Ugjødslet Fullgjødsel 22-2-12 0 6 422 c 62,6 36,8 488 bc 64,2 35,5 8,4 8,4 Fullgjødsel 22-2-12 11 557 abc 66,1 39,6 10,0 Ammoniumnitrat + kaliumklorid 11 680 a 67,3 37,2 9,9 Blautgjødsel Åna 12 551 abc 67,5 38,1 8,9 Biorest Åna 12 591 ab 68,9 40,1 9,6 Blautgjødsel og biorest fra Åna ga nokså samme resultat og lå høyere enn 6 kg N fra mineralgjødsel og betydelig høyere enn ugjødslet areal. Dette viser god N-tilgjengelighet i de organiske gjødselmidlene. Ingen effekt av P i fullgjødsel tyder på ingen P-mangel på arealet.
Engavling - Åna Gjødseltype Gjødsling Kg N/daa Gjødsling Kg P/daa Gjødsling Kg K/daa Tørrstoffavling kg/daa Ugjødslet Fullgjødsel 22-2-12 Fullgjødsel 22-2-12 0 0 0 12 0,9 6,4 24 1,9 12,8 384 b 804 a 990 a Ammoniumnitrat + kaliumklorid 24 0 11,8 919 a Blautgjødsel Åna 24 3,6 24 776 a Biorest Åna 24 3,0 20 823 a
Viktige avklaringer ved planlegging av anlegg: 1. Hvilke aktører/deltakere er med på anlegget? 2. Hvilke substrater har vi tilgang på (typer og mengder) og 1. I hvilken grad er de egnet i en biogassprosess? 2. Hvilket biogassutbytte kan vi forvente oss fra disse substratene? 3. Hvilken forbehandling krever de? 4. Hvilke mengder og kvaliteter kan vi forvente på sluttproduktet? 3. Hvordan og hvem skal benytte den produserte biogassen? 1. Hvilken økonomisk verdi har den produserte gassen? 4. Har vi spredearealer til den produserte bioresten Kan bioresten spres direkte? Må deler av bioresten viderebehandles? Hvilken økonomisk verdi har den produserte bioresten?
Resultatene fra Åna inngår som en del av Forskningsrådsprosjektet: Biogass som del av landbrukets verdikjede, Prosjekteier Norges Bondelag, PL Bioforsk, Deltakere: UMB, Norsk landbruksrådgiving, TINE, Oslo EGE, Follo REN, BioWaz. Takker Gaute Nærland ved gårdsbruket på Åna, de lokale forsøksringene, Kristian Fjørtoft, Dr. stud ved UMB, John Morken, UMB og Anne Falk Ødegård, Bioforsk. Innovasjon Norge har vært med å støtte innkjøp av måleutstyret for måling av biogassproduksjonen. Takk for oppmerksomheten
Værnes 14. november 2011 Advokat Ingrid Lund Biogass - praktisk jus ved produksjon og salg
Dagens tema Etablering av biogasselskap Gjennomgang av anskaffelsesregelverket Formål og rettslig rammeverk Miljøkrav i anskaffelser Avtaleverk
Offentlige anskaffelser - forpliktelser og muligheter for innkjøp av biogass
Biogass og offentlig innkjøp Offentlig innkjøp av biogass eller biovarme Hvem er forpliktet? Hvordan velge miljøvennlig?
Det rettslige rammeverket Lov nr. 69, 16.7.1999 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) Forskrift nr. 402, 7.4.2006 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) Forskrift nr.1288, 15.11.2002 om klagenemd for offentlige anskaffelser (KOFA-forskriften) Nasjonalt anskaffelsesregelverk gjennomfører EØS-regelverk i norsk rett Nytt håndhevelsesregime skal gjennomføres i norsk rett i løpet av 2012 Betydelige endringer i håndhevelsen av regelverket større risiko for leverandører
Anskaffelsesregelverkets formål LOA 1 Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte LOA 5 oppstiller de anskaffelsesrettslige grunnprinsipper Rettigheter for leverandør
Grunnleggende struktur Anskaffelsesloven gjelder for alle anskaffelser uavhengig av verdi på anskaffelsen Anskaffelsesforskriftens ulike deler gjelder avhengig av antatt verdi på anskaffelsen, jf. FOA 2-1 Del I: Gjelder alle anskaffelser, jf. FOA 2-1(1) Del II: Gjelder anskaffelser under EØS-terskelverdi, jf. FOA 2-1(2) og uprioriterte tjenester over EØS terskelverdi, jf. FOA 2-1(5) jf. FOA vedlegg 6 Del III: Gjelder anskaffelser over EØS-terskelverdi, jf. FOA 2-1(4) Terskelverdier EØS-terskelverdi: NOK 1 600 000, jf. FOA 2-2 (1) jf. (4) Nasjonal terskelverdi: NOK 500 000, jf. FOA 2-1(2)
Beregning av kontraktens verdi Utgangspunktet Anskaffelsens anslåtte verdi beregnes på grunnlag av oppdragsgivers anslag av det samlede beløp oppdragsgiver kan komme til å betale, eksl. mva. for de kontrakter som utgjør anskaffelsen., jf. FOA 2-3 (1) Holdbar beregning på kunngjøringstidspunktet, jf. FOA 2-3 (2) Verdien skal inkludere opsjoner og eventuelle forlengelser av avtalen, jf. FOA 2-3 (5) + eventuelle premier og/eller betalinger til deltakere i konkurransen, jf. FOA 2-3 (6) Anskaffelser skal ikke deles opp i den hensikt å unngå at forskriften kommer til anvendelse, jf. FOA 2-3(4)
Anskaffelsesprosedyrer, jf. FOA 4-2 Åpen anbudskonkurranse anskaffelsesprosedyre som tillater alle interesserte leverandører å gi tilbud, men som ikke tillater forhandling, jf. FOA 4-2 (1) Begrenset anbudskonkurranse anskaffelsesprosedyre som bare tillater de leverandører som er invitert av oppdragsgiver til å gi tilbud, men som ikke tillater forhandling, jf. FOA 4-2 (2) Konkurranse med forhandling anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver har adgang til å forhandle med en eller flere leverandører, jf. FOA 4-2 (3) Konkurransepreget dialog anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver i en eller flere runder fører en dialog med leverandører om alternative løsninger før det gis konkurrerende tilbud, jf. FOA 4-2 (4)
Hvilke oppdragsgivere er omfattet av anskaffelsesregelverket? Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, jf. LOA 2 og FOA 1-2(1) Offentligrettslige organer, jf. LOA 2 og FOA 1-2(2) En løpende vurdering som relateres til anskaffelsestidspunktet Et selvstendig rettssubjekt Tjener allmennheten og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter Er kontrollert av offentlige organer Private rettssubjekter, jf. LOA 2 og FOA 1-2(3)
Ulovlige direkte anskaffelser Krav om kunngjøring av alle konkurranser med kontraktsverdi over NOK 500 000, jf. FOA 2-1 jf. 9-1 Formål: nå ut til potensielle tilbydere skape konkurranse www.doffin.no Inngåelse av kontrakt direkte med leverandør av biogass uten at innkjøpet er kunngjort - ulovlig direkte anskaffelse Sanksjoner per i dag: gebyr for offentlig oppdragsgiver, jf. LOA 7b Inntil 15 % av kontraktens verdi Nytt håndhevelsesregime: kontrakten kan anses for uten virkning ugyldig Risiko for at kontrakten opphører Leverandører egen interesse i å overholde regelverket
Miljøhensyn i anskaffelsesprosessen
Miljøkrav en inngangsport for biogass? LOA 6 og FOA 3-1(8): Plikt til å ta hensyn til miljømessige konsekvenser i planleggingen av anskaffelser Bekrefter formål om miljøvennlige anskaffelser EU: Green Public Procurement (GPP) Stort potensiale for endring av oppdragsgivernes innkjøp Nasjonalt: Handlingsplan for miljøansvar i offentlige anskaffelser Fordel for leverandører av fornybar energi forutsatt at det brukes!
Miljøkrav i kravspesifikasjonen Kravspesifikasjonen beskriver hvilke krav som stilles til varmen/kraft/gass som skal innkjøpes, jf foa 8-3 og 17-3 Krav til ytelsen beskrives som; (1) Behovsspesifikasjon: hvilke behov ytelsen skal dekke, eller (2) Funksjonskrav: hvilke funksjoner ytelsen skal ha I utformingen av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser ved anskaffelsen så langt som mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse, jf. FOA 8-3/ 17-3
Kan stilles krav både til produksjonsprosessen og produksjonsmetoden for ytelsen, jf. FOA 4-3(g) og Direktiv 2004/18 artikkel 23 vedlegg VI Kan stilles krav knyttet til produksjonen og som dermed påvirker produktets miljømessige egenskaper Ikke nødvendigvis synlige egenskaper produktet skiller seg fra andre identiske produkter, fordi produksjonsmåten er mer miljøvennlig Eks: bruk av fornybare energikilder i kraft/varmeproduksjon, minstekrav til utslipp mv.
Forbudt å tilpasse konkurransens kravspesifikasjon i den hensikt å velge ut en bestemt virksomhet, og dermed begrense konkurransen: Kan ikke stille krav som medfører en usaklig begrensning i antallet tilbydere som kan eller vil delta i konkurransen, jf. FOA 8-3 og 17-3(10) Eks lokal tilhørighet/produksjon, krav til type energikilde
Krav til energikilde Problemstilling: kan det stilles krav om en særlig energikilde i produksjonen av kraft/varme? Europakommisjonens fortolkningsmeddelelse KOM (2001) 274: Kan ikke kreve at grønn elektrisitet kun kan være fremstilt ved for eksempel vindkraft, fordi også vannkraft og solenergi kan benyttes til å fremstille grønn elektrisitet Krav om biogass som energikilde dersom andre energikilder er like miljøvennlige? Det tekniske kravet bør derfor være at varme/kraften er fremstilt på grunnlag av fornybare energikilder
Krav om varme fra fjernvarmeanlegg Spørsmål om oppdragsgiver kan kreve at varmen kommer fra fjernvarmeanlegg FAD fortolkningsuttalelse Et krav om at varmen skal produseres og distribueres i et fjernvarmeanlegg, synes etter FADs oppfatning ikke å relatere seg til selve produktets egenskaper (varmt vann). Et slikt krav relaterer seg til hvor produktet produseres og hvordan det transporteres. Kravet har således ikke betydning for funksjonaliteten eller ytelsen til produktet, og kan etter departementets oppfatning vanskelig anses å være knyttet til selve kontraktsgjenstanden. Vi kan heller ikke se at et slikt krav er knyttet til selve produksjonsprosessen (...).
Miljøkrav i tildelingsvurderingen
Tildeling av kontrakt er basert på (1) Pris, eller (2) Økonomisk mest fordelaktig tilbud vurdering basert på flere elementer Tildelingskriterienes funksjon Tildelingskriterier er konkurranseelementer som er egnet til å avgjøre hvem av de kvalifiserte tilbyderne som skal vinne konkurransen KOFA 2008/193 - Hadsel kommune Tildelingskriteriene er konkurranseelementer, og oppdragsgiver har derfor en plikt til å foreta en evaluering og rangering av tilbudene i forhold til hvor godt de oppfyller tildelingskriteriene, jf klagenemndas saker 2004/77 premiss (28) og 2008/99 premiss (58).
Miljø som tildelingskriterium Høyere score for leverandører med miljøvennlig alternativ premiering av lave utslipp, renovasjonsløsning, energiforbruk, vannforbruk mv. Miljøkrav gir ikke nødvendigvis økonomiske utslag for oppdragsgiver EU-domstolen: oppfyllelse av miljøkrav ikke av rent økonomisk karaktér likevel egnet til å si noe om hva som er det mest fordelaktige tilbud for oppdragsgiveren Miljøkravene må ha en saklig tilknytning til det som kjøpes inn
Miljøkravets tilknytning til ytelsen KOFA sak 2008/119 Rana kommune Innkjøp vaskeritjenester Tildelingskriteriet miljø: Krav til vann-, energiforbruk og svovelutslipp fra brensel Spørsmålet om miljøkravet hadde tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden når en tildeling skal skje på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, følger det (...) at tildelingskriteriene må ha tilknytning til kontraktsgjenstanden. Dette innebærer at kriteriene må ha betydning for tilbudets økonomiske verdi for oppdragsgiver. jf. premiss 31
De forhold som vil bli vurdert, vann- og energiforbruk, samt svovelinnholdet i det brensel som brukes til utførelse av oppdraget for innklagede, må videre anses klart relevant ved utførelsen av en vaskeritjeneste. Basert på dette finner klagenemnda at tildelingskriteriet tilfredsstiller kravet til nødvendig tilknytning til kontraktsgjenstanden (...), jf. premiss 34
KOFA-sak 2009/204 Sola kommune m.fl. Rammeavtale på levering av maling, tapet og gulvbelegg, samt tilhørende tjenester som maler-, tapetserer- og gulvleggertjenester til kommunale bygg og boliger Spørsmål om adgangen til å sette miljøkrav i tildelingskriteriene Innklagede har oppgitt under tildelingskriteriet Miljø at rutiner for avfallshåndtering og miljøstrategi vil bli vektlagt under evalueringen av tildelingskriteriet. Retur av emballasje, restavfall og demontert materiell er vektlagt, og dessuten miljøaspekter ved tilbydernes valg av maskinpark, herunder servicebiler. Kriteriene omfatter altså metoden for behandling av avfall knyttet til utførelsen av tjenesten, og videre hvordan miljøhensyn er ivaretatt ved transport tilknyttet tjenesten. jf. premiss 29
Lovlig tildelingskriterium: (...) offentlig oppdragsgiver har anledning til å oppstille vilkår for utførelse av arbeidet, noe som gir oppdragsgiver flere muligheter til å hensynta miljø, eksempelvis avfallshåndtering ved byggeplassen. Det må etter dette legges til grunn at innklagedes vurderingstema vedrørende behandling av avfall knyttet til maler-, tapetserer- og gulvleggertjenester, og transport til og fra byggeplassen, må anses som egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet når det gjelder anskaffelse av maler-, tapetserer- og gulvleggertjenester, jf. 22-2. Klager anførsel kan således ikke føre frem. jf. premiss 31-33 Utvidelse til ikke bare å se på det som direkte gjelder kontraktsgjenstanden?
KOFA-sak 2011/203 Renholdsverket AS Anskaffelse av mottak, transport og behandling av restavfall til energiutnyttelse Tildelingskriteriet miljø premiering av Utslipp av klimagasser i forbindelse med transport av avfallet og transport av slagg/bunnaske. Verdi av CO2 reduksjon gjennom energiutnyttelsen ved tilbyders anlegg/tilbyders gjenvinning av metaller fra avfallet. Spørsmålet om miljøkravene hadde tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden
KOFA: «Miljøvern er dermed gitt en helt spesiell status i dagens anskaffelsesregelverk» «Når det så gjelder det første underkriteriet (...) refererer dette seg direkte til graden av utslipp av klimagasser i forbindelse med transport av "avfallet" og transport av slagg/bunnaske. Det første må derfor i alle fall kunne sies å gjelde transport av aktuelle oppdragsgivers avfall, og dermed aksepteres.» Når transport en del av kontrakten: premiering av lave utslipp tillatt Lokal tilstedeværelse indirekte premieres? Gjenvinningsgrad/energigjenvinning i avfallsanlegget også relevant kriterium
Videre prosess: Brudd på regelverket
Ny tildeling Oppdragsgiver innrømmer feil Enighet om kompensasjon Brudd på regelverket Uenig om virkning av feil Oppdragsgiver nekter for feil Midlertidig forføyning Søksmål Klage til KOFA Klage til ESA
Nytt håndhevelsesregime NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser Omfattende endringer i håndhevelsen av anskaffelsesregelverket Hovedpunkter i utvalgets forslag Karensperiode (10/15 dager) Suspensjon ved klager Sanksjoner ved ulovlige direkteanskaffelser Vedståelsesfristen Håndhevelse i nasjonale domstoler Gjennomføres trolig i løpet av det neste halvåret
Avtaleverk ved produksjon og salg av biogass
Behovet for avtaler Ønsket om rask igangsettelse vs. grundig forarbeid Skriftlige, klare avtaler er forebyggende mot fremtidig konflikt og usikkerhet Dårlig butikk med dårlige avtaler Sikre levering av råvarer og avtak av sluttprodukt Forutberegnelighet avgjørende for deg som kjøper og selger Avtalefrihet setter krav til partene
Avtaletyper biogass Intensjonsavtaler Kjøp av biogassanlegg Bioreaktor, tanker, chp-anlegg mv. Evt. bruk av standardavtale Kjøp av biomasse eksternt Sikre leveranser som står i forhold til investeringer i anlegg Forplikt leverandørene! Levering av biogass/biovarme til kunde Samarbeidsavtaler med andre aktører/produsenter
Intensjonsavtale Angir et formål om senere avtaleinngåelse hovedpunkter Etter sin art foreløpig Tema: Senere avtaleinngåelse Kostnadsdekning forprosjekter Konfidensialitet Forhandlingsforbud med andre m.m. Hvilke forpliktelser ligger egentlig i avtalen? Forpliktet til å inngå senere avtale? Avtalens reelle innhold avgjør hvor forpliktende avtalen er Ordlydens betydning
Avtaleverk særlige punkter Ikke uttømmende liste over viktige punkter 1. Definisjoner av uttrykk 2. Ansvarsfordeling mellom partene 3. Tydelig kravspesifikasjon hva skal leveres? Kravspesifikasjon av biologisk materiale ift. mengde, og leveringstidspunkt, størrelse på materialet, innhold mv. Beskrivelse av bioreaktor og tilhørende elementer størrelse, kapasitet mv. Varmens egenskaper: temperatur og trykk 4. Leveringstid
5. Pris og betalingsvilkår Oppregulering ved lengre avtaleforhold 6. Regulering av driftsstans Mulighet for dekningskjøp av varme/biomasse 7. Avtalens varighet 8. Overdragelse av avtalen 9. Sanksjoner ved kontraktsbrudd Kjøpslovens betydning 10. Lovvalg og verneting
Avtaler i offentlige anskaffelser Kontrakt vedlagt konkurransedokumenter Forbehold mot vilkår Etterfølgende endringer
http://www.youtube.com/watch?v=pus T0-vlgP8&feature=feedlik Sid 1 Lantbrukarnas Riksförbund
Andreas Hägglund Biogas- Gårdsbaserad Förnybar Energi Sid 2 Lantbrukarnas Riksförbund
Vad jag jobbar med Visningsgårdar- du tro på det du kan se Företag på G vill tjäna pengar på förnybar energi Målet är att utveckla gårdens förutsättningar inom förnybar energi- EKONOMI Sid 3 Lantbrukarnas Riksförbund
BIOGAS Sverige ligger långt efter billig energibekväma -reglemente Varför biogas nu Stödet investering (behövs mer?) Högre energipriser Bättre uppgradering kommer Politiska incitament- miljö Sid 4 Lantbrukarnas Riksförbund
Varför vill bonden ha biogas? - vad efterfrågar han Självständighet- skicka elräkning Nyfikenhet- alltid letat nytt Ekonomi, el/värme/gödsel/? Enkel driftsäker teknik Påverkar inte övrig verksamhet Bra konsultation Sid 5 Lantbrukarnas Riksförbund
Biogasaffärer på gården Nationellt initiativ från LRF Utbildar konsulterna Lättåtkomlig information för bonden Modul 1 Modul 2 Sid 6 Lantbrukarnas Riksförbund
Beviljade investeringsstöd maps.google.com/maps/ms?ie=utf& msa=0&msid=214807476986380890 820.0004a6b1f74fd8b2bfe5b Sid 7 Lantbrukarnas Riksförbund
Vilken typ av biogas i Sverige? www.biogasportalen.se/biogasisverige OchVarlden/Anlaggningskarta.aspx#l an=alla%20l%c3%a4n Sid 8 Lantbrukarnas Riksförbund
Sid 9 Lantbrukarnas Riksförbund
Sid 10 Lantbrukarnas Riksförbund
Samrötning? Bondens intresse? Samhällsnytta? Samarbete Ägandeform Sid 11 Lantbrukarnas Riksförbund
BLANDNINGSTANKAR HYGIENISERINGSTANK Substrat Sid 12 Lantbrukarnas Riksförbund RÖTKAMMARE Produktion UPPGRADERINGSANLÄGGNING Användning
Gårdsbaserad Biogas i Jämtland 2011-3 gårdsanläggningar(krokom bäst i Sverige?) 2012-4-7 nya gårdsanläggningar Ca 170 mjölkgårdar, 40 kor, 6000 kwh per ko ca 3500 bilar Sid 13 Lantbrukarnas Riksförbund
gödselflöde Rötgaskammare Blandbrunn Rötrest/brunn Ca 300 m3 rötgaskammare mellanlager Sid 14 Lantbrukarnas Riksförbund
Gasflöde Rötgaskammare panncentral gaslager fackla Ca. 400 000 kwh biogasproduktion ca. 1/3 bli el. Sid 15 Lantbrukarnas Riksförbund
Reaktorn Sid 16 Lantbrukarnas Riksförbund
Panncentralen Sid 17 Lantbrukarnas Riksförbund
Sid 18 Lantbrukarnas Riksförbund
Regelverk og myndighetskrav - Hvilke regler gjelder for gassanlegg? - Hvem er myndighet? - Hvorfor overholde reglene? Kim Otto Lund Thunbo Prosjektleder Nærenergi AS Kim.thunbo@narenergi.no Studiedager biogass 14.-15. Nov 2011
Regelverk og myndighetskrav
Ny Norsk Gassnorm felles regelverk for gassbransjen - Regelverk myndighetskrav, god gasspraksis Og sunn fornuft - Kunnskap og ferdigheter (kvalifikasjoner) - Sporbarhet - Kontroll - Dokumentasjon Norsk Gassnorm skal bringe informasjon om dette grunnlaget og bidra til at det blir satt i system i den enkelte bedrift liten som stor Hans T. Haukås
Uhell kan skje! Illustrasjonsbilde Eksplosjon i Tyskland - Mye kan gå galt når du skal planlegge og bygge biogassanlegg - Trenger ikke å finne opp hjulet på nytt best practice - Kompetanse gjennom hele prosessen - Tilpasse anleggene til norske forhold og norske sikkerhetskrav
Grov skisse på hva vi fokuserer på: Overordnede regelverk DSB Norsk Gassnorm standarder, normer etc. Farene med biogass Farlig å jobbe i tanker og beholdere Gass på avveier Brann Korrosjon
Våre utfordringer - Regelverk og standard Store volum meget lave trykk Sikkerhetsavstander - hva gjelder? Sikkerhetsavstanden rundt konstruksjonen, ulike krav fra Østerrike, Tyskland og Den gamle biogass veiledningen. - Mye forvirring. EX-soner: Østerrikerne angav 2 meter rundt hver av ballongene, mens EN 60079-10 angir 3 meter rundt trykkreguleringsventil + 1,5 meter rundt mannhull. Så alt i alt er forvirringen knyttet til avstander. Og her er det en jobb som må gjøres Vi er fornøyd med funksjonslovgivning: Arealmessige begrensinger 16 basert på Risikovurdering
Risikoanalyse/vurdering og Beredskapsplan - Sikkerhet ved gassanlegg Sikkerhetsdokumentasjon svært viktig i planlegging og utforming av søknad Risikovurdering: Foretas i forkant av bygging av hvert gassanlegg. Forhold som nærhet til bebyggelse, aktivitet i området, nærhet til brannkummer, dreneringsmuligheter i tilfelle lekkasje og fremkommelighet for tankbil vurderes. fareidentifikasjon man tar utgangspunkt i en tenkt hendelse og hvilke konsekvenser en slik hendelse kan føre til. Derav settes det inn tiltak for å unngå den tenkte hendelsen/redusere konsekvensen av den tenkte hendelsen. Beredskapsplan for gassanlegget: fastsetter beredskapsressurser som kan kontaktes av vaktpersonell ved alarm, eller av brannvesen som følge av eventuelle utrykninger til gassanlegget eller ved risiko som truer anlegget. fastsetter varslingsrutiner og hvem som har ansvar for å gjøre hva ved en uønsket hendelse. Beredskapsplanen skal revideres og oppdateres med maksimalt 3 års mellomrom. *DSB: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, søknad via lokal brannvesen
Kompetansekrav Under 500 mbar Gastekniker I Planlegge, montere, utføre service og kontroll på anlegg. Over 500 mbar Gastekniker II Plassansvarlig for montasje, installere igangsette og utføre service på større gassforbrukende utstyr og brenneranlegg. Overordnet ansvar/prosjektledelse Faglig leder Overordnet ansvar for konstruksjon, montasje, dokumentasjon og driftsetting av gassanlegg samt service, vedlikehold og kontroll.
- Sertifikat? - Risikoanalyse? - Beredskapsplan? - Akkreditert tredjepartskontroll?
Brann i CHP-konteiner med tregulv Eksempel fra Tyskland Bygget i 2007 191 kw
Oljesøl (opptørket) inntrukket i tregulv Høy temp fra avgass (strålevarme) - For liten avstand mot brennbart - Ikke isolert avgassrør
Uheldig rørtrace Varme førte til smeltet plast dryppet ned på PE rør Høy temp fra avgass (strålevarme) Plast fra kabler smeltet
Operatør stengte feil ventil! Gass fortsatte å strømme ut Konklusjon: 1. Brudd på regelverk om brennbart materiale 2. For liten avstand avgassrør ikke isolert 3. Feil håndtering (kompetanse) 4. Uheldig trace for PE rør (ikke tildekket) PE-rør ikke tildekket gass strømmet ut
Konsekvenser kan være store Illustrasjonsbilder: - Biogasseksplosjon - 4 døde ved biogassuhell i Tyskland
Bransjen må opptre seriøst Viktig at vi samarbeider om rammebetingelser - sammen med myndigheter for: - Øke kunnskap kommunisere denne - Fremme kvalitet og sikkerhet - Nettverk fellestiltak
Småskala biogassanlegg og FoU innen biogass på Tingvoll Ingvar Kvande, Anne-Kristin Løes, Kristin Sørheim, Ketil Valde Bioforsk Økologisk Studiedager Biogass, Værnes, 14.november 2011
Oppbygging Bakgrunn for satsing på biogass Planlegging, prosjektering og kontraktsinngåelse Biogass-anlegget på Tingvoll gard Hva består det av? Viktige elementer Bruk av biogassen Status Tilknyttede prosjekter Nye prosjekter?
Bakgrunn for Bioforsk Økologisk sin satsing på biogass Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen 2020 Kilde: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Nytt fjøs på Tingvoll gard: Samdrift - økt melkekvote- større besetning - mer kraftfôrblautgjødselhåndtering. 35 kyr + påsett (500 t/år) Bruk av fiskeavfall interessant i regionen Bedre at NORSØK og Bioforsk tar risikoen med å teste biogass i økologisk landbruk enn at private skal gjøre det Økologisk melkeproduksjon
Planlegging, Prosjektering og kontraktsinngåelse Nytt fjøs NORSØK Studietur Biogass Kontakt Biowaz Forprosjekt ferdig april 2009 - Pristilbud Søknad Innovasjon Norge innvilget desember 2009 Avtale Ny kunnskap Ny studietur Biowaz-anlegg Nye leverandører og ny viktig informasjon Prosjekt nullstilt Anbud BPNO valgt sommer 2010 Søknad Innovasjon Norge revidert Substrat Avtakere energi - formalisering Bygging anlegg i gang Anlegg ferdig Oppstart Anvendelse av gass
Anlegget
Bruk av biogassen Gassen skal brennes og gi vannbåren varme i Tingvoll kirke og NORSØK sine bygninger. Årlig energiproduksjon ~ 400 000 kwh. Inkludert en generator for strømproduksjon har anlegget kostet 3,2 millioner kr. Av dette er 1,2 mill kr tilskudd fra Innovasjon Norge (INN). Avtaler om levering av varme: Tingvoll kirke 70 øre/kwh Bioforsk sparer strøm Kommunalt flisfyringsanlegg
Flisfyringssentral Tingvoll kommune og NEAS starter Tingvoll Biovarme AS Planlagt ferdig september 2012 12 mill. i investering Tilrettelagt for visning som del av Sol- og bioenergisenteret 3,6 GWh Biokjel, 1 MW LPG, Flis Gasskjel 1,5 MW - Biogass
Oppstart og status biogass-anlegg
Ett felt på Tingvoll gard ( Sagmyra ), lite P, siltig mellomsand; ufullstendig drenert havavsetning (NIJOS 1992) To vekstskifter (cropping systems): Åpenåker vekster vs varig eng (1. års eng fra 2010 beholdes) Behandlet og ubehandlet gjødsel samles opp gjennom vinteren i palletanker. Gjødsel og biorest fra UMB/Bioforsk Jord og miljø i 2011 To gjødselnivå: Åpenåker 8,5 og 17 kg tot-n per daa og år, eng 11 og 22 kg. Kalibrering av nivå ut fra total P analyser av gjødsla. Registreringer: TS avling, jordfauna inkl. mikrobiologi, jordfysiske målinger, næringsstoff, humus. Samarbeid: Bioforsk Øst, Aarhus universitet/danmarks miljøundersøgelser. Row/column 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 A B C D 14,5 17,6 22,0 16,8 13,9 10,4 10,0 8,7 8,3 8,5 8,1 7,0 6,5 6,9 6,1 6,5 5,1 8,5 4,9 5,3 5,5 13,4 12,2 11,0 10,4 7,5 7,0 6,7 3,9 5,5 5,8 5,3 5,2 6,8 6,6 9,6 9,6 9,3 6,2 10,0 11,2 9,1 6,4 6,3 6,7 7,1 6,3 5,4 4,8 3,8 3,6 4,8 4,2 4,4 4,0 4,3 3,8 3,1 5,8 5,1 7,2 7,1 7,1 4,3 3,6 4,8 5,1 4,8 4,6 4,1 3,7 3,9 3,7 4,6 4,0 3,1 4,0 2,8 3,6 4,5 3,6 5,3 4,8 7,5 0-1,5 % 1,5-3% 3-4,5% 4,5-6% 6-9% 9-12% 12-20%
Potteforsøk
Resultater Innhold av næringsstoffer biorest i forhold til ubehandlet gjødsel God effekt av gjødsling, men liten forskjell mellom gjødseltyper Råvekt avling (kg/m2) Treatment Ley, 1st cut Ley, 2nd cut Oats + straw No manure 4.75/100 1.86/100 5.35/100 Digested, low 5.51/116 2.68/145 5.60/105 Digested, high 5.48/115 2.97/160 6.11/114 Untreated, low 5.50/116 2.55/137 5.80/109 Untreated, high 5.54/117 3.24/175 5.98/112
Biorest og blautgjødsel - Andemat 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 Blaut2 Blaut3 Biorest1 Biorest4 5,00 0,00 29.jul 10.aug 17.aug 02.sep 21.sep Akkumulert tørrstoffproduksjon i fire baljer med andemat dyrket i vann tilsatt blautgjødsel, og biorest laget av samme blautgjødsel
Regionalt kompetansesenter opprettet gjennom Møre og Romsdal Fylkeskommune Oppgaver Øke interesse og kunnskap om fornybar energi - bærekraftig energibruk Målgrupper Skole, Gardbrukarar, Byggebransje, Politikere, Hvermannsen Anlegg Solfangere Fullskala biogass-anlegg Flisfyringsanlegg Finansiering Møre og Romsdal Fylkeskommune, NEAS, Tingvoll kommune, NORSØK, Sparebanken Møre
Kurs i bygging, drift, styring og vedlikehold av biogassanlegg Samarbeid med Biopower Norway AS Midler fra kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) KSL Matmerk Storfegjødsel som grunnlagsressurs Undervisningsmateriell skal utarbeides som vil kunne brukes som frittstående kurs eller en praktisk relatert del av mer generelle kurs Ikke konkurrerende til andre kurs Tolkning av data ift drift og tiltak Tekniske data om anlegget og informasjon vil bli gjort allment tilgjengelig
Gårdsgass Midt-Norge Nettverket stiftet mai 2010 Økonomisk støtte fra Statens landbruksforvaltning og Fylkemannens landbruksavdelinger i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal Hensikten er å øke interessen for, og kunnskapene om biogass på gårdsnivå - fornybar energi redusere klimagassutslipp Aktiviteter: Nettverksmøter, studieturer, kontaktpunkt SLF-støtte ut 2011 Videre drift planlegges 2012: Videre nettverksmøter (januar, Tingvoll), kontaktpunkt, samarbeid rundt muligheter Fra venstre: Rune Hedegart NTr.lag FK, Geir Fisknes Mære landbruksskole, Johan Chr. Mørkved FMLA N Tr.lag, Erik Moen Norsk senter for økologisk landbruk, Roald Sørheim Bioforsk jord og miljø, Gisle Bjerkan Mære, Anne-Kristin Løes Bioforsk Økologisk, Synnøve Valle FMLA M&R, John Roger Ekren gårdbruker Verdal, Tove Mære, Arnar Lyche Landbruk Nordvest, Audun Grav FMLA N.Tr.lag, Arve Lian Skjetlein VGS, Mie Bjune Gjeten Bioforsk Midt-Norge.
Økt gassutbytte med energirikt avfall Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov Biogasskunnskap, regionalt forskningsfond Midt-Norge Undersøkelser: - Øke energiutbyttet ved å tilsette restprodukter (bleikejord, såpe) fra fiskeoljeindustrien. - Hvordan påvirker avfallsstoffer, for eksempel organiske miljøgifter, bioresten? Kan den brukes som gjødsel i økologisk landbruk? - Utarbeide en massebalanse for C i gjødsla for å vurdere klimaeffekten av gårdsbaserte biogassanlegg (redusert utslipp av CH 4 fra lager og N 2 O ved spredning).
Publikasjoner The potential of fish and fish oil waste for bioenergy generation - Norway and beyond Alastair James Ward (author for correspondence), Department of Biosystems Engineering, Aarhus University Faculty of Science and Technology, Blichers Allé 20, DK-8830 Tjele, Denmark. Telephone: +45 8999 1935. Fax: +45 8999 1619. Email: alastair.ward@agrsci.dk 1200 Biogas yield Cattle manure 2.5% stearin 5% stearin Anne-Kristin Løes, Bioforsk Organic Food and Farming, Gunnars veg 6, N-6630 Tingvoll, Norway. 1000 10% stearin Telephone: +47 4047 9962. Fax: +47 7153 4405. Email: anne-kristin.loes@bioforsk.no B iogas (L /kg VS ) 800 600 400 Summary This article examines the potential of fish waste for liquid and gaseous biofuels with focus on Norway but also some consideration of other markets. Fish production and processing wastes are a significant source of material for bioenergy production. Norway is a country of high fish production, but currently low development of the bioenergy sector due to the ample availability of hydropower. World fish consumption per capita nearly doubled over the last 45 years. The resulting increase in fish processing wastes and the expansion of the renewable energy market imply that fish processing wastes could play a part in the future of biofuels. Fish processing wastes rich in fat may be used for biodiesel, although blending with other diesels may be necessary to meet biodiesel specification standards. Fish processing wastes are also suitable for biogas production although these materials will have to be added as a co-substrate to boost the biogas production of plants treating agricultural or municipal wastes due to the inhibitory effects of long chain fatty acids and high protein concentrations. A sustainable use of biogas in Norway would be as fuel for vehicles, as is the preferred future utilisation in neighbouring Sweden. In other countries with better developed gas grids an increasing proportion of biogas will likely be used for grid injection to replace natural gas 200 0 0 7 14 21 28 35 42 49 Days Figure 1. Biogas yields of cattle manure with additions of up to 10% (by weight) of fish wax.
Nye prosjekter? Dokumentasjon av gass-utbytte og prosesserfaringer under norske forhold Utslippsmålinger metan Dokumentasjon av gass-utbytte og prosesserfaringer ved innblanding av andre typer substrat fokus på blågrønt samarbeid Bleikejord Fiske-ensilasje Fiskeslam Effekten på grasavling av biorest der ulike typer fiskeavfall har vært brukt i biogass-prosessen
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Oppgradering av biogass til drift av dieselmotorer? John Morken førsteamanuensis 1 www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Oversikt Bakgrunn Ide og mål Membranteknologien 2 www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Bakgrunn Klimaeffekten Pris på oppgradering Teknologi tilpasset >100 Nm 3 biogass per time (reaktorstørrelse ~2500 m 3 ) Hvordan redusere oppgraderingskostnadene? Traktor fordeler mhp vekt & volum av drivstoff 3 www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Idé og mål Prosjektets mål er å undersøke om eksisterende membranteknologi er egnet til småskala og moderat oppgradering av biogass. Dvs vi vil begrense oppgraderingen til ca. 80 % metaninnhold og tykk Landbruskjøretøy kan transportere større vekt og volum Dual fuel teknologi ombygging av vanlig dieselmotorer slik at biogass ledes inn i innsugsmanifoilen på traktormotoren Dersom dette går, vil kravet til investeringer bli mye lavere enn ved konvensjonell oppgradering En «Spin off» kan være at behovet for lagervolum avtar dersom vi fjerner ca. halvparten av karbondioksiden 4 www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Gassrensing, hva må fjernes? Hydrogensulfid Vannfelle Kjemisk jernsulfid Bakterielt tilsetning av oksygen enten i biogassreaktor eller i egen reaktor Vann Tørking av gass. Mesofil biogass innholder ca. 3 g/m 3 gass Karbondioksid 5 Vannskubber med/uten trykk Kjemisk skrubber Pressure Swing Adsorption Membran Kyrogen - nedkjøling www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Membranteknologi 6 www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Hva skal vi gjøre? 1. Bygge membranrensing til vårt forsøksanlegg ca. 5 10 m3 gass per døgn 2. Lagre gassen ved 20 bar 3. Bygge om stasjonær Deutz motor til dual-fuel 4. Teste motoren mhp moment, effekt, spes. Forbruk og utslipp 7 www.umb.no
Reduksjon av CO2-ekv., ktonn UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi Reduksjonspotensialer, all husdyrgjødsel behandlet i biogassanlegg 700 600 500 400 300 Forutsetninger: 90 red. av metan 50 % red. av lystgass All gjødsel grunn nedfelt Erstatning av fyringsolje eller kjøretøydrivstoff 200 100 0-100 metan lystgass Ammoniakk Transport? Erstattet energi www.umb.no
Småskala fylleanlegg og distribusjon av CBG Kim Otto Lund Thunbo Prosjektleder Nærenergi AS Kim.thunbo@narenergi.no Studiedager biogass 14.-15. Nov 2011
Biogass - Fra produksjon til bruk Produsere Håndtere Distribuere Anvende Forstudie og konseptutvikling Kalkyler Risikovurdering og godkjennelse Finansiering Bygging Oppstart Drift
Fylleanlegg og distribusjon av CBG Utfordringer med biogass i Norge Lav betalingsvilje for produsert strøm og varme Ikke utbygd / mangelfull infrastruktur for fjernvarme Ikke utbygd / mangelfull infrastruktur for gassdistribusjon Det er betalingsvilje for CBG som drivstoff, men Ikke utbygd / mangelfull infrastruktur Ofte er anleggene dyre og det er lange leveringstider Vi trenger Rimelige småskala anlegg for distribusjon og fylling av CBG Skalerbare anlegg som kan vokse med behovet Allsidige anlegg som kan flyttes og integreres med eksisterende løsninger
Prinsippskisse Distribusjon av CBG Kompressor: Microbox Flow rate på ca. 700m3/time CBG moduler på hver 5.000 liter Fraktes med henger Femtobox eller Nanobox Booster & Dispenser Moderstasjon Distribusjon Fyllestasjon
Moderstasjon Komprimering av biogass på flaskebatteri / flak (250 bar) Eventuelt kombinert med dispenser på plassen Oppgradert biogass Kompressor: Microbox Microbox med en flow rate på ca. 700m3/time Dispenser
Småskala fyllestasjon Flow på 220 m 3 /t Internt lager på 600 liter Dispenser 2 stk. Telleverk Bet. Terminal Overvåkning via internett
Virtuell rørledning for komprimert Biogass Satellitt stasjon 1 Oppgradert biogass Trailer med komprimert biogass Satellitt stasjon 2 Satellitt stasjon 3 Kompressor stasjon: Anleggsplassert kompressoranlegg Kompressor (250 bar) Bufferlager Moduler med flaskebatterier Satellitt stasjon Strategisk plasserte fyllestasjoner Booster og dispenser Lokalt bufferlager
Skalerbart I Norge er vi på jakt etter små og smarte løsninger Allikevel er det betryggende å vite at vi kan bruke samme utstyr om behovet vokser
Systemoversikt og Forretningsmodeller Systemoversikt Modulært system Kan enkelt utvides Skalerbart Fra små til meget store fyllestasjoner Kan integreres med andre tekniske løsninger Prisgunstige og effektive løsninger Mangfoldig bruk Forretningsmodeller Eie og drifte egne anlegg Eie, men ikke drifte egne anlegg Driften ivaretas av Nærenergi Leie/lease Driften ivaretas av Nærenergi
Takk for oppmerksomheten
Forslag til avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon
Bondelagets Servicekontor AS xx. xxxxx 2009 Forslag til avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon 1. Formål Formålet med denne avtalen er å sikre Leverandør avsetning og Mottaker tilførsel av husdyrgjødsel fra landbruket. 2. Avtalepartene Avtalen er inngått mellom følgende parter: Leverandør: Org.nr.: Adresse: Postnr./-sted: Telefon: Mottaker: Org.nr.: Adresse: Postnr./-sted: Telefon: 3. Avtalens varighet Avtalt minstetid for denne avtalen er år fra / -. Etter utløpt minstetid fortsetter avtalenågjeldeinntilenavpartenesierdenoppetterregleneipunkt10eller11.
Eieren av kummen gjødselen hentes fra, har ansvar for omrøring m.v. før henting. 4. Avtalt mengde og kvalitet på husdyrgjødsel Leverandør forplikter seg til årlig å levere følgende husdyrgjødsel til mottaker: m 3 gjødselfrastorfe m 3 gjødselfragris m 3 gjødselfrafjørfe m 3 gjødselfrasmåfe m 3 gjødselfra spesielle forhold med gjødsla f.eks strø Partene kan inngå avtale om tilleggsleveranse ut over det volum som er bestemt i første ledd. Ved tilleggsleveranse skal det foreligge skriftlig avtale. Elektronisk post tilfredsstiller skriftlighetskravet. Vilkårene i denne avtalen gjelder også for tilleggsleveranser med mindre annet er uttrykkelig bestemt. Det kan ikke leveres gjødsel fra andre gårdsbruk uten skriftlig samtykke fra Mottaker. Gjødselen skal ha slikt tørrstoffinhold med videre som definert i Bilag Atil denne avtalen (normtall fra SSB/Bioforsk). Eieren av kummen gjødselen hentes fra, har ansvar for omrøring m.v. før henting.
5. Leveringstidspunkt Henting av husdyrgjødselen skal skje minst: Kvartalsvis, hhv:,, og Månedlig, den: i hver måned. Annet: Ved forhåndsvarsel til Leverandør kan henting etter første ledd utsettes med inntil én uke. Ut over dette er Leverandør ikke forpliktet til å lagre husdyrgjødselen lenger enn det som er avtalt etter første ledd, og maksimalt det som er pålagt i lov eller forskrift med hensyn til lagringskapasitet. 6. Transport Transport av husdyrgjødselen som er nevnt under punkt 4, jf punkt 5, besørges av Mottaker eller transportør som er engasjert av Mottaker, med mindre unntak er gjort i annet ledd. Transport besørges av Mottager Transport besørges av Leverandør. Leverandør er ansvarlig for å sikre tilgang til pumpbar gjødsel.
7. Vederlag for mottak/leveranse av husdyrgjødsel m.v. For levert husdyrgjødsel etter punkt 4 betales følgende pris: Storfegjødsel; kr. per m 3 Svinegjødsel; kr. per m 3 Fjørfegjødsel; kr. per m 3 Sau-/geitegj.; kr. per m 3 Gjødsel fra ; kr. per m 3 Vederlag etter første ledd innbetales til kontonummer:. Avtalt vederlag etter første ledd forutsetter at levert husdyrgjødsel tilfredsstiller de krav til kvalitet og tørrstoffinnhold som fremgår av punkt 5 og bilag A. Ved et gjennomsnittlig avvik i tørrstoffinnholdet på mer enn 10 % per år, kan hver av partene kreve at prisen justeres tilsvarende. 8. Merverdiavgift, forsinket betaling og prisregulering Merverdiavgift beregnes i tillegg til vederlag etter punkt 7. Betalingen forfaller uoppfordret to uker etter at gjødselen er avgitt til Mottaker eller transportør som er engasjert av Mottaker. Ved forsinket betaling beregnes forsinkelsesrente i henhold til lov om forsinket betaling. Når avtalen har en varighet på flere år, jf punkt 3, skal vederlaget etter punkt 8 reguleres årlig på følgende måte: Etter konsumprisindeksen Annet: Hver av partene kan kreve vederlaget endret dersom det skjer vesentlige endringer i markedsprisen.
Forslag til avtale om levering av biogjødsel til landbruket Vi får Norge til å gro!
1. Formål Formålet med denne avtalen er å sikre avsetning av biorest til bruk som gjødsel i landbruket. Bioresten skal nyttes som jordforbedringsmiddel/gjødsel på Mottakers eiendom, og kan ikke videreformidles uten Leverandørs samtykke. 2. Avtalepartene Avtalen er inngått mellom følgende parter: Leverandør: Org.nr.: Adresse: Postnr./-sted: Telefon: Mottaker: Org.nr.: Adresse: Postnr./-sted: Telefon: 3. Avtalens varighet Avtalt minstetid for denne avtalen er år fra / -. Etter utløpt minstetid fortsetter avtalen å gjelde inntil en av partene sier den opp etter reglene i punktene 11 eller 12.
4. Avtalt leveranse Leverandøren forplikter seg til årlig å levere m 3 flytende biorest til mottaker. Leverandøren forplikter seg til årlig å levere m 3 fast biorest til mottaker. Annet: 5. Kvalitet, konsistens med videre Ved levering skal bioresten tilfredsstille de krav som stilles i lov og forskrift, med henblikk på bruk i mat-og fôrproduksjon. Leverandøren er ansvarlig for kvaliteten på bioresten og denne må kvalitetssikres og kontrolleres før levering. Ikke kontrollert biorest må ikke lagres i samme tank som kontrollert biorest («batchvis» lagring). De egenskaper med hensyn til gjødselverdi med videre, som skal være oppfylt ved levering, fremgår av Bilag Atil denne avtalen. Ved hver levering skal det attesteres at bioresten ligger innenfor de verdier som er fastsatt i bilag A. Kommunalt avløpsslam skal ikke være innblandet i bioresten.
6. Leveringstidspunkt Leverandør forplikter seg til å levere bioresten slik: Årlig,innenden: Annet: 7. Transport, lagring og spredning Transport av biorest skal skje på følgende måte: Transport av biorest som nevnt under punkt 4, besørges av Leverandør eller foretak som er engasjert av Leverandør Transport av biorest som nevnt under punkt 4, besørges av Mottager eller foretak som er engasjert av Mottager Lagring av biorest skal skje på følgende måte: Lagring av biorest som nevnt under punkt 4, besørges av Leverandør eller foretak som er engasjert av Leverandør Lagring av biorest som nevnt under punkt 4, besørges av Mottager eller foretak som er engasjert av Mottager Annet Lagring av biorest besørges på denmåte somer beskrevet i Vedlegg B til denne avtalen. Av vedlegget fremgår blant annet kostnadsdekning for transport samt plassering og finansiering av, og ansvar for lagring av bioresten. Det skal inntas en leveranseplan i vedlegg B. Transportutstyret skal være rengjort på en forsvarlig måte før bruk. Når lager for biorest ligger på Mottakers eiendom skal Mottaker til enhver tid sørge for fri adkomst til lageranlegget, herunder ved snøbrøyting etter rimelig varsel fra Leverandør eller dennes transportør. Mottaker har ansvar for og kontroll med spredning. Spredning som gjennomføres av Leverandør eller transportør, skjer under Mottakers overoppsyn. Krav til spredeutstyr, tidsperiode for spredning m.v., er beskrevet i Vedlegg B til denne avtalen.
8.Vederlagforbiorestsomleveres,jfpunkt4 For levert/mottatt biorest betaler: Leverandørkr. perm 3. Mottakerkr. perm 3. Vederlagetterførsteleddinnbetalestilkontonummer:. Nåravtalenharenvarighetpåflereår,jfpunkt3,skalvederlagetreguleresårligslik: Etter konsumprisindeksen Etter prisen på mineralgjødsel Annet: Hver av partene kan kreve vederlaget endret dersom det skjer vesentlige endringer i markedsprisen. 9. Merverdiavgift og forsinket betaling Betalingen forfaller to uker dager etter mottatt faktura, som følge av avgitt gjødsel til Mottaker. Merverdiavgift beregnes i tillegg til vederlag etter punkt 8. Ved forsinket betaling beregnes forsinkelsesrente i henhold til lov om forsinket betaling.
Bilag A. Opplysninger om levert biogjødsel. Hver leveranse av biogjødsel skal følges av en varedeklarasjon. Varedeklarasjonen skal være satt opp ihht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav med følgende tillegg: Det skal angis partinummer/batchkode. For hvert parti et anlegg leverer skal det lagres en representativ prøve av hvert parti (minstevolum for eksempel 0,5 l). Prøven skal fryses og lagres i minst to år. Agronomisk relevante parametre: ph næringsstoffer angis i kg/m 3 faktisk innhold av næringsstoffer i det leverte produktet skal ikke avvike mer enn ± XX % for ammonium-n og ± ZZ % for øvrige næringsstoffer fra verdien som er oppgitt på varedeklarasjon. Fosfor, kalium, kalsium, magnesium, svovel og eventuelle mikronæringsstoffer angis som totalinnhold. For alle næringsstoffer bør det benyttes metoder utviklet for vandige eller tyntflytende materialer (bruk av metoder for faste materialer og AL-ekstraksjon anbefales ikke). Innhold av tungmetallene kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom angis i g/m 3.
Eksempel på en varedeklarasjon: Produkttype: flytende biorest Sammensetning: oppgi råvarer i fallende rekkefølge etter inngående vekt Hygieniseringsmetode: for eksempel pastaurisering Stabiliseringsmetode: anaerob biologisk nedbrytning Produktets kvalitetsklasse: 0 II Produsentens navn og adresse: Partinummer/batchkode Tungmetalltilførsel per m3 biorest Produktegenskaper Næringsinnhold 1 For fosfor, kalium, kalsium og magnesium angir forskriften at det skal angis analyser av AL-ekstraksjon. Disse har vist seg å være lite brukbare for biorester. 2 Disse kan settes opp dersom konsentrasjonen er høyere enn en minsteverdi angitt i Gjødselvareforskriften
Punkt 3. Vedlegg B - bruksanvisning Første leveranse av biogjødsel skal følges av en bruksanvisning som gir konkrete råd om bruk av produktet. En bruksanvisning skal gi konkrete og praktiske anbefalinger om hvordan produktet skal brukes. Biorester vil være ulike og bruksanvisningen må lages for hvert enkelt produkt. Dette dokumentet beskriver punkter som bør omtales: Gjødselvirkning: Virkningsgradstabell for ammonium-n (ved ulike spedemetoder). Beregnet gjødselvirkning av organisk nitrogen. Virkningsgrad for fosfor, kalium og øvrige næringsstoffer. (For de fleste biogjødsler vil denne kunne settes til 100%.) Praktiske forhold rundt Spredetidspunkt Spredeutstyr Info om kalkverdi (produktet kan ha høy ph, men vil sjelden ha kalkverdi) Beskrivelse av hva som normalt vil begrense spredemengden for dette produktet (nitrogenmengde, fosformengde eller mengdebegrensningene i gjødselvareforskriften). Gjødselvareforskriftens bruksbegrensninger (maksimal spredemengde og arealer hvor den kan brukes) Anbefalinger og krav (i gjødselvareforskriften) om hvordan produktet skal lagres