Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging
|
|
- Håvard Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging Turid Strøm
2 Bakgrunn Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen 2020 Kilde: St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Andre land, f eks Danmark, hadde kommet mye lenger enn Norge på dette området, muligheter til å «importere» organisk materiale til økologisk produksjon resirkulering av næringsstoff Finne løsninger for små og middels store husdyrbruk, NORSØK som institusjon har større feilmargin enn private
3 Produksjon Gjødsel fra 26 årskyr + 35 % påsett kwh/år Bruk av bleikejord, 10 % tilsetning 3-4 doblet energiutbytte Planlagt produksjon: kwh
4 Planlegging Arbeidsgruppe: NORSØK, Biowaz, GC Rieber, Bioforsk, NEAS NORSØK styrebehandling: : Utsatt : Vedtatt Flere endringer fram til dags dato.
5 Biopower: Utprøving av skillevegg i reaktor
6 Kostnader Kostnader og finansiering Regnskap (foreløpig) Budsjett Biopower Opparbeiding av tomt og betong Styreskap gj.pumper, Biopower Elvestadrør, gassrør, isolasj, annet Ekstra rør og el, påknytning fjøs Forsikring, adm Generator (CHP), kjøp og montering Bygg Solfangeranlegg Gasskjel, varmesentral Sum kostnader
7 Finansiering Regnskap (foreløpige tall) Budsjett Tilskudd IN, investeringstilskudd Tilskudd fra Sol- og bioenergisenter ENOVA Tilskudd INN/BP Egeninnsats, NORSØK Lån, NORSØK Sum finansiering IN Møre og Romsdal: Investeringsstøtte til Biogassanlegget IN Sør-Trøndelag: Biopower, pilotanlegg Enova: Program «Fjernvarme nyetablering»: varmesentralen
8 Tillatelser??????? Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB: Sende inn melding om farlig stoff Kommunen: Byggetillatelse om eventuelt bygg rundt biogassanlegg og fyrrom Leverandørene av biogassanlegg opplyser: Trengs ikke tillatelse for å sette opp og ta i bruk biogassanlegget
9 Telefon og E-post fra kommunen: Tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, Det må søkes om byggetillatelse, også for gassledningen. 5174, 5175, 5181,5185, 5148, 5167 Ansvarsrett på grunnarbeid mm, men ikke selve gassanlegget. Før det kan gis «Ferdigattest» må det legges fram kontrollerklæring fra de som bygger gassanlegget Det skal gjennomføres en 3. partskontroll Kommunen utsteder ferdigattest
10 Konklusjon planlegging og tillatelser Be kommunen om en forhåndskonferanse Husk brannsjefen!
11 Tingvoll Biovarme AS Turid Strøm
12 Tingvoll Biovarme Flisfyringsanlegg på Tingvoll gard Eies av Tingvoll kommune og NEAS Forsyne kommunale bygg med varme Levere spisslast til Bioforsk/NORSØK
13 Leverandør er BioenergyAS
14
15
16
17 -Komplett varmesentral som leveres som modulbygg -Flis og propan som energibærere - Første års flisleveranse: Stammeflis % vann, leverandør Mjøsenskog. Produksjon: 2,6 GWh varme årlig.
18 Kostnad og finansiering Total kostnad: kr Finansiering: Tingvoll kommune AS kap: kr NEAS AS kap: kr ENOVA tilskudd: kr M&R fylkeskommune: kr Lån: kr
19 Demonstrasjonsanlegg
20
21 Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 6 dedikerte medarbeidere Kontor på Frakkagjerd og på Klepp 3 med Faglige ledere (Norsk Gassnorm) 3 Siv. Ingeniører
22 Markeder Varme Propan distribusjon Varmeløsninger Energi fra Avfall Biogassanlegg Transport CNG/CBG fyllestasjoner Konsulent Forstudie Prosjektledelse Risikovurdering
23 Utvalgte referanser på biogass Konseptutvikling og kalkyler Mære landbruksskole Tidligere forstudier Bonde Halvard Garpestad & Klepp biogass Pågående forstudier Biogass på Lister og Orkdal & Meldal kommune Fyllestasjoner for busser og biler Stavanger Klepp Randaberg Stord Hammerfest Biogasslager på Frevar Foredragsholder på biogass, regelverk og HMS på diverse konferanser
24 FoU på biogass Produksjon av småskala biogassanlegg Distribusjon av rå biogass Ammoniumrensing i biogassprosessen Biogass App iphone app til enkel beregning av biogasspotensjalet i ulike substrater
25 Har tatt ut billede av vor småskala biogasskonsept av hensyn til videre produktutvikling. Ta gjerne kontakt for mer informasjon om vor biogass-løsninger på tlf Info om anlegg: Reaktorvolumen: 400m3 Årlig substratmengde: m3 avhenging av substrat-type Gasslager: ca. 50 m3 Råtnetank i glassfiber basert på lokalproduserte oppdrettskar Innbygd pasteuriseringsenhet (>70 C, 1 time), gasskjele eller CHP, akkumuleringstank og varmevekslere i konteinar
26 Biomasse til metan
27 Emner: Den biologiske prosess: -Hva blir til gass? -Hvem gjør hva? Prosessparametre: -Fettsyrer -ph - Temperatur -Ammoniakk
28 Den biologiske prosess Hva blir til biogass? Organisk materiale: Lipider (fett og olie) Protein Cellulose Hemicellulose Lignin Uorganisk materiale: Vann Stein, grus og aske
29 Den biologiske prosess 100 C ca. 24 timer 450 C ca. 4 timer Fersk gjødsel Tørr gjødsel Aske 100 gram + alu. 10 gram + alu. 2 gram + alu. 10% TS 80% VS (Volatile Solids = organisk materiale) Kugjødsel: 0,148 L metan /gvs grisegjødsel: 0,275 L metan /gvs
30 Den biologiske prosess
31 Den biologiske prosess
32 Den biologiske prosess
33 Prosessparametre: Prosessparametre: -Fettsyrer -ph - Temperatur -Ammoniakk
34 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA) - Eddiksyre (etansyre - acetat) - Propionsyre (propansyre) - Smørsyre (butansyre) - Isosmørsyre (isobutansyre) - 2-Metyl smørsyre (2-metyl butansyre) - Valerianesyre (Pentansyre)
35 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA) Råtnetank
36 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA)
37 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA)
38 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA) mlmetan/gvs
39 ph Det er hørt sagt: ph verdien må overvåkes og holdes stabil da den er ytterst kritisk! Men: ph-verdien i en råtnetank er veldig stabil!
40 ph
41 Temperatur Psykrofil Mesofil Termofil C C C
42 Temperatur gassproduksjon Psykrofil Mesofil Termofil C C C
43 Temperatur gassproduksjon Psykrofil Mesofil Termofil C C C
44 Temperatur gassproduksjon Psykrofil Mesofil Termofil C C C
45 Den biologiske prosess 35 C
46 Den biologiske prosess 55 C
47 Ammoniakk NH + 4 NH 3 + H + Ammonium Ammoniakk Temperatur opp ph opp Temperatur ned ph ned
48 Ammoniakk Mye ammoniakk hemmer bakteriene NH + 4 NH 3 + H + Ammonium Ammoniakk Temperatur opp ph opp Temperatur ned ph ned Grensen for ammoniakk (NH 3 ): 0,6-0,7 gnh 3 -N/L (Angelidaki & Ahring, 1994) 0,15 gnh 3 -N/L (Braun et al., 1981)
49 Det var biogass
50 Hva har skjedd i oppstarten? - T Hus Isolasjon Varmepumpe ok ph Ny gjødsel «Dagmar» Fakkel tenner Pumpe GK Første dag dobbel innmating Tank fylt Inn + Ut
51 Hva har skjedd i oppstarten? ph 7,9 7,8 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7 6,9 sep okt des jan feb mar apr
52 Produksjon Trykk
53 Produksjon flow (siste 4 uker)
54 Energibruk Enhet Effekt[kW] Pumpe sirkulasjon/tømming 5,5 Sirkulasjonspumpe 2 Varmepumpe 1,5 El.kolbe gass-konteiner 0,5 Varmeveklser oppvarming 3,5 Varmepumpe 7,5
55 Energibruk Varmepumpe av/på Ute Biogass-hus Kontainer-rørstokk Date/Time : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :00
56 Data Analyser Gass Sammensetning - IR CH 4, H 2 S (CO 2 ) Vekt substrat T Anlegg Gjødsel/Fiskeavfall/Biorest ph -ph-meter Fettsyrer totalmengde - Autotitrering Ammonium (løst) - Reflektometer TS P F + T gjødsel Andre Gjødsel/Fiskeavfall/Biorest Fettsyrer sammensetning VS
57 Veien videre Produksjon Gassomrøring Tank # 2 Skillevegg-test BIOGASDOK Bruk CHP Energi Isolasjon Nye VV Tilkobling og bruk solvarme
58 Gårdsgass Midt-Norge Nettverksmøte på Tingvoll 27. mars 2012 Deltakere på nettverksmøte Tingvoll 13/11-10 Fra venstre bakre rekke: Arve Lian - Skjetlein VGS Rune Hedegart - Nord-Tr.lag FK Roald Sørheim - Bioforsk Jord og miljø Ketil Valde - Bioforsk Økologisk Mie Bjune Gjeten - Bioforsk Midt- Norge Svetlana Tjervåg - Runde miljøsenter Einar Oterholm M&R FK Erik Moen NORSØKJohan Kristian Mørkved FMLA N Tr.lag Arnar Lyche Landbruk Nordvest Geir Fisknes Mære Fra venstre fremre rekke: Anne-Kristin Løes- Bioforsk Økologisk John Roger Ekren - gårdbruker, Verdal Morten Holvik BioPower Gisle Bjerkan Mære
59 På programmet Biogassanlegget på Tingvoll gard, Turid Strøm OMVISNING BIOGASS, Ingvar Kvande Prosessveien fra biomasse til metan, Kim Otto Lund Thunbo RUNDE SPASERTUR langs gassledningen, CHP LUNSJ Erfaringer med oppstart, Ingvar Kvande Bruk av Norsk Standard, Martin Solli Resultater fra prosjekt, Anne-Kristin Løes Nye prosjekt, Anne-Kristin Løes DISKUSJON, planer videre OMVISNING SOL OG BIO, Ingvar Kvande
60 Hva foregår av FoU innen biogass? Prosjekt forankret i Ås-miljøet: ROBUBIOGAS - Robust processes for biogas production using manure and by-products from agriculture and agro-industry (mikrobiologi) BIONA - Biogas reactor technology for Norwegian agriculture (biofilm, UASB reaktorer, tørre prosesser) FIXNUT - Fixation of nutrient elements in digestate (biorest, Lyse energi, Rogaland) B2B - From biomass to biogas - an integrated approach towards sustainable recovery of energy and nutrients ( ) (dampeksplosjon++) BioM - Odling för bioenergi, vattenmiljö och markvård ( ) (Interreg prosjekt innen KASK (Kattegat Skagerak-regionen) Biogass som del av landbrukets verdikjede ( ) CENBIO - Bioenergy Innovation Centre ( ) koordinerer det hele
61 Campus Ås: Ny Biogass-lab januar 2012: Det nye biogasslaboratoriet på Ås er enestående i Norge, på topp i Norden og på nivå med de beste i Europa. Laboratoriet er avgjørende for å utvikle biogassreaktorer for norske forhold. - Vi må forbedre alle trinn i prosessen for å øke biogassutbyttet og driftssikkerheten med flere typer råstoff og råstoffblandinger, mener senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen ved Norsk senter for bioenergiforskning. - Forskningen vil gjøre det mulig å utnytte alle typer organisk avfall til energi og plantegjødsel, enten avfallet kommer fra husholdninger, gårdsbruk, industri eller fra skogen. Får vi dette til, blir behovet for mineralgjødsel redusert og utslippene av metan, karbondioksid og lystgass går ned. Ved å bruke biogass som drivstoff til traktorer og biler, vil forbruket av fossilt drivstoff bli redusert. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk åpnet det nye laboratoriet med et smell torsdag 26. januar. Det nye laboratoriet er finansiert av Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Bioforsk, med bidrag til vitenskapelig utstyr fra Norges forskningsråd og norske industribedrifter.
62 Resultater fra pågående og avsluttede prosjekt ved Bioforsk Økologisk
63 Lite anlegg, mange prosjekt: Hvordan går det med jorda? Biogassbehandling av husdyrgjødsel hvordan påvirker det jordas fruktbarhet? Etablering av et feltforsøk på Tingvoll for å undersøke dette under norske forhold ( ) Uttak av jordblokker til meitemarkstudier, oktober 2010.
64 Forsøksopplegg Ett felt på Tingvoll gard ( Sagmyra ), lite P, moldrik sandjord To vekstskifter : Åpenåker vekster og varig eng (3. års eng 2012) Ubehandlet gjødsel og biorest samles opp gjennom vinteren To gjødselnivå: Åpenåker 8,5 eller 17 kg tot-n per daa og år Eng 11 eller 22 kg, 2/3 om våren og 1/3 etter første slått Registreringer: TS avling, jordfauna inkl. mikrobiologi, jordfysiske målinger, næringsstoff, humus Samarbeid: Bioforsk Øst, Aarhus universitet/danmarks miljøundersøgelser
65 Gjødselanalyser
66 Gjødsel: Stor forskjell i lukt, farge og fiberinnhold
67 Avlinger TS avlinger, tonn per ha og relative avlinger 2011.
68 Vekstforsøk med andemat 2011 Tydelig bedre effekt av blautgjødsel enn biorest
69 Akkumulert TS produksjon nesten dobbelt så høy med blautgjødsel Sum for to kar: 28,2 g TS med biorest 55,3 g med blautgjødsel Tilført alle kar: Ca 5 g N, 1 g P, 6 g K
70 Jordbiologi, meitemark Startkarakterisering Eng og kornfelt 5 arter, 1-9 mark Stor variasjon Gråmeitemark Blåmeitmark Stor meitemark
71 Jordbiologi, spretthaler Minimalt gjort før i Norge i dyrka mark Små prøver (1 dl jord) (38 liter jord pr m2) 250 dyr på 12 prøver (21pr prøve) 21 x 380 = 7980 dyr/m 2
72
73 Leddspretthaler Overflatelevende arter Farger Mye hår Lange ant og bein Lang furca
74 Kulespretthaler og «Poduromorpe» spretthaler
75 Tre vanlige jordlevende arter Hvite Blinde Liten furca Hvite
76 Økt gassutbytte med energirikt avfall Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov Biogasskunnskap, regionalt forskningsfond Midt-Norge Undersøkelser: - Øke energiutbyttet ved å tilsette restprodukter (bleikejord, såpe) fra fiskeoljeindustrien. - Hvordan påvirker avfallsstoffer, for eksempel organiske miljøgifter, bioresten? Kan den brukes som gjødsel i økologisk landbruk? - Utarbeide en massebalanse for C i gjødsla for å vurdere klimaeffekten av gårdsbaserte biogassanlegg (redusert utslipp av CH 4 fra lager og N 2 O ved spredning).
77 Delmål 1 : Undersøke muligheten for økt energiutbytte i biogassanlegg ved bruk av restprodukter (bleikejord, såpe) fra fiskeoljeindustrien Ved raffinering av fiskeolje fjernes ustabile fettsyrer med lut, slik at det dannes såpe (til venstre). Fargestoffer, vitaminer etc. fjernes fra oljen i et annet prosesstrinn ved at oljen blandes med finmalt mineralmateriale som siles av. Dette kalles bleikejord (til høyre). Ved romtemperatur har såpa flytende, mens bleikejorda er omtrent som modelleire. Glødetapet (dvs. innholdet av organisk materiale, som forsvinner ved gløding ved 550 ºC) er 99% i såpe, og 35 % i bleikejord. Foto: Alastair Ward, AU
78 Delmål 1 resultat 120 Cattle manure + 2.5% soapstock Cattle manure + 5% soapstock Cattle manure + 7.5% soapstock Cattle manure + 10% soapstock Methane yield (L/kg wet weight) Days Metanutbytte av husdyrgjødsel blandet med såpe i ulike blandingsforhold, i «batch» forsøk med 0,5 liters glassflasker som er inkubert ved 35 ºC i 92 dager ved AU. Merk at ved tilsetninger > 5 % (på vektbasis)blir det en betydelig forsinkelse i prosesser (inhibering). Selv om det endelige gassutbyttet (stabilt nivå på kurven) øker med økende tilsetning, frarådes det å tilsette mer enn 5 % såpe i praksis fordi dette kan hemme gjæringsprosessen. Gassutbyttet med kun husdyrgjødsel var ca 25 liter per kg substrat. Kilde: Ward 2012.
79 Delmål 1 resultat 35 Cattle manure + 2.5% bleaching earth Cattle manure + 5% bleaching earth Cattle manure + 7.5% bleaching earth Cattle manure + 10% bleaching earth Cattle manure % bleaching earth Methane yield (L/kg wet weight) Days Metanutbytte av husdyrgjødsel blandet med bleikejord i ulike blandingsforhold, i «batch» forsøk med 0,5 liters glassflasker som er inkubert ved 35 ºC i 92 dager ved AU. Det ble overraskende lite merutbytte av gass ved å tilsette bleikejord, kun ca. 5 liter merutbytte i forhold til bare husdyrgjødsel, som ble estimert til ca. 25 liter per kg substrat. Kilde: Ward 2012.
80 Delmål 1 resultat Utforming av tanker for tilleggssubstrat til innmating i biogassreaktor. Til høyre: Isolert palletank for flytende tilleggssubstrat (grå). I midten: Åpen beholder for innmating (blå). Til venstre: Kontainer (blå) med blandetank (skjult). I bakgrunnen: Råtnetank (gul). Fra palletanken pumpes såpe inn til toppen av blandetanken (svart pumpe, grått rør). Fra den åpne beholderen (blå) skrus substrater opp til toppen av blandetanken gjennom en fleksiskrue av plast (hvit). I bunnen av beholderen (blå) er det en transportskrue i metall som mater substratet inn i fleksiskruen. Kilde: Løes, Kvande, Tronsen og Holvik 2012.
81 Delmål 2: Vurdere hvordan avfallsstoffer i restproduktene som organiske miljøgifter og annet påvirker muligheten for bruk av slike restprodukt som gjødsel i landbruket, spesielt økologisk landbruk Restprodukter fra fiskeoljeindustrien som bleikejord og såpe inneholder en lang rekke organiske miljøgifter (POP) som er brytes langsomt ned i naturen, akkumulerer i marine og terrestriske næringskjeder og er giftige. Konsentrasjonene av dioksiner/furaner var høyere i bleikejord enn i såpe, mens konsentrasjonene av polyklorerte bifenyler (PCB), polybromerte difenyletere (PBDE) og sum klorerte pesticider var høyest i såpe. Ved bruk av % såpe og bleikejord fra fiskeoljeindustrien i biogassprosessen, vil det produseres en biorest som kan ha et relativt høyt innhold av PCB (og eventuelt klorerte pesticider) i forhold til andre gjødselvarer av organisk opphav. Tilførsel av biorest som inneholder miljøgifter fra restprodukter fra fiskeindustrien til jord vil ikke medføre akutte effekter i jord. Bruk av biorest på dyrket jord (2 tonn per daa per 10 år) vil imidlertid føre en til en økning i jordkonsentrasjoner over tid. På grunn av til dels høye konsentrasjoner av PCB i en av såpeprøvene, er det grunn til å se nærmere på opptak av disse forbindelsene i plantemateriale. Flere analyser av restprodukter som såpe og bleikejord bør utføres. Kilde: Amundsen, Linjordet og Haraldsen 2012.
82 Delmål 3: Utarbeide en enkel metode (registreringsprogram) for å vurdere klimaeffekten (reduserte utslipp av drivhusgasser) av gårdsbaserte biogassanlegg med husdyrgjødsel som substrat, basert på en enkel massebalanse for karbon. Forsøk med lagring av husdyrgjødsel og måling av karbontap på Tingvoll gard
83 Delmål 3 resultat På tre eksempelgårder Tingvoll, Skjetlein og Mære, er gjødselmengdene per år som er tilgjengelige for behandling i biogassanlegg beregnet til 352, 589 og 3160 tonn årlig. Forutsatt et metantap på 7 kg per tonn gjødsel per år, vil utslippene være 2,5 tonn på Tingvoll, 4,1 tonn på Skjetlein og 22,1 tonn på Mære. Hvis biogassanlegg installeres på alle disse gårdene, og slik behandling av husdyrgjødsla kan redusere metanutslippene med 50 %, vil belastningen på klimaet reduseres med ca. 14 tonn CH 4, noe som tilsvarer 301 tonn CO 2 årlig. Ved lagring av husdyrgjødsel ble endringer i vekt, tørrstoff og innhold av totalt karbon (C ) og nitrogen ble registrert fra februar til juli. Forholdet mellom total C og mineraler som kalium, kalsium og magnesium kan brukes til å anslå karbontap og dermed også metantap fra husdyrgjødsel. Det må arbeides videre med hvordan dette kan undersøkes på en pålitelig måte i større skala. Kilde: Løes, Fisknes, Lian og Morken 2012.
84 Delmål 4: Utarbeide søknader som følger opp delmål 1, 2 og 3. To søknader ble sendt, og begge ble innvilget: = Nye prosjekt innen biogass ved Bioforsk Økologisk Documentation of energy production and GHG emissions in a farm level biogas plant digesting animal manure and various types of fish waste (BIOGASDOK) , totalt kr, finansiert av Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Prosjekteier Bioforsk Økologisk, samarbeid med Aarhus Universitet, BioPower Norway As og AquaGen AS. Delmål 1 og 3 følges opp her. Utnyttelse av slam fra akvakultur i biogassproduksjon, teknologi og Muligheter (AKVASLAM) Prosjekteier Smøla klekkeri og settefisk AS. Samarbeid med Nofima Sunndalsøra og Bioforsk Økologisk. Budsjett Bioforsk kr, kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Delmål 1 følges opp her, men med restprodukter fra annen marin sektor. Framover spesielt behov for å følge opp resultater fra delmål 2! (POP)
85 Innovasjon Norge: Utprøving av skillevegg i reaktor
86 Dokumentasjon av energiproduksjon og klimaeffekt i et gårdsbasert biogassanlegg for husdyrgjødsel og ulike typer fiskeavfall (BIOGASDOK)
87 Mål for BIOGASDOK Beskrive praktiske erfaringer knyttet til oppstart og jevnlig drift av et biogassanlegg tilpasset en besetning på melkekyr Dokumentere gassutbytte og prosesser Dokumentere erfaringer fra et fullskala biogassanlegg under norske forhold Undersøke avlingseffekter av biorest med ulike typer avfall fra fisk som tilleggssubstrat (ensilasje, såpe, bleikejord)
88 Delmål 1 a) Dokumentere gassutbytte og prosessdata med bare husdyrgjødsel 1 b) -og det samme med ulike typer fiskeavfall som tilleggssubstrat 2) Tilførsel av tilleggssubstrat: Optimere mengder, innblanding, innmating 3) Dokumentere utslipp av drivhusgasser fra biorest i fht ubehandlet gjødsel 4) Undersøke avlingseffekt av biorest med ulike typer fiskeavfall
89 AKVASLAM Hovedmål: Vurdere teknologi og muligheter for lokal utnyttelse av energi i slam fra oppdrettsanlegg i blandingsanlegg for biogassproduksjon. Delmål: Karakterisere og dokumentere omfang av utslipp og sammensetning av slam Biogassproduksjon: Pilotforsøk for å dokumentere gassutbytte og driftserfaringer, rutiner for sambehandling av fiskeslam og gjødsel, LUKT Egnethet som gjødsel Arrangere workshop, presentere resultat, planlegge hovedprosjekt
90 Gårdsgass Midt-Norge SLF-finansiering er brukt opp nå Finansiering fra FMLA 2012 Videre planer?
91 Vi er selvsagt på Facebook!
92 Gårdsgass Midt-Norge Hensikten er å øke interessen for, og kunnskapene om biogass på gårdsnivå som teknologi for å produsere fornybar energi og redusere utslippene av klimagasser fra landbruket under norske forhold Aktiviteter: 4 nettverksmøter til nå (Mære, Tingvoll, Fosen, Tingvoll), studietur til Østlandet mai 2011, neste møte med vekt på oppgradering og kvalitet på biorest Oppstartmøte på Mære Fra venstre: Rune Hedegart NTr.lag FK, Geir Fisknes Mære landbruksskole, Johan Chr. Mørkved FMLA N Tr.lag, Erik Moen Norsk senter for økologisk landbruk, Roald Sørheim Bioforsk jord og miljø, Gisle Bjerkan Mære, Anne- Kristin Løes Bioforsk Økologisk, Synnøve Valle FMLA M&R, John Roger Ekren gårdbruker Verdal, Tove Mære, Arnar Lyche Landbruk Nordvest, Audun Grav FMLA N.Tr.lag, Arve Lian Skjetlein VGS, Mie Bjune Gjeten Bioforsk Midt- Norge.
93 Risikovurdering Hvorfor en risikovurdering Hva er en risikovurdering Hva innebærer en risikovurdering Gjennomføringen av en risikovurdering Gjennomgangen bygger på NS 5814
94 Hvorfor risikovurdering Inngår som et av elementene i systematisk risikostyring i en virksomhet eller ved en aktivitet, kan gi støtte ved en beslutninger som angår sikkerhet, for eksempel i forbindelse med: Strategiske valg eller beslutninger Planprosseser Prosjekteringer og valg av løsninger Gjennomføring av aktiviteter Prioritering av tiltak ved drift av systemer eller tjenester.
95 Hvorfor risikovurdering Summen av alt dette gir oss et bedre bilde av risiko enn om vi ikke gjør dette? Eksempel på risikovurderinger?
96 Oppdatering av risikovurderingen Endring som kan medføre at risikovurderingens konklusjoner og anbefalinger ikke er robuste eller gyldige: Vesentlige endringer i forutsetninger og betingelser Ny viten om risikoforhold (erfaringer fra andre lignende anlegg, forhold) Endringer i regelverk. Vesentlige endringer i datagrunnlaget. Vesentlige organisatoriske endringer som påvirker analysen. Mindre endringer som samlet sett utgjør en vesentlig endring
97 Omfang
98 Planlegging Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering Igangsetting Risikovurdering skal gjennomføres så tidlig at resultatene foreligger før de aktuelle beslutningene skal tas. Merknad: Risikovurdering kan gjennomføres i forbindelse med etablering av ny virksomhet eller for endring i eksisterende virksomhet. Ved etablering av ny virksomhet og ved endringer bor risikovurderingen utføres parallelt med prosjektet. En plan for gjennomføringen av risikovurderingen bør utarbeides. Oppdragsgiver skal gjøre de ansvarlige for gjennomføringen kjent med bakgrunn, mål, forutsetninger og rammer for risikovurderingen.
99 Forts planlegging Organisering av arbeidet Mandat for og organiseringen av arbeidet. Skal være godkjent av oppdragsgiver Skal være dokumentert og omfatte formål, mål og rammebetingelser. Arbeidet med risikovurderingen bør utføres av en arbeidsgruppe. Dersom vurderingens omfang og/eller kompleksitet tilsier det, kan arbeidet utføres av en enkeltperson med nødvendig kompetanse. Deltakernes kompetanse skal ha: Kunnskap om og erfaring med bruk av risikoanalytiske metoder Kunnskap om analyseobjektet og aktuelle farer Kunnskap om samspillet mellom analyseobjektet og andre forhold internt og eksternt Nødvendig kunnskap til alle relevante fag
100 Medvirkning fra interessenter Valg av metode Forts planlegging
101 Risikoanalyse Identifikasjon av farer og uønskede hendelser ROS analyse
102 Risikoevaluering Denne består av: a) Sammenligning av identifisert risiko med kriterier for akseptabel risiko. b) Identifikasjon av tiltak og deres risikoreduserende effekt. c) Dokumentasjon av arbeidet samt definering av anbefalinger. Konklusjoner og dokumentasjon
Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll
Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall
DetaljerGårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap)
Forprosjekt, prosjektbeskrivelse: Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Mål Prosjektet Biogasskunnskap skal undersøke hvordan
DetaljerHvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT
Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper
DetaljerNye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør
Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerSystem for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 33 2012 System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Anne-Kristin Løes, Ingvar Kvande, Knut Tronsen og Morten Holvik Forsidebilde: Lager av bleikejord fra margarinproduksjon
DetaljerBiogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets
DetaljerGårdsgass Midt-Norge. Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010
Gårdsgass Midt-Norge Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010 Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre
DetaljerReferat fra nettverksmøte på Brekstad, Ørland 7. 3.2011
Gårdsgass Midt-Norge Kort om nettverket Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre og Romsdal. Nettverket ble stiftet
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerGÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE
GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE - NETTVERK OG KUNNSKAPSBYGGING KORTNAVN: GÅRDSGASS MIDT-NORGE Søknad til Statens landbruksforvaltning, nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket,
DetaljerPumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk
Pumpekummen Her i pumpekummen rundpumpes møkka for å blande inn møkka som kommer fra flyterenna. Møkka, som kommer fra ca. 25 melkekyr som bor i fjøset bør være homogen for å sikre stabil drift og jevn
DetaljerUtnyttelse av slam fra akvakultur
Utnyttelse av slam fra akvakultur -til gjødsel og biogassproduksjon Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Susanne Friis Pedersen 1), Siv Lene Gangenes Skar 2), Christian Uhlig 3) og Ruth Gebauer 4) 1)
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerJohn Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi
John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff
DetaljerPraktiske erfaringer med biogassanlegg
Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan
DetaljerMetan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!
Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerEnergiproduksjon, klimaeffekt og avlingseffekt i et gårdsbasert biogassanlegg
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 98 2014 Energiproduksjon, klimaeffekt og avlingseffekt i et gårdsbasert biogassanlegg Ingvar Kvande, Anne-Kristin Løes Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head office
DetaljerIndustriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra
DetaljerBiogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale
DetaljerBIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?
BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av
DetaljerUtnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi
Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes
DetaljerGasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerD.3.4 Workshop-rapport. Arbeid for å realisere ny fornybar-utbygging.
D.3.4 Workshop-rapport. Arbeid for å realisere ny fornybar-utbygging. Tittel: Workshop gårdsbasert biogass Dato 30.09.2015 Sted: Eidsdal Submission date: 29.02.2016 1 INNHOLD 1. Generelt... 3 2. Mål...
DetaljerBruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel
Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk -med god hjelp fra Roald Sørheim, Espen Govasmark m.fl., Bioforsk jord og miljø Innlegg på fagseminar:
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerBiogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!
Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerDon t waste the energy!
Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!
DetaljerOm Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet
Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerBioforsk Jord og Miljø
Bioforsk Jord og Miljø Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@bioforsk.no Tel: +47 404 80 233 9 mars 2010 IEA Bioenergy informasjonsmøte Norges Forskningsråd Mat Miljø - Muligheter Bioforsk Task 37 Energy
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerGårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk
Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020
DetaljerSeminar Klima, avfall og biogass
Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle
DetaljerOffentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge
Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat
DetaljerBiogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk
BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene
DetaljerNye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser
Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass
DetaljerPresentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS
Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77
DetaljerKlimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket
Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon
DetaljerBIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering
Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn
DetaljerProduksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen
Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerListakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit
Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 12 dedikerte medarbeidere Kontor
DetaljerBioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST
Avfallsforum Rogaland 16.11. 2017 Erik Norgaard, HØST * Hvilken biorest er det vi snakker om? * Kvalitet og forutsigbarhet * Regelverk og fremtidig fokus * Anvendelser i Dag * Anvendelser i Morgen 2 Hvilken
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerRogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg
Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets
Detaljer- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
DetaljerBiogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerFiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst?
Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Trond Knapp Haraldsen 2), Siv Lene Gangenes Skar 3), Annbjørg Øverli Kristoffersen 3), Christian Uhlig
DetaljerUtvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge
Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass
DetaljerBiogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes
Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerHva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerVEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS
VEAS vei mot et energiproduserende anlegg Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS VEAS En renere Oslofjord Oslo (70,5), Bærum (21,5), Asker (8) Prosjektere, bygge,
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerBiogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.
DetaljerEgil Andersen. Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal
Egil Andersen Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal 24.06.2016 Biogass produksjon vi spiser, vi driter, vi dyrker Maten vi spiser kommer fra dyr og planter som trenger gjødsel for
DetaljerBioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef
Bioforsk Økologisk Atle Wibe Forskningssjef TINGVOLL GARD Prestegård Landbruksskole Forskningssenter for sau NORSØK (1986-2005) Privat stiftelse Bioforsk Økologisk (fra 2006) Garden er forpakta bort Bioforsk
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerBiogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese
Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Joshua Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Den Norske Gasskonferansen 05.04.2017 AGENDA Litt om NIBIO Om biogass og fiskeslam Eksempler
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?
174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus
DetaljerBergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold
Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav
DetaljerTo biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad
To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad og biogass på Heimdal VGS Bioenergidagene 1.november 2016 Åse Lekang Sørensen, SINTEF Byggforsk ase.sorensen@sintef.no Evenstad og Heimdal:
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerOm Nærenergi. Etablert dedikerte medarbeidere. Etterspurte innovative energiløsninger Referanser
Om Nærenergi Etablert 2006 15 dedikerte medarbeidere Kontorer i Tysvær, Stavanger og København 4 Siv. Ingeniører og 4 ingeniører 3 Faglige ledere i.h.t. Norsk Gassnorm 3 Gasstekniker I & II i.h.t. Norsk
DetaljerInnovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012
Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til
DetaljerBruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking
Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:
DetaljerBiorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel
Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerProduksjon av biogass og biogjødselrealisering
Produksjon av biogass og biogjødselrealisering av nærings-, miljø og klimatiltak. v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS DIHVA. Slamløsninger for Vestland 6. - 7. Juni 2018 1 Rense- og slambehandlingsanlegg
DetaljerNy Biogassfabrikk i Rogaland
Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre
DetaljerRisikovurdering av elektriske anlegg
Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse
DetaljerBioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008
Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere
DetaljerECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt
ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer
DetaljerRENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk
RENSEANLEGGET Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk Avløpskilder: kommuner Fredrikstad og Hvaler Dimensjonerende avløpmengder: Qdim 1.800 m 3 /h Qmaxdim 3.660
DetaljerBiogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag
Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future
DetaljerSRI Group. Konsernet har en samlet omsetning i 2017 på ca. 200 MNOK Egenkapitalen i konsernet er ca. 50 MNOK. Skåland Holding A/S.
srienergy.no Firmapresentasjon Disposisjon Om Skåland gruppen Eksempler på anlegg Vårt mål Hva kan vi gjøre for dere? Støtteordninger Videre arbeid Hva trenger vi av opplysninger Oppsummering/konklusjon
DetaljerBioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og
DetaljerMiljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerUtbyggingsprosjekt Valle / Presteseter - Biogassanlegg Alternative løsninger og investeringskostnader
Utbyggingsprosjekt Valle / Presteseter - Biogassanlegg Alternative løsninger og investeringskostnader Notat utarbeidet av Johannes Stikbakke Lena Valle vgs 03.06.2015 Biogassanlegg på Presteseter Viktig
DetaljerBiogass fra fiskeslam potensial og utnyttelse i en sirkulær bioøkonomi Joshua Fenton Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi
Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttelse i en sirkulær bioøkonomi Joshua Fenton Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Scandinavian Biogas Conference Fredrikstad, Norge 25 th
Detaljer