Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Like dokumenter
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling Lindring under midnattsol

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor


Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Akutt smerte Vurdering og behandling

Smertebehandling hos eldre

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Palliativ behandling av gamle

Diagnostikk og behandling av smerter

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Omsorg i livets siste fase.

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Kongsgaard Symptomlindring ved livets slutt

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Akutt smerte Vurdering og behandling

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Kurs i Lindrende Behandling

Lindrende behandling ved livets slutt

Medikamentell behandling av smerter

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Forekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Akutt smerte Vurdering og behandling

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle

algoritmer Harriet Haukeland

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

Morfin og kreft. Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende.

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Behandling og pleie ved livets slutt

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side)

Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no >

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Sebastian von Hofacker

7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Ditt medmenneske er her

Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Smertebehandling av kreftpasienter

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus «palliatørs» side)

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når er en pasient døende?

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

SMERTER HOS KREFTSYKE

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Håndbok i lindrende behandling

Smertebehandling på sykehjem

Norske forhold. Norske forhold. Page 1. Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard

Kasuistikk. Palliativt team NLSH Bodø November 2016

Smertebehandling hos kreftpasienter. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge

Diagnostikk og behandling av smerter

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Transkript:

Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE ELLER??? 75% av verdens befolkning har ikke tilgang til nødvendige smertestillende medisiner. Millioner av mennesker lider med smerter som kunne vært hjulpet av smertestillende medisiner Ca 18 millioner mennesker dør med smerter hvert år. HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE?? 1

Smerter hos Kreftpasienter kan være: Ca 74% ( 38-89% avhengig av inklusjonskriteriene) av kreftpasienter har smerter Oral medikasjon er tilstrekkelig hos 80-90% 10-20% har behov for mer avansert smertebehandling Tumorrelatert (beliggenhet, tumortype, metastasemønster) Behandlingsrelatert (kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi) Relatert til svekkelse og alvorlig sykdom (liggesår, mucositt, obstipasjon, Herpes Zoster, muskelatrofi, degenerative forandringer Kreftpas innlagt på Norske sykehus 2005 309 Kreftpasienter innlagt på sykehus 51% av pasientene hadde smerter under innleggelsen 30% av pasientene beskrev moderate/sterke smerter 9% av pasientene beskrev smertene som uutholdelige Holtan, Kongsgård, Ohnstad, Tidskr. DNLF: 2005, nr.4; 416-8 Kvinne 60 år Pasienteksempel. Lungekreft og KOLS Legens argumenter mot å gi henne Morfin Pasientens redsel for å begynne med Morfin Har KOLS Morfin vil hemme respirasjonen Tumor er ikke så stor Viktigere å berolige med Sobril/Benzodiazepin «Er jeg så dårlig??» «Det er jo bare for døende pasienter??» «Jeg vil ikke bli narkoman» «Redd for å bli avhengig» «Vil spare det til det blir helt nødvendig?» «Gir obstipasjonsplager» 2

Oppstart Behandling med Morfin hos Kreftpasienter med KOLS Begynn med lav dose, eks Morfin 2.5mg 5mg sc eller iv eller Morfin 5-10mg po. Gi gjentatte doser til lindring Trapp opp dosen langsomt Gå evt over til langtidsvirkende tabletter Prinsippved smertebehandling Begynne med lav dose, titrer langsomt opp Depot-tabletter Hurtigvirkende tabletter og nesespray Alternativt plaster Injeksjonspreparater/smertepumper hvis nødvendig WHO`s smertetrapp WHO`s smertetrapp Paracetamol NSAIDs Svake opioider Kodein/ Paralgin forte Tramadol/ Nobligan + Ordinære opioider Morfin Oxykodon Ketobemidon Metadon Hydromorfon Fentanyl Buprenorfin + Paracetamol NSAIDs? Svake opioider Kodein Tramadol + Ordinære opioider Morfin Oxykodon Ketobemidon Metadon Hydromorfon Fentanyl Buprenorfin + SMERTETRAPP Håndbok i Lindrende Behandling, UNN Trinn 1: Perifert Virkende peroralt/parenteralt Paracetamol, NSAIDS (Voltaren, Ibux) Trinn 2: Evt Trinn 1 + Opioider peroralt/parenteralt Morfin ( Morfin-Dolcontin) Ketobemidon (Ketorax) Oxycodon (Oxycontin- Oxynorm) Fentanyl (Durogesic plaster, Instanyl nesespray, Abstral subling.t.) Buprenorfin (Norspan plaster, Subutex tabl, Temgesic) Hydromorfin (Palladon) Methadon Trinn 3: Invasive teknikker, lokale regionale blokkader Smertepumpe MP Daily CADD (Graceby) Kan gis Subkutant Intravenøst Spinalt (CADD) Epiduralt (CADD) 18 3

MP Daily Smertepumper 10 eller 20 ml sprøyter Blandes på post Hastighet 50mm/døgn S.c. eller I.v. Sykepleier gir ekstradoser CADD-Pumpe 50ml eller 100 ml kassett eller reservoarpose på 250ml, 500ml eller 1000ml (med blindkassett) Inntil en ukes holdbarhet på medisiner i kassett Spinal, Epidural, iv og sc Må blandes på sykehusapotek (kostbart) 20 Indikasjoner for oppstart av smertepumpe Når pasienten ikke kan ta medisiner peroralt Når injeksjoner er det som gir best lindring Kontinuerlig kvalmebehandling Ileuspumpe ( tarmslyng) Behov for kontinuerlig sedering Søvn/nattpumpe/MP Nightly Bland 5 ml i 10ml sprøyte, hastighet 50mm, kl 21-06 Alternativt fast sc hver 4. time via Butterflynål eller SubQ nål OVERGANG FRA PO TIL PARENTERAL MORFIN Døgndosen reduseres til 1/3 av PO dose (sc og iv) 10mg Oxycontin po tilsvarer 15mg Morfin po. 5mg Ketorax tilsvarer 5mg Morfin 10 mg Dolcontin tilsvarer 10 mg Morfin Fentanyl 100mcg/t/72t tilsvarer døgndose på 240mg Morfin po ( X 2.4) som tilsvarer 80mg Morfin sc/iv. 21 Mann 29 år Pasienteksempel «Total pain»- Cecily Saunders «The Prescribers Journal» i 1964. «The suffering that encompanies all of a persons physical, psychological, social, spiritual and practical struggles» Mrs. Hinson at St Joseph Hospice: «All of me is wrong» 4

FYSISK SMERTE Fysisk TOTAL SMERTE Sosial Psykisk Eksistensiell/Åndelig Fysisk smerte Subjektiv følelse EKSISTENSIELL SMERTE Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevs-skade eller truende vevs-skade, eller blir beskrevet som om den skyldtes vevs-skade. (IASP) Eksistensiell/Åndelig smerte Aktuelt når vår eksistens er truet- Livsspørsmål Mening Håp - Håpløshet Hvorfor skal jeg oppleve dette? Hvor er Gud i dette? Redsel for døden Tap av relasjoner, autonomi, fremtid Sosial smerte 5

Sosial smerte Bekymringer om familien, økonomi, arbeidsplass Miste framtiden Miste roller Redusert funksjon Kroppsendringer som konsekvens av sykdommen Relasjoner Bekymring for å være til belastning Psykisk smerte Psykisk smerte Reaksjon på sykdom og smerter Sinne Sorg - nedstemthet Meningsløshet Håpløshet - Maktesløshet Angst - redsel Fysisk Psykisk TOTAL SMERTE Sosial Eksistensiell/Åndelig Smertehistorie Hvordan skal vi som helsepersonell møte pasientene i deres totale smerte?? Hva skyldes smerten/bakenforliggende årsak? Hvilken type smerte? (Nosiseptiv? Neuropatisk? Psykogen? Idiopatisk?) Hvor sterk er den? Svak? Sterk? Uutholdelig? Vedvarende? Intermitterende? Påvirkes søvn, mobilitet, humør, sosial omgang, livskvalitet? 6

Lytte til pasienten Bli kjent med dem og deres historie Få tak i hva som bekymrer dem Støttende funksjon- Utfordre - Ærlighet Være villig til å være en «som vandrer med» Våge å snakke om døden og det som ligger foran Hjelpe dem til å «ordne opp» Bruke hele det tverrfaglige teamet Idealet fra Cecily Saunders: «we should learn not only how to free patients from pain and distress, how to understand them and never let them down, but also how to be silent, how to listen and how to just be there.» Men ikke alle pasienter «sovner stille inn» Takk for oppmerksomheten! Vi er forskjellige Vi lever forskjellig Vi dør forskjellig 7