GROVPLAN TEAM 5 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

Like dokumenter
GROVPLAN TEAM 5 ÅR. Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 4 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 3 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

GROVPLAN TEAM 3 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

Fladbyseter barnehage 2015

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Blåbærskogen barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan Ervik barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Vetlandsveien barnehage

Årsplan for Trollebo

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

GROVPLAN TEAM 3 ÅR. Barnehageåret 2014/2015

ÅRSPLAN del II

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

AVDELING FOR OPPVEKST

Årsplan Ballestad barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Kropp, bevegelse og helse

Kommunikasjon Språk Tekst

Plan for Vestavind høsten/vår

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Halvårsplan for Vår 2017

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

De yngste barna i barnehagen

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Alna Åpen barnehage - Tveita

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Virksomhetsplan

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Innholdsfortegnelse felles del

Årsplan for 2013/2014

Progresjonsplan fagområder

E-post til barnehagen:

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan Venåsløkka barnehage

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN, SPESIELL DEL 2

Årshjul Breivika studentbarnehage :

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

-den beste starten i livet-

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Progresjonsplan Capella barnehage

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Å rsplan for Hol barnehage

Tronstua barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Våren. Elvland naturbarnehage

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Transkript:

GROVPLAN TEAM 5 ÅR Barnehageåret 2016/2017 1

SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå. Vi har assistenter og pedagoger som er aktive og engasjerte, og som tar i bruk sin erfaring og kompetanse for å skape et godt oppvekstmiljø for barn. Vi jobber daglig for å opprettholde og videreutvikle en god faglig barnehage som er orientert mot det samfunnet vi er del av. Vi skaper læringsarenaer der barn får opplevelse og erfaringer i relasjon til andre barn og voksne. Arbeidet som utøves i barnehagen skal bygge på barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. For å klare dette vil personalet arbeide med et utgangspunkt i å se, høre og forstå barn, både når vi vurderer, planlegger og tilrettelegger for lek, aktivitet og prosjekter i det daglige. Gjennom dokumentasjoner som f.eks barns tegninger og konstruksjoner, bilder og tekst vil den kontinuerlige prosessen av det barn og voksne arbeider med synliggjøres. Personalet i Sole barnehage skal gi barn troen på seg selv og andre, i relasjon til enkeltbarn og barn i gruppe. Barna skal støttes og anerkjennes og inspireres og oppmuntres i sin lek. De vil møte utfordringer gjennom samhandling med andre barn og vil gjennom dette få erfaring med å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. For å klare dette må personalet være til stede sammen med enkelt barnet og barna som gruppe. Personaletvil veilede, oppmuntre og hjelpe barn til å se den andre i læren om seg selv, og de rundt seg. Barnet skal få oppleve, og erfare gleden og avhengigheten av det å være del av noe sammen med andre. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, de skal søke opplevelser og gjøre egne erfaringer ut ifra eget ståsted. Godt samhold, positiv tenkning, toleranse og respekt er viktige elementer i arbeid med barn, i samarbeidet med foreldre og også når det gjelder personalsamarbeidet. Utvikling, endring og service er nøkkelbegreper for arbeidet, og skal sikre kvalitet i alle ledd i vår barnehage. Det jeg hører, GLEMMER jeg. Det jeg ser, HUSKER jeg. Det jeg gjør, FORSTÅR jeg. 2

Innledning Grovplaner for 5-åringen bygger på rammeplan for barnehagen. Dette er dokumenter vi er lovpålagt å følge gjennom barnehageåret. Ved å utarbeide vår egen grovplan som vi følger gjennom hele året, mener vi at vi på en bedre måte vil kunne ivareta barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. Vi vil skape rom for gode planleggings- og vurderingsrutiner, noe som vil føre til at vi bedre vil kunne tilrettelegge for optimale forhold for lek, aktivitet og læring i den enkelte barnegruppa. Denne grovplanen blir også et opplysningsdokument ut til dere foreldre, som viser dere hva vi velger å vektlegge og arbeide med i de ulike team gjennom barnehageåret. I løpet av et barnehageår skal vi gjennom alle fagområdene. Fagområdene: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form - Natur, miljø og teknikk Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i for eksempel prosjekter, temaarbeid, hverdagsaktiviteter og turer. For personalet i barnehagen vil det være viktig å ha et bevisst forhold til fagområdene i arbeidet inn mot enkeltbarn og barn i gruppe. Dette for å kunne ha fokus på å bygge en god språkforståelse hos hvert enkeltbarn barn, gi de gode motoriske utfordringer, og ikke minst støtte enkeltbarn i sin utvikling av sosial kompetanse. 3

Omsorg I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Barn har rett til omsorg, og skal møtes med omsorg». Rammeplanen påpeker videre at det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Hos oss handler omsorg om relasjonen mellom barn og personal, og om hvordan barn og voksne gir og mottar omsorg. Forholdet mellom barn, og mellom voksne og barn skal være preget av tillitt, trygghet, åpenhet, interesse og gjensidighet. Hos oss skal barn føle seg betydningsfulle. Det skal prege måten barn tas imot på når de kommer på morgenen og hvordan barn møtes gjennom hele dagen med blikk, stemme og kropp. Dette gjør vi gjennom å sette oss ned på barnets nivå, lytter inn, tar oss tid og prøver å forstå barnets uttrykk i alle situasjoner og bekrefter deres følelser. Omsorgen skal gis på en slik måte at barnet får styrket sin selvfølelse og sin selvstendighet gjennom å møte voksne som tar seg tid til å la dem få prøve mye selv, både i måltider og påkledningssituasjoner, på tur og ved ulike aktiviteter gjennom dagen i barnehagen. I samspill med barnet skal personalet være støttende og gjennom å utfordre, ved å vise og gi dem tid og oppmuntre barnet til å finne ut av og mestre selv. Barn lærer og handler ut ifra miljøet de er en del av, og personalet må være bevisst sin holdning og væremåte i arbeid med barn og i samarbeid med sine kollegaer. Det er derfor av betydning at personalet jobber kontinuerlig med å reflektere over sine handlinger og væremåte inn mot både barn og andre voksne i det daglige. Barns medvirkning I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Prinsippet om barns medvirkning er slått fast i barnehagens formålsbestemmelse og utdypet i barnehageloven 3. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå.» Hos oss har vi fokus på barns medvirkning, gjennom å la barn få mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Dette innebærer at alle barn må bli møtt med en anerkjennende holdning og at barns egne opplevelser og meninger respekteres. Barn skal få anledning til å ytre seg, og å få svar. Dette betyr ikke at barn skal få bestemme alt, men få mulighet til å oppleve seg selv 4

som en betydningsfull aktør i fellesskapet. Medansvar, det å erfare å ta ansvar for andre, handler også om å medvirke. Det kan for eksempel være å lære og gjøre opp for seg, og å kunne inkludere og glede andre. Barnas lek er å betrakte som en viktig ytringsform. Det er derfor av betydning at personalet verner om leken, er tilstedeværende, oppmuntrer, setter grenser, veileder og er nysgjerrig på hva barnet forteller oss, og gjør gjennom leken sin. Personalet skal la barn få delta aktivt i alle varierte situasjoner en barnehagedag gir og selv også være bidragsytere. Slik kan personalet aktivt bygge oppunder barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. På den måten kan deres uttrykk, tanker og ideer bli ivaretatt. For å klare å anerkjenne barns ulike perspektiver som gyldige, må personalet være åpne for å anerkjenne hvert enkelt barn som seg selv, med egen identitet og egne intensjoner. Vi vil daglig arbeide aktivt med å fange opp barns ytringer, og etterstrebe et arbeid med refleksjon og ettertanke, slik at personalets pedagogiske praksis utvikles. Lek Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Rammeplanen påpeker videre at leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Vi forstår barns lek som svært viktig for barnets trivsel i barnehagen. Lek gir glede, den er indre motivert, spontant og frivillig der fantasi og kreativitet får fri utfoldelse. Barns lek oppstår ikke isolert. Barns erfaringer gjennom opplevelser, fortellinger, barne tv, dataspill og ulike hendelser i familielivet, blir ofte rike kilder til leketemaer i barnehagen. Barn går inn i lek med de erfaringene, de menneskene og det utstyret som er tilgjengelig. Det blir derfor viktig for oss å tilrettelegge og bidra til gode leke situasjoner i barnehagen. Dette gjør vi bl.a ved å gi barn tid og rom til leken sin. Vi skal gi barn opplevelser som kan gi ny næring og utvikling i leken, og personalet skal bidra med ulike materialer og utstyr. Det å danne gode relasjoner til andre mennesker er av betydning. Gjennom leken vil barn kunne dele erfaringer og opplevelser sammen med andre. De vil kunne lære om, og danne grunnlaget for samhandling med andre og bli inkludert i fellesskapet. Leken er en god arena for å lære seg språk, kroppsspråk og sosiale ferdigheter som samarbeid, forhandling og konfliktløsning. Det handler blant annet om å oppøve en forståelse av de normer og regler som er gjeldene. Lære å vente på tur, dele med andre, forstå skille mellom lek og virkelighet, sette grenser for 5

seg selv, etablere vennskap osv. Voksnes nærhet og tilstedeværelse i barns lek er av stor betydning. Personalet jobber målrettet med å observere og reflektere over barns lek, og barnet i samspill med hverandre. For å klare dette må personalet være bevisst sine holdninger inn mot barns lek, og kunne veksle mellom å være tilbaketrukket, men tilgjengelig, støtte og inspirere, være deltakende men ikke ta over, og gripe inn for å veilede ved behov. Læring Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Videre sier rammeplanen at læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Det å arbeide med barns læring, er slik vi forstår det en sammensatt prosess og krever en helhetlig tilnærming. Danning, omsorg, lek og læring skal alltid sees i sammenheng. Læring er i seg selv en livslang prosess, og det skjer både i bevisste og ubevisste situasjoner. Barn lærer gjennom erfaringer og opplevelser de får både i samspill med andre og alene, der barn er i aktivitet som gir mening, der de er engasjert, motivert og konsentrert. For å legge til rette for, fange opp og forstå barns læring må personalet arbeide aktivt, være oppmerksom og nysgjerrig på det barn viser og forteller oss både gjennom lek, aktivitet, rutiner og i samspill med andre. Det gjør vi gjennom å reflektere over dokumentasjoner og observasjoner fra ulike situasjoner der barn er involvert. Det handler om å ta vare på barns nysgjerrighet, og samarbeide med barna om å utvikle forståelse og kunnskap. Personalet i barnehagen skal bidra til at barn opplever mestring, og blir motivert i alle situasjoner. Dette gjør vi gjennom å motivere barn til å gjøre nye erfaringer, nye opplevelser og la de få utforske utfordringer de møter på. Barn skal få muligheten til å strekke seg og lykkes på områder som er viktig for dem. Barns glede over å mestre, så vel som frustrasjon over å ikke klare, må personalet følge opp i det daglige arbeidet i barnehagen. 6

Danning Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning kan for oss forstås som kontinuerlige samhandlingsprosesser innenfor et sosialt og kulturelt fellesskap. Når vi arbeider med danning i barnehagen, handler dette om å lære barn å utvikle seg til å bli modige, reflekterte og ansvarlige deltakere i de små og store fellesskap barnet inngår i. For å klare dette må personalet i barnehagen, arbeide aktivt med å gi barn opplevelsen av at de er av betydning for fellesskapet. Dette gjør vi ved å støtte, bekrefte og oppmuntre deres positive handlinger, oppmuntre til meningsytringer og selvstendighet. Det handler også om at vi i vårt møte med barn har åpenhet for flere mulige svar og for forskjellige måter å løse en oppgave på innenfor rammen av etisk refleksjon og faglige overveielser. Vi må ta oss tid og være nysgjerrige på og lyttende til deres handlinger og fortellinger. Barn skal få rom for deltakelse ved å få undersøke ulike perspektiver, formulere egne synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Litt om det å være 5 år Det er ingen 5 åring som er lik, men noen typiske likhetstrekk finner vi gjerne. Det å være 5 år og eldst i barnehagen, gir ofte i seg selv noen forventninger. En 5 åring er ofte en god, trygg og utholdene leker. Leken er viktig for 5 åringene. Leken har blitt mer avansert, hvor man ser at barna er mer detaljorientert og krever mer av hverandre. Hos en 5 åring ser vi ofte en særegen interesse vokse frem, og denne interessen kan være uavhengig av hva vennene har. Ofte har dette en sammenheng med et område barnet føler stor mestring og selvstendighet på. Det kan være alt fra å være god på å tegne, til å spille fotball, til å skate, bygge med lego, klatre i trær eller ha en unik interesse for krypdyr. Allikevel kan en 5 åring ofte være kritisk til seg selv og det de holder på med i forhold til aktivitet, de trenger ofte en støtte og aksept på hva vi som voksne syns. I denne perioden begynner de å kopiere ting som for eksempel tall, bokstaver og hverandres tegninger. En 5 åring er gjerne svært selvstendig, og kan ofte mer enn man tror. Barnet higer gjerne etter nye utfordringer og oppgaver som kan løses og mestres. Aktiv trening på av og påkledning, rydde etter seg, sortere, konsentrere seg, lytte, ta imot beskjeder, samarbeide 7

med andre, være i dialog, fortelle m.m. er sentrale områder som er typiske for en 5 åring å jobbe med. Bevegelsene til en 5 åring er mer direkte og viser presisjon og ferdighet. Dette kan vi bl.a se igjennom at øye-hånd koordinasjon har blitt mer stabil. Tegningene er mer detaljerte, og strekene er mer presise. Vi kan også se at barn i denne alderen ofte beveger seg mer målrettet og smidig. 5 åringen er ofte god på å f.eks danse, sparke fotball og turne. Tilvenning Når 5 åringene kommer tilbake til barnehagen ved oppstart, er de veldig klar over at de er eldst i barnehagen. Og dette oppleves gjerne med en skrekkblandet fryd. De aller fleste opplever det som stor stas og være eldst i barnehagen, og de er fulle av forventninger om hva som skal skje. For 5 åringen er det også viktig å holde fast på rutinesituasjoner i hverdagen, fordi dette er med på å skape forutsigbare dager i barnehagen. Vi vil derfor tilrettelegge for en morgensamling, hvor både barn og flest mulige voksne er tilstede. Vi synger en god morgen sang og navnesang, og forteller om planene for dagen. På den måten bidrar vi til at alle barn får muligheten til å se hverandre, lære navn, bli kjent og få en oversikt over dagen. Mange vet hva fjorårets skolestartere var med på, og arbeidet med. Det vi ønsker for våre skolestartere i Sole barnehage er å tilby dem noe eget og noe nytt. De fleste 5 åringene i barnehagen har gått i Sole barnehage noen år, og er godt kjent i barnehagen fra før. Vi har erfart at det kan være lurt å legge opp til at de eldste barna får muligheten til å komme seg litt ut av barnehagen i tilvenningsperioden. Da kan det være at vi går på tur i skogen, til stranden eller tar en tur til byen. Vi vil også komme raskt i gang med skolestarterklubb. Noen eksempler på hva vi jobber med på skolestarterklubb er samarbeidsoppgaver, oppgaver knyttet til bokstaver, tall og eksperimentering. Gjennom hele barnehageåret vil vi legge vekt på å samarbeide med barna om hvordan man kan være gode rollemodeller for de yngste barna, og ikke minst for hverandre. Det å skape gode relasjoner og gode venner er viktig helt fra starten. Dette kan vi for eksempel gjøre ved å legge til rette for samarbeidsleker og aktiviteter allerede fra tilvenningsperioden. Solidaritetsarbeid Gjennom hele dette barnehageåret skal vi arbeide med solidaritet som et gjennomgående tema for team 5. R.P sier;» Barnehagen skal bidra til at barn vil lære å møte verden utenfor 8

med tillit og nysgjerrighet. Og møte noe som er forskjellig fra sitt eget, gir mulighet til å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor mennesker og kulturers forskjellighet». Et ledd i dette arbeidet handler om å lære om respekt for andre mennesker, det og bry seg om, og ta vare på andre mennesker vil være essensielt. Det er viktig at vi som voksne i barnehagen skaper rom for barnas undring og mange spørsmål i forhold til å kunne bidra med forståelse og toleranse for det flerkulturelle samfunnet vi lever i. Dette vil vi gjøre gjennom blant annet å belyse ulikhetene mellom oss som voksne, ulikheter mellom barn, ulikheter i kulturer og levesett. Vi vil legge vekt på å gi barn en opplevelse av at de selv, på lik linje med alle er betydningsfulle i et fellesskap. Det handler om en grunnleggende verdi om at vi skal være gode mot dem vi er sammen med hver dag. Hvordan er vi gode med hverandre? Hvordan bør venner være mot hverandre? Dette vil vi bruke tid på, og sammen med barna finne ut av hva som er viktig for dem. I Nicaragua er det en barnehage som vi har kontakt med. Vi bruker foto og historier fra denne byen barnehagen er, i samtaler med barna. Fokuset i disse samtalene handler om å skape en nysgjerrighet og interesse rundt ulikhetene, og alle likheter vi har sammen med barn fra et helt annet land, så langt ifra Norge. I forbindelse med FN dagen i oktober, vil det arrangeres en aksjonsdag, og i forbindelse med dette er skolestarterne store bidragsytere. Barna vil lage forskjellige ting i forkant av aksjonsdagen, og som selges av barna denne dagen. Pengene vil gå til barnehagen i Nicaragua, som et bidrag til at de kan få kjøpt noe som de syns de trenger. Innsatsområder hos 5 åringen Lek og vennskap I leken til 5 åringen ser vi at de viser stor interesse for omverden, og de suger inn alt det nye som møter dem. Ofte kan vi se at barna henter inspirasjon fra medieverden, hvor vi ser at barna har stor kunnskap med det de leker. Målet er ofte å leke med kamerater, mer enn hva innholdet i leken skal være. De har nå et ganske godt utviklet språk, så innholdet og innspill til leken kommer etter at vennene har kommet sammen, og funnet en felles retning i leken. Leken kan inneholde lange samtaler hvor de kan konsentrere seg over tid med ting de opplever som interessante. Det kan være spill, bygging med ulike materialer, pusling, tegne, høre på bøker, og andre ting som interesserer barnet. Personalet vil hjelpe til å skjerme leken til 5 åringene, slik at de får tid og rom til å fordype seg og utvikle leken sin. 9

I denne alderen har barna stor glede av å være sammen i en gruppe. Barna har utviklet en viss evne til å organisere lek på egen hånd, ved f.eks å systematisere og forholde seg til bestemte regler i en gruppelek. Eksempler på dette er leker som Haien kommer, Rødt lys, slå på ring og lignende. Som et ledd i solidaritetsarbeidet med 5 åringene, vil vi ha et stort fokus på vennskap, samarbeid og sosial kompetanse gjennom hele året. Begrepet danning vil her stå sentralt. R.P sier;» Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter». Vi vil vi ha fokus på å være gode forbilder og veilede barna i det daglige arbeidet. Vi ønsker at barna skal vise hverandre respekt, og vise hensyn til hverandre. Dette gjøres gjennom å søke ulike løsninger for ulike konflikter. Eksempler på dette kan være at vi voksne veileder og viser tydelig verdier. Gir barna rom for å reflekter over verdier, normer og handlingsmåter. Vi må vise anerkjennelse og oppmuntring i møte med barns spørsmål og undring. Dette mener vi er med på å øke barns bevissthet på egne handlinger og gir økt toleranse for ulikheter. Gjennom disse metodene ser vi også at barna får god sosialkompetanse, gode samarbeidsevner, god mestringsfølelse og god selvfølelse, som er ønskelig i denne dannelses prosessen. Kropp og bevegelse Samtidig som personalet skal gripe tak i det barna er opptatt av, blir det viktig for oss å kunne tilby barn aktiviteter, oppgaver og utfordringer de kan mestre sammen med andre. Ved å dra ned til sjøen vil vi tilby barna å fiske både krabber og fisk. Vi vil skape nysgjerrighet på hva som lever i fjæra, undersøke verden både over og under vann. Vi kan samle på ting vi finner både på stranda, i skogen, eller i vannet og kanskje lage noe spennende av dette sammen. På tur i nærmiljøet vil vi ta med f.eks forstørrelsesglass og bokser, for at barna kan få se nærmere på dyr og planter. Vi tar også med oss kamera, for at barn og voksne skal kunne ta bilder av det de er opptatt og nysgjerrige på. Bildene vil være et godt verktøy som vi vil ta i bruk videre i samtaler med barna. Vi mener det er viktig at barna får fortelle om sine oppdagelser, erfaringer og sine handlinger. Dette blant annet for å kunne fange opp hva barna er opptatt av, og for å kunne spille videre på dette. For å klare det vil personalet være lyttende, ta seg tid og være nysgjerrig på hva barna sier i sine fortellinger. Uansett hvor vi går på tur med skolestarterne, vil arbeidet og fokus på trafikk være sentralt. Vi skal øve på å gå på riktig side av veien, eller å gå der det er gangsti. Vi skal øve på å gå over veien, med eller 10

uten gangfelt. Det blir viktig å øve opp konsentrasjonen, og det å holde fokus når man går i trafikken. Språk og fortelling Gjennom hele året vil vi arbeide med tema, prosjekter og enkelt aktiviteter. I skolestartergruppa er det naturlig å la barna få være med å ta del i planlegging av innholdet i dagen sin i barnehagen. Dette er en stor del av det å være skolestarter. Gjennom dialog og samtale med enkeltbarn og barnegruppa som helhet, vil vi åpne opp for innspill og meninger fra barna. Det er viktig for oss å la barna få følelsen av at forslagene deres blir hørt og respektert, samtidig som de får erfare og se dem gjennom tilrettelagt lek og aktivitet. Det blir viktig for oss at barna skal få et positivt forhold til tekst og bilde. Det at de får en forståelse for at ord blir til noe og betyr noe. Vi vil skape interesse for bøker ved for eksempel å danne lesegrupper der man har lesestunder. Her kan barna fordype seg i en eller flere bøker, de kan titte i bøkene sammen, og samtale rundt det de ser i bøkene. Tid, rom og konsentrasjon blir viktige stikkord i denne sammenhengen. Vi vil også lese fortsettelsesbok sammen med skolestarterne, dette mye for å trene opp konsentrasjonen, og at barna skal få trening i å snakke om ting de har hørt lest opp. Her vil det være naturlig at vi oppsummerer det siste kapittelet før vi starter å lese et nytt, etter hvert vil det være en forventing at barna kan være med å gjenfortelle det de har hørt. Arbeidet vil også inneholde drama, bevegelse, sang, rim og regler, fordi dette er positivt for språkutvikling for alle barn. Høytider og tradisjoner for 5 åringen I løpet av et barnehage år er det mange høytider og tradisjoner i barnehagen. 5 åringen er med på alt som skjer, og har gjerne høstet mange erfaringer fra tradisjoner i tidligere år. Det som vil være gjennomgående for planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av de ulike tradisjonene med skolestarterne, er at det før en ny tradisjon eller høytid legges opp til samtaler med barna, for å fange opp hva de husker fra den bestemte tradisjonen. Hva likte de ved den? Hvilke erfaringer de sitter på m.m. I samarbeid med barna vil vi legge opp fortellinger, samtaler, aktiviteter o.l som tar utgangspunkt i barns egne erfaringer. Et eksempel på dette kan være arbeidet inn mot jul, der vi vil legge opp til undring og fortelling sammen med barna. Hvorfor feirer vi jul? Hva betyr tenning av adventslys? Personalet vil her arbeide for å få til gode samtaler hvor barns tanker og spørsmål skal få plass. Samtidig vil vi 11

sette fokus på å arbeide med gleden av å gi, gleden av å gjøre andre glad og ikke minst gleden av å bry seg om den andre. Det litt spesielle for 5 åringen Det å være godt kjent i barnehagen, kan by på utfordringer i forhold til at alt blir litt kjedelig, hvis ikke det skjer noe nytt eller annerledes det siste året. Vi vil jobbe for å tilrettelegge for nettopp dette, å la skolestarterne få gjøre ting de ikke er så vant til. Som f.eks å forske på ting som har med elektrisitet, luft og vann å gjøre. Vi vil utfordre dem på ting barna kan syns er litt vanskelig i utgangspunktet, som å forstå spilleregler i spill og regel- leker, hvordan det er å tape og vinne med samme sinn o.l Granholmen En dag i uka, vil alle skolestarterne ha en fast turdag til Granholmen. Gjennom de kaldeste månedene i vinterperioden, vil det ikke bli lagt opp til turer til Granholmen, dette fordi det er veldig kaldt, hardt i bakken og gjerne mye snø på denne tiden av året. Målet med dissene turene til Granholmen er å tilby barna noe nytt, og gi dem gode og positive opplevelser i et fellesskap som vi mener er viktig for barn. Når vi drar på turer i nærområdet og på Granholmen en dag i uka, skal barna få erfaringer med å oppdage og forske på forandringer i naturen. Vi vil aktivt ta i bruk sjøen og området rundt som et læringsområde. Svømming Alle 5 åringene i Sole barnehage får mulighet til å være med på svømming i svømmehallen, og dette vil vi opprettholde så sant svømmehallen har kapasitet til å ta oss imot. Treningen som foregår der oppe går ut på å få barna trygge i vann. De skal oppleve mestringsfølelse i vann og gjøre øvelser som flyteteknikker, bli trygg på å få vann i ansiktet og dykking. Noen av barna lærer også å svømme etter disse timene i bassenget. Kakaokafè Kakaokafé er et nytt begrep og en ny opplevelse som 5 åringene blir presentert for, og som oftest har vi kakaokafè i storsalen på Store Sole. Temaene for kakaokafeene er forskjellige fra gang til gang, men vi tar utgangspunkt i fagområdene. Barna blir for eksempel presentert for bok- kakaokafè, jule- kakaokafé, Solidaritets- kakaokafé og samarbeids- kakaokafé. 12

Selvstendighet 5 åringene har blitt veldig selvstendige gjennom flere år i barnehagen. Barna vet hva som forventes av dem i de ulike rutinene gjennom dagen, og de vet godt hvilke grenser som gjelder. Her er det viktig at vi gir barna den tillitten de fortjener, og at de får lov til å prøve seg litt på egenhånd. Det kan være at de spiser lunsj rundt et eget bord alene en dag, at de får holde en samling for de barna som er yngre, at de ser hva slags klær de trenger å ha på seg ute, får hjelpe til med å pakke sekken til tur, smøre sin egen matpakke m.m. For at barna skal mestre de utfordringene de får i barnehagen er det viktig at vi voksne er tilstede, oppmuntrer og gir ros. Overgang barnehage skole Barnehagen har et godt samarbeid med Store Bergan skole. Vi har gjennom året samarbeidsmøter, hvor vi diskuterer hva skolen ønsker barnehagene skal arbeide med, hvordan få til en så god overgang for barna som mulig m.m. Vi har avtaler med skolen som gjør at barna får komme på besøk til skolen de skal begynne på, hvor de gjerne får være med i en skoletime, leke på uteområdet og lignende. Når et godt samarbeid ligger til grunn, viser det fra erfaringer at barna møter skolen med større trygghet, som er et nøkkelord for å kunne skaffe seg nye venner. Viktig blir det også at foreldre opplever trygghet, slik at de blir i bedre stand til å støtte sine barn i overgangen. Informerte, positive og deltagende foreldre og personal i barnehagen, kan bidra til å trygge og motivere barnet, slik at det møter skolen med pågangsmot og entusiasme. En god avskjed med barnehagen, innebærer å ta avskjed med det gamle og ønske det nye velkommen. Dette kan gjøres på mange måter. Her i Sole barnehage markerer vi dette med en overnatting i barnehagen, og en sommeravslutningsfest hvor barna får utdelt sine permer som har fulgt barna i alle de årene de har gått i barnehagen. Disse permene er fulle av gode minner som barna kan ta med seg hjem, som et evig minne fra barnehagen. Videre får de med seg bilde som de har hatt på plassen sin mens de har gått i barnehagen. Arbeid i Team Det vil bli lagt stor vekt på å tilrettelegge for lek og aktivitet med skolestartere på tvers av baser gjennom året. Dette for at skolestarterne skal bli godt kjent før man begynner på skolen sammen. Barna er nå de eldste i barnehagen og de skal ha oppgaver og aktiviteter 13

tilpasset deres alder og utvikling. Vi vil jobbe med å utfordre dem på å kunne samarbeide, ha det moro sammen, være spontane i leken eller i aktiviteter. Vi vil undre oss sammen, forske sammen på ulike ting som vi finner rart og spennende. Vi vil legge til rette for å videreutvikle de opplevelser og erfaringer barna har gjort seg gjennom sin tid i barnehagen. Vi vil arbeide for at barna blir bevisste på sine sterke sider. Hva er jeg god på, og hva må jeg jobbe mer med? Det kan f.eks være å øve seg på å samarbeide 2 og 2 eller flere i grupper, det å kunne lytte til hva andre sier, vente på tur med å ta ordet, å ta hensyn, hjelpe andre og ikke minst ta ansvar for seg selv og plassen sin. Dette er noen av de mange utfordringer vi skal jobbe med utover året. Vi vil skape et fellesskap for alle skolestarterne, en felles arena hvor det enkelte barnet opplever en trygghet og tro på seg selv. Ved å støtte og oppmuntre, og legge til rette for individuell progresjon mener vi at vi vil kunne fremheve og styrke alle sider av barnet. Et viktig utgangspunkt for oss voksne i barnehagen, er å lytte til det enkelte barnet hva de ønsker, hva de syns er moro eller vanskelig og hva de interesserer seg for. Dokumentasjon og vurdering Som vi viser til i Sole barnehages visjon og verdigrunnlag, vil arbeidet som utøves gjennom dagen i barnehagen bygge på barns interesse, behov og utviklingsmuligheter. Vi vil jobbe mer prosjektrettet i den øvrige barnehagetiden, ut over teamtid og tur. Vi ønsker å bli bedre på å ta tak i områder og temaer barna viser interesse for og lage små prosjekter. Vi ønsker å jobbe mer med å dokumentere arbeidene, og bruke dokumentasjonen aktivt i samtale med barn og når personal skal planlegge for videre arbeid på base. Dagene våre i barnehagen vil vi dokumentere gjennom å lage dagsrapporter med tekst og bilder, som vi vil publisere i barnehagens nettbaserte løsning Vigilo. Gjennom møtevirksomheten vår på dagtid, vil vi bruke tid på refleksjon rundt arbeidet med barna, og bruke veiledning systematisk for stadig å forbedre vår praksis alt til barnas beste. 14

15