Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd
Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering og bedre behandlingsmetoder Flere overlever og/eller lever lengre med kreftsykdom Økt behov for rehabilitering
Seneffekter av kreft Under kreftbehandling Akutte bivirkninger som fører til forbigående plager (hårtap, kvalme/lite matlyst, diare, såre slimhinner, konsentrasjonsvansker, slapphet) Etter kreftbehandling Plager som vedvarer opptil ett år, og ofte lengre (utmattelse fysisk og mentalt, smerter, nevropati, lymfødem..) Kan føre til redusert fysisk, psykisk og sosial funksjon, tap av arbeidsevne og påvirker livskvalitet i stor grad
Seneffekter av kreft (tall fra Kreftforeningen, 2013 - undersøkelse kreftrammede og rehabiliteringsbehov
Tap av funksjon og inaktivitet Redusert funksjon Økte smerter Redusert muskelstyrke Tungpust KREFTSYKDOM og BEHANDLING Fatigue Redusert kapasitet Angst og depresjon Inaktivitet
Fysisk aktivitet = god medisin Fysisk aktivitet reduserer risiko for flere sykdommer, deriblant visse kreftformer. Muskelstyrke Utholdenhet Selvtillit Søvn Tretthet (fatigue) Kvalme Tåler behandlingen bedre Kreftspesifikk overlevelse LIVSKVALITET
Fysisk aktivitet i ulike faser av sykdom?? Courneya og Friedenreich 2000.
Fysisk aktivitet er all bevegelse!
Trening er en måte å være fysisk aktiv på! Planlagt, repeterende og målrettet bli sterkere gå lengre, raskere Systematisk påvirkning av kroppen over tid Øke prestasjonsevne fysisk, psykisk, sosialt..
Generelle anbefalinger Helsedirektoratet Moderat fysisk aktivitet min 30 minutter hver dag eller i gjennomsnitt 3,5 time i løpet av en uke evt. 75 min høy intensitet Styrketrening store muskelgruppermoderat til hard belastning minimum 2-3 ganger i uka. Stillesitting bør reduseres eller avbrytes hyppig av noe aktivitet det gjelder alle! Økt dose gir økt helsegevinst!
For kreftpasienter Daglig aktivitet som involverer store muskelgrupper, for eksempel gange, sykling og skigåing. Unngå tung belastning! Intensiteten bør være moderat til høy, med en varighet på 15 til 60 minutter Belastningen må tilpasses sykdomssituasjon, alder og treningserfaring Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet 2008
Fysisk aktivitet under kreftbehandling Avklar med legen som er ansvarlig for behandlingen Tilpass aktivitetsnivå til type behandling, dagsform og behandlingsforløp Unngå aktivitet med høy intensitet ved: Feber (> 38 grader) Lave blodverdier Svekket immunforsvar Blødningsrisiko Infeksjon
PUSTEROMMET St. Olavs Hospital
Aktiv mot kreft s visjon Fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen! etablere Pusterom på norske sykehus lavterskel treningstilbud for pasienter bemannet av fysioterapeuter med spesialkompetanse på kreft
Pusterom i Norge I drift: Oslo/Ullevål 2007 Oslo/Radium 2011 Bergen 2008 Skien 2010 Gjøvik 2011 Trondheim 2013 Ringerike 2014 Tønsberg 2014 Ahus 2015 Ålesund 2015 Bærum 2015 Under planlegging: Oslo/Riks 2015 Drammen 2015 Stavanger? Tromsø? Fremtiden: Kristiansand Kirkenes Bodø Fredrikstad
Hvem er Pusterommet for? Pasienter som er under kreftbehandling ved St.Olavs Hospital Inntil ett år etter avsluttet kreftbehandling Ubegrenset tilgang for pasienter med uhelbredelig kreft Pasienter som er med i forskningsprosjekter i regi av Kreftklinikken/NTNU
Ukentlig tilbud på Pusterommet Veiledningssamtaler med fysioterapeut Individuelt tilrettelagt trening Gruppetrening Sirkeltrening Lavterskel Yoga/kroppsbevissthet Avspenning og oppmerksomt nærvær Utetrening Egentrening i sal
Hvem bruker Pusterommet? Ca 65 % kvinner 40-60 år Brystkreft, prostata, mage og tarm, benmargskreft, lunge Under behandling cellegift og stråling Flest kurative forløp
Våre erfaringer Alle kan gjøre noe! Viktig for å komme igang/opprettholde fysisk aktivitet: Trygghet Realistiske mål Individuell tilrettelegging Sosialt Spesielle hensyn må ivaretas fatigue, spredning til skjelett, lymfødem mm..
Fatigue (utmattelse) Utmattelse, slapphets- og eller tretthetsfølelse uten å være søvnig Akutt (i behandlingsforløpet/spontan bedring ved hvile) Kronisk (vedvarer mer enn 6 mnd etter ferdig behandling) To typer, ofte i kombinasjon Fysisk kroppslig sliten Mentalt dårlig konsentrasjonsevne og redusert hukommelse
Skjelettmetastaser Spredning av kreftsykdom (metastaser) Bryst, prostata og lungekreft, spesielt ved avansert sykdom Oppstår i ryggsøyle, bekken, femur, humerus, ribbein og kranium Smerter og økt risiko for benbrudd Ofte uhelbredelig fase av sykdom, men symptomer kan lindres!
Kreftrelatert lymfeødem Hevelse, ofte kronisk - opphopning av proteinrik væske i vev Redusert drenasje av lymfevæske Fjerning av lymfeknuter og fettvev Skader på lymfeårer etter stråleterapi (arrvev, fibrose) Omfattende tumorvekst ved lymfeårer (langtkommen kreft)
Når pasienten spør? Daglig mosjon Gjør noe du liker og greier å gjennomføre Varier aktivitetene Start rolig og øk gradvis Lytt til kroppens signaler Søk faglig råd