REFERAT FRA BEBOERMØTE 27. OG 28. AUGUST Prosjektnr 1356 Dato 27.-28.8.14 Møteleder Frode Lægreid Prosjekt Møtetid fra - til 18.00-20.30 VESTLIA BORETTSLAG REHABILITERING BLOKKER Sted Kåret på Othilienborg Referent Helge Kristiansen Arkivnr.: B.228.0/228 Journalnr.: 2014038061 Prosjektgruppa: Navn: Telefon E-post Firma Frode Lægreid frodelaegreid@gmail.com Vestlia BRL Solveig Kvam solveigkv@gmail.com Vestlia BRL Hauke Haupts Rune Andersen Vestlia BRL Vestlia BRL Jens Adolfsen 916 56 920 jens@vestliaborettslag.no Vestlia BRL Sondre Andvik sondre@rojoarkitekter.no ROJO Arkitektkontor (ARK) Thomas Hansen thomas@rojoarkitekter.no ROJO Arkitektkontor (ARK) Martha Vårheim martha@rojoarkitekter.no ROJO Arkitektkontor (ARK) Erland Olsen 976 96 243 ero@tobb.no TOBB Byggavdelingen Helge Kristiansen 930 68 411 hk@tobb.no TOBB Byggavdelingen Runar Skippervik 918 85 339 rsk@tobb.no TOBB Byggavdelingen Oppsummering 1. Generelt Det ble i 2011 satt ned et beboerutvalg som skulle se på utfordringer i forbindelse med vedlikehold og rehabilitering av blokkbebyggelsen i Vestlia Borettslag. Arbeidet førte til et forprosjekt utarbeidet i samarbeid med Rojo Arkitekter AS. Høsten 2013 ble TOBB engasjert for å drive prosessen videre. Det ble i den forbindelse satt ned en prosjektgruppe bestående av 2 personer fra beboerutvalget, 2 personer fra styret, vaktmester, TOBB og Rojo Arkitekter AS. Vinteren 2013/14 ble det gjennomført tilstandsundersøkelser med påfølgende beboerundersøkelse for å registrere ønsker og behov i borettslaget. Prosjektgruppa sammenstilte resultatene fra tilstands- og beboerundersøkelsen, og laget forslag til tiltakspakker. Forslag til tiltakspakker ble i presentert beboermøte den 26. mai i Storstua på Hoeggen skole. Hensikten med beboermøtene nå den 27. og 28. august var diskusjon av foreslåtte tiltakspakker. Torsdag 28. august ble beboerne delt inn i grupper som diskuterte aktuelle tiltak. Kommentarer fra gruppen er oppsummert under. Onsdag 27. august ble det ikke noen gruppediskusjon, da det var så mange deltakere. Det ble da diskutert i plenum. 2. Presentasjon Arkitekt Sondre Andvik fra ROJO Arkitekter AS hadde en kort gjennomgang av prosessen fram til nå og en kort gjennomgang av de ulike tiltakspakkene. Deretter ble dette diskutert i plenum og i grupper. Side 1 av 5
3. Oppsummering spørsmål/gruppediskusjon: Det ble lagt opp til diskusjon av 7 punkter i møtene og punktene er oppsummert nedenfor. Punktene er delt i aktuelle bygningsdeler. Diskusjonstema gruppediskusjon: «Hvilke tiltak mener dere må gjennomføres i punkt A-G? (behov/krav) A. Balkongfasade (Stue-/kjøkkenfasade) Minst mulig, dog tetting kuldebroer. Skifte av vinduer, tilsvarende utforming som eksisterende. Ønsker ikke hele glassfelt. Skifte av balkongdører, evt. skifte til skyvedører. Utbedring av avrenning balkonger, ønsker ikke balkongelementer. Fyringsproblem, for lite luft inn. Balansert ventilasjon. Flere negative til balansert ventilasjon og de inngrep dette måtte medføre. Gruppe 1: Nye vinduer og balkongdør, etterisolering, skyvedør, vindtetting og vann på balkong ledes bort (avrenning). Ellers enkel oppussing! Gruppe 2: Balkong ok størrelse, nye vinduer og balkongdør, råttent, mye trekk, ikke innglassing. Gruppe 3: Ny balkong og utvidet/delvis utvidet/slik som i dag, vindusstørrelse kjøkken som i dag, glassfasade på stue. Gruppe 4: Trekk fra balkongside. Skift vindu i samme størrelse som nå, noen mener dette er unødvendig. Individuell vindusutskifting. Isoler vegg. Gruppe 5: Skift vinduer/balkongdør med samme størrelse som i dag m/ventiler i vindu, etterisoler vegg med tynn superisolasjon evt. samme isolasjon som i dag, kun ca. 2 m² vegg. Gruppe 6: Ønsker skifte av fasade balkongside uten glassfelt. Oppsummert mener de fleste at det må gjøres noe med balkongfasaden. Her er det fra prosjektgruppa sin side foreslått en komplett rehabilitering, inkludert nye balkonger. Da får man til gode løsninger på alle detaljer som er viktige: etterisolering, vindtetting, branntetting, terskelhøyde mot stuegulv, avrenning, kuldebrobryting med mer. Inntrykket fra møtet er likevel at en stor del av beboerne ønsker en nøktern rehabilitering av balkongfasaden. Måtiltak for rehabilitering av balkongfasaden ligger i vedlikeholdsalternativet som er tiltakspakke 1. I denne pakken ligger det tiltak for utbedring av balkongdekkene slik de er i dag. Å erstatte vinduer med hele glassfelt i denne fasaden er ikke ønskelig, da med tanke på dagslys, innsyn, møblering m.m. Enkelte beboere ønsker skyvedører i stedet for standard åpningsdør. Prosjektgruppa vurderer mulighetene for å gi hver enkelt beboer valget om skyvedør/ikke skyvedør m.m. Det ble også diskutert å kun skifte vinduer som er ødelagte/absolutt må tas nå. Alle vinduene er fra byggeår og er ca. 40 år gamle og bør derfor skiftes i et og samme prosjekt. Når det gjelder balkongsiden er dette en fasade som i hovedsak består av elementer fra byggeår og dermed må denne siden utbedres. Prosjektgruppa jobber videre med å få ned omfanget for tiltakspakke 1. Det er også ønske om å få mer informasjon om hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvorfor tiltakene skal gjennomføres. Side 2 av 5
B. Gavlvegger Isolering grunnmur. Kuldebro 1. etasje. Enkelte beboere mener at det kan være kaldt i 1.etasje. Gruppe 1: Ingen tiltak. Gruppe 2: Nøytral her, ikke behov. (Dette vil først og fremst gjelde de som har gavlvegg i leilighetene.) Gruppe 3: Minimal oppussing, gjør det som trengs (isolering av kjeller?) Gruppe 4: Prefab. grunnmur, ikke riv? Gruppe 5: Ingen endring, beboere i disse leilighetene som har bodd her siden det var nytt sier ingen problemer. Gruppe 6: Ingen kommentar. Her er det liten vilje til å gjøre noe, bortsett fra at enkelte ønsker å isolere grunnmur for å få bort kalde gulv i 1. etasje. Konklusjonen fra prosjektgruppa har vært at denne fasaden må rehabiliteres med bakgrunn i byggeår og materialenes levetid. Prosjektgruppa vurderer på nytt om dette kan tas ut av tiltakspakke 1. C. Inngangsside (soveromsfasade) Kuldebro 1. etg, isoler grunnmur. Ønsker ikke at sykkelbod (søppelrom) skal rives. Ønsker ikke at bod skal flyttes ut på plen eller tilsvarende. Isoler sykkelbod da de fleste vil beholde denne som den er. Trapperom, hva gjør man her? Endre vinduer i trapperom? Ulike meninger. Kald fasade, dårlig tetting rundt vinduer, dårlig vindtetting. Flere opplever dette. Fukt/kondens/råteskader pga. kuldebro. Få problemer med dette. Gruppe 1: Trekk/kuldebro i 1. etg. fikses, behold dagens sykkelbod, pris på glassfasade i trapperom, maling trapperom. Gruppe 2: Behold sykkelbod, delte meninger her. Glass inngangsside god idé, men dyrt? Gruppe 3: Behold sykkelbodene, isolere soverom på annen måte? Behold dagens platekledning, fikse lufting, isoler kjeller. Gruppe 4: La den være som den er, blås inn isolasjon i sjakta og tett. Mal inne i sykkelbod, mal gulv kjeller i fellesareal. Gruppe 5: Kun etterisoler sykkelbod + ventilering, taket inn til 1. etg. vanskelig å isolere bort kuldebro, samme som balkongside, ingen problem i 40 år! Gruppe 6: Ønsker utredning av sportsbod hvor kuldebroer løses uten riving. Oppsummert er det ønske om at sykkelbod beholdes slik den er i dag, men at man prøver å finne løsninger på kuldebroproblemet uten å rive sykkelboden (søppelrommet). Ulike meninger om kuldebro fra grunnmur og inn i 1. etasje skal utbedres. Flere beboere i 1.etasje mener det må gjøres noe med dette. Flere ønsker at man gjennomfører tiltak på trapperommet og etterspør evt. kostnader på dette. Fasaden som er rehabilitert i 2004/2005 ønsker man ikke at skal rehabiliteres nå. Side 3 av 5
D. Ventilasjon Balansert ventilasjon, de fleste er mot dette. De fleste vil oppgradere eksisterende ventilasjon. Gruppe 1: Ønsker info/fakta. Gruppe 2: Er fornøyd slik det er, redd for bråk, redd for vedlikehold. Gruppe 3: Skepsis til lyd ved balansert anlegg. Gruppe 4: Ikke balansert ventilasjon, vedlikeholde det gamle. Gruppe 5: Ingen endring. Gruppe 6: Ønsker prisdifferanse mellom utskifting mekanisk ventilasjon/balansert ventilasjon. (Mener kanskje her oppgradering eksisterende anlegg kontra nytt balansert anlegg?) Beboerne uttrykker skepsis vedrørende balansert ventilasjonssystem. Beboerne etterlyser mer informasjon om de ulike alternativene som ligger i pakkene, dette gjelder både utbedring av eksisterende ventilasjon og ved ettermontering av balansert ventilasjonsanlegg. Skepsisen rundt balansert ventilasjon går mye på de bygningsmessige inngrepene som må gjøres i leilighetene, støy fra ventilasjonsanlegg, fyringsproblemer m.m. Det må gjøres bygningsmessige inngrep, men dette begrenser seg til nedlekting av himling i entre/gang og en mulig innkassing av rør ut til vegg på soverom. Moderne ventilasjonsaggregat har innstillinger for å unngå fyringsproblemer. Prosjektgruppa kommer med mer informasjon om tiltakene og mulige løsninger for dette. E. VVS og brannsikkerhet (Avløpssystem/VVS og brannsikkerhet) Avløpssystemet må tas. Branntiltak må gjøres slik at dagens krav oppfylles/ivaretar beboernes sikkerhet. Gruppe 1: Utbedre det som må ordnes vedr. VVS. Rømningsvei brann? Gruppe 2: Uklart hva som skal gjøres (ARK og TOBB har tenkt avløpssystem). Brann: Sentralt anlegg, brannstige på balkongside. Gruppe 3: Gjør det som er nødvendig. Gruppe 4: VVS ja! Rømningsvei på balkongside/stiger, branntetting mellom balkong og huskropp. Gruppe 5: Avløpsrør utbedres ved rørfornying, brann-ikke sentralanlegg, vurdere rømningsstiger på soveromssiden. Gruppe 6: Ingen kommentarer Ønske om at avløpssystemet blir rehabilitert da tilstanden er dårlig. Brannsikkerhet må utredes av konsulent, slik at dette blir skikkelig ivaretatt. Gjeldende ytelseskrav i dag er at hver leilighet skal ha adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Øverste etasje i blokkene har utgang til ett trapperom og brannvarslingsanlegg er foreslått som kompensasjon for redusert antall rømningsveier. Rømningsstige er vurdert, men her gjør forskriftskrav det vanskelig å gjennomføre. Det er også utfordringer vedrørende røykventilasjon av trapperommene og tetting av spalte mellom balkongdekker og yttervegg (fare for brannsmitte vertikalt mellom leilighetene). Oppsummert er det enighet om at nødvendige tiltak på brannsikkerhet må utføres. Per i dag er rømningsveiene inngang/trapperom og evt. balkong. Ved røykutvikling i trapperom, hold deg inne i leilighet, ved balkongdør, til brannvesenet kommer. Rømning via balkong ved hjelp av brannvesenets stigebiler. Side 4 av 5
F. Utomhus Flere ønsker at uteområdene skal være slik de er i dag. Ønsker ikke boder på plen. Noen ønsker utbedring av lekeplasser. Gruppe 1: Lekeplasser for dårlige, bedre sittegrupper, kanskje en grill, mer beplantning. Gruppe 2: P-plass ok, noe mer utelys, men vil ikke bruke penger på dette. Gruppe 3: Ingen kommentar. Gruppe 4: Bevar lettstelte plener, vedlikehold lekeplasser, trygge lekeplasser. Gruppe 5: Ingen endring uteplasser / lekeplasser, gjøres eventuelt på dugnad. Gruppe 6: Ingen kommentarer. Ønske om at minst mulig gjøres på uteområdene. Enkelte mener at lekeplasser må utbedres. G. Hvilke suksesskriterier bør ligge til grunn i prosjektet? Tenke langsiktig, 25 30 år. Gjør en helhetlig rehabilitering på det man gjør. Gruppe 1: Langsiktig tiltak slik at klatting unngås, god informasjon underveis, profesjonell uavhengig byggeleder, seriøst firma tar jobben, gode anbudspapirer, slippe budsjettsprekk. Gruppe 2: Ikke kraftig økning husleie, bruk tynnere isolasjon-lik effekt, ikke utvid balkong. Gruppe 3: Ingen kommentar. Gruppe 4: Fjern trekk balkongsiden, må ha råd til å bo, slippe å flytte på grunn av drastisk økning i husleie, rimelige løsninger. Gruppe 5: Diverse malerarbeider kan gjøres på dugnad. Førsteinntrykk er at det meste av foreslåtte tiltak er helt sinnsyke! Må fokusere på å gjøre minst mulig, lage minst mulig fellsegjeld, rehab.gruppa helt på jordet! Enøktiltak: eksisterende varmtvannsbeholdere. Montere varmepumpe for bedre utnyttelse! Edgar B. Schildrops vei har tidligere i infomøter nevnt misnøye med farger. Løses enkelt med farger på blokkene. Løses enkelt med maling. Trenger ikke nye blokker! Gruppe 6: Ønsker en plan for fremtidig vedlikehold. Flere beboere uttrykker ønske om at man tenker langsiktig, men nøkternt. Det er uttrykt stor bekymring for økt husleie og fellesgjeld. «Klatting» er ikke ønskelig, samtidig som enkelte av beboerne mener at dette er tilstrekkelig. Ulike meninger om omfang og hvilke tiltak som bør gjennomføres. 4. Veien videre Prosjektgruppa jobber videre med innspill og ønsker etter beboermøtene. Det er uttrykt tydelig bekymring blant beboerne for økt husleie og fellesgjeld. Det arbeides derfor videre med å synliggjøre konsekvenser av de ulike tiltakspakkene og om mulig redusere tiltakspakke 1 til et minimum. Tiltak i tiltakspakke 1 inneholder må-tiltak som kommer inn under vedlikeholdsplikten til styret i borettslaget. Flere beboere etterspør mer informasjon om foreslåtte tiltak og evt. ny spørreundersøkelse for å lodde stemningen i borettslaget. Prosjektgruppa har dette til vurdering og vil komme med mer informasjon. Nytt beboermøte vil bli gjennomført i løpet av høsten, anslagsvis i november. Innkalling og nærmere informasjon om møtet kommer etter hvert. Ekstraordinær generalforsamling med avstemming om rehabiliteringsprosjekt er planlagt gjennomført i april 2015. Side 5 av 5