NOTAT Nr. AKU 01. Oslo,

Transkript

1 Ryensvingen 1, 0680 OSLO Tlf: Web: NOTAT Nr. AKU 01 Frogn kommune Oslo, Vedr. Akustikk Kopås Dette notatet gir en oppsummering av krav til lydforhold for prosjektet. Det er på bakgrunn av plantegninger ( ) utarbeidet lydkrav for prosjektet. Prosjektet består av rehabilitering av en eldre forsvarsbolig til et leilighetsbygg over to etasjer med tre leiligheter i hver etasje. For kjeller og loft er det ikke planlagt rom med varig opphold, og det er derfor ikke lagt inn behov for lydtiltak for disse arealene. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) henviser til Norsk Standard NS 8175 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper» for tallfestede grenseverdier. Lydklasse C anses å tilfredsstille forskriftenes minimumskrav til nye bygg, se utdrag av relevante grenseverdier i Tabell 1. Ettersom dette prosjektet tar for seg ombygging av et eksisterende bygg, er det for enkelte løsninger foreslått å lempe på krav i klasse C for ikke å få upraktiske løsninger og tilhørende store kostnader. Plan og bygningsloven 31.2 skriver følgende om temaet: «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.» Ved fravik fra TEK10 er det utført en vurdering på mulige løsninger, og valgt beste tilgjengelige løsning ut fra praktiske, lydtekniske og kostnadsmessige forhold. Fravik fra TEK10 er kommentert i dette notatet og i vedlagte lydtegninger. BORO VVS og Miljø AS Melby og Haugerud AS VVS- og Klima Rådgivning AS BA8 Ingeniører AS A/S Frederiksen

2 Tabell 1: Utdrag relevante lydkrav for å oppfylle TEK10. For mer detaljer se NS 8175:2012 kap. 6. Type lydforhold Luftlyd Trinnlyd Trinnlyd Støy fra tekniske installasjoner Type bruk / rom Krav NS 8175 klasse C Mellom boenheter innbyrdes og mellom en boenhet og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, R w 55 db trapperom, trapp, o.l. Mellom boenheter I en boenhet fra fellesareal/ kommunikasjonsvei, som L n,w 53 db fellesgang, trapperom, trapp, o.l. I en boenhet fra toalett, bad, bod o.l. samt fra balkong o.l. L i en annen boenhet. n,w 58 db I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning. Lp,A,T 30 db Lp,AF, max 32 db Etterklangstid Etterklangstid i trapperom T 1,0 sek I de neste avsnittene er det oppsummert hvilke tiltak man normalt må utføre for å oppfylle gjeldene lydkrav. Luftlyd Vegger For å oppfylle krav til lydreduksjonstall mellom leilighetene, og mellom trapperom/gang og leilighetene, vil det være behov for tiltak i skillekonstruksjoner. For lette veggkonstruksjoner angir figuren under en løsning som normalt vil oppfylle krav til luftlydisolasjon. Stender kan være av tre eller stål. Figur 1: Skisse over skillekonstruksjon som oppfyller R w 55 db. Dersom man har murvegger eller andre gjennomgående bærende vegger kan det være nødvendig å fore ut vegger. Dette for å gi ønsket lydisolasjon og for å unngå svekkelse av lydisolasjon via vegg mellom etasjene. Ved gjennomføringer i vegger med lydkrav må det tettes skikkelig i begge platelag. Side 2

3 Leilighetsdører / sluser For å oppfylle krav til lydisolasjon mellom fellesgang og leiligheter vil det ikke være tilstrekkelig med en dør mellom gang og oppholdsrom. Det må derfor etableres en løsning med yttergang som vist i figur under. I slusen/yttergang må det etableres en akustikkhimling. Figur 2: Skisse av sluseløsning med en entredør og en innerdør Ettersom oppdragsgiver ønsker en fleksibel løsning mellom leilighetene, vil man for leilighet 5, grunnet krav til rømningsvei, ha vanskeligheter med å oppfylle lydkrav i NS 8175 klasse C. Dør mellom leilighet 5 og 6 er rømningsvei, og man vil derfor ikke kunne låse døren permanent fra begge sider. Dette gjør at man kan passere fritt fra leilighet 5 til leilighet 6. Med bakgrunn i PBL 31.2 er det anbefalt at lempeligere lydkrav mellom leiligheter bør kunne godtas. Situasjon er markert i vedlegg 1. Man vil kunne tilfredsstille lydkrav ved valg av løsning med to dørblader, men en slik løsning er vurdert som så lite praktisk hensiktsmessig under rømning og ved evt. sambruk av leiligheter at den ikke anbefales. Etasjeskiller Det må mest sannsynlig utføres tiltak både med vibrasjonsisolert overgolv og himling for å oppfylle krav til luftlydisolasjon mellom leiligheter vertikalt. I avsnittet om trinnlyd er det skissert hvordan man kan bygge opp etasjeskiller for å oppfylle krav til trinnlyd og luftlyd. For pipeløp må det vurderes om tiltak må utføres for å unngå svekkelse av lydisolasjon mellom leilighetene. Trinnlyd Vertikalt For å få tilfredsstillende lydisolerende egenskaper (luft- og trinnlyd) vertikalt mellom etasjene må det bygges opp et overgolv og himling som reduserer lydoverføringen. Man vil typisk måtte bygge et overgolv på vibrasjonsisolerende underlag og en himling av 2 x 13 mm gipsplater festet til lekt i lydbøyler. Løsning vil måtte tilpasses eksisterende golvoppbygning. Horisontalt For å oppfylle krav til trinnlydsnivå horisontalt mellom leiligheter må det sikres at golvkonstruksjon brytes under alle vegger med lydkrav (se vedlegg1). Dette gjelder også mot trapperom. Overgolv i fellesgang må ha vibrasjonsisolerende underlag. Det må også sikres at trapp er godt nok isolert mot leiligheter. Side 3

4 Støy fra tekniske installasjoner Vann- og avløpsrør samt eventuelt ventilasjonsanlegg kan gi sjenerende støy. Leverandør av de ulike anleggene er ansvarlig for å sikre at lydkrav i Tabell 1 oppfylles. For «kjøkken type 3» gjøres det oppmerksom på at man pga sovealkove i de to små leilighetene bør velge støysvake avtrekksvifter og dempere på skapdører og skuffer. For ytterdører i fellesgang (R-101 og 111) må det vurderes å montere dørpumpe på dørblad da smell fra dører kan forstyrre personer i soverom ved siden av. Behov må vurderes ut fra type ytterdør. Romakustikk I trapperom og fellesgang må det sikres at krav til etterklangstid (se Tabell 1) ivaretas. Dersom det velges gips eller annet slett materiale på overflater kan dempende materiale i himling være et aktuelt tiltak. For yttergang/sluse må det være akustikkhimling. Som lyddempende materiale kan det for eksempel brukes treullit- eller mineralullsplater direkte mot himling og under trapperepos. Petter H. Eriksen Siv.ing Akustikk 2 Vedlegg Side 4

5

6

7