Plan og Prosjekt Arkitekter AS. Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole Utgave: 2 Dato:

2 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Lydprosjektering Gjøvik Fagskole Lydteknisk premissdokument av Gjøvik Fagskole Janani Mylvaganam Akustikk Lydprosjektering Lydteknisk premissdokument Janani Mylvaganam Sturle Stenerud Sammendrag Foreliggende rapport er en lydteknisk gjennomgang av Gjøvik Fagskole, der eksisterende bygning skal utvides og bygges om. Vurderinger og løsninger i rapporten er basert på at gjeldende krav og grenseverdier angitt i NS 8175 (lydklasse C) skal tilfredsstilles. Foreliggende rapport tilhører en tidlig fase i en lydteknisk prosjektering der grunnleggende punkter og dimensjonerende krav angis. Detaljberegninger og løsninger bør utføres i en senere fase i prosjektet i form av en detaljert lydteknisk gjennomgangsrapport. Det er verdt å bemerke seg at der klasserom plasseres inntil teknisk rom, er det viktig å påpasse at konstruksjoner planlegges og utføres slik at støyen i klasserommet holder seg innenfor gjeldende krav og grenseverdier. Dette gjøres ved at det brukes tunge konstruksjoner rundt klasserommet (for eksempel betongvegg), samt at det etableres nedsenket lydhimling av gips i klasserommet. Behov for ev. tungtflytende gulv i klasserom liggende ved siden av teknisk rom må vurderes nærmere når lyddata på teknisk utstyr foreligger. En slik vurdering av skillekonstruksjoner og dekke må for øvrig utføres på alle planlagt nye tekniske rom når lyddata foreligger. I auditorier må rommene utformes på en slik måte at akustikken blir god. Dette innebærer blant annet strategisk plassering av absorbenter og reflekterende felt. I avlukkede rom med flere kontorplasser, er det spesielt viktig å fokusere på at det er tilstrekkelig demping, dette fremmer også arbeidsro i et miljø der flere personer er potensielle støykilder. Rom innen bruksområdene spesialpedagogikk, stillerom, rådgiver, o.l., anbefales planlagt som rom med høyere krav til luftlydisolasjon, min. R`w = 48 db. De rom der det er planlagt å benytte foldevegg, informeres det at lette foldevegger maksimalt vil kunne tilfredsstille en feltmålt luftlydisolasjon på R`w = db.

3 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre et lydteknisk premissdokument av planlagte utvidelse av Gjøvik Fagskole. Janani Mylvaganam har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Janani Mylvaganam Oppdragsleder Sturle Stenerud Kvalitetssikrer

4 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Krav/grenseverdier Grenseverdier internt i bygget Grenseverdier ift. ekstern støy Tiltenkte konstruksjoner Forslag til løsninger Luftlydisolasjon Trinnlyd Etterklangstid Støy fra tekniske anlegg Veitrafikkstøy, utendørs og innendørs Konklusjon...13

5 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 5 1 INNLEDNING Gjøvik Fagskole skal utvides og bygges om. I den forbindelse er engasjert til å utføre en lydteknisk gjennomgang av prosjektet. Vurderinger er basert på angitte konstruksjonsløsninger, og oversendte plan- og snitt - tegninger fra oppdragsgiver. 2 DEFINISJONER Etterklangstid, T Etterklangstiden, T er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta med 60 db etter at en lydkilde er blitt stoppet, m.a.o. er det tiden det tar for lyden å dø ut i et rom. Angis i sekunder, [s]. Feltmålt veid lydreduksjonstall, R`w Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høytalerlyd o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av veid lydreduksjonstall desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel, [db]. Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w Trinnlydnivået beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking, o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel, [db]. Støynivå (Lydtrykknivå) Beskriver styrken av lyd/støy i eller utenfor en bygning. Angis som A - veid ekvivalent lydtrykknivå (L p,aeqt ), A - veid maksimalt lydtrykknivå (L p,afmax ) og C veid maksimalt lydtrykknivå (L p,cfmax ), hvor veiingene er en tilpassing som tar hensyn til hvordan øret oppfatter lyd ved forskjellige frekvenser og nivåer. Angis i desibel, [db]. Absorpsjonsklasse Lydabsorbenter deles inn i klasser fra A - E etter hvilken grad et materiale er lydabsorberende, der lydabsorbenter av klasse A gir best absorpsjon mens lydabsorbenter av klasse E gir dårligst absorpsjon. Ubenevnt parameter. Flanketransmisjon Lydoverføring utenom den direkte skillekonstruksjonen. Forekommer ofte i knutepunkt mellom f.eks. vegger og tak, overganger, gjennomføringer o.l. Angis i desibel, [db]. Flutterekko Fenomen som oppstår når lydbølger reflekteres flere ganger mellom to parallelle harde flater. Oppleves spesielt under impulslyder (dunk, klapping, smell, osv.)

6 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 6 3 KRAV/GRENSEVERDIER 3.1 Grenseverdier internt i bygget Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven (1997 og senere utgaver) henviser til norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper (utg. 2008), med hensyn til tallfestede grenseverdier for veid feltmålt luftlydisolasjon (R`w), veid normalisert trinnlydnivå (L`n,w ), samt andre gjeldende akustiske parametere. Lydklasse C anses å tilfredsstille forskriftenes minimumskrav til nybygde bygg og for ombygninger der det stilles samme krav som for nye bygninger. Gjeldende grenseverdier for skoler og kontorer er angitt i tabell 1 - tabell 4. Tabell 1: Lydklasser for skoler og kontorer. Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall R`w Bruksareal og lydkilde Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/fellesarealer, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Klasse C R`w 48 db Mellom samtalerom, rom for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom/auditorier som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang/korridor uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som over, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom kontorer, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse. 35 db 55 db 50 db 37 db 24 db 44 db 34 db Tabell 2: Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w. Bruksareal og lydkilde Trinnlydnivå mellom undervisningsrom/personalrom. I undervisningsrom/personalrom fra fellesarealer/fellesrom Klasse C L`n,w 63 db Trinnlydnivå mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor

7 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 7 Trinnlydnivå i undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor/trapperom Trinnlydnivå i møterom fra fellesgang/korridor 58 db Trinnlydnivå i større undervisningsrom/auditorier fra fellesgang/korridor med dørforbindelse Trinnlydnivå mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom 53 db 48 db Tabell 3: Høyeste grenseverdier av etterklangstiden, T Bruksareal og lydkilde Klasse C T Etterklangstid i undervisningsrom, møterom 0,6 s Etterklangstid i kontorer, møtelokaler Etterklangstid i fellesarealer og korridorer Etterklangstid i trapperom Etterklangstid i undervisningslandskap Etterklangstid i større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom 0,9 s 1,3 s 0,4 s fastlegges spesielt Som det fremgår av tabellen ovenfor krever større auditorier spesial dimensjonering av etterklangstiden. Akustikken i større auditorier vil avhenge av bruken av rommet. Klassifisering av de ulike typene rom ift. romstørrelse er angitt nedenfor, på basis av SINTEF sine byggdetaljer: Undervisningslandskap betraktes som undervisningsrom større enn 100 m 2 Større auditorier dimensjoneres ofte etter antall tilskuere, (> 500 mennesker), og på basis av dette er det valgt å definere større auditorier som rom større enn 200 m 2 Alle auditoriene i dette prosjektet er mindre enn 200 m 2. For å gi bedre rom for lydoppfattelse er det av den grunn anbefalt å dimensjonere etterklangstiden til å være mellom T = 0,7 sek. - 0,8 sek. Tabell 4: Høyeste grenseverdier for A - veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max Bruksareal og lydkilde Klasse C L pa,max Lydnivå i undervisningsrom/møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå i undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syns- og hørselshemmede) fra tekniske installasjoner 32 db 30 db

8 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 8 Lydnivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning 40 db Lydnivå på utearealer og utenfor vinduer i undervisningsbygg fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå i saler/lydstudioer o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydnivå utenfor vinduer i kontorer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning 25 db 45 db 3.2 Grenseverdier ift. ekstern støy Miljøverndepartementets retningslinjer, rundskriv T-8/79 ble erstattet av T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Hovedendringen fra T-8/79 er at utendørs lydkilder inndeles i støysoner som følgende: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør i hovedregel unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy. Beregningshøyden skal være 4 meter over terreng. Et annet forhold er at tidligere bruk av døgnekvivalent støynivå L Aeq, 24 h skal erstattes med L den, som er en EU tilpasning, og vil si at man regner støynivået i 3 intervaller L day, L evening og L night som addert blir L den. Tabell 5 viser kriterier for soneinndeling. Ved planlegging av nye boliger anbefales det å benytte de nedre verdiene for gul sone som grenseverdi. Tabell 5 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støysone Veg Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl L den L 5AF 85 L den 65 L 5AF 85 For støy fra veitrafikk på utendørs oppholdsarealer for undervisningsbygg er nedre grenseverdi L den = 55 db. Når det gjelder kravet til innendørs støynivå fra utendørs lydkilder gjelder byggeforskriftene, TEK 07 (NS 8175, klasse C) som har krav om at innendørs ekvivalent lydnivå i undervisningsrom/møterom ikke skal overstige L Aeq,T = 32 db, der T er brukstiden.

9 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 9 4 TILTENKTE KONSTRUKSJONER Eksisterende bygning skal bygges om i dette prosjektet, der innvendige skillevegger skal rives og himlinger skal etableres og plasseres ift. ombyggingen. Eksisterende dekke er 265 mm hulldekke. Nye vegger forutsettes etablert etter anbefalte løsninger, eller ev. andre godkjente løsninger som tilfredsstiller gjeldende krav og grenseverdier for skoler og kontorer. Eksisterende gulvbelegg er linoleumsbelegg. Disse skal sannsynligvis erstattes med vinylbelegg. 5 FORSLAG TIL LØSNINGER 5.1 Luftlydisolasjon Vegger Tabellen nedenfor viser oversikt over veggoppbygginger som tilfredsstiller gjeldende krav til luftlydisolasjon. Tabell 6 - Forslag til oppbygging av skillevegger mellom undervisningsrom og kontorer Krav R w - verdi Oppbygging av vegg Kommentar 48 db 2 x 13 mm gips Felles stålstender og sviller Min. 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 2 x 13 mm gips Krav til VVS og El. mht. gjennomføringer. Flanketransmisjon må vurderes. 44 db 2 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips Krav til VVS og El. mht. gjennomføringer db 1 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 75 mm innvendig hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips Krav til VVS og El. mht. gjennomføringer Krav til dør: R w = 33 db (dvs. lydklasse 30 db med terskel i hht. NS 3150* ) Alternativt: - Laminert glass, for eksempel 4/1/4 mm montert i fast treramme - Krav til dør: R w = 28 db (dvs. 24 db 4 mm glass lydklasse 25 db i hht. NS 3150* ) * NS 3150 Dører. Lydisolasjon. Klassifisering 2 utg. feb.1990

10 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 10 For lydvegger med høyt luftlydisolasjonskrav (R`w 44 db) er det viktig å redusere flanketransmisjoner. Følgende prinsipp gjelder ved tilslutning f.eks. mot yttervegg/himling og dekke: vegg med lydkrav R`w = db: gjennomgående gipsplate i yttervegg/himling må slisses vegg med lydkrav R`w = 34 db: gipsplate i yttervegg kan føres ubrutt forbi. lydvegger utføres generelt fra dekke til dekke For vegger med lydkrav R`w = db må ev. el.- kanal langs yttervegg splittes ved skillevegg, samt at det må dyttes med mineralull og fuges rundt kanalen på begge sider. El. - bokser må forskyves sideveis (min. 800 mm) og ha bakenforliggende mineralull. El.- rør mellom bokser tilhørende forskjellige rom må tettes/plugges, og det må tettes med elastisk fugemasse mellom boks og veggens kledning. For gjennomføringer av vent. kanaler i skillevegger med høyt lydkrav vil tiltak som bruk av lydfeller og isolering av kanaler på hver side av skillekonstruksjonen for å unngå overhøring, samt fyll med mineralull, bunnfyllingslist og akustisk fugemasse på begge sider av gjennomføringen være aktuelle tiltak for å opprettholde lydisolasjonen (bruk av sirkulære spirokanaler anbefales fremfor firkantkanaler da disse har bedre lydisolasjon og høyere stivhet). Fordelingsstrekk/ hovedtraseer for ventilasjonskanaler fra ventilasjonsanlegg anbefales i hovedsak ført inn til aktuelle rom via korridorer/fellesgang. Ved montering av lydskillevegg må det påpasses at det blir minst mulig flanketransmisjon mot tilstøtende konstruksjoner. Dette innebærer blant annet at lydskilleveggene monteres fra dekke til dekke samt at utførelse mot tilstøtende veggkonstruksjoner som f.eks. yttervegg blir utført slik at flanketransmisjonen blir minst mulig (lydskillevegg går inn i yttervegg). Det må benyttes svilleremse eller annen tetting mellom underliggende og overliggende stender. Ved bruk av foldevegger understrekes det at letthåndterlige foldevegger for det meste vil kunne tilfredsstille R`w = db, og må ikke forventes å være tilstrekkelig lydskille mellom to separate klasserom. Foldevegger som er tyngre (motoriserte) vil kunne maks. tilfredsstille R`w = 44 db, men disse er tunge og vanskelige å håndtere i en praktisk undervisningssammenheng. Dekke Det skal brukes 265 mm betongdekke i dette prosjektet. Et slikt dekke vil tilfredsstille gjeldende krav på vertikal og horisontal luftlydisolasjon, forutsatt at tilstøtende konstruksjoner utføres slik at det blir minimalt med flanketransmisjon. Feltmålinger i utførelsesfasen anbefales tidlig som kontroll på oppnådd luftlydisolasjon. 5.2 Trinnlyd Undervisningsrom Det skal for det meste benyttes vinylbelegg i rommene. I kombinasjon med 265 mm hulldekke, vil gjeldende krav og grenseverdier for trinnlyd i så fall tilfredsstilles med ovennevnte overgulvsløsning, såfremt vinylbelegget har en trinnlyddemping på ca. ΔL n,w = db.

11 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 11 Trapper For å unngå at trinnlyd fra trappene forplanter seg i vegger, bære- eller dekkekonstruksjoner må de behandles spesielt. Trapper må ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet, og må kobles elastisk mot de bærende konstruksjonene. Vanlig løsning er å opplagre trapperepoene elastisk på side- eller kortvegger, mens trappeløpet er stivt innfestet til repoene. Alternativt kan trappeløpet lagres elastisk på repoene, som er stivt innfestet i bærekonstruksjonene. Viser videre til Byggforsk sitt byggdetaljblad A Trinnlyd fra betongtrapper. Hvis elastisk opplagring for repo og trappeløp ikke er mulig må det brukes gulvbelegg med trinnlyddempende sjikt på trappetrinn og repo. Feltmålinger tidlig i utførelsesfasen anbefales generelt som kontroll på oppnådd trinnlyd. 5.3 Etterklangstid Det er viktig å sikre at de ulike rommene er tilstrekkelig dempet og forhindre at disse blir for klangfulle. I tabellen nedenfor er det angitt forslag til type absorbenter, samt plassering og mengde i de ulike rommene for å tilfredsstille gjeldende grenseverdier. Nøyaktig mengde av absorbenter er ikke blitt beregnet, men tabellen gir et anslag av hva vi mener vil gi gode akustiske forhold i de ulike rommene. Tabell 7 - forslag til løsninger for å oppnå egnet klang i de ulike typene rom. Type bruksareal Undervisningsrom og åpne undervisningsområder. Møterom Kontorer Løsning - heldekkende lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) - lydabsorbenter (min. absorpsjonsklasse B) på minst en kortvegg og en langvegg, fra 1,5 m høyde og oppover. - i åpne undervisningsområder må det innføres ekstra demping på vegger og frie overflater, for å fremme mest mulig ro til de som oppholder seg der % av himling dekkes med lydabsorbenter (absorpsjonsklasse A eller B) - absorbentene plasseres i randsonene med reflekterende felt i midten, gjerne over møtebord o.l. - ca. 20 % av himlingen dekkes av lydabsorbenter (absorpsjonsklasse A eller B) - lydabsorbentene plasseres eksempelvis i midten av himlingen. Auditorium - heldekkende lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) - reflekterende felt over taleområdet - lydabsorbenter (absorpsjonsklasse B eller C er tilstrekkelig) på øvre veggareal av en langvegg, samt på øvre bakvegg av auditoriet Kantine/kjøkken - heldekkende lydabsorberende hygienehimling (absorpsjonsklasse A) i kjøkken. - i kantinen kan vanlig systemhimling benyttes (absorpsjonsklasse A)

12 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 12 Korridorer Resepsjonsområde - ca. 30 % av himlingen dekkes med lydabsorbenter (absorpsjonsklasse B eller bedre) - heldekkende lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse B eller bedre) direkte ovenfor resepsjonsområdet, for å dempe støy for de som jobber der. Absorpsjonsklasser finnes generelt ved å sjekke materialenes produktdatablad. Utsmykningen av rommene er også av betydning for romklangen/etterklangstiden. Bruk av oppslagstavler og skjermvegger med f.eks. lydabsorberende overflater, ev. fargerike/dekorative veggabsorbenter, godt foldede tekstilgardiner, samt veggtepper/tekstiler på frie veggflater med f.eks. bakenforliggende lydabsorbent er viktige momenter som vil bidra til å redusere etterklangstiden. 5.4 Støy fra tekniske anlegg Generelle momenter Generelt bør alt støyende teknisk utstyr og installasjoner som kan gi vibrasjoner/ strukturlydforplantning herunder aggregater, kompressorer, vifter o.l. vibrasjonsisoleres med vibrasjonsisolatorer av gummi/stålfjærer (95 % isoleringsgrad). Rister for avkast/tilluft bør plasseres der det vil være til minst mulig støysjenanse, samt lengst vekk fra nærliggende bygg. Teknisk rom Det skal plasseres klasserom ved siden av og på andre siden av eksisterende teknisk rom, i underetasjen. For å sikre at støy fra teknisk rom ikke sjenerer klasserommene, må dør fra teknisk rom ut mot korridor være av lydklasse 40 db. Det forutsettes at veggene rundt teknisk rom er tunge, dvs. betongvegger eller lecavegger. Detaljberegninger av støy fra teknisk utstyr bør utføres når lyddata på disse foreligger. Det eksisterer også teknisk rom plassert i loftet til blokk B, over kantine og delvis over kontorer. Denne skal utvides for å gi plass til nye ventilasjonsaggregater. I tillegg til dette skal det etableres teknisk rom på loftetasjen i blokk D. Vurdering av dekke og skillekonstruksjoner rundt teknisk rom, og behov for ev. tungtflytende gulv i teknisk rom, eller nedsenket lydhimling i nedenforliggende støyømfintlige rom må gjøres når lyddata på teknisk utstyr foreligger. Dette gjelder spesielt der det etableres nye tekniske rom. Ventilasjon Dersom nyere kanalgjennomføringer skal innføres, anbefales det bruk av sirkulære spirokanaler, da dette er gunstig mhp. lydutbredelse og tetting ved gjennomføringer i vegger/dekke. For å unngå lydoverhøring via kanalsystemet mellom rom, samt for å unngå for høye støynivåer fra inntaks/avkastrister må det brukes riktig dimensjonerte lydfeller. Ristene anbefales plassert lengst mulig vekk fra støyømfintlige områder. Fittings til spirokanaler må ta vare på strømningsforholdene med avrunding på bend og avgreininger slik at unødvendig støy ikke blir generert i kanalsystemet. Lydkrav anbefales stilt til VVS - rådgiver. Ventilasjonskanaler/rør etc. må ikke være i direkte kontakt med eller festes i vegger, sjaktvegger, etc., her må vibrasjonsisolerende klamring brukes. Gjennomføringer i lydskillevegger bør unngås. Støy fra heis Dersom nyere heiser skal innføres, anbefales det å stille lydkrav til heisleverandør for å tilfredsstille gjeldende grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner. Generelt bør det brukes plasstøpte betongvegger eller annet tungt materiale til sjaktvegger, for eksempel sjaktvegg av 200 mm betong, ev. 250 mm Leca - lydblokk, med atskilt stålstendervegg (hulrom på minimum 70 mm, kledd med 2 x 13 mm lag gips fylt med mineralull).

13 Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole 13 Feltmålinger av støynivåer fra tekniske installasjoner til nærliggende støyømfintlige rom (oppholdsrom) anbefales i utførelsesfasen, for å påse at støynivåene er innenfor gjeldende grenseverdier. 5.5 Veitrafikkstøy, utendørs og innendørs Det er ikke utført støyberegninger for skolen, da det er et eksisterende bygg som bygges om innvendig. Tomten ligger mellom m fra Rv 4, men er skjermet av andre omkringliggende bygg. Denne rapporten nevner kun kravene til utendørs og innendørs støy fra veitrafikk, men har fokus på innvendige forhold mtp. bygningsakustikk. 6 KONKLUSJON Foreslåtte løsninger i denne rapporten tilfredsstiller sannsynligvis gjeldende krav og grenseverdier for lydforhold i skoler og kontorer. Kontrollmålinger på oppnådde lydforhold samt konstruksjonsløsninger anbefales utført så tidlig som mulig. Det er verd å merke seg at undervisningsrom må dempes tilstrekkelig, ved bruk av f.eks. lydabsorberende himling. Tunge skillekonstruksjoner (tunge vegger) og lyddør må brukes fra teknisk rom i underetasje, mot korridor, for at klasserommene på andre siden av korridor ikke skal sjeneres av støy generert i teknisk rom.