Akustiske forhold forprosjekt

Transkript

1 Akustiske forhold forprosjekt Fjellbovegen barnehage Sørum kommune Prosjektnummer: Dokumentnummer: T RAP-RE-RIA-000 Revisjon: 2 Dato: Utarbeidet av: Kontrollert av: Marius Berg Helle Stenkløv Divisjon Engineering Kontoradresse Fakturaadresse Telefon Organisasjonsnr. REINERTSEN AS REINERTSEN AS, Divisjon Engineering (+47) Lilleakerveien 8 Leiv Eiriksson Senter Telefax 0283 Oslo 7492 Trondheim (+47)

2 Sammendrag Det skal bygges ny barnehage i Fjellbovegen på Sørum, Fjellbovegen barnehage. Akustikkgruppen i REINERTSEN AS har ansvaret for den lydtekniske prosjekteringen. Oppdragsgiver er Sørum kommune. I denne forprosjektrapporten er krav og grenseverdier i henhold til NS 8175:2012 vist. Vi viser også til retningslinjer fra Byggforsk Lydregulering av kontorlokaler og Byggforsk Lydregulering i skoler og barnehager. Det er foreslått akustiske løsninger for å tilfredsstille ovennevnte krav og retningslinjer. Revisjonsliste Rev. Dato Endring/tilføyelse Utarb. Kont Første utgave MB HS Rev. beskrivelse gulv på grunnen Kap 4.2 MB HS Rev. beskrivelse absorbenter Kap 6.2 MB HS Tilførsel av Kap 4.4, utvendige støyforhold MB HS Februar 2014 Marius Berg REINERTSEN AS Helle Stenkløv REINERTSEN AS Side 2 av 15

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Funksjonskrav og grenseverdier 4 3 Definisjoner Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Etterklangstid Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder 7 4 Luftlydisolasjon (R w) Generell beskrivelse av lydvegger Konstruksjonsløsninger Flanketransmisjon Utvendige støyforhold Vinduer i fasaden 11 5 Trinnlyd (L n,w) Gulv Trapper 11 6 Romakustikk Himlinger generelt Etterklangstid i oppholdsrom for barn Agora Kjøkken og spiserom 13 7 Andre lydmessige utfordringer 13 Side 3 av 15

4 7.1 Tekniske rom VVS-føringer Elektro 14 1 Innledning Denne rapporten tar for seg en del akustiske aspekter ved byggingen av ny Fjellbovegen barnehage i Sørum kommune. Rapporten er basert på møter i prosjektgruppen og mottatt underlag. 2 Funksjonskrav og grenseverdier I denne forprosjektsrapporten er krav og grenseverdier for barnehager og kontorer gjengitt iht. NS 8175:2012. Dette er siste revisjon av standarden «Lydforhold i bygninger». Under kapittelet «Orientering» står det: «Bygningstekniske krav er angitt i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) TEK10. Byggteknisk forskrift (TEK10) regulerer krav til lydforhold i form av funksjonskrav. Veiledningen til TEK10 har henvisninger til denne standarden. Med bakgrunn i krav om universell utforming i ny plan- og bygningslov er grenseverdiene i denne standarden justert for bygningstekniske lydforhold med hensyn til god taleforståelse og orientering i byggverk for publikum og arbeidsbygninger.» Vi viser også til retningslinjer fra Byggforsk «Lydregulering av kontorlokaler» og Byggforsk «Lydregulering i skoler og barnehager». Det er foreslått akustiske løsninger for å tilfredsstille ovennevnte krav og retningslinjer. 3 Definisjoner Feltmålt veid lydreduksjonstall, R w Beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høyttalerlyd, installasjonsstøy o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av R w, desto bedre evne har konstruksjonen til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel (db). Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w Side 4 av 15

5 Beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå L n,w, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel (db). Ekvivalent lydtrykknivå, L A,eq,T A-veid ekvivalent lydtrykknivå. Gjennomsnittlig lydnivå målt over en bestemt tidsperiode. Angis i dba. Maksimalt lydtrykknivå, L A,max A-veid og C-veid maksimalt lydtrykknivå. Beskriver styrken av lyd og støy. Angis i dba og i dbc. Etterklangstid, T Mål for tiden det tar for lydtrykknivået å synke 60 db etter at lydkilden er slått av, eller hvor fort lyden dør ut. Angis i sekunder. Absorpsjonsfaktor, α Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er lydabsorberende. Angis som ubenevnt tall mellom 0 og Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i kontorer og barnehager i lydklasse C er angitt i tabell 1. Tabell 1: Utdrag av NS 8175:2012: Lydklasser for kontorer og barnehager i lydklasse C. Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall R w. Type brukerområde Klasse C R' w [db] Mellom rom for søvn og hvile Mellom rom for søvn og hvile, og samtalerom/personalrom og andre felles oppholdsrom/arealer uten dørforbindelse 48 Mellom rom som foran og andre felles oppholdsrom/fellesarealer med dørforbindelse 35 Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse 37 Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse 24 Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse 44 Mellom møterom og fellesgang/korridor med dørforbindelse 34 Mellom samtalerom o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 Side 5 av 15

6 Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse Trinnlydnivå Grenseverdier for trinnlydisolasjon i kontorer og barnehager i lydklasse C er angitt i tabell 2. Tabell 2: Utdrag fra NS 8175:2012: Lydklasser for kontorer og barnehager i lydklasse C. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w. Type brukerområde Mellom rom for søvn og hvile I møterom fra fellesgang/korridor Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og felles oppholdsrom/fellesarealer uten dørforbindelse I rom som foran fra felles oppholdsrom/fellesarealer/fellesgang med dørforbindelse Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/ korridor Klasse C L' n,w [db] Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i kontorer og barnehager i lydklasse C er angitt i tabell 3. I NS 8175:2012 gjelder grenseverdiene for etterklang for vanlige, middels store rom. Deler av barnehagen skal være åpen, og vi anbefaler derfor å legge Byggforsk Lydregulering i skoler og barnehager og Byggforsk «Lydregulering av kontorlokaler» til grunn når det gjelder etterklangstid i åpne løsninger. Tabell 3: Utdrag fra NS 8175:2012: Lydklasser for og barnehager, skolefritidsordninger og kontorer i lydklasse C. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T. Type brukerområde Klasse C T [s] I oppholdsrom i barnehage, skolefritidsordning og førsteklasserom 0,4 I oppholdsrom i barnehage og skolefritids- ordning (AKS, SFO) med rom høyere enn 1 etasje a 1 0,16xh I trapperom/fellesgang 0,8 Kontorer, møtelokaler 0,20xh Side 6 av 15

7 1) Der det er behov for å sikre god taleoppfattelse og kunnskapsformidling i basebarnehager eller skolefritidsordninger, skal det installeres lydutjevningsanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Dette er spesielt aktuelt ved lavt talenivå, forstyrrende støy og lange etterklangstider. Slike anlegg kan kompletteres med teleslynge eller tilsvarende annet trådløst lydoverføringsutstyr. 3.4 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i kontorer og barnehager i lydklasse C er angitt i tabell 4. Tabell 4: Utdrag fra NS 8175:2012: Lydklasser for kontorer og barnehager i lydklasse C. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max, i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t (db) 30 L p,af,max (db) 32 1 I rom for syns- og hørselshemmede L p,af,max (db) 30 I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t (db) 33 L p,af,max (db) 35 1 I klasse A til C måles 1/1-oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Bedømmelse utføres etter tillegg A ved å benytte RC-verdi =L p,a,t - 7 db. Se også og Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs i kontorer og barnehager i lydklasse C er angitt i tabell 5. Tabell 5: Utdrag fra NS 8175:2012: Lydklasser for kontorer og barnehager i lydklasse C. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,t, i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom/møterom fra utendørs lydkilder L pa,eq,t (db) 32 I kontorer fra utendørs lydkilder L pa,eq,t (db) 35 Tabell 6: Utdrag fra NS 8175:2012: Lydklasser for barnehager og kontorer i brukstid. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner og fra utendørs Iydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i en annen bygning L p,af,max (db) 40 Side 7 av 15

8 Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder 1 L d eller L de Støysone 2 Nedre grenseverdi for gul sone 1) For maksimalnivå, se NS ) Støysonene er relater til Miljøverndepartementes retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, jf. retningslinjen. Lydnivået fra en lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell 4 Luftlydisolasjon (R w) Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R w, og med enheten desibel (db). 4.1 Generell beskrivelse av lydvegger Tabell 7 gir en oversikt over veggoppbygninger som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon. Tabell 7: Forslag til oppbygging av skillevegger. Krav R w -verdi Oppbygging av vegg Kommentar db 2 x 13 mm gips Adskilte stendere og sviller Min. 180 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 2 x 13 mm gips - Krav til VVS og EL mht. gjennomføringer. - Flanketransmisjon må vurderes. - Doble dører med henholdsvis lydklasse 30 db og 35 db iht. NS ). 48 db 2 x 13 mm gips Felles stålstender og sviller Min. 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 2 x 13 mm gips - Krav til VVS og EL mht. gjennomføringer. - Flanketransmisjon må vurderes. 44 db 2 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 100 mm innvendig Hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips - Krav til VVS og EL mht. gjennomføringer db 1 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 75 mm innvendig hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips. Alternativt: - Laminert glass, f.eks. 4/1/4 mm montert i fast treramme - Krav til VVS og EL mht. gjennomføringer - Krav til dør: R w = 33 db (dvs. lydklasse 30 db med terskel iht. NS 3150*) Side 8 av 15

9 Krav R w -verdi Oppbygging av vegg Kommentar 24 db 4 mm glass - Krav til dør: R w = 28 db (dvs. lydklasse 25 db iht. NS 3150*) 1) NS 3150 Dører. Lydisolasjon. Klassifisering 2. utg. februar Tabell 7 gir en oversikt over glassfelt i veggkonstruksjoner som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon. Tabell 8: Forslag til glassfelt i veggkonstruksjoner. R`w Eksempel på glasskonstruksjoner som kan benyttes 26 db Enkeltglass med tykkelse 4 mm 28 db Enkeltglass med tykkelse 6 mm. Tolags isolerglass: 4mm glass - 15 mm luft - 4 mm glass 31 db Enkeltglass med tykkelse 10 mm 33 db Enkeltglass med tykkelse 12 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass - 12 mm luft - 8 mm glass, 4 mm glass - 15 mm luft - 6 mm glass 35 db Tolags isolerglass: 4 mm glass - 16 mm luft - 8 mm glass, eller 4 mm glass - 20 mm luft - 8 mm glass. 37 db Tolags isolerglass, laminert på en side, 8 mm glass - 18 mm hulrom - 4 mm glass - 1 mm laminat - 4 mm glass 48 db Tolags isolerglass, 4 mm glass - 15 mm luft - 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Tolags isolerglass med laminat f.eks. 9,1 Lp-20-13, 1 Lp fra Pilkington 4.2 Konstruksjonsløsninger Etasjeskillere består av 320/400 mm hulldekke med påstøp. Dette tilfredsstiller luftlydkravene vertikalt i samtlige rom med god margin. Side 9 av 15

10 Støpt gulv på grunnen med tykkelse mindre enn 120 mm må splittes i skilleflater der det er krav til luftlydisolasjon R w > 48 db. Splitten utføres gjennomgående gjennom betong og termisk isolasjon med innfyll av elastisk fuge. Utredning av behov for splitt i gulv på grunnen gjøres i neste planfase. Per dags dato er dette aktuelt i skilleflaten mellom Renholdssentralen(U.07) og Agora(U.08). 4.3 Flanketransmisjon Flanketransmisjon er lydoverføring via tilstøtende bygningsdeler, altså lydoverføring utenom selve skillekonstruksjonen. For å unngå dette er det viktig med riktig utførelse. For lydvegger med høyt luftlydisolasjonskrav (R w 44 db) må følgende prinsipp benyttes ved tilslutning mot for eksempel yttervegg/himling: Vegg med lydkrav R w = db (f.eks. klasserom): Gjennomgående gipsplate i yttervegg/himling må slisses. Vegg med lydkrav R w = 34 db (f.eks. kontor): Gipsplate i yttervegg kan føres ubrutt forbi. For vegger med lydkrav R w = db må ev. el-kanal langs yttervegg splittes ved skillevegg. I tillegg må det dyttes med mineralull og fuges rundt kanalen på begge sider. El-bokser må forskyves sideveis (min. 600 mm) og ha bakenforliggende mineralull. El-rør mellom bokser tilhørende forskjellige rom må tettes/plugges, og det må tettes med elastisk fugemasse mellom boks og veggens kledning. For gjennomføringer av ventilasjonskanaler i skillevegger med høyt lydkrav (R w > 44), vil tiltak som bruk av lydfeller og isolering av kanaler på hver side av skillekonstruksjonen for å unngå overhøring, være aktuelt for å opprettholde lydisolasjonen. Andre aktuelle tiltak er dytting med mineralull, bunnfyllingslist og akustisk fugemasse på begge sider av gjennomføringen. Bruk av sirkulære spirokanaler anbefales fremfor firkantkanaler da disse har bedre lydisolasjon og høyere stivhet. Fordelingsstrekk/hovedtraseer for ventilasjonskanaler fra ventilasjonsanlegg anbefales i hovedsak å bli ført inn til aktuelle rom via korridorer/fellesgang. 4.4 Utvendige støyforhold T-1442s retningslinjer anbefaler en grenseverdi på L den 55 db for utearealer som skal benyttes til opphold. Side 10 av 15

11 Klima og forurensningsdirektoratet har utarbeidet et grovt støysonekart fra E6 og andre trafikkerte veier for å avdekke hvor det er behov for utredning av støy. På dette kartet ligger Fjellbovegen barnehage utenfor denne vurderingssonen med lydnivå godt under 50 db L den. Barnehagen ligger gunstig plassert ved små lokalveier som har lav trafikkmengde, slik at vi kan konkludere med lydnivået fra veitrafikk vil bli tilfredsstillende både innendørs og utendørs. Det er ikke utformet retningslinjer til lydnivå fra barnelek mot tilstøtende boliger. Om naboer vil sjeneres av støy vil være individuelt fra person til person. På grunnlag av dette anbefales det å la området stå åpent ved overtakelse, med mulighet for å ev. bygge en støyskjerm på et senere tidspunkt ved behov. 4.5 Vinduer i fasaden Fjellbovegen barnehage ligger godt skjermet for trafikkstøy. Det er derfor ikke behov for spesialvinduer utover standard utførelse. 5 Trinnlyd (L n,w) Det anbefales generelt å bruke gulvbelegg med trinnlydsdempende egenskaper for å tilfredsstille trinnlydskrav. Se tabell 2 for ulike krav til trinnlydnivå. 5.1 Gulv Det må benyttes trinnlydsdempende belegg i alle oppholdsrom og tilstøtende gangarealer. Det trinnlydsdempende belegget kan f.eks. bestå av banebelegg med trinnlydsdempende underside, ev. separat sjikt med korkement etc. under fritt valgt banebelegg. Harde gulv kan benyttes, men må følgelig ha et dempesjikt med tilstrekkelig trinnlydsreduksjon under. Stolbein og bord bør ha myke knotter under for å unngå skrapelyder. 5.2 Trapper Trapper skal ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet og må kobles elastisk mot de bærende konstruksjonene. Vanlig løsning er å lagre opp trappereposene elastisk på side- eller kortveggene, mens trappeløpet er stivt innfestet til reposene. Dette kan f.eks. realiseres med elastiske klosser mellom trappen og festepunktene. Alternativt kan trappeløpet lagres elastisk i reposene som er stivt innfestet i bærekonstruksjonene. Viser videre til Byggforsks byggdetaljblad A Trinnlyd fra betongtrapper. Side 11 av 15

12 6 Romakustikk 6.1 Himlinger generelt Støy er et problem for både barn og voksne i mange barnehager. Det er vanskelig å kombinere at barna skal få utfolde seg i lek uten at de andre i nærheten blir forstyrret. Høye stemmer, skrik og rop for å overdøve hverandre kombinert med bankelyder og hopping er vanlig. Gjennomsnittlig A-veid lydnivå over lengre perioder på dagen kan være db, selv i godt dempede rom. Det er derfor nødvendig med korte etterklangstider og gjennomtenkt planløsning (Byggforsk Lydregulering i skoler og barnehager ). Vi anbefaler at det planlegges en vesentlig kortere etterklangstid enn grenseverdien i NS8175. Oppholdsrommene må ha lydabsorbenter i himlingen dersom de skal fungere bruksmessig. Da oppnår man gjerne etterklangstid ned mot 0,5 s eller lavere, samtidig som aktivitetsstøyen i rommet blir dempet. Viser til Byggforsk Lydregulering av kontorlokaler og Byggforsk Lydregulering i skoler og barnehager. Vi anbefaler å bruke mineralull i samtlige rom der det foregår lek og møtevirksomhet. Selv om garderober ikke i utgangspunktet er oppholdsrom vil vi anbefale at det monteres en systemhimling med mineralullplater i disse rommene for å unngå for høyt lydnivå. Spilehimling i tre med bakenforliggende mineralull er et alternativ, men det kreves da at det benyttes en del veggabsorbent. Se kapittel 6.2 for resultat fra foreløpige beregninger med foreslått spilepanel. På kontorer vil det være tilstrekkelig med perforert gips/spiler kun i himling såfremt produktet tilfredsstiller absorpsjonsklasse C eller bedre. Det er ikke krav om absorberende himlinger på toaletter og stellerom, men det kan med fordel monteres hygienehimling (se kapittel 5.5) også her. Standardens krav til etterklangstid i trapperom kan ivaretas ved hjelp av en nedfôret absorberende himling over hele arealet i taket i 2. etasje. Det må benyttes mineralullplatene lydabsorpsjonsklasse A i underkant av trapperepos. 6.2 Etterklangstid i oppholdsrom for barn Det er gjort grove beregninger av etterklangstid i et utvalg av rommene på Fjellbovegen barnehage. Følgende absorbent er benyttet i beregningene etter ønske fra arkitekt: Spiler med bredde 23 mm, spalte 15 mm og dybde 36 mm. 100 mm bakenforliggende mineralull m/duk Side 12 av 15

13 Luftrom i himling over mineralullen til VVS-føringer med mer. 100 mm isolasjonstykkelse er påkrevet pga. krav til demping av lavfrekvent lyd i lokalene. Kravet fra NS 8175:2012 til etterklangstid i oppholdsrom i barnehage er 0,4 sekunder. Kravet til ovennevnte rom vil tilfredsstilles i de fleste tilfeller, hvis det nevnte spilepanelet benyttes i hele himlingsarealet samt: Ca. 25 % av veggarealet for rom som har areal > 30 m 2. Ca. 20 % av veggarealet for rom som har areal < 30 m 2. Mineralulltykkelsen kan reduseres til 50 mm på vegg mot en høyere åpningsgrad i spilepanelet. Dette må utredes nærmere i neste planfase. Plasseringen av veggabsorbenten er fleksibel, slik at den fritt kan plasseres på tilgjengelige flater i rommet etter estetiske/andre hensyn. For å redusere arealet som må benyttes til absorbent på veggene kan det alternativt benyttes 40 mm pressede mineralullplater som innfestes direkte på veggen. Disse gir god akustisk samvirkning med ev. spilepanel i himling. Arealet med mineralullabsorbent på vegger kan begrenses til ca. 20 % for rom med areal > 30 m 2 og ca. 14 % for rom med areal < 30 m 2. Detaljert beregning av akustikken og løsninger for hvert rom utføres i detaljprosjekteringen. 6.3 Agora Det må benyttes absorberende bakvegg og delvis absorberende sidefelt. Det anbefales at frontveggen ved taleposisjonen gjøres reflekterende for å gi bedre taletydelighet. 6.4 Kjøkken og spiserom Kjøkkenet og spiserommet skal være en stillesone. Her må det benyttes en lydabsorberende hygienehimling, f.eks. Ecophon Hygiene Foodtec A, Rockfon Hygiene eller himling med tilsvarende egenskaper. 7 Andre lydmessige utfordringer Tekniske installasjoner er forbundet med ekstra utfordringer. For å tilfredsstille gjeldende krav gis dette spesiell oppmerksomhet i følgende underkapitler. Det er tatt hensyn til utvendige støyforhold. Side 13 av 15

14 7.1 Tekniske rom I tekniske rom anbefaler vi montering av lydabsorbenter i himling (f.eks. garasjehimling eller tilsvarende). I tillegg kan det bli aktuelt med absorbenter plassert på øvre del av frie veggflater (en langside og kortside) for å dempe støyen i det tekniske rommet. Det kan være en fordel å sette maksimale ekvivalente lydtrykknivåer i tekniske rom på L A,eq < 75 dba og L C,eq < 85 dba. Det er viktig at støyende teknisk utstyr og installasjoner som kan gi vibrasjoner og/eller strukturlydforplantning vibrasjonsisoleres med vibrasjonsisolatorer. Kravet er satt til 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens. Dette må dokumenteres. Klosser av sylomer/sylodyn vil f.eks. kunne gi ønsket dokumentert vibrasjonsisoleringsgrad. Dersom man unngår direkte kontakt mellom tekniske installasjoner og rommets tak, gulv og vegger, vil støynivået fra strukturlyd reduseres i omkringliggende rom. Med hensyn til de roterende installasjonene, som ventilasjonsaggregat og pumper, trenger man vekt og laveste turtall som underlag for beregninger slik at man oppnår en optimal løsning (95 % isoleringsgrad). Ovennevnt teknisk utstyr må plasseres minimum 0,5 m fra tunge vegger for å begrense og redusere veggbåren strukturlyd. 7.2 VVS-føringer Ved kanalgjennomføringer anbefales det bruk av sirkulære spirokanaler, da dette er gunstig når det gjelder lydutbredelse og tetting ved gjennomføringer i vegger og dekke. For å unngå lydoverhøring via kanalsystemet mellom rom samt for å unngå for høye støynivåer fra inntaksog avtaksrister, må det brukes riktig dimensjonerte lydfeller. Fittings til spirokanaler må ta vare på strømningsforholdene med avrunding på bend og avgreininger slik at unødvendig støy ikke blir generert i kanalsystemet. Ventilasjonskanaler og rør etc. må ikke være i direkte kontakt med eller festes i vegger, sjaktvegger osv. Her må vibrasjonsisolerende klamring brukes. For VVS-føringer til og fra undervisningsrom anbefales det at føringer ikke går gjennom skilleflaten mellom to oppholdsrom, men alltid med lydfelle og inn og ut via korridor. 7.3 Elektro Elektroinstallasjoner er vanligvis ikke problematisk for de akustiske forholdene i bygget. Noen momenter er likevel viktige å poengtere. Skjulte installasjoner i vegger med høye krav til lydisolasjon (R w > 45 db), som koblings- og kontaktbokser, må ikke plasseres direkte ved siden av hverandre på hver side av veggen, men Side 14 av 15

15 plasseres forskjøvet. Trekkrør må tettes med elastisk fugemasse etter at ledningene er lagt. Det vises også til kapittel 4 i Byggforsks byggdetaljblad Lydisolering i gjennomføringer. Der himlingen er en del av en lydisolerende konstruksjon til overliggende rom, må det ikke utføres hull for innfelt montering av lysarmaturer. Alternativt må det bygges en ny kasse på oversiden rundt armaturen. Side 15 av 15