Innvendige lydforhold Fagerlund barnehagebygget

Transkript

1 Innvendige lydforhold Fagerlund barnehagebygget i massivtre ILL TEGNING Tiltakshaver/byggherre: Gran kommune Org. nr MVA Dato

2 NOTAT Kunde: SG arkitektur AS V/ OLE A. HEEN (PGL) Sammendrag: Dette notatet gjennomgår krav som gjelder for lydforhold i prosjektet. Forslag til løsninger som vil tilfredsstille kravene er skissert på overordnet nivå. Detaljering må foregå i neste fase av prosjektet. For at kravene til lydforhold i barnehagen skal tilfredsstilles er det svært viktig at det detaljprosjekteres gode løsninger videre og at det settes fokus på nøyaktighet i byggefasen. Man må være inneforstått med at bruk av massivtre innebærer en høyere risiko for avvik fra forskriftskravene enn ved bruk av mer velkjente konstruksjoner. Viktige grep mht lydforhold vil være: Gulv på grunn: Splittet bunnplate eller flytende gulv i rom med lydkrav Frittstående påforingsvegger i rom med lydkrav Heldekkende lydabsorberende himlinger med lydabsorpsjonsklasse A Veggabsorbenter i form av spilepanel i torg, feltvise veggabsorbenter i andre rom Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: Revisjon: 0 Revisjonsdato: Oppdragsansvarlig: BJØRN NORDERMOEN Utført av: Kontrollert av:

3 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av Kommentar BN Dokument opprettet arkiv: prosjekt Gran kommune/fagerlund barnehage/lyd Innhold: 1 Bakgrunn Underlagsdokumentasjon Situasjonsbeskrivelse Krav og grenseverdier Forutsetninger fra SiT Myndighetskrav: TEK10/NS Kravstabell Dekker og gulv Gulv på grunn Etasjeskiller Takterrasser Knutepunkt Etasjeskiller mot yttervegg Innervegg mot yttervegg Elementskjøter Vegger og dører Etterklangstid Produkter Torg Galleri Grupperom, samtalerom og prosjektrom Vestibyler Garderober Trapperom Kontorer og møterom Tekniske installasjoner Generelt Teknisk rom Tekniske føringer Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 2 av 17

4 9.4 Utvendige tekniske installasjoner Lydnivå fra utendørs lydkilder Dynamisk stivhet Vedlegg A: lydabsorpsjon Vedlegg B: Lydtegning Bakgrunn Denne rapporten gjennomgår krav som gjelder for lydforhold i prosjektet. Forslag til løsninger som vil tilfredsstille kravene er skissert på overordnet nivå. Detaljering må foregå i neste fase av prosjektet. Dokumentet skal vedlegges underlaget til entrepriseforespørsel. Utendørs støyforhold er ikke omhandlet i denne rapporten. 2 Underlagsdokumentasjon Følgende danner underlag for rapporten: Tabell 1 Underlag. Underlagsdokumentasjon Kilde Planer, snitt og fasadetegninger datert / Arkitekt 3 Situasjonsbeskrivelse Det skal bygges en ny barnehage på F i Trondheim. Bygget går over fire terrasserte etasjer og skal i hovedsak oppføres i massivtre. Prosjektet er illustrert i Figur 1. Legg inn tegning av bygget, fasadetegning Figur 1 Fasade mot???. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 3 av 17

5 Bruk av massivtre i ulike typer bygg har fått økende interesse i Norge og det er mange fordeler knyttet til denne byggeskikken, ikke minst miljømessig. Tre er imidlertid et lett materiale sammenlignet med konstruksjoner i betong og betong/stål. Lette materialer settes lettere i svingninger enn tyngre materialer, spesielt i de lave frekvensområdene. Gode lydforhold er derfor helt avhengig av et stort fokus på riktig konstruksjon i knutepunkt og bruk av tilleggskonstruksjoner både i prosjekterings og utførelsesfasen. Sammenlignet med tradisjonelle materialer som betong eller hulldekker og gipskonstruksjoner foreligger det relativt lite erfaringsdata når det gjelder både lydmålinger og preaksepterte løsninger for massivtre i denne type prosjekter. Det finnes lite referanser til byggdetaljblader og lignende som er med på å sikre kvaliteten og forutsigbarheten på det ferdige produkt. Løsningene beskrevet i denne rapporten er derfor i stor grad basert på beregninger. For at kravene til lydforhold i barnehagen skal tilfredsstilles er det svært viktig at det detaljprosjekteres gode løsninger videre og at det settes fokus på nøyaktighet i byggefasen. Man må være inneforstått med at bruk av massivtre innebærer en høyere risiko for avvik fra forskriftskravene enn ved bruk av mer velkjente konstruksjoner. 4 Krav og grenseverdier 4.1 Forutsetninger fra Gran kommune Prosjektbeskrivelsen henviser til NS 8175 «Lydforhold i bygninger», klasse C. Videre er det presisert at det er krav til luftlydisolasjon mellom rom og/eller soner der ulik type aktivitet kan forekomme. Utførelse av etasjeskillere og trapperom skal vies oppmerksomhet med tanke på trinnlyd, i form av lyddempende materiale der barna oppholder seg og trinnlyddempende materiale i trapper. Det er imidlertid ikke angitt konkrete grenseverdier for verken luftlyd eller trinnlyd i aktivitetsarealer. Vår anbefaling er at det benyttes tilsvarende trinnlydkrav som i undervisningsrom i skoler. Når det gjelder uteområder må eventuell støyskjerming fra nærliggende støykilder vurderes, og det henvises til både NS 8175 og T 1442 «Retningslinje for støy i arealplanlegging». Utvendig støy er ikke vurdert I dette notatet. 4.2 Myndighetskrav: TEK10/NS 8175 Lydklasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger gir anvisninger til grenseverdier for lydtekniske egenskaper som anses tilstrekkelige for å oppfylle minimumskravene i Teknisk Forskrift (TEK10) til Plan og bygningsloven. Det er fastsatt egne krav for barnehager. For barnehagens administrasjonsarealer vil krav for kontorer benyttes. Krav til lydisolasjon i barnehager, gitt i NS 8175, omfatter i hovedsak rom for søvn og hvile. Veileder til TEK10 sier følgende: For bygninger/brukerområder som ikke dekkes av NS 8175:2012, kan grenseverdier velges fra tabeller med ulike bygningstyper/brukerområder som er egnet i henhold til sin funksjon. Alternativt må tilfredsstillende lydforhold dokumenteres ved analyse. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 4 av 17

6 For å ivareta lydisolasjon mot/mellom grupperom og prosjektrom er krav til lydisolasjon satt tilsvarende for rom for undervisningsrom i skoler. Dette vil sikre en aktivitetsmessig uavhengighet slik at èn gruppe kan drive med mer støyende aktiviteter (sang og musikk etc) mens gruppen i rommet ved siden av kan ha lesetime uten å bli forstyrret. De aktuelle grenseverdiene er oppsummert i påfølgende delkapittel. 4.3 Kravstabell Tabell 2 oppsummerer gjeldende krav for prosjektet. Tabellen er en oppsummering av aktuelle myndighetskrav for barnehager og kontorer samt grenseverdier for luftlydisolasjon og trinnlyd. Videre er det også angitt lydkrav til WC og stellerom. Dette for å unngå at støy i disse rommene blir til sjenanse i omkringliggende arealer, samt for å sikre en viss ro omkring stellesituasjonen. Tabell 2 Aktuelle grenseverdier for barnehager og kontorer angitt i NS 8175:2012 klasse C samt prosjektkrav. Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Mellom rom for søvn og hvile Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom / personalrom og et annet felles oppholdsrom/areal uten dørforbindelse Mellom rom som foran og et annet felles oppholdsrom/areal med dørforbindelse Mellom kontorer Mellom kontor og fellesarealer/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse Krav NS 8175 Prosjektkrav R w 48 db 48 db R w 35 db 35 db R w 37 db 37 db Luftlydisolasjon Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom samtalerom, legekontor, kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom, samt møterom med videokonferanse og andre rom uten dørforbindelse Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse Mellom grupperom/prosjektrom og annet rom uten dørforbindelse R w 24 db 24 db R w 44 db 44 db R w 34 db 35 db 1 R w 48 db 48 db R w 34 db 35 db 2 R w 48 db 1 Justert 1 db for å oppnå samsvar mellom kravet i rom for søvn og hvile. 2 Justert 1 db for å oppnå samsvar mellom kravet i rom for søvn og hvile. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 5 av 17

7 Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Mellom grupperom/prosjektrom og annet rom med dørforbindelse Krav NS 8175 Prosjektkrav R w 35 db Trinnlydnivå Mellom stellerom og andre rom uten dørforbindelse Mellom toaletter og andre rom uten dørforbindelse Mellom rom for søvn og hvile Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom / personalrom og et annet felles oppholdsrom/areal uten dørforbindelse I rom som foran, fra felles oppholdsrom/fellesareal/fellesgang med dørforbindelse Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra kommunikasjonsvei, som fellesarealer/fellesgang/corridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/corridor R w 37 db R w 44 db L n,w 58 db 58 db L n,w 63 db 63 db L n,w 63 db 63 db L n,w 58 db 58 db I grupperom/prosjektrom/torg fra andre rom L n,w 63 db I grupperom/prosjektrom/torg fra korridor/fellesgang/trapperom L n,w 58 db Etterklangstid Innendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner I oppholdsrom og fellesgang/areal i barnehage og skolefritidsordning I oppholdsrom med rom høyere enn 1 etasje T (s) 0,4 0,4 T (s) 0,16xh 0,16xh I kontor, møtelokale T (s) 0,20xh 0,20xh I trapperom T (s) 0,7 0,7 I oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I kontorer, fellesarealer og møterom i samme bygning eller i annen bygning L pa,t L pa,max L pa,t L pa, max 30 db 32 db 33 db 35 db 30 db 32 db 33 db 35 db Lydnivå fra utendørs lydkilder Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner I oppholdsrom fra utendørs lydkilder I kontorer Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L pa,t 32 db 32 db L pa,t 35 db 35 db L d eller L de for støysone Nedre grensev. for gul sone 3 Nedre grensev. for gul sone L pa,max 40 db 40 db 3 Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 6 av 17

8 5 Dekker og gulv 5.1 Gulv på grunn Bunnplaten består av 100 mm betong. Så slank betong vil medføre mye lydoverføring sideveis via betonggulvet, og det strengeste prosjektkravet på R w 48 db vil ikke tilfredsstilles uten tiltak. Mulige tiltak vil være: Splitte betongplate i randsonen i rom med lydkrav. Dette må utredes videre hvis aktuelt. Bygge flytende gulv tilsvarende som i andre etasjer (se avsnitt 5.2) lokalt i alle rom. Begge tiltak vil også føre til at gjeldende krav til trinnlyd sideveis tilfredsstilles. 5.2 Etasjeskiller Utgangsverdier for massivtreelementer ligger i området R w db for luftlyd og L n,w db for trinnlyd 4. Det må påregnes tiltak i form av tilleggskonstruksjoner for å ivareta gjeldende lydkrav. Etasjeskiller må ha følgende oppbygning 5 : Gulvbelegg med trinnlyddemping ΔL w, 14 db 40 mm flytsparkel 30 mm mineralullbasert trinnlydplate 180 mm massivtreelement I grupperom og prosjektrom: nedhengt lydhimling (treullsementplater) Flytende gulv må legges lokalt i alle rom, og for å unngå kontakt med tilstøtende vegger må det etableres en 10 mm fuge som fylles med løs mineralull. Etasjeskilleren er en relativt lett konstruksjon og det er små marginer i forhold til å nå trinnlydkravene. Det er derfor svært viktig å ha fokus på alle flankerende konstruksjoner for å sikre at lydisolasjonskravene ivaretas, se eget kapittel om knutepunkt. 4 Krysslimt element 160 mm tykt, SINTEF Byggdetaljblad : «Etasjeskillere i massivtre» 5 Beregninger utført i Bastian etter NS EN Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 7 av 17

9 6 Knutepunkt Lydoverføring mellom rom, både sideveis og opp/ned, avhenger av, i tillegg til selve skilleveggen, hvor mye lyd som overføres via flankerende flater som for eksempel ytterveggen. 6.1 Etasjeskiller mot yttervegg For å redusere lydoverføring i overgangen mellom etasjeskiller og bærende yttervegg er det viktig at forbindelsen utføres ved en elastisk vibrasjonsisolert opplagring. Se prinsippiell utførelse av knutepunktet i Figur 2. For elastisk opplagring av veggene kan det benyttes produkter som Sylodyn eller Sylomer. Valgt løsning må godkjennes og dimensjoneres av RIB. Alternativet til en elastisk opplagring av yttervegger vil være å bygge innvendige påforingsvegger i alle rom. Figur 2 Etasjeskille opplagt på bærende yttervegg med elastisk opplegg på begge sider Innervegg mot yttervegg Gjennomgående yttervegger mellom rom vil overføre lyd horisontalt. For rom med lydkrav R w db må det derfor etableres påforingsvegger på yttervegg for redusere flankeoverføringen. Påforingsvegg kan bestå av: 15 mm kryssfiner/13mm gipsplate 50 mm isolasjon Frittstående stender minimum 70 mm avstand fra massivtreyttervegg Et eksempel på situasjon hvor det er nødvendig med påforing på yttervegg er vist i figuren under. 6 Figuren er hentet fra «Treteknisk håndbok Bygge med massivtreelementer (Teknisk håndbok 1)» Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 8 av 17

10 Påforingsvegg på yttervegg for å redusere flanketransmisjon Figur 3 Yttervegger med behov for påforingsvegg. 6.3 Elementskjøter Når gjennomgående tre elementer danner en flankerende flate, som for eksempel i himling eller på yttervegg, er det risiko for at det kan overføres lyd. Ved å montere elementene slik at det kommer en elementskjøt i samme posisjon som vegg mellom rom med lydkrav, vil flankeoverføringen reduseres betydelig. Elementskjøter og plassering av disse er ikke gjennomgått i denne fasen, men vil være hensiktsmessig å gjøre i detaljprosjektet for å øke marginene mhp oppfyllelse av lydisolasjonskrav. Figur 4 Overganger mellom elementer. 7 Vegger og dører Iht. «Treteknisk håndbok Bygge med massivtreelementer (Teknisk håndbok 1)» oppnår man ved 100 mm massivtre et labmålt lydreduksjonstall R w = 34 db. Dette innebærer at alle skillevegger i prosjektet med et lydkrav R w 35 db må utføres med en frittstående påforingsvegg. Skillevegger som har lydkrav R w db krever i tillegg innvendige påforingsvegger på flankerende vegger og en lydisolerende himling: Det må benyttes en frittstående påforingsvegg med 70 mm isolert hulrom og 18 mm kryssfiner. Iht. produktdata fra Cembrit har 25 mm Treullitplater en flatevekt på 9,7 kg/m 2, som normalt burde være tilstrekkelig. Nødvendige påforingsvegger og lydisolerende himlinger er markert på lydkodede plantegninger som er vedlagt rapporten. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Side: 9 av 17

11 Tabell 3 viser anbefalte skilleveggkonstruksjoner for å ivareta ulike lydisolasjonskrav. Tabell 3 Prinspielle skilleveggkonstruksjoner for ulike lydkrav. Krav Konstruksjon Illustrasjon Kommentar R w = 24 db (vegg m. dør) Enkelt frittstående 100 mm massivtreelement Dør må ha terskel. R w = 35 db (vegg m. dør) Enkelt frittstående 100 mm massivtreelement Frittstående påforingsvegg med 70 mm isolert hulrom og 15 mm kryssfiner Krav til dør: R w 33 db R w = 37 db Enkelt frittstående 100 mm massivtreelement Frittstående påforingsvegg med 70 mm isolert hulrom og 15 mm kryssfiner R w = 44/48 db Enkelt frittstående 100 mm massivtreelement Frittstående påforingsvegg med 70 mm isolert hulrom og 18 mm kryssfiner Krever innvendige påforingsvegger på flankerende vegger og lydisolerende himling. Det må tas hensyn ved gjennomføringer. For å tilfredsstille gjeldende krav til lydisolasjon mellom forskjellige romtyper med lette vegger må tilslutninger mot tilstøtende konstruksjoner vies betydelig oppmerksomhet. Tilslutninger bør fuges med høyelastisk, aldringsbestandig fugemasse, og det må tas spesielle hensyn for å unngå lydoverføring på grunn av tekniske installasjoner, herunder gjennomføringer av ventilasjon og elektriske installasjoner. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 10 av 17

12 8 Etterklangstid Støy er en naturlig del av barns lek, og gjennomsnittlig A veid lydnivå i barnehager over lengre perioder av dagen kan være dba, selv i godt dempede lokaler 7. God regulering av romakustiske forhold blir sentralt for å redusere lydnivået. For å oppnå dette må det benyttes store arealer med gode lydabsorbenter. Romakustikken spiller også en stor rolle i forhold til lydsmitte og støyforstyrrelser til andre arealer i barnehagen. Dette kapittelet skisserer nødvendig omfang lydabsorpsjon i barnehagens arealer. Det må utføres mer detaljerte beregninger når konkrete produkter foreligger. 8.1 Produkter Lydabsorbenter deles inn i klasse A E (ihht ISO 11654, se vedlegg). Klasse A absorbenter er svært effektive over et stort frekvensområde (se vedlegg A). Leverandør må kunne dokumentere at de aktuelle produktene tilfredsstiller angitt krav. I himling er det i utgangspunktet behov for en heldekkende himlingstype som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A. I dette prosjektet er det ønskelig å benytte treullsementplater. Nødvendig løsning blir da i følge en leverandør mineralull bak selve treullsementplaten. RIA må kvalitetssikre valgt himlingsløsning. Figur 5 Typisk løsning for treullsementplate i himling. Figuren under viser et eksempel på utforming av spilepanel. Viktige prinsipper for at dette skal bli en effektiv lydabsorbent er: 50 mm bakenforliggende mineralull og luftåpen duk foran denne Forholdet mellom spiletykkelse og spileavstander må tilsvare minimum 40 % åpningsgrad Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 11 av 17

13 Figur 6 Eksempel på spilepanel. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 12 av 17

14 8.2 Grupperom, samtalerom og prosjektrom For grupperom, samtalerom og prosjektrom skal etterklangstiden være lavere enn 0,4 sekund. Dette medfører bruk av lydabsorberende flater både i himling og på vegg: Heldekkende himling i absorpsjonsklasse A For å tilfredsstille etterklangskravet må det i tillegg benyttes 40 mm mineralullbaserte veggabsorbenter med lydabsorpsjonsklasse A. For mindre rom (gulvareal < 30 m 2 ) med en takhøyde 2,7 meter vil det være tilstrekkelig med en mengde veggabsorbenter som tilsvarer 10 % av gulvarealet 8. Absorbentene må fordeles jevnt over to tilstøtende vegger Eksempler på anvendbare veggabsorbenter kan være mm mineralullbaserte plater, perforerte metallkassetter eller treullsementplater. 8.3 Fellesgang Etterklangstiden blir T 0,4 sekunder I fellesgang. Dette innebærer heldekkende lydabsorberende himling med tilsvarende lydabsorberende kvalitet som I grupperom. På vegg kan det være en god løsning å benytte vegghengte lydabsorbenter som eksempelvis perforerte metallkassetter, som også kan benyttes som oppslagstavler. Omfang veggabsorbenter må detaljeres når konkrete produkt foreligger. 8.4 Garderober Det foreligger ikke konkrete krav til etterklangstid i garderober, bortsett fra et generelt krav i fellesarealer. For å oppnå tilfredsstillende lydforhold anbefaler vi at det benyttes heldekkende lydabsorberende himling av tilsvarende prinsipp som ellers i barnehagen. Hvis ønskelig kan det legges opptil en randsone med eksponert massivtre (underkant dekke) i disse arealene, og lydabsorbentene kan direktemonteres (ikke nedpendles). Eksempler på anvendbare produkter kan være 40 mm direktemonterte mineralullabsorbenter, eller treullsementplater. 8 Overslagsberegninger basert på Sabines formel Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 13 av 17

15 8.5 Trapperom Tak/himling øverst i trapperommet må ha lydabsorpsjonsklasse A. I tillegg er det behov for lydabsorbenter under alle repos og under trappeløp for å sikre at kravet på T 0,7 sekunder tilfredsstilles. Dette kravet er en betydelig skjerping i 2012 utgaven av NS 8175 fra det tidligere kravet på T 1,3 sekunder. 8.6 Kontorer og møterom Krav i kontorer og møterom er gitt ut fra romhøyden. For dette bygget er romhøyden 2,7 m som gir et krav til etterklangstid på 0,54 s. For å tilfredsstille krav må det benyttes heldekkende himling med lydabsorpsjonsklasse A 9. Det må også påregnes veggabsorbenter. Tilsvarende løsning må benyttes i pauserom. 9 Tekniske installasjoner 9.1 Generelt Lavt støynivå fra tekniske installasjoner er viktig for å oppnå gode lydforhold i barnehagen. Valg av utstyr og lyddempere, planlegging av føringsveier og sjakter, og gode gjennomføringsløsninger er kritiske punkter for ventilasjonsanlegget. Støy fra tekniske installasjoner skal ikke overstige L pat 30 db. Dette gjelder bl.a. støy fra ventilasjon, el. installasjoner og avløpsrør. Ansvarlig prosjekterende for RIV og RIE i prosjektet må sikre at kravet overholdes i alle oppholdsrom. 9.2 Teknisk rom Teknisk rom er plassert i plan 1, på betongplate (gulv på grunn). Dersom det ikke skal settes inn kjølemaskin vil det normalt være behov for relativt moderate bygningsmessige tiltak mhp lydisolasjon for å sikre at kravet til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner tilfredsstilles i naboarealene. Følgende tiltak skisseres: Vegg måi utgangspunktet ha lydisolasjon R w 52 db. Kravet kan eventuelt modereres når det totale støynivået i teknisk rom er kjent. Som et alternativ til påforede massivtrevegger kan det benyttes Leca lydblokk På grunn av stor risiko for lydlekkasjer fraråder vi to fløyede dører. Den beste løsningen vil være å etablere en sluse inn til teknisk rom. Avhengig av totalt støynivå i teknisk rom kan det eventuelt settes inn en ståldør med lydkrav R w 43 db Avhengig av totalt støynivå i teknisk rom kan det bli behov for nedforet lydisolerende himling (dersom etasjeskiller er massivtre) 9.3 Tekniske føringer Gjennomføringer av kanaler m.m. i skillekonstruksjoner er svært kritisk for lydisolasjonen til en vegg. Dette må det tas hensyn til avhengig av de forskjellige lydisolasjonskrav. Vi har følgende generelle kommentarer: Rektangulære kanaler må kun benyttes i overganger fra aggregat til kanalsystem. Generelt må man ikke benytte rektangulære kanaler noe sted i bygget 9 Beregninger med Sabines formel Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 14 av 17

16 Som hovedregel bør alle føringsveier være i korridor og gå via vegger med dør hvor lydisolasjonskravet er lavest For vegger med krav til luftlydisolasjon på R w 44 db kan ikke elektrogjennomføringer foretas via el kanal uten spesielle tiltak med kutting/isolering. Generelt anbefaler vi at alle kanalgjennomføringer utføres på følgende måte: Hull til gjennomføring tas mm større enn diameter til kanalen. En kort kanalstuss, ca mm lengre enn tykkelsen til veggen, settes i hullet. Spalte mellom kanalstuss og vegg dyttes og fuges med elastisk, aldringsbestandig fugemasse. Kanaler tilsluttes kanalstussen på begge sider av veggen For alle gjennomføringer gjelder: man må ta hensyn til lydisolasjonskravet, også via kanalnettet, dvs. man må beregne nødvendigheten av lyddempere for å ivareta lydisolasjon. Alle sjakter støpes igjen i hver etasje. Dette gir ekstra sikkerhet for lydisolasjon mellom to plan via sjakt. 9.4 Utvendige tekniske installasjoner Eventuelle tekniske installasjoner på tak må kartlegges. Luftinntak og avkast vil også generere støy. NS 8175 fastsetter krav til støy utenfor vinder både for eget bygg samt nabobygg: Utenfor egne vinduer: L pamax 40 dba Utenfor boliger i området: natt: L pamax 35 dba kveld: L pamax 40 dba dag: L pamax 45 dba RIV må påse at disse kravene ikke overskrides. Tiltak som må påregnes er: Lydfeller på alle inntak og avkast for ventilasjonsaggregatet Utvendige kjølemaskiner eller tørrkjølere må dimensjoneres for tilfredsstillende støynivå Ventilasjonsanlegg og utvendige kjølemaskiner må kunne styres med hensyn på tidspunkt. 10 Lydnivå fra utendørs lydkilder Utendørs lydforhold er ikke gjennomgått i denne rapporten. 11 Dynamisk stivhet Dynamisk stivhet og svingninger i dekker er ikke vurdert av RIA. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 15 av 17

17 I tabellen under er et angitt noen typiske absorbenter for de forskjellige absorpsjonsklassene. Tabell 4 Absorbentklasser. Typiske absorbenter i de aktuelle absorpsjonsklasser Absorpsjonsklasse Absorbenttype A - Mineralullbaserte (eksempelvis systemhimling med mineralullplater fra Ecophon, Rockfon etc) - Perforerte metallplater med mineralull bak - Enkelte spilepanel (høy åpningsgrad, luftåpen duk og bakenforliggende mineralull - enkelte perforerte trepaneler (perforeringsgrad > 30%, akustisk duk/bakenforliggende mineralull) B - Enkelte spilepanel (høy åpningsgrad, luftåpen duk og bakenforliggende mineralull) - Enkelte perforerte gipsplater og enkelte perforerte trepaneler (høy perforeringsgrad, akustisk duk/bakenforliggende mineralull) - Enkelte treullsementplater med bakenforliggende mineralull C - Perforerte gipsplater, møbelplater el med fiberduk. - Panelbord med spalter mellom og mineralull bak - Treullsementplater Lydabsorpsjonsklasse A og B er gode absorbenter, mens det er et større sprang ned til klasse C. Ikke alle absorbenter med perforerte metallplater klarer klasse B, og ikke alle perforerte gipsplater med fiberduk klarer klasse C. Møbelplater eller lignende med perforeringsgrad over 20 % kan komme nesten opp mot klasse B. Tabellen er en grov vurdering. Spesialdesign kan gi andre klassifiseringer. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 16 av 17

18 Vedlegg B: Lydtegning Vedlagte pdf viser behovet for påforingsvegger og heldekkende systemhimling for en typisk etasje. Legg inn tegning Rapportnr: AKU 01 Revisjon: mai 2014 Side: 17 av 17

19