AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 2

Transkript

1 FORPROSJEKT BOLIGER OG BEFALSFORLEGNINGER BARDUFOSS OG SETERMOEN AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Forskrifter og grenseverdier 2 3 Luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon Grenseverdier Dekke Skillevegger Flankeforhold og tilslutninger Dører mot korridor Trapp 7 4 Romakustikk Grenseverdier Etterklangstid i korridor Etterklangstid i trapperom 8 5 Støy fra tekniske installasjoner Grenseverdier Gjennomføringer Teknisk rom Utendørs støynivå 11 6 Trafikkstøy og støy fra skytebane Grenseverdier Støy fra skytebane Trafikkstøyvurdering Fasadeisolasjon 12 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT004 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KBEV KONTROLLERT EITU GODKJENT LOD

2 2/14 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 1 Innledning I forbindelse med prosjektet " Forprosjekt boliger og befalsforlegninger Bardufoss og Setermoen" er det blitt utført en akustisk prosjektering av nybyggene. Dette resulterer i fire lydrapporter, én for hvert enkelt forprosjekt. Dette notatet er utarbeidet spesielt for befalsforlegningene på Setermoen, Artillerileiren Fase 1, og gir et sammendrag av aktuelle grenseverdier og bygningsprinsipper som må overholdes. I tillegg påpekes de kritiske punktene med hensyn på akustikk og generelle forslag til løsninger gis sammen med henvisninger til relevante Byggforsk-detaljblader. I dette notatet tas det utgangspunkt i grenseverdier for overnattingssteder og ikke boliger. Dette er i hovedsak fordi boliger vil kreve en plasskrevende entréløsning som vanskelig kan innarbeides, etter anbefaling fra PG. 2 Forskrifter og grenseverdier I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn til tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften, TEK 10, viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" for tallfestede verdier. Militære bygg slik som mannskaps- og befalsforlegninger er ikke nevnt i NS 8175 og det må derfor tas utgangspunkt i andre bygningskategorier for å kunne benytte standarden som utgangspunkt for tallfestede verdier. Det er i dette prosjektet vurdert at det å anse befalsforlegningene som overnattingssteder vil være det mest hensiktsmessige. I NS 8175:2012 er det gitt grenseverdier for lydklasse A-D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. TEK 10 gir at lydklasse C i NS 8175:2012 tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav og er derfor benyttet som prosjektkrav sammen med Forsvarsbyggs "Kravspesifikasjoner Befalsforlegninger" Rev nr.01, datert Grenseverdiene for overnattingssteder for lydklasse C gitt i NS 8175:2012, er vist i de følgende kapitlene. På noen punkter avviker de presenterte grenseverdiene fra de gitt i forsvarsbyggs kravspesifikasjoner. Dette er fordi sistnevnte er utarbeidet i henhold til en eldre utgave av NS8175.

3 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 3/14 3 Luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon 3.1 Grenseverdier Krav til luftlyd- og trinnlydisolasjon i overnattingsrom i henhold til NS 8175 klasse C er gjengitt i henholdsvis Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1 Lydklasser for overnattingssteder. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall R'w. Type brukerområde Klasse C R'w db Mellom gjesterom 52 Mellom gjesterom og fellesareal, kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l. uten dørforbindelse Mellom gjesterom og kommunikasjonsvei, som svalgang/utvendig trapp der det er rom med vindu direkte mot disse 40 Mellom gjesterom og nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg o.l. 60 Mellom gjesterom og kommunikasjonsvei, som trafikkert fellesgang/korridor med dørforbindelse, samt mellom gjesterom og felles glassgård o.l. 44 Tabell 2 - Lydklasser for overnattingssteder. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L'n,w. Type brukerområde Klasse C L'n,w db Mellom gjesterom 58 I gjesterom fra fellesareal/ kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l.) I gjesterom fra nærings- og service-virksomhet, takterrasse, kommunikasjonsvei, som felles svalgang og utvendig trapp, samt garasjeanlegg o.l. 53 I gjesterom fra toalett, bad, balkong o.l. 63

4 4/14 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 3.2 Dekke Etasjeskillerne som velges må oppfylle aktuelle krav til både luftlyd- og trinnlydisolasjon. Dette innebærer krav om R' w 52 db og L' n,w 58 db. Disse kravene kan oppnås med både lette og tunge etasjeskillere, som gitt i de følgende avsnittene Forlegningsrom og korridor Hvis tunge etasjeskillere velges, kan det for eksempel benyttes 265 mm hulldekke med 10 mm avretting, mm parkett på gipsplate og 15 mm mineralull trinnlydplate. Dersom det velges hulldekke med større tykkelse, kan tykkelsen på trinnlydplaten reduseres. 180 mm plasstøpt betong med overgulv kan også være tilstrekkelig. For flere konstruksjonseksempler se Byggforsk detaljblad "Lydisolerende tunge etasjeskiller" Del I og Del II og "Lydisolerende tunge etasjeskillere Konstruksjonseksempler". Dersom det velges trebjelkelag sees det fra Byggforsk detaljblad "Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag. Målte verdier" at det må brukes enten vibrasjonsisolerende underlag (himling stivt festet) eller lydisolerende himling (overgulv direkte festet på trebjelker). Kombinasjonen av et lett flytende gulv og lydisolerende himling vil være det beste Bad Baderom med krav til trinnlyddemping må ha et elastisk dempesjikt under selve gulvet fordi gulvoverflaten er hard (keramiske fliser eller vanntett, sveisbart belegg). Bruk av organiske materialer som dempesjikt forutsetter at membranen ligger over dempematerialet. Konstruksjonseksempler er gitt i Byggforsk byggdetaljblad Golv i bad og andre våtrom". Valg av løsning for trinnlydsdempning vil avhenge av etasjeskillerne som velges. Videre må sluk utføres slik at det ikke skapes stive mekaniske forbindelser som vil kortslutte trinnlyddempende tiltak. Se for øvrig avsnitt Gulv på grunn Dersom det blir forlegningsrom med gulv på grunn, må dette vies spesiell oppmerksomhet. Gulv på grunn med betongtykkelse mindre enn 160mm må slisses under skillevegger med lydkrav på R'w 52 db, slik som mellom forlegningsrom, av hensyn til flankeoverført lyd. Det må slisses helt gjennom betong og isolasjon. Dersom det benyttes dybler for eventuelle skjærkrefter må, disse innfestes elastisk slik at det ikke skapes stive forbindelser forbi slissen.

5 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 5/ Skillevegger Skilleveggene må oppfylle gjeldende krav til lydisolasjon for overnattingssteder i henhold til NS8175:2012. Dette innebærer at det mellom forlegningsrom, og mellom forlegningsrom og fellesarealer/trapperom, må benyttes veggkonstruksjoner med R w 52 db. I Tabell 3 er det gitt forslag til én lettveggskonstruksjon og én betongveggkonstruksjon som begge vil ivareta den aktuelle grenseverdien. Aktuelle byggforskblad vil her være byggdetaljblad "Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger" og byggdetaljblad "Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger". Tabell 3 Skilleveggskonstruksjoner som vil oppfylle gjeldende luftlydisolasjonskrav Vegg Luftlydisolasjo n Konstruksjon 180 mm betong Skillevegg mellom forlegningsrom innbyrdes og mellom forlegningsrom og fellesareal/korridor R w 52 db

6 6/14 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 3.4 Flankeforhold og tilslutninger I tillegg til skillekonstruksjonene er det nødvendig å vurdere andre lydoverføringsveier, da tilslutninger mellom dekke og andre deler av bærekonstruksjonen kan være sterkt begrensende faktorer. Generelt må ikke lette vegger, himlinger og gulv være gjennomgående som flankerende konstruksjon til en skillevegg med krav om R w 52 db. Videre bør ikke vegger hvile på gjennomgående gulvbord eller gulvplater, ubrutt flytende gulv eller lette isolasjonsmaterialer og de må ikke avsluttes mot en nedfôret himling. Dersom vegger allikevel avsluttes mot nedfôret himling, må dette utføres med to lag gips i himlingen og mineralull i hulrommet. Mellom boenhetene, og mellom boenheter og fellesareal, der det krav om R w 52 db, må veggene gå fra dekke til dekke. For lette, horisontale skillekonstruksjoner, som trebjelkelag må det rettes ekstra oppmerksomhet mot koblingene mellom bjelkelaget og de øvrige bærekonstruksjonene. Denne utførelsen krever stor nøyaktighet med spesiell god tetting. Nedenfor gis derfor konstruksjonseksempler for tilslutninger mellom trebjelkelag og lett innvendig bærevegg, og mellom etasjeskiller og lett yttervegg. Samtlige figurer er hentet fra Byggforsk detaljblad Del II "Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag". Figur 1: Tilslutningsdetalj mellom bjelkelag med separat himlingsbjelke og dobbel lydskillevegg (Fig. 634 i Byggforsk detaljblad Del II).

7 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 7/14 Figur 2: Tilslutning mellom etasjeskiller og lett yttervegg med lydbøylehimling. Langs alle vegger bør det være fugetetting mellom stående kledningsplater og lydstrålingsminskende plater i henholdsvis himling og gulv. Lekter i himlingen bør ikke berøre veggplatene. (Fig. 632 b i Byggforsk detaljblad Del II). 3.5 Dører mot korridor Da forlegningsrommene er definert som overnattingssteder er det ikke nødvendig med éntreløsning, og det er tilstrekkelig med én dør mellom forlegningsrom og korridor. Denne må være R w 43 db (tidligere lydklasse 40 db) i disse tilfellene. Dører med R w 43 db er tunge og kan være vanskelige å lukke siden de må strammes veldig godt mot tettelistene. I praksis medfører dette ofte at dørene monteres noe slakt. Lydisolasjonen svekkes da betraktelig og gir økt mulighet for sjenanse. 3.6 Trapp Det må gjennomføres tiltak for å unngå trinnlydoverføring fra trappene til leilighetene. Spesielt utsatt er soverom med skillevegg mot trapperom. Trappeløp og repos må frigjøres fra trappehusets vegger ved hjelp av elastisk opplagring på rillegummi, Sylomere e.l. Se for øvrig Byggdetaljblad Trinnlyd fra innvendige betongtrapper.

8 8/14 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 4 Romakustikk 4.1 Grenseverdier I NS8175:2012 settes det krav til lydabsorpsjon i korridorer og trapperom for å dempe støynivået og dermed utgangspunktet for lydoverføring til leilighetene. De aktuelle grenseverdiene er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4 Lydklasser for kommunikasjonsveier og trapperom. Type brukerområde/ type grenseverdi Målestørrelse Klasse C Midlere lydabsorpsjonsfaktor i transportareal, korridor, svalgang, fellesgang o.l. α 0,15 Høyeste etterklangstid i kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l., relatert til rommets høyde Th (s) 0,27 x h Etterklangstid i trapperom Th (s) 1,0 Grenseverdiene for etterklangstid gjelder for hvert oktavbånd i frekvensområdet 125 Hz til 2000 Hz. For trapperom gjelder grenseverdien for etterklangstiden fra 500 Hz. 4.2 Etterklangstid i korridor Krav til etterklangstid i korridor er 0,27 x romhøyde. Med 2,8 m romhøyde blir kravet ca. 0.8 sekunder. Dersom det benyttes lette skillevegger, kan kravet normalt tilfredsstilles med heldekkende himling av lydabsorpsjonsklasse B. Mengde og type absorbenter i himling og eventuelt på vegger må vurderes når øvrige overflater er kjent 4.3 Etterklangstid i trapperom Trapperom er et volum som ofte er dominert av harde overflater, og på grunn av utstrekningen kan etterklangen bli relativt lang dersom det ikke gjøres tiltak. Som et minimum må det være lydabsorberende himling i tak i øverste etasje og mm mineralullplater under repos. I tillegg vil det være en fordel med absorbenter, i form av mm tykke mineralullplater, festet til undersiden av trappeløpene. Se for øvrig Byggdetaljblad "Støydemping i trapperom og korridorer".

9 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 9/14 5 Støy fra tekniske installasjoner 5.1 Grenseverdier Gjeldende krav til innendørs og utendørs støynivå fra tekniske installasjoner er gjengitt i Tabell 5. Tabell 5 - Lydklasser for overnattingssteder. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå Lp,AF,max og Lp,A,T. Type Brukerområde Målestørrelse Klasse C I gjesterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lp,A,T (db) Lp,AF,max (db) Lydnivå i kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l., fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lp,A,T (db) Lp,AF,max (db) Lydnivå i trapperom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lp,A,T (db) Lp,AF,max (db) I enkelte mindre avgrensede rom, som kjøkken, toalett, bad og tilsvarende, aksepteres 5 db høyere lydtrykknivå. Grenseverdier for lydnivå fra bygningstekniske installasjoner gjelder uavhengig av om disse kun betjener eget brukerområde eller er felles for flere brukerområder. Kravet omfatter også lydnivå fra avtrekksvifter på kjøkken, bad og toalett, og måles ved forsert ventilasjon i annet brukerområde. I eget brukerområde måles lydnivå fra egne avtrekksvifter ved grunnventilasjon. Måletiden T og måleforholdene er definert i målestandarden, og de er avhengige av typen lydkilde, se NS-EN og NS I klasse A til C måles 1/1- oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Grenseverdier for lydnivå på uteareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner er vist i Tabell 6. Tabell 6 - Lydklasser for overnattingssteder. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpA,max. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,af,max (db) 45

10 10/14 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 5.2 Gjennomføringer Generelt kan det sies at for å oppnå gode lydisolerende egenskaper må konstruksjonene være lufttette. Det er viktig å unngå at man får sprekker, som kan oppstå i utette overganger mellom bygningsdeler, og hull i forbindelse med gjennomføringer av ulike tekniske installasjoner. Hull til gjennomføringer bør ikke være større enn nødvendig. Gjennomføringer i doble konstruksjoner kan kortslutte sidene og dermed gi en mekanisk kobling mellom to uavhengige bygningskomponenter. Dersom det velges lette skillevegger er det derfor meget viktig at man unngår stiv kontakt mellom to slike uavhengige bygningskomponenter via gjennomføringer. Dette innebærer blant annet bruk av vibrasjonsisolerte klammer, fleksible hylser, mansjetter o.l. Særlig for vegger med lydkrav høyere enn 44 db må stiv kobling mellom de to veggsidene unngås. I tilfeller hvor man har lydisolerende himling er det viktig at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer o.l. da dette reduserer himlingens lydisolerende egenskaper. Det anbefales at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer, alternativt må lysarmaturen kasses inn. Se videre Byggdetaljblad "Lydisolering av gjennomføringer". Gjennomføringer bør som hovedregel gå via korridor i skilleflate med dørforbindelse Rørføringer Ved gjennomføring av radiatorrør og sprinkelrør i vegger med lydkrav må disse tettes utførlig. Generelt bør gjennomføringer i skillevegg med lykdrav R w 52 db. unngås om mulig. Dersom radiatorrør føres gjennom skillevegg med lydkrav over 52 db må gjennomføring i vegg utføres med elastisk neoprenkappe e.l. som monteres rundt rør i veggen og fugetettes på utsiden. I tillegg monteres klammer på rørene nært skilleveggen for å dempe rørvibrasjonene. Klammer skal være stramme med foring. Dersom radiatorrøret føres over himling eller i tett brystningskasse er det tilstrekkelig at det fugetettes rundt rørene. Dersom sprinkelrør føres gjennom skillevegg med lydkrav over 52 db bør gjennomføringer utføres over tett lydisolerende himling eller inn fra korridor. Det må fugetettes rundt rørene. Alternativt kan gjennomføring i vegg utføres elastisk i veggen og fugetettes på utsiden. Idet må monteres klammer på rørene nært skilleveggen. Disse skal være stramme med foring. Det må benyttes støpejern eller MA-rør for avløpsrør. Rørsjakter må bygges med to lag 13mm gipsplater og isoleres innvendig med 100 mm mineralull. Alle rør må festes til dekke og ikke til sjaktvegger. Det anbefales å benytte rørfester med gummiinnlegg da lyd fra røranlegget lett kan forplante seg via betongkonstruksjonen. Dersom avløpsrør føres gjennom dekke kan det på bad benyttes en himling med ett lag 13 mm gipsplate med mm mineralull lagt ovenpå. Dersom det skal være innfelt belysning i himlingen må avløpsrøret kasses inn med 100 mm mineralull og 1 lag 13 mm gipsplater. Det er da ikke nødvendig

11 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 11/14 med mineralull over himlingen. Det vises forøvrig til byggforsk byggdetaljblad "Støy fra vanntilførselsnett" og "Støy fra avløpsinstallasjoner" for tilfredsstillende utførelse Kanaler Gjennomføringer for ventilasjonskanaler bør fortrinnsvis føres inn fra korridor, eventuelt over himling. Ventiler skal være dempet og i tillegg utført med tilpasset lyddemper. Lengden av lyddemper avhenger av rørdimensjon. Gjennomføringen skal fugetettes. Kanalen brytes i skilleveggen med fleksibel mansjett, alternativt må det sørges for at man unngår stiv kontakt mellom veggsidene ved bruk av elastisk fugemasse e.l. Det anbefales bruk av runde kanaler El-føringer Montering av el-bokser og skap for skjult anlegg bør unngås i skillevegger med lydkrav R w 52 db. Ved eventuell montasje må el-boksene på hver side av veggen være forskutt minst 600 mm horisontalt i forhold til hverandre og med separat rørføring ut til korridor. Hulrommet mellom skap og veggplate fylles med mineralull og det må fugetettes godt mellom el-boks og veggplate. Gjennomføringer av el-rør utføres som for sprinklerrør. Dersom el-bokser må monteres rett overfor hverandre i samme skillevegg skal det monteres en ekstra gipsplate med dimensjon 800 x 800 mm inne i veggen mellom boksene. Veggplater montert på separate stendere må ikke kortsluttes med rør, kabler eller skap. 5.3 Teknisk rom Generelt anbefales det å montere stillegående utstyr i teknisk rom. Dekke i teknisk rom bør ikke være av lette konstruksjoner. Det må påses at alt roterende utstyr vibrasjonsisoleres minimum 90% ved frekvensen som tilsvarer utstyrets turtall. Kanaler og rørføringer som kan overføre vibrasjoner skal ikke være i kontakt med lette konstruksjoner og må være elastisk innfestet i tunge konstruksjoner eller bærekonstruksjon. For mer informasjon se Byggforskblad "Støydempende golvkonsruksjoner i tekniske rom". 5.4 Utendørs støynivå Prosjekterende for tekniske installasjoner, må påse at støy fra luftinntak og avkast fra ventilasjonsaggregater ikke overskrider krav til støynivå utenfor vinduer som angitt i Tabell 6.

12 12/14 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 6 Trafikkstøy og støy fra skytebane 6.1 Grenseverdier Relevante grenseverdier i henhold til NS 8175:2012 for innendørs støynivå fra utendørs lydkilder er gjengitt i Tabell 7. For overnattingssteder er det ikke grenseverdier for støynivå på uteplass, med unntak av støy fra tekniske innstallasjoner, som gitt i Tabell 6. Tabell 7 - Lydklasser for overnattingsrom. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AF,max og Lp,A,24h, fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I gjesterom og fellesareal fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) Støy fra skytebane Det er tidligere blitt poengtert at skytebanen KH2 kan føre til høye støynivå på fasader til nærliggende boliger. Skytebanen er nå blitt bygget inn, og støyskjermingen er derfor vesentlig bedre enn forventet. Som et resultat av dette er ikke lenger skytebanen å anse som en støymessig utfordring. 6.3 Trafikkstøyvurdering På bakgrunn av forenklede beregninger av veitrafikkstøy er det blitt vurdert at forlegningene som planlegges bygd i fase 1 ligger utenfor gul støysone. Trafikkstøy forventes derfor ikke å være et problem. Befalsforlegninger som er planlagt i fase 2 vil ligge i mer støyutsatte områder og det anbefales derfor at det utføres en mer utførlig støyvurdering før disse bygges. 6.4 Fasadeisolasjon Da det ikke er særlige støyutfordringer knyttet til området der forlegningene skal bygges, anbefales bruk av vinduer med R'w + Ctr 28 db og yttervegger med R'w + Ctr 43 db. Dette tilsvarer vanlig isolerglass og bindingsverk som tilfredsstiller dagens energikrav.

13 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN 13/14 VEDLEGG 1 - STØRRELSER OG FORKORTELSER Under er noen akustiske størrelser og forkortelser forklart. Rw Laboratoriemålt veid reduksjonstall er en størrelse som beskriver lydisoleringsevnen til en skillekonstruksjon (vegg eller etasjeskiller), målt i et laboratorium der flankekonstruksjonene er kontrollerte. Høyere tall gir bedre lydisolerende evne. Størrelsen knyttes til elementer, som en veggkonstruksjon, vindu eller dør. R'w Feltmålt veid reduksjonstall er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. Størrelsen knyttes til en skilleflate, inkludert alle de konstruksjonene knyttet til skilleflaten. Ln,w Laboratoriemålt veid normalisert trinnlydnivå er en størrelse som beskriver en skillekonstruksjons evne til å isolere for trinnlyd, målt i et laboratorium. Lavere tall gir bedre trinnlydsisolering. L'n,w Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. Lp,A,T A-veid tidsmidlet lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over tid veid med et A-filter som omtrentlig tilsvarer følsomheten til menneskets øre. Vanligvis knyttes størrelsen opp mot et tidsrom, for eksempel L p,a,24h for A-veid lydnivå over 24 timer. Lp,AF,max A-veid maksimalt lydnivå er det maksimale lydnivå som (kan) registreres for eksempel i forbindelse med en maskin eller et anlegg. Størrelsen er en øyeblikksverdi. For anlegg som avgir jevn kontinuerlig støy (for eksempel ventilasjonsanlegg) er det ikke uvanlig at ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærmet likt. Lden Dag-kveld-natt lydnivå, A-veid tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn korridert for dag-, kvelds- og nattperioder, henholdsvis 0 db, 5 db og 10 db. T Etterklangstid er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. α Lydabsorpsjonsfaktor beskriver i hvilken grad et materiale er lydabsorberende, og angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. V1.1 ANDRE BEGREPER Lydklasse for dører I forbindelse med dører er det vanlig å oppgi et veid lydreduksjonstall. Tidligere ble dører klassifisert med en lydklasse i henhold til Norsk Standard NS Veldig grovt kan en si at en dør med lydklasse vanligvis har et laboratoriemålt veid reduksjonstall som er minst 3 db høyere. Feltmålte kontra laboratoriemålte størrelser Laboratoriemålte størrelser er målt under kontrollerte forhold, og vil derfor kunne knyttes til den spesifikke konstruksjonen. Kvaliteten til en veggkonstruksjon vil forringes av alle omkringliggende konstruksjoner og tilslutningsdetaljer slik at en ikke kan forvente å oppnå samme tall når konstruksjonen måles etter at den er ferdig bygget, såkalt feltmålt verdi. I tillegg kan feltmålt verdi være en "sum" for en flate der forskjellige elementer inngår. Kravene settes til feltmålt verdi, slik at de laboratoriemålte verdiene må brukes med forsiktighet i prosjekteringen. Reflektorer og absorbenter Vanligvis er ikke dette spesielle konstruksjoner, men mer en omtale av flater med lydreflekterende eller - absorberende egenskaper. En reflektor kan være en systemhimling som bare består av tette gipsplater, mens en absorbent kan være en systemhimling med mineralullplater.

14 14/14 AKUSTISK PROSJEKTERING ARTILLERILEIREN Lydisolerende og lydabsorberende himling Det er viktig å skille mellom lydisolerende og lydabsorberende himlinger; En lydisolerende himling vil si en tilleggsisolering av dekkekonstruksjonen for å øke luftlydisolasjonen i skilledekket, for eksempel i form av 2 lag gipsplater opphengt elastisk i lydbøyler, nedforet minimum 100 mm fra dekket, elastisk fuget mot omkringliggende vegger og hulrom fylt med mineralull. En lydabsorberende himling vil si en himling bestående av absorbenter (for eksempel mineralullplater eller perforerte gipsplater med akustikkduk eller mineralull bak). Hensikten med en lydabsorberende himling er i hovedsak å redusere etterklangstiden i rommet.