Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 2 av 36 INNHOLDSFORTEGNELSE. Generelt... 4 Forskrifter og grenseverdier... 4

Transkript

1

2 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 2 av 36 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt Forskrifter og grenseverdier... 4 Generelt... 4 Bakgrunnsmateriale og regelverk... 4 Om bygget... 4 Lydtekniske premisser... 5 Generelt... 5 Premisser for ARK... 6 Generelt... 6 Premisser for RIB... 9 Premisser for RIV Dokumentasjon av lydtekniske premisser TEK 2 Dokumentasjon Beskyttelse mot vibrasjoner Vedlegg 1 - Veggtyper og glass Vedlegg 2 - Prinsippskisser tilslutninger lydskillevegger Vedlegg 3 - Støydempende golvkonstruksjoner i tekniske rom Vedlegg 4 - Lydtetting i gjennomføringer... 33

3 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 3 av 36 Liste over tabeller Tabell 1. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w, for kontorer og bygninger til undervisningsformål Tabell 2. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w for kontorer og bygninger til undervisningsformål Tabell 3. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T, i kontorer Tabell 6. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAFmax, i brukstid i kontorer og bygninger for undervisningsformål Tabell 8. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAmax, og ekvivalent lydtrykknivå, Ld eller Lde, på uteareal og utenfor vinduer i brukstid

4 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 4 av 36 GENERELT. har utarbeidet en kravspesifikasjon for ombygging av. Basis har vært de krav som teknisk forskrift angir i NS 8175 klasse C samt anbefalinger gitt av Teknoconsult AS. Ut fra disse krav og anbefalinger er det gitt en vurdering av planlagte konstruksjoner og materialer. FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER I "Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 2010" er det gitt funksjonskrav for å sikre tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i grenseverdier for klasse C i vår vurdering av løsninger for boliger, kontorbygg og undervisningsbygg. Relevante krav er gjengitt. Kravene er hentet fra klasse C i Norsk Standard NS-8175 "Lydforhold i bygninger" som er allment akseptert som de tallkrav som oppfyller teknisk forskrifts intensjon om et godt lydmiljø. I tillegg er angitt anbefalinger fra. Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å etterfølge krav som er spesifisert i denne rapporten. GENERELT Bakgrunnsmateriale og regelverk Den lydtekniske prosjekteringen er basert på følgende bakgrunnsmateriale og regelverk: - Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 2010 (TEK10) - Veiledning til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, 5. utgave 2010 (VTEK10) - Norsk Standard NS 8175:2008, som angir anbefalte krav til lydforhold i bygninger - Tegninger Plantegninger, snitt og fasader mottatt fra Rojo Arkitekter Det er prosjektert med løsninger som tilfredsstiller Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 2010 / NS 8175 klasse C. Om bygget er et eksisterende byggverk. Det skal bygges på en del som blir helt ny samtidig som eksisterende bygg blir totalrenovert. har en tellende etasje.

5 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 5 av 36 LYDTEKNISKE PREMISSER Generelt Med brukerområde menes i dette prosjektet en samling av rom som tilhører samme brukerenhet/avdeling. Hvert enkelt rom i romprogrammet anses derfor ikke automatisk som et separat brukerområde som det er knyttet lydkrav til. Det kan imidlertid etableres underdelinger uten spesifikke lydkrav mellom aktiviteter innenfor hvert enkelt brukerområde. I dette prosjektet defineres følgende brukerområder: Fellesarealer, korridorer ok vrimlearealer De ulike kjøkken, oppholdsrom, kontorer osv. For øvrig hvert enkelt rom med sin spesifikke funksjon. Lydtekniske egenskaper til konstruksjoner/overflater i og mellom brukerområdene dimensjoneres etter grenseverdier gitt i kapittel 5. Det presiseres at kodede lydkrav på skillekonstruksjoner (se lydplaner) innenfor ett og samme brukerområde er å anse som anbefalinger og ikke endelige krav. Det understrekes at: forslag og beskrivelse av konkrete løsninger videre i rapporten er eksempler på minimumsløsninger, og at andre løsninger kan ha tilfredsstillende lydtekniske egenskaper det er kun tatt lydtekniske hensyn i beskrivelse av løsninger.

6 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 6 av 36 Premisser for ARK Generelt For å opprettholde lydtekniske egenskaper til lydskillende konstruksjoner gjelder generelt at: alle tilslutninger må fuges/tettes. alle tilslutninger mellom lydvegger og flankerende konstruksjoner må utføres i henhold til skisserte prinsipper i vedlegg 2. gipsplater sparkles i alle skjøter med hensyn på tetthet. vegger anbefales å gå fra dekke til dekke. Gjennomgående kabelbokser/konvektorkasser ved fasade bør unngås mellom rom med høyere lydkrav enn normale kontorer (R'w 37 db). El-kanaler dyttes/tettes, og skal fortrinnsvis føres fra korridor. Ved vegger med lydkrav R w 48 db bør kanalene splittes og kun ledningene føres gjennom veggen. (Jfr. Byggdetaljblad Lydisolering av gjennomføringer ). Ventilasjonskanaler og vann- og avløpsrør kan ikke føres tvers igjennom vegg med lydkrav R'w 48 db uten spesielle løsninger. Ventilasjonskanaler føres fortrinnsvis fra korridor. Generelt vil det være behov for lydfeller for rom med krav R'w 48 db. Vann- og avløpsrør må ikke plasseres i hulrommet i vegger som støter opp mot oppholdsrom i brukerområde uten spesielle løsninger.

7 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 7 av 36 Innvendige skillevegger Lydkrav til innervegger er kodet inn på lydplanene. Det anbefales at tiltakshaver aksepterer at lydkrav på enkelte skilleflater kan reduseres for å imøtekomme ønske om bruk av glass for å ivareta lysforhold, blant annet i grupperom. Dette er ikke avklart med tiltakshaver, og derfor vil det kunne bli endringer i forhold til kravene som er kodet inn. Minstekrav til oppbygning på innervegger med de forskjellige lydkravene er gitt under. Modulvegger/foldevegger Erfaringer viser at R'w = db er realistisk oppnåelig reduksjonstall for foldevegger. Slike vegger er imidlertid gjerne tunge/vanskelige å åpne og lukke, noe som fører til at de blir stående åpne mesteparten av tiden. Det kan derfor være mer fornuftig å gå ned på lydkravet og heller få en foldevegg som er enklere i bruk. Bruk av foldevegger gir dårligere lydreduksjon enn tradisjonelle klasseromsskiller. Det forutsettes at det ved bruk av arealene til en viss grad tas hensyn til redusert lydreduksjon, som er en følge av ønsket fleksibilitet. Ønsker en derimot ikke å gå ned på anbefalt lydreduksjonstall mellom klasserom uten dørforbindelse (R'w 48 db) må foldevegger erstattes med plassbygde vegger. For å imøtekomme krav om brukervennlighet anbefaler et krav til feltmålt veid lydreduksjonstall for foldevegger på R'w 37 db. For å oppnå R'w 37 db i felt stilles det krav til tilslutninger mot flankerende konstruksjoner. I tillegg er det ofte behov for lokale forsterkninger av tilstøtende konstruksjoner slik at tilstrekkelig mothold oppnås. Dersom flankerende vegg ikke er stiv nok lokalt, vil dette kunne medføre utbuling og dermed svekkelse av skilleflatens lydreduksjon. Endelige tilslutningsdetaljer kan ikke spesifiseres før type foldevegg er valgt fordi detaljer må tilpasses det enkelte veggsystem. Prinsippene for utførelse av gode tilslutningsdetaljer kan uansett settes opp slik: Platekledningen i flankerende konstruksjoner må være brutt ved skillevegg (overgulv, himling, innvendig kledning etc). Ved bruk av parkett bør parkettbordene ligge parallelt med foldeveggen. Det må bygges skjørt over foldevegg dersom veggen ikke går opp til dekke. Skjørtet bør holde et høyere lydreduksjonstall enn foldeveggen (R'w 44 db). Det må etableres god og varig tetting i alle overganger Avslutninger mot flankevegger må kontrolleres. For å oppnå god tetting mellom foldeveggene og dekket under er det viktig at gulvet er plant. Før veggene monteres, må derfor gulvets planhet kontrolleres. Det er spesielt ujevnheter i gulvet innenfor lengden av ett veggelement som kan skape lydlekkasjer, jevn helning kompenseres av fjærpress mot gulv og tak. Krav til planhet må beskrives av leverandøren av foldeveggene. Utdrag fra NBI-blad : "Lydisolasjonsegenskapene varierer mye med konstruksjonstype / overflate og ikke minst med tettesystem. Hvert enkelt element er gjerne en dobbeltkonstruksjon med lydabsorbent i hulrommet. Foldevegger krever oppheng i takskinne. Det er viktig at festet for takskinnen er stivt og stabilt. For å sikre bedre styring og tetting er det vanlig også med gulvskinne. Veggene avsluttes mot veggskinner med låsesystem for fastsetting og tetting. Det er typisk for foldevegger at dersom tettefunksjonen svikter, er det vanskelig å oppnå høyere lydisolasjonsverdier enn ca. 30 db". Det bør kreves at leverandøren av foldeveggene tar ansvar for å spesifisere tilslutningsdetaljer som medfører at foldeveggen holder det som loves i felt. Dersom leverandøren ikke påtar segdette ansvaret, må tilslutningsdetaljene behandles spesielt. Et produkt som har vist seg å tilfredsstille de lydtekniske kravene, er SESAM lydvegg levert av Sigmund Olsen Agentur as

8 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 8 av 36 Tilslutningsdetaljer Lydisolasjonen mellom to rom bestemmes av den totale skilleflatens lydisolerende egenskaper. Det betyr for eksempel at luftlydisolasjon mellom to rom ikke bare er avhengig av lydreduksjonstallet for skilleveggen, men også av flankerende konstruksjoner og tilslutningen til disse (tak, gulv, yttervegg og andre skillevegger). Prinsippskisser som viser anbefalte tilslutningsdetaljer for gitte skillevegger ses i vedlegg 2. Se i tillegg gjerne på byggdetaljblad Tilslutningsdetaljer i brann- og lydskillende konstruksjoner og i Gyprochåndboka. Alle tilslutningsdetaljer må kontrolleres av RIA når disse foreligger fra ARK. Dører For tilfredsstillende innsetting av dører forutsettes det at følgende retningslinjer følges: Dørene må være nøyaktig justert ved innsetting slik at anslag mellom dørblad og karm og klem mot tettelisten langs hele omkretsen er tett. Tettelistene mellom dørblad og karm må være myk. Tettelistene må ha gode og tette skjøter, med særlig vekt på god tetthet ved alle hjørner. Gode, lydisolerende dører bør ha minst tre hengsler. Fuge mellom karm / vegg og karm / gulv forsegles på minst én side med elastisk fugemasse mot en bunnfyllingslist. Fuge mellom karm / vegg fylles for øvrig med mineralull. Eventuelle karmforinger må ha forsegling mellom karm og vegg. Ved innsetting av karm må fugebredden mellom karm og vegg være 5 20 mm, helst mm. Dette gjelder både terskel, side- og overkarmstykker. Benytt avstandsklosser (kiler) og fest sidekarmene til veggen helst i fire punkter på hver side. Bruk skruer som gjør det mulig å justere karmen. Ved innsetting må karmen være nøyaktig justert med hensyn til planhet, klaring til dørblad og fugebredder. Himling Se etterklangstid.

9 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 9 av 36 Premisser for RIB Tak, dekker og gulv på grunn Se henholdsvis kapittel 4.2.9, og Premisser for RIE For å overholde krav til feltmålt luftlydisolasjon gjelder generelt: Alle tilslutninger må fuges/tettes. Tettingene forutsettes å være elastisk (akryl, silikon, etc) for å oppta forventede bevegelser. Elastisk tetting skal også motvirke mekanisk kontakt mellom separerte lydisolerende sjikt (eksempelvis platelag separert fra annet platelag med mineralull eller hulrom). Rør for ledninger må ikke føres gjennom skillevegger med krav til R'w 48 db uten at det tas spesielle hensyn (jfr. Byggdetaljblad Lydisolering av gjennomføringer ). Lysarmaturer skal ikke klirre eller summe betydelig. Heis: Se kapittel

10 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 10 av 36

11 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 11 av 36 Premisser for RIV Generelt For å overholde krav til feltmålt luftlydisolasjon gjelder generelt: Alle tilslutninger må fuges/tettes. Vann- og avløpsrør må ikke plasseres i hulrommet i vegger som støter opp mot oppholdsrom i brukerområde uten spesielle løsninger. Man bør legge gjennomføringer i vegg med dør mot gang, der krav til R'w er lavest. Gjennomføringer i vegg eller dekke må utføres på en slik måte at rommenes krav til feltmålt lydisolasjon (R'w) ikke umuliggjøres. Utsparinger og gjennomføringer må tettes slik at det ikke etterlates åpninger. Alle gjennomføringer må tettes på begge sider av en skillevegg og fuges med elastisk (og eventuelt brannhemmende) fugemasse. Ventilasjonstekniske anlegg Lydfeller og gjennomføringer dimensjoneres slik at grenseverdier for luftlydisolasjon, og grenseverdier for innendørs og utendørs lydnivå, tilfredsstilles. RIV må påse at alt vibrerende utstyr blir tilfredsstillende vibrasjonsisolert fra gulv, vegger og tilsluttende kanaler og rør slik at strukturlyd fra aggregater ikke bidrar til økt lydnivå i andre rom. Det anbefales minimum 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens. For å unngå at skillevegger settes i svingninger må luftsjikt mellom skillevegg og kabinettvegg være minimum 0,5 meter fra lettvegg og 0,2 meter fra tung vegg (betong, Leca etc.). Følgende anses å være RIV s ansvar: Støy fra inntaksrister og avkast. Støy fra ventilasjonsanlegget via kanalnettet. Overhøring via kanalnettet. RIV skal dokumentere at overhøring via ventilasjonsanlegget ikke finner sted i rom som har skillende konstruksjoner med Rw > 44 db. Nye sjaktvegger skal bygges opp slik at grenseverdier til støy fra tekniske installasjoner tilfredsstilles; Se kapittel Sanitæranlegg Vann- og avløpsrør må ikke plasseres i hulrommet i vegger som støter opp mot oppholdsrom uten spesielle løsninger. Benytt vibrasjonsisolert innfesting av rør og fleksible gummiskjøter for å redusere vibrasjonsforplantningen langs avløpsnettet. Rør må ikke festes i lette skillevegger/sjaktvegger (kun i tunge konstruksjoner/dekkeforkant). Legg rørene slik at vannet hele tiden følger rørveggen, frie fall og skarpe bend bør unngås. Eventuelle retningsendringer av rør på 90 grader bør skje via 2 stk. 45 graders bend. Det gjøres oppmerksom på at veggmonterte servanter og toaletter krever spesielle løsninger for å hindre forplantning av strukturlyd i bygget. Det henvises til Byggdetaljblad og for beskrivelse av lydisolerende tiltak. I det følgende gis et utdrag fra Byggdetaljbladet: "Tiltak for å hindre lyden fra installasjoner i å forplante seg:

12 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 12 av 36 Fest WC til golv med vibrasjonsdempende plugg og profilert gummimellomlegg mellom stol og golv. Tiltaket reduserer vibrasjoner som overføres til golvkonstruksjonen ved utspyling og tapping. Monter gummimellomlegg mellom servant og konsoll. Tiltaket reduserer lydoverføring fra servant til vegg. For å redusere lydavstrålingen fra avløpsrør kan man enten øke lydisoleringsegenskapene ved ulike former for isolering og innkassing, eller man kan bygge inn rørene i vegger, sjakt osv."

13 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 13 av 36

14 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 14 av 36 DOKUMENTASJON AV LYDTEKNISKE PREMISSER Overordnede krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i TEK. Kravene i TEK anses å være oppfylt når grensene i NS 8175 Klasse C er oppfylt. Tabellarisk oversikt over disse grenseverdiene er gjengitt nedenfor. Kapittelinndelingen følger i all hovedsak inndelingen i TEK. TEK 2 Dokumentasjon Denne rapporten dokumenterer at de lydtekniske kravene er i henhold til VTEK, og at ytelser etter NS 8175 er lagt til grunn i prosjekteringen. For å vise samsvar mellom utforming av bygninger/konstruksjoner og de nødvendige lydtekniske egenskapene, kan det vises til løsninger som tidligere har vært prøvet og vist tilfredsstillende egenskaper i forhold til TEK07. Kontroll av prosjekteringen skjer ved egenkontroll og sidemannskontroll, som dokumenteres ved signatur fra utførende og kontrollerende på dokumenter, tegninger og sjekklister. Kravene i byggeforskriften anses å være oppfylt når grensene i Norsk Standard NS 8175, klasse C, er oppfylt. Gjeldende krav til lydforhold for kontorer, og overnattingsplasser.

15 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 15 av 36 Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i kontorer og bygninger til undervisningsformål er angitt i Tabell 4. Tabell 1. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w, for kontorer og bygninger til undervisningsformål. Brukerområde Mellom kontorer Mellom kontor og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse. Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse. NS 8175, klasse C, R'w [db] Mellom møterom og rom/korridor uten dørforbindelse 44 Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse 34 I pleieinstitusjoner Mellom senge- eller beboerrom Mellom senge- eller beboerrom og fellesareal og kommunikasjonsvei som korridor. Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, og lignende med dørforbindelse med terskel Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, og lignende med dørforbindelse uten terskel MERKNAD 1 MERKNAD 3 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom og korridor bør det brukes dør med Rw 33 db. For vanlige kontorer bør det brukes en dør med Rw 25 db. Forslag til minimumskonstruksjoner med hensyn på luftlydisolasjon (dvs. innvendige vegger og dekker) er hentet fra NBI Byggdetaljblad Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger, tabell 6a, og Lydisolerende tunge etasjeskillere, tabell 33.

16 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 16 av 36 Trinnlydisolasjon Høyeste grenseverdi for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L'n,w, for kontorer og bygninger til undervisningsformål er gitt i Tabell 5. Tabell 2. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w for kontorer og bygninger til undervisningsformål Brukerområde Mellom kontorer Mellom et kontor og møterom I kontorer fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellesgang/korridor NS 8175, klasse C L'n,w db] 63 I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor 58 Mellom senge- eller beboerrom I senge- og beboerrom fra fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, og lignende 58 I senge- eller beboerrom fra bad, toalett, balkong og lignende 63

17 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 17 av 36 Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid, T, i kontorer og bygninger for undervisningsformål er angitt i Tabell 6. Tabell 3. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T, i kontorer. Bruksområde NS 8175, klasse C Høyeste etterklangstid i kontor, møtelokale relatert til rommets høyde. [Th (s)] 0,20 x h* Høyeste etterklangstid i fellesareal, TV stue. [Th (s)] 0,20 Midlere lydabsorpsjonsfaktor i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foaje, venteareal og inngangsparti og lignende [ā] Høyeste etterklangstid i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foaje, venteareal og inngangsparti og lignende relatert til rommets høyde. [Th (s)] Midlere lydabsorpsjonsfaktor i transportareal, korridor, svalgang, fellesgang og lignende [ā] Høyeste etterklangstid i kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang og lignende relatert til rommets høyde. [Th (s)] 0,20 0,20 x h* 0,15 0,27 x h* I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue og sengerom 0,60 MERKNAD 1 h*= midlere romhøyde i meter. For 1/1-oktavbånd 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdien i tabelløen med inntil 40 % For trapperom gjelder grenseverdiene til etterklangstid fra 500 Hz.

18 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 18 av 36 Lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i kontorer og bygninger til undervisningsformål er angitt i Tabell 6 under. Tabell 4. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAFmax, i brukstid i kontorer og bygninger for undervisningsformål. Bruksområde NS 8175, klasse C I kontorer, fellesareal og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foaje, venteareal og inngangsparti og lignende fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang og lignende fra tekniske installsjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydnivå utenfor vinduer i kontorer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. Lydnivår utenfor vindu i overnattingssteder fre tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. L p,at L p,af,max L p,at L p,af,max L p,at L p,af,max L p,af,max L p,af,max 33 db 35 db 30 db 32 db 38 db 40 db 45 db 45 db Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det tas i betraktning at andre anlegg også kan budra, og dermed øke det totale støynivået.

19 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 19 av 36 Lydnivå fra utendørs lydkilder Ikke del av rapporten, antatt ikke relevant Lydnivå på utendørs oppholdsareal Grenseverdier for lydnivå på uteareal fra tekniske installasjoner og andre utendørs lydkilder for kontorer og bygninger til undervisningsformål er angitt i angitt i Tabell 9. Tabell 5. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAmax, og ekvivalent lydtrykknivå, Ld eller Lde, på uteareal og utenfor vinduer i brukstid. Bruksområde Målestørrelse NS 8175, klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer ved pleieinstitusjoner fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning LpA,max 40 Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder 1) Ld eller Lde for støysone LpA,eq,24t Nedre grenseverdi for gul sone -5 db Lydoverføringsutstyr: Det må vurderes behov for lydoverføringsutstyr som beskrevet i NS 8175:2012 Kapittel 5.5. Beskyttelse mot vibrasjoner Bygge- og anleggsperioden Det antas at RIGeo beskriver eventuelle nødvendige vibrasjonsisolerende tiltak mot eksisterende bygninger i forbindelse med fundamentering av nybygg. Ferdig bygning Det forutsettes tilstrekkelig vibrasjonsisolering av teknisk utstyr

20 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 20 av 36 Vedlegg 1 - Veggtyper og glass. I tabellen under er det vist noen eksempler på lydisolerende veggkonstruksjoner. Det er gitt sannsynlig feltmålt veid reduksjonstall, R' w, der det ikke er spesielle konstruksjoner i flankene. Med lydstender menes Gyproc XR eller tilsvarende. Beskrivelse Forventet R' w 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 70mm mineralull db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate db 2x13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 2x13mm gipsplate db

21 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 21 av 36 Beskrivelse Forventet R' w 2x13mm gipsplate Stålstender (120 mm) 120mm mineralull 2x13mm gipsplate db 2x13mm gipsplate Lydstender (120 mm) 120mm mineralull 2x13mm gipsplate db 13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 13mm gipsplate db Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 2x13mm gipsplate db Stålstender (70 mm) 150mm 180mm betong db

22 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 22 av 36 Eksempler på oppbygging av glassfelt i veggkonstruksjoner er gitt under: Lydreduksjonstall R' w = 26 db Eksempel på glasskonstruksjon som kan benyttes Enkeltglass med tykkelse 4 mm R' w = 28 db Enkeltglass med tykkelse 6 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 15 mm luft 4 mm glass. R' w = 31 db Enkeltglass med tykkelse 10 mm R' w = 33 db Enkeltglass med tykkelse 12 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 12 mm luft 8 mm glass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass R' w = 35 db Tolags isolerglass: 4 mm glass 16 mm luft 8 mm glass, eller 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass. R' w = 48 db R' w = 52 db Tolags isolerglass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Tolags isolerglass med laminat f.eks. 9,1Lp-20-13,1Lp fra Pilkington. Tolags isolerglass, 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass, i stor avstand (minimum 100 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. R' w = 55 db Laminert glass, 8 mm glass 1 mm støpelaminat 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt laminert glass, 8 mm glass 1mm støpelaminat 6 mm glass. Tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass. Blant annet Nor-Dan og Pilkington leverer også enkelt laminert glass med lydreduksjonstall opp mot R' w = 40 db. Samt tolags isolerglass med laminat med lydreduksjonstall opp mot R' w = 50 db.

23 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 23 av 36 Vedlegg 2 - Prinsippskisser tilslutninger lydskillevegger Platekledde vegger med felles stendere

24 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 24 av 36

25 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 25 av 36

26 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 26 av 36

27 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 27 av 36

28 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 28 av 36

29 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 29 av 36

30 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 30 av 36

31 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 31 av 36 Vedlegg 3 - Støydempende golvkonstruksjoner i tekniske rom

32 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 32 av 36

33 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 33 av 36 Vedlegg 4 - Lydtetting i gjennomføringer For å oppnå gode lydisolerende egenskaper må konstruksjonene være lufttette. Det er viktig å unngå at man får sprekker og hull i forbindelse med gjennomføringer av de ulike tekniske installasjoner. Hull til gjennomføringer bør ikke være større enn nødvendig. Kanalvegger har ofte lav flatemasse og settes dermed lett i svingninger. Dersom kanalveggen i ett rom settes i svingninger vil det avstråles lyd til neste rom via rør-/kanalvegg. Rørvegger i vann- og avløpsrør har ofte små flater og vil vanligvis ikke påvirke lydoverføringen mellom ulike rom i særlig grad for lydisolasjon R w 50 db. Overføring gjennom hulrom i kanaler og rør kan skje for eksempel via felles elrør eller ventilasjonskanaler mellom to rom. For ventilasjonskanaler må det benyttes tilpassede lydfeller. Gjennomføringer i doble konstruksjoner kan kortslutte sidene og dermed gi en me-kanisk kobling mellom to uavhengige bygningskomponenter. Det er derfor meget viktig at man unngår stiv kontakt mellom to slike uavhengige bygningskomponen-ter via gjennomføringer. Dette innebærer blant annet bruk av vibrasjonsisolerte klammer, fleksible hylser, mansjetter o.l. I tilfeller hvor man har lydisolerende himling er det viktig at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer o.l. da dette reduserer himlingens lydisolerende egenskaper. Det anbefales at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer, alternativt må lysarmaturen kasses inn. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom veggsidene.

34 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 34 av 36 TETTEMETODER Rør mm Lydkrav R'w = 35 db R'w = 40 db R'w = 48 db R'w = 52 db R'w = 60 db Utførelse Radiatorrør føres gjennom skillevegg. Det fugetettes rundt rørene. Gjennomføring utføres som for 35 db. I til legg monteres klammer på rørene nært skilleveggen for å dempe rørvibrasjonene. Klammer skal være stram-me med foring. Gjennomføring i vegg utføres med elastisk neoprenkappe e.l. som monte-res rundt rør i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klam-mer som for 40 db. Dersom radiatorrøret føres over himling eller i tett brystningskasse kan rørføringen utføres som for 35 db. Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Ellers utføres gjennomføringen som for 48 db. Eventuelt kan spesialforinger benyttes. Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Ellers legges gjennomfø-ringen over tett lydisolerende himling. Rør mm og elrør Lydkrav R'w = 35 db R'w = 40 db R'w = 48 db R'w = 52 db R'w = 60 db Utførelse Rør føres gjennom skillevegg. Det fugetettes rundt rørene. Gjennomføring utføres som for 35 db. I tillegg monteres klammer på rørene nært skilleveggen for å dempe rørvibrasjonene. Klammer skal være stram-me med foring. Gjennomføring over himling eller inn fra korridor. Utføres som for 35 db. Alternativt kan gjennomføring i vegg utføres elastisk i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Gjennomføringer over tett lydisolerende himling eller inn fra korridor. Utføres som for 35 db. Alterna-tivt kan gjennomføring i vegg utføres elastisk i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. Gjennomføringer i skillevegg bør unngås om mulig. Ellers utføres gjennomføringen som for 52 db.

35 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 35 av 36 Brystningskanaler Lydkrav R'w = 35 db R'w = 40 db R'w = 48 db R'w = 52 db Utførelse Kanal føres gjennom skillevegg. Det fuges rundt kanal. Lydstaver med lengde 250 mm monteres i kanal på en side av skilleveggen. Kanalen deles inne i skilleveggen. Det monteres 250 mm lydstaver på beg-ge sider. Ellers som for lydklasse 35 db. Kanal avsluttes mot skilleveggen. Gjennomføringer i rør som monteres i veggen fugetettes etter at kabel er montert (fuges rundt kabel i rør). Gjennomføringer i skillevegg bør unngås. Dersom gjennomføringer er uunngåelig utføres denne som for 48 db. I tillegg EL-bokser og skap for skjultanlegg Lydkrav R'w = 35 db R'w = 40 db R'w = 48 db R'w = 52 db R'w = 60 db Utførelse Dersom bokser eller skap monteres rett overfor hverandre i skilleveggen må det fugetettes mellom boks/skap og veggplate. Innfelte skap skal ha avstand på min 30 mm fra motsatt veggplate. Hulrommet mellom skap og veggplate fylles med mineralull. Gjennomføringer av elrør utføres som for sprinklerrør. Som for 35 db, men med omhyggelig fuging. Som for 35 db. Innfelte bokser og skap på motsatt side i samme skillevegg skal fortrinnsvis være forskjøvet minst 600 mm horisontalt i forhold til hver-andre med separat rørføring ut til korridor (men dette kan fravikes i spesielle tilfeller). Dersom elbokser må monteres rett overfor hverandre i samme skillevegg skal det monteres en ekstra gipsplate med dimensjon 800 x 800 mm inne i veggen mellom boksene. Innfelling i skillevegg bør unngås. Eventuell montasje utføres som for 48 db. Veggplater montert på separate stendere må ikke kortsluttes med rør, kabler eller skap. Innfelt montasje i skillevegg unngås. EL-bokser kan monteres i lydskillevegger dersom de forskyves sideveis ett felt, dvs. minimum 600 mm. Det er da forutsatt god tetting rundt boksene og at det ikke er direkte rørforbindelse mellom bruksenhetene. Tabellen under er hentet fra Bygg-forsks byggdetaljblad "Lydisolering av gjennomføringer" (tabell 41), og viser svekkelse i lydisolasjonen pga elbokser og rørføringer i lette lydisolerende skillevegger (dobbeltvegger).

36 Oppdrag: Lydteknisk prosjektering Side: 36 av 36 I følge Gyproc håndboken kan man ved full utfylling av mineralull i hulrommet redusere minimumsavstanden mellom boksene til 100 mm, men at lydisoleringen i lydklasse 52 db eller høyere kan bli redusert pga avstandsfestene. Kanaler for VVS-anlegg Lydkrav R'w = 35 db R'w = 40 db R'w = 48 db R'w = 52 db R'w = 60 db Utførelse Kanal kan føres gjennom skillevegg. Det skal fugetettes rundt kanal. Ventiler skal ha akustisk demping. Som for 35 db Gjennomføringer skal fortrinnsvis føres inn fra korridor, eventuelt over him-ling. Lyddemper med lengde mm monteres i kanal inntil vegg ved gjennomføringen. Gjennomføringen skal fugetettes. Kanalen brytes i skilleveggen med fleksibel mansjett, alternativt må det sørges for at man unngår stiv kontakt mellom veggsidene ved bruk av elastisk fugemasse e.l. Ventiler skal ha tilpasset lyddemper. Lengden av lyddemper avhenger av rørdimensjon og bør kontrollberegnes mot ønsket dempingsverdi. Gjennomføringer skal føres enten fra korridor eller i skillevegg over lydisole-rende himling. Ventiler skal være dempet og i tillegg utført med tilpasset lyddemper. Lengden av lyddemper avhenger av rørdimensjon og bør kont-rollberegnes mot ønsket dempingsverdi. Som for 52 db. Ventiler skal være dempet og i tillegg utført med tilpasset lyddemper. Lengden av lyddemper avhenger av rørdimensjon og bør kontrollberegnes mot ønsket dempingsverdi.