BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK

Transkript

1 Oppdragsgiver Målselv kommune Rapporttype Akustisk prosjektering BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK

2 INNSPILL AKUSTIKK 2 (13) BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Bardufoss ungdomsskole Dokument nr.: 001 Filnavn: C-rap-001 Bardufoss ungdomsskole Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Ellen Kleve Vegar E. Vindfallet Ellen Kleve Beskrivelse Innspill akustikk - detaljprosjekt Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 INNSPILL AKUSTIKK 3 (13) INNHOLD 1. INNLEDNING LYDKRAV OG DEFINISJONER FOR UNDERVISNINGSLOKALER Krav til luftlydisolasjon Krav til trinnlydnivå Krav til etterklangstid Krav til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder SKILLEKONSTRUKSJONER Innervegger Dekke/trinnlyd Auditorium Musikkrom ETTERKLANGSTID OG HIMLINGER Klasserom Korridorer Kantine Øvrige kontorer/grupperom Auditorium TEKNISKE INSTALLASJONER Generelt Ventilasjon og støy fra teknisk utstyr Aggregat i teknisk rom Tekniske installasjoner mot naboer FIGUROVERSIKT Figur 1 Prinsippskisse for avslutting av vegger i eksisterende bygg... 9 Figur 3: Prinsippskisse oppbygning musikkrom Figur 2 Lydabsorberende egenskaper med klasseinndeling Figur 4 Prinsippskisse teknisk rom TABELLOVERSIKT Tabell 1 Preaksepterte ytelser for romakustiske forhold, fra veil. til TEK Tabell 2 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, luftlydisolasjon Tabell 3 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, trinnlydnivå Tabell 4 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, etterklangstid... 7 Tabell 5 Lydklasser for undervisningsbygg tekniske installasjoner... 7 Tabell 6 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, utendørs lydkilder... 8 Ramboll

4 4 (13) INNSPILL AKUSTIKK 1. INNLEDNING I forbindelse med detaljprosjekteringen av nybygget/tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygg på Bardufoss ungdomsskole i Målselv kommune, har vi fått i oppgave å komme med innspill på akustikk til arkitekt og øvrige fag. Dette dokumentet er derfor ikke å regne som fullstendig akustisk prosjektering for prosjektet. Både nybygget og det eksisterende bygget som skal rehabiliteres skal prosjekteres etter TEK 10. Rambøll

5 INNSPILL AKUSTIKK 5 (13) 2. LYDKRAV OG DEFINISJONER FOR UNDERVISNINGSLOKALER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Tabellene nedenfor er utdrag fra NS 8175:2008 som angir gjeldende lydkrav til undervisningsbygg og kontorer. I veilederen til TEK 10 har det kommet et tillegg som angår etterklangstid og lydnivå fra bygningstekniske installasjoner, se tabell under. Tabell 1 Preaksepterte ytelser for romakustiske forhold, fra veileder til TEK Krav til luftlydisolasjon Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Målestørrelsen, R W, oppgis i desibel (db), og angir veid feltmålt lydreduksjonstall. Høy verdi for luftlydisolasjon angir en god konstruksjon. Tabell 2 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, luftlydisolasjon. Laveste grenseverdier for lydreduksjonstall, R w Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/felles arealer/felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse. Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer, eller andre spesialrom med støyende aktiviteter, og andre undervisningsrom/personalrom/fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv. og andre undervisningsrom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom/auditorier som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse R w (db) 48 R w (db) 35 R w (db) 60 R w (db) 50 R w (db) 70 R w (db) 55 R w (db) 55 R w (db) 50 Ramboll

6 6 (13) INNSPILL AKUSTIKK Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer/ R w (db) 37 fellesgang/korridor uten dørforbindelse Mellom vanlig kontor som foran, og fellesgang/ korridor med dørforbindelse R w (db) 24 Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse R w (db) 44 Mellom møterom og fellegang/korridor med dørforbindelse R w (db) 34 Mellom samtalerom, legekontor, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom R w (db) 48 Mellom rom som foran med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse R w (db) Krav til trinnlydnivå Trinnlydnivå er en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn og dunking i bygninger. Målestørrelsen, L n,w, oppgis i db, og angir feltmålt veid normalisert trinnlydnivå. Høye trinnlydnivå oppstår normalt ved overføring vertikalt gjennom dekker, men det er viktig å merke seg at horisontale overføringsveger også må tas hensyn til. Her kommer blant annet viktigheten av å bryte dekker mellom innvendig skillevegger. Lav verdi for trinnlydnivå angir en god konstruksjon. Tabell 3 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, trinnlydnivå. Høyeste grenseverdi for trinnlydnivå, L n, w Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom to undervisningsrom/personalrom Undervisningsrom/personalrom fra fellesarealer/ fellesrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor/trapperom Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom/personalrom/fellesarealer fra spesialrom I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse L n,w (db) 63 L n,w (db) 58 L n,w (db) 53 L n,w (db) 58 L n,w (db) 48 L n,w (db) 53 Rambøll

7 INNSPILL AKUSTIKK 7 (13) 2.3 Krav til etterklangstid Etterklangstid er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Målestørrelsen, T, oppgis i sekunder (s). Kort etterklangstid oppnås i rom med høy akustisk absorpsjon. Tabell 4 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, etterklangstid. Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom, møterom T (sek) 0,6 I sløydsaler og andre som med støyende aktiviteter T (sek) 0,6 I fellesarealer og korridorer * T (sek) 0,9 I trapperom T (sek) 1,3 I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- Fastlegges T (sek) og personalrom spesielt I undervisningslandskap T (sek) 0,4 Gymnastikksal med volum V < 6000 m 3 T (sek) 1,5 Svømmehall med volum V < 2000 m 3 T (sek) 2,0 Kontorer og møtelokaler T (sek) 0,8 Lokaler for industri, håndverk, forretninger, kantiner, Absorpsjonsfaktor restauranter o.l. 0,20 *For korridorer og fellesarealer i undervisningsbygg anbefales det at det støydempes tilsvarende som for arbeidslokaler. Dette innebærer at korridorer bør reguleres akustisk ved bruk av absorbenter i himling og/eller andre tiltak. 2.4 Krav til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Lydnivå beskriver styrken av lyd eller støy. Målestørrelsene oppgis i db: L paeq, T er A-veid ekvivalent lydtrykknivå L pamax er A-veid maksimalt lydtrykknivå L pcmax er C-veid maksimalt lydtrykknivå A-veid lydtrykknivå innebærer å benytte en veiekurve som er tilpasset menneskets hørsel ved normale lydnivå. Dette betyr at frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges større vekt i beregningen av totalt lydtrykknivå. C-veid lydtrykknivå benytter en veiekurve som er tilpasset menneskets hørsel ved høye lydnivå, og de lave frekvensene dempes mindre. Ekvivalent nivå er tidsmidlet over en periode T (f.eks. 12 timer). Maksimalt nivå er høyeste observerte lydtrykknivå over en gitt måleperiode. Tabell 5 Lydklasser for undervisningsbygg tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) fra tekniske installasjoner I saler/lydstudioer o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L pafmax (db) 32 L pafmax (db) 30 L pafmax (db) 25 I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder L paeq,t (db) 32 Ramboll

8 8 (13) INNSPILL AKUSTIKK 2.5 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 6 Lydklasser for undervisningsbygg og kontorer, utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L pafmax (db) 40 Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder L d eller L de (db) Nedre grenseverdi for gul sone Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L pafmax (db) SKILLEKONSTRUKSJONER Dersom ikke annet er spesifisert, er det forutsatt stenderavstand cc 600 mm, stålstendere med vanlig profilutforming og godstykkelse 0,56 mm, 13 mm gipsplater og normal flanketransmisjon. Med hensyn på mineralull er det forutsatt normal kvalitet av enten glassvatt eller steinull. 3.1 Innervegger Det henvises til vedlagt lydtegning med angivelse av krav til skillevegger. Det er ingen formelle lydkrav mellom toalett og fellesareal, men av praktiske hensyn er det en fordel med ca R W = 44 db. Dette for å hindre sjenerende lyder fra WC. Dersom det skal brukes veggmonterte toaletter er det viktig at disse monteres på et separat stenderverk som ikke er i kontakt med yttersiden av veggen (mot naborommet). For toaletter som ligger med direkte tilknytning til gang/korridor, er det viktig å bruke tette dører med terskel. Om toalettet bygges kun med avtrekk, bør tilluftventil utføres som lyddempet ventil i vegg, ikke som spalte under dør. Dette for å øke privatfølelsen. Mange skiller med krav til luftlydisolasjon R w = 48 db, får gjennomføringer i form av en eller flere ventilasjonskanaler i størrelsene mm i diameter. Dette er uheldig og vil føre til at det blir vanskelig å overholde krav for disse skillene, til tross for at veggene bygges som R w =52 db. Det blir derfor viktig at det settes fokus på tiltak som kan redusere lydgjennomgang. Det må gjennom hvert skille med krav til luftlydisolasjon R w = 48 db installeres en lydfelle på hver side, tett inntil vegg. Det må tettes og fuges godt mellom vegg og kanal. Dersom det blir et stykke med kanalføring mellom lydfelle og vegg, må dette stykket av kanalen isoleres for å begrense lydgjennomgang mellom rommene via ventilasjonskanalen. Der hvor flere gipsplater benyttes, skal disse legges med omlegg og sparkles godt. Veggene må bygges helt opp til dekke der dette er mulig og det må fuges godt mellom dekke og vegg. Evt. overgulv eller belegg må avsluttes mot vegg (dette gjelder for alle støysensitive rom). Hulltakting til ventilasjonkanaler må være presis slik at ikke hullene blir unødvendig store. Hullene bør være ca diameter av kanal pluss 1-2 cm, og det må fuges godt mot kanal på begge sider av vegg. Figur 1 under er en prinsippskisse for avslutting av vegger mot korrugert tak i eksisterende bygg. Skissen gjelder for R w =48 db-vegger, men tilsvarende løsning bør utføres for vegger med lydkrav R w 40 db. Vegger med lydkrav tettes godt i overganger. Det etableres nedhengt tolags gipshimling med mineralull over (for R w = 48 db, 50 mm mineralull). Planlagt absorberende Rambøll

9 INNSPILL AKUSTIKK 9 (13) himling etableres i underkant. For eventuelle ventilasjonskanaler som går gjennom veggskiller med krav R w 40 db, bør gjennomføringer etableres over den faste gipshimlingen. Løsningen som den er skissert i figur 1 forhindrer flanketransmisjon via taket og reduserer transmisjon ifb med ventilasjonsgjennomføringer. Dersom ikke ventilasjonskanalene plasseres over den uperforerte gipshimlingen, må ventilasjonskanalene isoleres. Men selv om de isoleres kan det likevel ikke garanteres at veggene vil overholde krav. Figur 1 Prinsippskisse for avslutting av vegger mot korrugert tak i eksisterende bygg Alle sprekker, gjennomføringer og tilslutninger må fuges med elastisk fugemasse i henhold til beskrivelse fra produsenter og NBI. Ved bruk av vinduer i konstruksjoner må total konstruksjon for skillet overholde krav, noe som stiller krav til vinduenes luftlydegenskaper. Ved bruk av massivtreelementer som del av veggskiller med krav til luftlyd, så må det dokumenteres at valgt konstruksjon overholder krav. 3.2 Dekke/trinnlyd Det stilles krav til trinnlydnivå for dekke som skal utgjøre lydskille mellom rom med funksjonskrav. Se kapittel 2. For både nybygg og eksisterende bygg er det gulv på grunn, med en tynn betongplate som dekke. Tykkelsen av betongdekket er 60 mm og 100 mm henholdsvis for eksisterende bygg og nybygg. For å ivareta krav til trinnlyd må det etableres splitt i betongplaten der hvor veggene skal etableres. Da kan man benytte et enkelt gulvbelegg uten strenge krav til trinnlyddempende egenskaper. Denne løsningen krever at det er et tilstrekkelig tykt lag mineralull under betongplaten, slik at platene ikke er koblet etter en splitting av platen. En annen løsning er å etablere en trinnlyddempende overgulvskonstruksjon, et lett flytende gulv. For å forhindre flanketransmisjon må overgulv/gulvbelegg legges etter at skillevegg er montert. 3.3 Auditorium For auditoriet gjelder lydkravene R w = 50/55 db. Det stilles derfor høye krav til foldeveggen. Det er satt krav til doble dører med luftlydisolasjon R w = 33 db og R w =27 db for å overholde R w =50 db for skille med dør. Ramboll

10 10 (13) INNSPILL AKUSTIKK 3.4 Musikkrom Det må ikke være utsparinger for EL og ventilasjon i skillevegger mellom i vegger med krav R w = 60 db. Disse bør utføres i skillevegg mot korridor. Himling må være fritthengende, og må ikke forankres i taket. Himling utføres med 2 x 13 mm gips og minimum 50 mm mineralull. Se figur nedenfor. Utsparinger for EL og ventilasjon kan ikke utføres i tett platehimling. Det må benyttes elastisk fugemasse i alle tilslutningsdetaljer. Figur 2 viser en skjematisk oppbygning av skillevegg og fritthengende tett platehimling i musikkrom med splitt i dekke. Det er satt krav til doble dører med luftlydisolasjon R w = 33 db og R w =27 db for å overholde R w =50 db for skille med dør. Det bør ikke benyttes vinduer i veggskillene mot musikkrom. Figur 2: Prinsippskisse oppbygning musikkrom Rambøll

11 INNSPILL AKUSTIKK 11 (13) 4. ETTERKLANGSTID OG HIMLINGER Det er krav til etterklang for alle undervisningsrom, grupperom, kontorer og fellesarealer, jfr. krav i kap 2. Figur 3 Lydabsorberende egenskaper med klasseinndeling. Produsenter og leverandører av lydabsorberende himlinger oppgir normalt hvilke absorpsjonsklasse de ulike produktene tilhører. Dersom absorpsjonsklasse ikke er oppgitt, må leverandører dokumentere absorpsjonsfaktor for frekvensbåndene 250 Hz til Hz. 4.1 Klasserom Det er utført beregninger for klasserom både i nybygg og i eksisterende bygg. Tiltak som vil ivareta krav til etterklangstid på T 0,6 sekunder er angitt. Type veggabsorbent som er lagt til grunn er Ecophon Wall Panel C/ Super G med 40 mm tkh. For undervisningsrom i nybygg med grunnflate ca m 2 : Dersom det er ønskelig å benytte Gyptone BIG Sixto 63 med akustikkduk, så må det i tillegg legges 70 mm mineralull over akustikkduk i himlingen, samt monteres ca 12 m 2 veggabsorbent, fortrinnsvis på bakvegg. Eventuelt kan det benyttes en klasse A systemhimling. Da behøves det ingen veggabsorbenter. For undervisningsrom i eksisterende bygg med grunnflate ca m 2 : Dersom det er ønskelig å benytte META metallhimling med akustikkduk, så må det i tillegg legges mineralull over himlingen, og løsningen må tilfredsstille en klasse A himling. Eventuelt kan det benyttes en klasse A systemhimling. Musikkrom vil i stor grad benyttes til undervisning, og disse regnes derfor som klasserom. 4.2 Korridorer For korridorer gjelder krav til etterklangstid T= 0,9 sekunder. Dette kan oppnås ved heldekkende absorberende himling, klasse C (eller bedre) i korridorer. 4.3 Kantine Det er viktig at kantinearealet dempes godt. Det er tatt utgangspunkt i en veiledende etterklangstid på 0,8 sekunder for kantinen. Det er planlagt spilevegg på utsiden av auditoriet og også et langt veggfelt ut mot korridor, ca 1,7 meter høyt. Bak alle disse spileveggene i kantinen må det monteres 10 cm mineralull bak akustikkduk. Det er også planlagt en nedbygget himling med perforert gips av typen Gyptone Rigitone BIG i midten av kantinearealet. Denne må bygges med 50 mm mineralull over. Det må også etableres ca. 12 m 2 veggabsorbent av typen Echophone Wall panel C Super G (tkh 40 mm) eller tilsvarende som plasseres i «hodehøyde» for sittende og stående personer, fordelt på to vegger i kantinen. Ramboll

12 12 (13) INNSPILL AKUSTIKK I taket ellers er eksisterende korrugerte og delvis perforerte stålprofiler med mineralull i. 4.4 Øvrige kontorer/grupperom Det kan i grupperom og kontorer benyttes himling av typen Gyptone Rigitone BIG Sixto 60 med akustikkduk. Det kan også benyttes META metallkassetthimling i absorbsjonsklasse C eller bedre (se figur 2). Eventuelt kan det benyttes en systemhimling i klasse C. 4.5 Auditorium Prosjekteringsmål for etterklangstid i rommet er satt til 0,8 sekunder. Dette er noe høyere enn kravet for vanlige undervisningsrom, og er vurdert som tilstrekkelig ut fra størrelsen på rommet, og fordi rommet også skal benyttes noe til fremførelser o. l. Det skal benyttes Gyptone BIG Sixto 63 med akustikkduk i nedbygget himling, og det skal være spaltepanel på nesten alle veggarealer i rommet. Bak hele spaltepanelet på bakveggen, samt noe på nedre del av sideveggene (plassert i hodehøyde for tilskuere/elever) må det være 10 mm mineralull bak akustikkduk. Dette arealet må til sammen utgjøre et areal på ca. 35 m TEKNISKE INSTALLASJONER 5.1 Generelt Tilfredsstillelse av maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner forutsettes å bli håndtert av ventilasjonsrådgiver og -entreprenør og leverandør av teknisk utstyr. Oppheng for rør, kanaler etc. må vibrasjonsisoleres for å unngå forplanting av lavfrekvent støy. 5.2 Ventilasjon og støy fra teknisk utstyr Det må sørges for at ventilasjonsanlegg ikke medfører svekkelse av lydskiller og at eventuell balansert ventilasjon ikke medfører støynivåer over krav i teknisk forskrift. Dette må ivaretas av prosjekterende for ventilasjonsanlegget. På generelt grunnlag anbefales tunge konstruksjoner rundt tekniske installasjoner. Teknisk utstyr som ventilasjonsaggregater må plasseres minimum 0,2 m fra tunge vegger og 0,5 m fra lette vegger. Ved kanalgjennomføringer anbefales det bruk av sirkulære spirokanaler, da dette er gunstig mht. lydutbredelse og tetting ved gjennomføringer i vegger/dekke. Ventilasjonskanaler og rør må ikke være i direkte kontakt med eller festes i vegger, sjaktvegger etc., og det anbefales at det brukes vibrasjonsisolerende klamring. 5.3 Aggregat i teknisk rom Teknisk rom ligger over et av undervisningsrommene i nybygget. Planlagt dekkekonstruksjon er et massivtreelement og eventuelt et overgulv. I dette rommet skal det plasseres et ventilasjonsaggregat av typen Swegon GOLD-50 RXD (13000 m3/h) med lydeffektnivå L w = 60 dba til omgivelser. Krav til maksimalt lydtrykknivå i undervisningsrom under skal ikke overstige L p,afmax = 32 db. Dekkets samlede luftlydisolasjon må være større enn R w =25 db. Ved behov kan det bygges et lett flytende gulv over massivtredekket. For å hindre forplantning av strukturlyd fra aggregat og ned i klasserom er det viktig at aggregatet ikke settes på massivtredekket, men plasseres på en selvstendig stålkonstruksjon, typisk to I-profiler som er innfestet i de bærende veggene i teknisk rom, se prinsippskisse i figur Rambøll

13 INNSPILL AKUSTIKK 13 (13) 4 under. I profilene skal ikke være i kontakt med massivtredekket eller overgulvet. Aggregatet må stå på vibrasjonsisolerende dempeklosser, og spesifikasjonen for disse angis av leverandør av aggregat. Figur 4 Prinsippskisse teknisk rom. 5.4 Tekniske installasjoner mot naboer Eventuelt avkast fra ventilasjon må plasseres slik at ikke naboer får støynivå over grenseverdiene fra tekniske installasjoner. Dette gjelder både utendørs og innendørs grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning. Ramboll