Rogaland Fylkeskommune. Akustisk premissdokument. Utgave: 01 Dato:

Transkript

1 Akustisk premissdokument Utgave: 01 Dato:

2 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Akustisk premissdokument Utgave/dato: 01 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Anleggshall Øksnevad VGS Skisseprosjekt av bygg med anleggshall og klasserom på 2000 m2 Anleggshall Øksnevad VGS Akustikk Vurdering etterklangstid og skillekonstruksjoner Akustisk vurdering Halvor Berulfsen Janani Mylvaganam Sammendrag Foreliggende rapport er en akustisk vurdering av bygget med anleggshall og klasserom ved Øksnevad VGS på Kleppe, i Klepp kommune. Det er vurdert løsninger og tiltenkte konstruksjoner mhp. etterklangstid og akustisk demping i undervisningsrom og i anleggshallen, i tillegg til at det er foreslått løsninger til skillekonstruksjoner for å oppnå tilfredsstillende lydisolasjon. Alle vurderinger og løsninger er utført mhp. at gjeldende krav og grenseverdier i NS 8175, lydklasse C, skal tilfredsstilles. Generelt er det viktig å oppnå god demping i anleggshallen for å redusere faren for hørselsskader og plager ved høy bakgrunnsstøy. Hvilke krav som er gjeldende blir vurdert og dimensjonert i denne rapporten da dette bygget blir et spesialtilfelle. For undervisningslokalene er kravet til midlere etterklangstid T m 250 Hz - 2 khz = 0,6 sek. Vegger forutsettes oppbygd på en slik måte at det er minimalt med flanketransmisjon, dette innebærer blant annet at vegger etableres fra dekke til dekke, samt at gjennomføringer generelt utføres på en slik måte at det ikke forekommer uønskede lekkasjer og koblinger mellom tilstøtende konstruksjoner.

3 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre et skisseprosjekt av et bygg med anleggshall og tilhørende klasserom på 3133 m 2. På grunnlag av dette er det utarbeidet et premissdokument for de akustiske kravene som gjelder for dette bygget. Edeltraud Mundig har vært s kontaktperson for oppdraget. Halvor Berulfsen har utført de lydtekniske vurderingene for Asplan Viak i foreliggende rapport. Lars Smedvig har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Lars Smedvig Oppdragsleder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Krav/grenseverdier Vurderinger av krav tilpasset situasjonen ved Øksnevad VGS Tiltenkte konstruksjoner og bruksformål Forslag til løsninger Luftlydisolasjon Trinnlyd Etterklangstid Støy fra tekniske anlegg Ekstern støy Konklusjon...19

5 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 5 1 INNLEDNING Et nytt bygg med anleggshall og undervisningslokaler er under planlegging på Øksnevad VGS, og i den forbindelse er engasjert til å foreta en vurdering av akustikken i tiltenkte bygg, samt vurdere tiltenkte skillekonstruksjoner mtp. lydisolasjon på basis av at gjeldende krav og grenseverdier angitt i NS 8175, lydklasse C, skal tilfredsstilles. Vurderinger er basert på angitte konstruksjonsløsninger, samt foreliggende plan- og snittegninger for prosjektet.

6 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 6 2 DEFINISJONER Etterklangstid, T Etterklangstiden, T er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta med 60 db etter at en lydkilde er blitt stoppet, m.a.o. er det tiden det tar for lyden å dø ut i et rom. Angis i sekunder, [s]. Angis også noen ganger som T 60 eller RT 60 (Reverberation Time 60 db). Feltmålt veid lydreduksjonstall, R`w Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høyttalerlyd o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av veid lydreduksjonstall desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel, [db]. Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w Trinnlydnivået beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking, o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel, [db]. Absorpsjonsklasse Lydabsorbenter deles inn i klasser fra A - E etter hvilken grad et materiale er lydabsorberende, der lydabsorbenter av klasse A gir best absorpsjon mens lydabsorbenter av klasse E gir dårligst absorpsjon. Ubenevnt parameter. Flanketransmisjon Lydoverføring utenom den direkte skillekonstruksjonen. Forekommer ofte i knutepunkt mellom f.eks. vegger og tak, overganger, gjennomføringer o.l. Angis i desibel, [db]. Flutterekko Fenomen som oppstår når lydbølger reflekteres flere ganger mellom to parallelle harde flater. Oppleves spesielt under impulslyder (dunk, klapping, smell, osv.) Diffusor Ofte kan det forekomme uheldige lydfokuseringer grunnet uønskede og fokuserte refleksjoner i et rom. En diffusor vil bidra med å gjøre lyden mer jevnt fordelt i et rom, dvs. at den bidrar med å spre generell lyd generert i et rom på en jevn og gunstig måte. Alpha (α) Absorpsjonsfaktor for et materiale. Ubenevnt parameter med verdier mellom 0 og 1 der 1 betegner materialet som fullstendig absorberende og 0 som fullstendig reflekterende.

7 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 7 3 KRAV/GRENSEVERDIER Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (1997 og senere utgaver) henviser til norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper (utg. 2008), med hensyn til tallfestede grenseverdier for veid feltmålt luftlydisolasjon (R`w), veid normalisert trinnlydnivå (L`n,w ), samt andre gjeldende akustiske parametere. Lydklasse C anses å tilfredsstille forskriftenes minimumskrav til nybygde bygg og for ombygginger der det stilles samme krav som for nye bygninger. Aktuelle og gjeldende grenseverdier for skoler og andre bygninger til undervisningsformål er vist i Tabell 1-6. Tabellene er hentet fra NS Rader i tabellene som ikke er aktuelle for Øksnevad VGS er utelatt. Tabell 1: Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall R W. Type brukerområde Lydklasse C R`w Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom / fellesarealer / felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad) 48 db 35 db MERKNAD: For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom og korridor i klasse C bør det brukes dør med R W 33 db. Tabell 2: Lydklasser for spesialrom i skoler og i bygninger til undervisningsformål.. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall R W eller summen av lydreduksjonstallet og omgjøringstallet for spektrum R W + C Type brukerområde Lydklasse C R`w Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter, og andre undervisningsrom / personalrom / fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad) 60 db 50 db MERKNAD: For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom spesialrom og korridor i klasse C bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R W 28 db henholdsvis R W 33 db.

8 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 8 Tabell 3: Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w. Type brukerområde Lydklasse C L`n,w Mellom to undervisningsrom / personalrom I undervisningsrom / personalrom fra fellesarealer / felles oppholdsrom I undervisningsrom / personalrom fra fellesgang / korridor / trapperom 63 db 58 db Tabell 4: Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w. Type brukerområde Lydklasse C L`n,w Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom / personalrom / fellesarealer fra spesialrom (som over) I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisningsog personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse 53 db 58 db 48 db 53 db

9 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 9 Tabell 5: Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste verdier for etterklangstid, T. Type brukerområde Lydklasse C T Etterklangstid i undervisningsrom 1), møterom (se merknad 1) Etterklangstid i sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter Etterklangstid i fellesarealer og korridor (se merknad 2) Etterklangstid i trapperom 0,6 s 0,6 s 0,9 s 1,3 s Etterklangstid i større undervisningsrom / Fastlegges spesielt auditorier og andre undervisnings- og personalrom (se merknad 3) Etterklangstid i undervisningslandskap 2) 0,4 s 1) I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstider være riktig. 2) For personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) bør lydforholdene i undervisningslandskap tilpasses internasjonalt anbefalte retningslinjer. Se også merknad 3. MERKNAD 1: Grenseverdiene for etterklang gjelder for vanlige middels store rom. Etterklangstidene bør ikke være vesentlig lavere enn angitte verdier i klasse A og B. MERKNAD 2: det er primært behov for å støydempe korridorer ved skoler, tilsvarende som for arbeidslokaler. Etterklangstid er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivende egenskap. Akustisk regulering av korridorer ved bruk av absorbenter i himling og andre tiltak bør derfor vurderes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. MERKNAD 3: Større undervisningsrom / auditorier / undervisningslandskap krever spesiell akustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet eller andre ønskede egenskaper. Grenseverdier for etterklangstid vil derfor avhenge av bruksformålet, og etterklangstiden vil ikke alene være en tilstrekkelig beskrivende egenskap. For musikksaler bør etterklangstiden øke mot lavere frekvenser slik at verdien av T 125 Hz er ca 1,4 x T 1 khz. I auditorier / store undervisningsrom bør det være skrå eller tilpasset reflekterende flate i himling over / foran talerplassen, samt eventuelt absorbenter i bakveggen. Generelt gjelder kravene til midlere etterklangstid 1/1 oktavbånd på 125 Hz, 250 Hz, 500 Hz, 1 khz og 2 khz. For landskap gjelder grenseverdiene fra 250 Hz og oppover, og for trapperom gjelder grenseverdiene fra 500 Hz og oppover.

10 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 10 Tabell 6: Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa, max Bruksareal og lydkilde Klasse C L pa, max Lydnivå i undervisningsrom/møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå i undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (synsog hørselshemmede) fra tekniske installasjoner Lydnivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning 32 db 30 db 40 db Lydnivå på utearealer og utenfor vinduer i undervisningsbygg fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå utenfor vinduer i kontorer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning 45 db 4 VURDERINGER AV KRAV TILPASSET SITUASJONEN VED ØKSNEVAD VGS I Tabell 5 settes det krav til en etterklangstid 0,6 s for sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter. Ved Øksnevad VGS er anleggshallen planlagt vesentlig større enn et gjennomsnittlig sløydrom og for å oppnå dette kravet vil man måtte kreve en gjennomsnittlig α 0,65 i rommet. Dette er et urealiserbart krav som vil medføre at absorbenter plasseres på 39 % av arealet av både himling og vegger. Siden det er klart at dette ikke er en vanlig sløydsal anbefales rommet definert som et arbeidslokale, dvs. et rom det utføres arbeid i, noe som ligger nærmere virkeligheten. Da følger kravet om en midlere absorpsjonsfaktor α 0,20 som vist i Tabell 7. Dette oppnås for anleggshallen på Øksnevad VGS ved å bruke klasse A-absorbenter på minimum 75 % av himlingsarealet noe som er mer overkommelig. Denne lyddempende himlingen bør nedfelles fra hulldekket i skillekonstruksjonen for å oppnå best mulig effekt. Hvis det skulle være vanskeligheter med å finne plass til det fulle arealet av absorbentene i himlingen bl.a. pga. traverskranen i hallen så kan man plassere absorbenter på vegger i tillegg. Vegger i umiddelbar nærhet til de mest støyende maskinene er da å foretrekke. Akustiker kan bistå med råd om plassering hvis dette skulle bli aktuelt. Tabell 7: Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler. Laveste grenseverdier for midlere absorpsjonsfaktor, α. Type brukerområde Lydklasse C α Lokaler for industri, håndverk, forretning, kantiner, restauranter o.l. 0,20

11 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 11 5 TILTENKTE KONSTRUKSJONER OG BRUKSFORMÅL Etasjeskillere I dette prosjektet er det opplyst om at det er tiltenkt prefabrikkerte hulldekker med tykkelser på 400 mm. Tiltenkte etasjeskiller vil tilfredsstille gjeldende krav til luftlydisolasjon mellom spesialrom og undervisningsrom, forutsatt lite flanketransmisjon. Feltmålinger i utførelsesfasen anbefales utført tidlig som kontroll på oppnådd luftlydisolasjon. Vegger Som skillevegger i etasjene er det tiltenkt vanlige stenderkonstruksjoner med hulrom, mineralull og gipsplater. Vist i Tabell 8 er forslag til løsninger for skilleveggkonstruksjoner mhp. de forskjellige kravene til lydreduksjonstall. 6 FORSLAG TIL LØSNINGER 6.1 Luftlydisolasjon Vegger Tabell 8 nedenfor viser oversikt over veggoppbygginger som tilfredsstiller gjeldende krav til luftlydisolasjon. Tabell 8: Forslag til oppbygging av skillevegger Krav R w - verdi 60 db 55 db Oppbygging av vegg 3 x 13 mm gips Adskilte stålstendere og sviller Min. 180 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 3 x 13 mm gips 2 x 13 mm gips Adskilte stålstendere og sviller Min. 180 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 2 x 13 mm gips Kommentar - Ingen gjennomføringer i veggen - Flanketransmisjon må vurderes. Det må brukes lettflytende gulv kombinert med nedsenket lydhimling i ett av rommene - Må utføres uten vinduer / glassfelt - Ingen gjennomføringer i veggen - Flanketransmisjon må vurderes. - Må utføres uten vinduer / glassfelt

12 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs db 2 x 13 mm gips Felles stålstender og sviller Min. 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 2 x 13 mm gips - Krav til VVS og El. mht. gjennomføringer. - Flanketransmisjon må vurderes. - Anbefales utført uten vinduer/glassfelt 44 db 2 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips - Krav til VVS og El. mht. gjennomføringer. - Anbefales utført uten vinduer/glassfelt db 1 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 75 mm innvendig hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips - Krav til VVS og El. mht. gjennomføringer - Krav til dør: R w = 33 db (dvs. lydklasse 30 db med terskel ihht. NS 3150* ) - Krav til ev. glassfelt: - 2 lags isolerglass med R w = 38 db 24 db 4 mm glass - Krav til dør: R w = 28 db (dvs. lydklasse 25 db i hht. NS 3150* ) * NS 3150 Dører. Lydisolasjon. Klassifisering 2 utg. feb.1990 Det anbefales at forslagene til oppbygging ses i sammenheng med utarbeidede lydplaner for prosjektet, der: Vedlegg 1 angir lydplaner til 1.et. Vedlegg 2 angir lydplaner til 2. et. Vedlegg 3 angir lydplaner til 3. et. Vedlegg 4 angir lydplaner for snitt av bygget. Ved å kikke på lydplanene, kan man se hvor strenge lydkrav (større eller lik R`w = 48 db) kommer i konflikt med foreliggende planløsning. Eksempelvis vil alle skillekonstruksjoner med dørforbindelse med lydkrav over eller lik R`w = 48 db, måtte ha doble dører / evt. sluseløsninger med lyddører. I situasjoner der det er strenge lydkrav og skillevegger har glassfelt eller dørforbindelser, vil det vanligvis kreve mer omfattende løsninger enn de angitt i

13 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 13 Tabell 8 ovenfor, med konkrete krav til lydklasse på dører, samt forslag til oppbygging av glassfelt. Dette må vurderes nærmere i detaljfasen til prosjektet. Flanketransmisjon Ved montering av lydskillevegg må det påpasses at det blir minst mulig flanketransmisjon mot tilstøtende konstruksjoner. Dette innebærer blant annet at lydskilleveggene monteres fra dekke til dekke samt at utførelse mot tilstøtende veggkonstruksjoner som f.eks. yttervegg blir utført slik at flanketransmisjonen blir minst mulig (lydskillevegg går inn i yttervegg). Det må benyttes svilleremse eller annen tetting mellom underliggende og overliggende stender. For lydvegger med høyt luftlydisolasjonskrav (R`w 44 db) bør flanketransmisjoner unngås ved å bruke følgende prinsipp ved tilslutning f.eks. mot yttervegg/himling: - vegg med lydkrav R`w = db: gjennomgående gipsplate i yttervegg/himling må slisses - vegg med lydkrav R`w = 34 db: gipsplate i yttervegg kan føres ubrutt forbi. For vegger med lydkrav R`w = db må ev. el.- kanal langs yttervegg splittes ved skillevegg, samt at det må fylles med mineralull og fuges rundt kanalen på begge sider. El. - bokser må forskyves sideveis (min. 800 mm) og ha bakenforliggende mineralull. El.- rør mellom bokser tilhørende forskjellige rom må tettes/plugges, og det må tettes med elastisk fugemasse mellom boks og veggens kledning. For gjennomføringer av vent. kanaler i skillevegger med høyt lydkrav vil tiltak som bruk av lydfeller og isolering av kanaler på hver side av skillekonstruksjonen for å unngå overhøring, samt fyll med mineralull, bunnfyllingslist og akustisk fugemasse på begge sider av gjennomføringen være aktuelle tiltak for å opprettholde lydisolasjonen (bruk av sirkulære spirokanaler anbefales fremfor firkantkanaler da disse har bedre lydisolasjon og høyere stivhet). Fordelingsstrekk/ hovedtraséer for ventilasjonskanaler fra ventilasjonsanlegg anbefales i hovedsak ført inn til aktuelle rom via korridorer/fellesgang. Alle lydkrav spesifisert i teksten under viser til lydplaner for hver etasje, Vedlegg 1-3, og for snitt, Vedlegg 4, som er vedlagt bakerst i rapporten. Lydkrav mellom anleggshall og andre maskinerings- og håndverksrom For rommene i første etasje kalt finreparasjoner, maskinering, sveisehall og modellverksted så er det i utgangspunktet vurdert som ikke hensiktsmessig, eller behov for å kreve 60 db lydreduksjonstall for skilleveggene innbyrdes mellom disse og mellom disse og den store anleggshallen da det vil være støyende arbeid i alle rommene. Man bør betrakte alle disse rommene som én støyende sone og konsentrere seg om kravene fra denne sonen og til tilstøtende rom som er klart definerte som fellesarealer og undervisningsrom. For å oppnå tilstrekkelig lydreduksjon mellom disse rommene med en relativt lav kostnadsramme anbefales det å bruke veggkonstruksjoner med R W 48 db. Slike problemstillinger må behandles i samråd med oppdragsgiver og bruker tidlig i detaljprosjektfasen. Disse rommene er i motsetning til anleggshallen på størrelse med en «vanlig» sløydsal og må dermed følge kravet om etterklangstid 0,6 s fra

14 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 14 Tabell 5. Lydkrav mellom maskinerings- og håndverksrom og fellesarealer / trapperom. Skilleveggen mellom maskinering og trapperom, samt mellom modellverksted og trapperom må være klassifisert med R W 60 db. Fra trapperommet ut i anleggshallen er kravet R W 50 db på HELE konstruksjonen siden trapperommet har dørforbindelse. Det foreslås en veggkonstruksjon, som skilleveggene uten dørforbindelse, med R W 60 db, og bruk av doble dører med lydklasse henholdsvis 30 db (R W = 33 db) og 30 db (R W = 33 db). Alternativt kan det lages en dempet sluseforbindelse av to stk vegger med R W 35 db og to dører med lydklasse 30 db og lydklasse 30 db hvis avstanden mellom veggene i slusen er stor. Lydkrav mellom undervisningsrom For undervisningsrommene er kravet R W 48 db mellom undervisningsrom og R W 35 db mellom undervisningsrom og korridor / fellesareal med dørforbindelse. I NS 8175 står det at det bør brukes dør med R W 33 db, dvs. lydklasse 30 db. Det anbefales å bruke en dør med lydklasse 35 db for å være sikre på å oppnå kravet for hele konstruksjonen. Lydkrav mellom verkstedkontor og anleggshall Kravet mellom spesialrom, som anleggshallen er, og verkstedkontoret som kan betraktes som et personalrom i mangel på en bedre definisjon i NS 8175, er R W 60 db. Det er tiltenkt en glassfasade fra verkstedkontoret ut mot anleggshallen samt en dør ut til en trapp direkte ned til gulvet i hallen. Både med dør og glass vil det være utrolig kostbart og komplisert å oppnå dette kravet. Her må man igjen ha en dialog med oppdragsgiver og bruker tidlig i detaljprosjektfasen for å oppnå enighet om konstruksjonsløsning. For veggen ved trappa foreslås det å bygge den som en vegg med R W 60 db, slik den er foreslått videre mot arbeidsrom i 2. etasje, og doble dører med lydklasse henholdsvis 35 db (R W = 38 db) og 30 db (R W = 33 db). Alternativt kan det lages en dempet sluseforbindelse av to stk vegger med R W 35 db og to dører med lydklasse 35 db og lydklasse 30 db hvis avstanden mellom veggene i slusen er stor. For veggen som kun består av glass så er denne et svakt punkt lydisolasjonsmessig. Det anbefales at lydisolasjonen tilstrebes høyest mulig, dette vil si en lydskillevegg med R`w = 60 db i kombinasjon med doble lydglass, stort hulrom og løsninger som blir benyttet i eksempelvis lydstudioer. Lydkrav mellom korridor / vrimleareal og anleggshall For veggen mellom anleggshallen og korridor i 2. etasje gjelder krav om R W 60 db. Det er foreslått glassfelt enkelte steder i denne veggen. Løsningen nevnt i avsnittet over om verkstedkontoret må man også her bruke for å tilstrebe høyest mulig lydisolasjon. Lydkrav mellom korridor / vrimleareal og modellverksted / klasserom Mellom spesialrom og korridor med dørforbindelse er det krav om R W 50 db på HELE konstruksjonen. Det foreslås en veggkonstruksjon, med R W 55 db, og bruk av doble dører med lydklasse henholdsvis 30 db (R W = 33 db) og 30 db (R W = 33 db). Alternativt kan det lages en dempet sluseforbindelse av to stk vegger med R W 35 db og to dører med lydklasse 30 db og lydklasse 30 db hvis avstanden mellom veggene i slusen er stor.

15 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs Trinnlyd Det strengeste kravet til trinnlyd fra anleggshallen til undervisningsrommene er på L`n,w 53 db. I tillegg til 400 mm hulldekke som etasjeskiller vil dette generelt innebære bruk av trinnlydsdempende belegg med trinnlydforbedringstall Δ L' n,w, 23 db f.eks. 22 mm sponplate kombinert med 25 mm trinnlydplate. Det er gunstig at hullene i hulldekker legges parallelt med skillevegger mellom rom, fremfor å etableres på tvers av rommene. Dette vil bidra til at uønskede vibrasjoner/lydoverføring via hullene unngås. Feltmålinger tidlig i utførelsesfasen anbefales utført som kontroll på oppnådd trinnlyd. Trapper: For å unngå at trinnlyd fra trappene forplanter seg i vegger, bære- eller dekkekonstruksjoner må de behandles spesielt. Trapper må ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet, og må kobles elastisk mot de bærende konstruksjonene. Vanlig løsning er å opplagre trapperepoene elastisk på side- eller kortvegger, mens trappeløpet er stivt innfestet til repoene. Alternativt kan trappeløpet lagres elastisk på repoene, som er stivt innfestet i bærekonstruksjonene. Viser videre til Byggforsk sitt byggdetaljblad A Trinnlyd fra betongtrapper. Hvis elastisk opplagring for repo og trappeløp ikke er mulig må det brukes gulvbelegg med trinnlyddempende sjikt på trappetrinn og repo.

16 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs Etterklangstid I Tabell 9 nedenfor er det anslått mengde, plassering og type absorbenter som anbefales for å tilfredsstille gjeldende krav til etterklangstiden. Det er ikke utført detaljerte beregninger på etterklangstiden i de ulike rommene. Foreliggende løsninger er kun et grovt anslag over mengde absorbenter. Mer detaljerte løsninger må utføres i detaljfasen. Tabell 9: Forslag for å få tilstrekkelig demping Type bruksareal Løsning Undervisningsrom Heldekkende lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) Maskineringsrom, finreparasjoner og modellverksted Lydabsorbenter (min. absorpsjonsklasse B) fordelt på minst en kortvegg og en langvegg, ca. 10% av totalt veggareal, gjerne fra 1,5 m og oppover. Heldekkende lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) Lydabsorbenter (min. absorpsjonsklasse B) fordelt på minst en kortvegg og en langvegg, ca. 10% av totalt veggareal, gjerne fra 1,5 m og oppover. Korridor Ca % lydabsorberende himling (min absorpsjonsklasse B) Kontorer og møterom Trapperom Ca. 40% lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) Heldekkende lydabsorbenter under repos, samt topp trapperomsjakt (min. absorpsjonsklasse B) Anleggshall 75 % lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) Ved manglende plass i himling kan absorbenter plasseres på vegg i tillegg Dimensjoneres nærmere i detaljprosjektfasen * Absorpsjonsklasser er ofte angitt i produktdatabladet til valgte materialer. Generelt anbefales det plassert absorbenter der det er harde parallelle flater mot hverandre, dette for å unngå flutterekko. Utsmykningen av undervisningsrom etc. vil også være av betydning for romklangen/etterklangstiden. Bruk av oppslagstavler og skjermvegger med f.eks. lydabsorberende overflater ev. fargerike/dekorative veggabsorbenter, godt foldede tekstilgardiner, samt veggtepper/tekstiler på frie veggflater med f.eks. bakenforliggende lydabsorbent er viktige momenter som vil bidra til å redusere etterklangstiden. Figur 1. - Figur 4 nedenfor angir eksempler på møblement som bidrar positivt til demping og skjerming i et åpent landskap.

17 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 17 Fig.1: Lokal skjerming med myk overflate, som også vil ha en lydabsorberende effekt. Fig. 2: Lyd-diffuserende (spredende) og lydabsorberende filt-kunst som også vil ha en psykisk effekt grunnet stor synlighet. Fig. 3: Lydabsorbenter som også fungerer som diffusor, typisk benyttet i vegger. Fig. 4: Støyskjermende sofa gir et stille hjørne, myke tekstiler bidrar som lydabsorbenter. 6.4 Støy fra tekniske anlegg Se Tabell 6 for gjeldende krav til støy fra tekniske installasjoner i bygninger til undervisningsformål. Generelle momenter Ventilasjonsrom er tenkt plassert kun i anleggshallen i første etasje. Ventilasjonsrommet tegnet i tredje etasje på tegningene for lydplanene vil utgå. Da det er antatt vesentlig mer støy fra maskinene i anleggshallen enn fra ventilasjonsaggregatene anses det ikke som nødvendig å dimensjonere skilleveggen med høyere krav enn R W 44 db. Det er ikke krav til støy fra tekniske installasjoner i arbeidslokaler, der det også er plassert maskiner. Generelt bør alt støyende teknisk utstyr og installasjoner som kan gi vibrasjoner/ strukturlydforplantning herunder aggregater, kompressorer, vifter o.l. vibrasjonsisoleres med vibrasjonsisolatorer av gummi/stålfjærer (95 % isoleringsgrad). Rister for avkast/tilluft bør plasseres der det vil være til minst mulig støysjenanse, samt lengst vekk fra nærliggende bygg. Teknisk utstyr som ventilasjonsaggregater og kjølemaskin må plasseres minimum 0,5 m fra tunge vegger. I teknisk rom anbefaler vi montering av noe lydabsorbenter i himling der det er mulighet for det (ved høydebegrensninger kan det f.eks. monteres 20 mm mineralullplater direkte til himlingen). Gulvet i teknisk rom anbefales utført slisset fra tilstøtende betongvegger (ev. flytende gulv). Dette vil redusere faren for eventuelle strukturlydforplantninger til resten av bygget.

18 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 18 Ved kanalgjennomføringer anbefales det bruk av sirkulære spirokanaler, da dette er gunstig mhp. lydutbredelse og tetting ved gjennomføringer i vegger/dekke. For å unngå lydoverhøring via kanalsystemet mellom rom, samt for å unngå for høye støynivåer fra inntaks/avkastrister må det brukes riktig dimensjonerte lydfeller. Fittings til spirokanaler må ta vare på strømningsforholdene med avrunding på bend og avgreininger slik at unødvendig støy ikke blir generert i kanalsystemet. Lydkrav anbefales stilt til VVS - rådgiver. Ventilasjonskanaler/rør etc. må ikke være i direkte kontakt med eller festes i vegger, sjaktvegger, etc., her må vibrasjonsisolerende klamring brukes. Støy fra heis Det anbefales å stille lydkrav til heisleverandør for å tilfredsstille gjeldende grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner i Tabell 6. Generelt bør det brukes plasstøpte betongvegger eller annet tungt materiale til sjaktvegger, for eksempel sjaktvegg av 200 mm betong, ev. 250 mm Leca - lydblokk, med atskilt stålstendervegg (hulrom på minimum 70 mm, kledd med 2 x 13 mm lag gips fylt med mineralull). Feltmålinger av støynivåer fra tekniske installasjoner til nærliggende støyømfintlige rom (oppholdsrom, kontorer, undervisningsrom) anbefales utført i utførelsesfasen, for å påse at støynivåene er innenfor gjeldende grenseverdier. Støy fra bro, traverskran Det finnes ikke krav satt for støy fra tekniske installasjoner til fellesarealer / korridor med dørforbindelse. Da veggen på begge sider er en vegg med R W 60 db anbefales det å fortsette denne veggen også for rommet til bro, traverskran. Da dette rommet kan antas å støye omtrent på nivå med de andre rommene med maskiner og utstyr anbefales det bruk av doble dører med lydklasse henholdsvis 30 db (R W = 33 db) og 30 db (R W = 33 db). Alternativt kan det lages en dempet sluseforbindelse av to stk vegger med R W 35 db og to dører med lydklasse 30 db og lydklasse 30 db hvis avstanden mellom veggene i slusen er stor. 7 EKSTERN STØY Det bør lages støysonekart og utføres en vurdering av støy fra nærliggende veier, skytebane og grustak for å dokumentere at bygget følger T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging både for utendørs oppholdsarealer og innendørs støynivåer. Det antas at avstanden til alle støykilder er så lang at bygget ikke vil havne i gul eller rød sone, men dette bør dokumenteres i en rapport som følger reguleringsplanen.

19 Akustisk premissdokument Anleggshall Øksnevad vgs 19 8 KONKLUSJON Foreslåtte premisser i denne rapporten er angitt på basis av at gjeldende krav og grenseverdier skal tilfredsstilles. For enkelte av rommene vil det med planlagte løsninger bl.a. med innfelt glass bli problemer med å innfri lydisolasjonskravene i NS Foreslåtte løsninger etterstreber å komme så nær som mulig da det for ingen av de virkelig støysensitive undervisningsrommene eller personalrommene er noen problemer. For verkstedkontoret i 2. etasje er den store glassveggen noe man kanskje anser som nødvendig for å ha oppsyn med anleggshallen selv om det går ut over noe dårligere lydisolasjon. Å oppnå lydkravene mellom de ulike spesialrommene i 1. etasje anses som ikke nødvendig da man kan definere disse rommene som én sone da arbeidet i rommene er av lik art og har likt støybilde. Det er foreslått konstruksjoner som vil være gode nok for å unngå støyplager når man arbeider, fra arbeid i et nærliggende rom. Dette er et forhold som må vurderes nøye av oppdragsgiver / byggherre og problemstillingen bør drøftes med brukere av skolen. Det er fullt mulig å oppnå kravene, men kostnadene kan bli betydelige dersom det ikke anses som nødvendig. Merk at krav til universell utforming (UU) generelt medfører at lydisolasjonen i dører som oppfyller kravene til UU er dårligere enn tradisjonelle dører, noe som kompliserer oppbygningen mhp. lydkrav og / eller medfører økte kostnader for dørløsningene.