Rogaland Fylkeskommune. Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole. Utgave 2 Dato:

Transkript

1 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole Utgave 2 Dato:

2 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole Utgave/dato: Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Innhold: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Bryne videregående skole Lydteknisk prosjektering av Bryne videregående skole Bryne videregående skole Arkitektur Undervisning Rapport Nybygg og Trallfa bygningen Trond Noren Janani Mylvaganam Rapporten her er basert på de siste foreliggende planløsningene sendt ut 08/ Merk at premissdokumentet i prinsippet er uavhengig av planløsningene mht. lydkrav. Prosjektet startet før NS 8175 utgave 2012 kom ut, kravene er derfor basert på utgave NS 8175, Vurderinger, krav og løsningsforslag er basert på at lydklasse C, skal tilfredsstilles. Kravene i NS 8175 er i stor grad myntet på tradisjonelle skolebygg og er lite tilpasset moderne, åpne planløsninger og romfunksjoner man finner i dagens skoler. I visse situasjoner kan derfor kravene være basert på en intern policy for hva som er hensiktsmessig for god utnyttelse av de foreslåtte romløsningene. I visse rom og undervisningsområder er det tatt spesielle, praktiske hensyn for å få tilfredsstillende lydisolasjon. Der hvor det er angitt bedre lydisolasjon enn hva NS 8175 krever, skal kravene i lydtegningene og dette dokumentet følges. I undervisningslandskap, inndelt med foldevegger eller vegger med dørforbindelse mellom to undervisningssoner, skal anvisningene i lydtegningene og dette dokumentet følges for å oppnå tilfredsstillende lydforhold i undervisningssonene. Se også separate lydplaner med krav til veggisolasjon og absorbentmengder samt hvor det skal slisses for å isolere mot trinnlyd. For 290 mm eller 320 mm hulldekke med minimum 10 mm avretting kan man ha løsninger uten lydhimling. Myke belegg med middels til god trinnlyddemping vil være tilstrekkelig i ordinære undervisningsrom. I lydstudio, TV-studio og enkelte spesialrom vil man måtte velge andre, tilrettelagte løsninger for å forbedre isolasjonen slik at lydkravene er tilfredsstilte. Lydkravet angir prinsipielt konstruksjonens totale, samlede krav til isolasjon: Krav for de enkelte bestanddeler av veggen, dvs. dør, vegg, glassfelt m.m. kan først angis når det er fastlagt arealet på de enkelte bestanddeler. Enkelte dører er likevel påført spesifikke lydkrav. For kostnadskalkulasjon kan krav til dør, glassfelt og vegg settes identisk opp til og med 40 db. For veggflater m/vindu eller dør hvor kravet er > 40 db, må veggen dimensjoneres for høyere lydisolasjon enn døren og doble dører må påregnes. I de fleste undervisningsrom med dørforbindelse i fra rom til rom vil man kunne bibeholde luftlydisolasjon rundt 48 db med en enkelt dør på 40 db og en 52 db vegg, forutsatt at ikke veggen perforeres ytterligere med gjennomføringer av VVS, El-rør o.l. Kap. 3, tabell 7 må følges mht. gjennomføringer og vegger med høye lydisolasjonskrav må ikke perforeres med kabler, sprinkler eller VVS. Denne utgaven inkluderer ikke Trallfa bygget.

3 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide den lydteknisk prosjekteringen av nye Bryne videregående skole. Trond Norén har utarbeidet denne rapporten som setter de lydtekniske premissene. Janani Mylvaganam har kvalitetssikret dokumentet. Bjørn Ferrol Olsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sted, dato Sandvika 02/ Trond Norén Fagansvarlig Akustikk Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer Denne utgaven datert erstatter tidligere utgave datert 27/

4 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Krav/Grenseverdier Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Etterklangstid Tekniske installasjoner Innendørs støy fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Forslag til løsninger Luftlydisolasjon Trinnlyd Etterklangstid, romakustikk Støy fra teknisk utstyr Ekstern støy Kommentarer til planløsningene Etasjeskiller Oversikt 1. etasje etasje etasje etasje...31

5 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 5 1 INNLEDNING Som en del av forprosjektet med Bryne videregående skole er det utarbeidet lydtekniske premisser og vurderinger for prosjektet på basis av at gjeldende krav og grenseverdier angitt i NS 8175, lydklasse C, skal tilfredsstilles. Større endringer i planløsninger ble foretatt fram til anbudsutsendelse og det er også foretatt mindre planendringer fra arkitektene etter sommeren Det var derfor nødvendig å oppdaterte premissdokumentet. Oversikt over viktige oppdateringer og tilleggsdokumenter: Siste absorbent- og etterklangsplaner er datert Nye lydplaner tilpasset prosjektet er under utarbeidelse og vil få dato xx Oppdaterte planer for slissing er under utarbeidelse og vil få dato xx Denne versjonen av premissdokumentet er oppdatert iht. arkitektegninger av og gjelder for de nye bygningene A og B, men omhandler ikke de lydtekniske detaljer for Trallfa bygget, bygg B. Skolens nye bygg har 4 etasjer i bygg A, 3 etasjer i bygg B. Varmesentral er anlagt i underetasjen i bygg B med mindre tekniske rom og tavler fordelt i begge bygg. Sprinklersentral er lagt i 1.etasje i bygg A. Vurderinger er basert på angitte konstruksjonsløsninger, diskusjoner med arkitekt, samt oversendte plan- og snittegninger for prosjektet. Intern KS mellom ARK, RIAKU og PG er avholdt Definisjoner Etterklangstid Etterklangstiden T er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet, altså tiden det tar for lyden å dø ut i et rom. Angis i sekunder. Feltmålt veid lydreduksjonstall, R`w Beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høyttalerlyd o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av veid lydreduksjonstall R`w, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel (db). Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w Beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking og lignende i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå L`n,w desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel (db). Laboratoriemålte verdier R w og L n,w Laboratoriemålte verdier, henholdsvis R w og L n,w, oppgis ofte av produsenter og er som regel merkbart bedre enn feltmålte verdier. Man bør regne at feltmålte verdier som minimum er 2 til 3 db dårligere enn laboratoriemålte verdier. For foldevegger er forskjellen ofte større, opp til 10 db. NS 8175 sine krav er feltmålte verdier. Det er alltid feltmålte verdier som er spesifisert i lydplanene og dette premissdokumentet.

6 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 6 Støynivå eller Lydnivå Beskriver styrken av støy/lyd i eller utenfor en bygning. Angis med målestørrelsene A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max, og ekvivalent lydtrykknivå, L eq,t. Det er krav også til C-veid maksimalt lydtrykknivå L pc,max. Angis i desibel (db). Absorpsjonsklasse Lydabsorbenter deles inn i klasser fra A - E etter hvilken grad et materiale er lydabsorberende, der lydabsorbenter av klasse A gir best absorpsjon mens lydabsorbenter av klasse E gir dårligst absorpsjon. Absorbsjon angis i enheten Sabine. En Sabine = absorpsjonen i 1 kvadratmeter åpent vindu. Dvs. i praksis ingen refleksjon tilbake. Flanketransmisjon Lydoverføring utenom den direkte skillekonstruksjonen. Forekommer ofte i knutepunkt mellom f.eks. vegger og tak, overganger, gjennomføringer o.l. Angis i desibel, [db]. Når krav til lydisolasjon går opp mellom to rom blir også konstruksjonen mer sårbar for gjennomføringer med rør og kabler. Overdimensjonering av veggens lydisolerende evne med minst 3 db anbefales der man har perforeringer av veggene med VVS rør og El-rør for å redusere for den økte flanketransmisjonen som da oppstår. Flutterekko Fenomen som oppstår når lydbølger reflekteres flere ganger mellom to parallelle harde flater. Oppleves spesielt under impulslyder (dunk, klapping, smell, osv.) Stående bølger Oppstår når avstanden mellom f.eks. to motstående flater er et oddetalls multiple av en kvart bølgelengde. Lydbølger med disse frekvensene får et svært ujevnt styrkenivå etter som man beveger seg mellom rommets flater. Fenomenet er mest problematisk ved lave frekvenser og er derfor også vanskelige å dempe med absorberende materialer. I lydstudio, musikksaler og rom hvor man søker gode lytteforhold forsøker man å dempe disse stående bølgene mest mulig for å sikre en så homogen lytteopplevelse som mulig. Rom med skrå vegger og avstander mellom flater, som ikke er et helt multiple av hverandre, er gunstige løsninger. 2. KRAV/GRENSEVERDIER Teknisk forskrift til PBL, Plan og bygningsloven, (1997) henviser til norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper. PBL er senere revidert flere ganger, siste utgave er nå TEK10. NS 8175 er ikke revidert synkront med PBL. I dette prosjektet er NS 8175 utgave av 2008 lagt til grunn. Nyeste utgave er NS 8175 av 1/

7 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 7 Kravene i PBL ansees oppfylt når de tallfestede grenseverdiene i NS 8175 for det aktuelle bygget og dets konstruksjoner er tilfredsstilt. Veid feltmålt luftlydisolasjon (R`w), veid normalisert trinnlydnivå (L`n,w ) samt andre gjeldende akustiske parametere som angitt i NS 8175 lydklasse C, anses å tilfredsstille forskriftenes minimumskrav til nybygg, og hvor ombygninger der det stilles samme krav som for nye bygninger. Grenseverdier for bygg A og B er angitt i tabell 1 - tabell 6. Generelle krav er angitt i tabell Luftlydisolasjon Tabell 1: Lydklasser for skoler og kontorer. Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall R`w Bruksareal og lydkilde Klasse C R`w Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/fellesarealer, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom kontorer/samtalerom der det er behov for konfidensielle samtaler og andre rom. Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisningsrom/personalrom 1 Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisningsrom/personalrom med dørforbindelse Mellom kontorer/samtalerom der det er behov for konfidensielle samtaler, og korridor med dørforbindelse. Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter, og andre undervisningsrom/personalrom/fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt direkte ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse 48 db 35 db 60 db 50 db 34 db 60 db 50 db Ved nye Bryne VGS er det en blanding av større undervisningslandskap og ordinære klasserom. I undervisningslandskap er det kun krav til etterklangstid, T, som i NS 8175 er satt såpass lavt som T< 0,4 s. Dette vil kreve typisk en heldekkende, absorberende himling. 1 Asplan Viak følger anbefalingene fra byggforsk for definisjon av ordinært undervisningsrom og Universitetenes definisjon av et auditorium. Undervisningsrom < 80 m 2 og under 50 elevplasser behandles som et ordinært undervisningsrom. Rom over 80 m 2 og med mer enn 50 sitteplasser i en amfi behandles som et auditorium.

8 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 8 Det er ikke noen krav til hvordan et undervisningslandskap kan inndeles eller deles. Typisk benyttes foldevegger, men også glassvegger med dørforbindelser sees der det er behov for at undervisningspersonell skal kunne holde visuell kontakt med grupper i andre deler av undervisningslandskapet. Ved nye Bryne VGS er det benyttet både foldevegger og glassvegger med dør for å dele opp undervisningslandskap. Oppdelingen og lydkrav relatert til undervisningslandskapene er satt i samarbeide med byggherre og er å anse som prosjektspesifikke krav tilpasset påtenkt bruk. Ved å konstruere for en etterklangstid mellom 0,3 til 0,4 s kompenseres den reduserte lydisolasjonen mellom de forskjellige arealene (sonene) i undervisningslandskapet i merkbar grad. Intensjonen i PBL ansees derfor oppfylt med slike løsninger selv om ikke den feltmålte lydisolasjonen mellom sonene fullt ut tilfredsstiller krav mellom ordinære undervisningsrom. Merk at: Alle foldevegger som er angitt for å kunne dele av undervisningslandskap har et skjørt opp mot dekket over som skal tilfredsstille minimum lydkrav, R`w = 48 db. Dette for å gi økte muligheter for isolasjon av VVS og gjennomføringer over en systemhimling samt for evt. fremtidig fleksibilitet for omgjøring til separate undervisningsrom. Alle undervisningslandskap som må ha visuell forbindelse mellom sonene i landskapet er angitt som veggkonstruksjoner med R`w = 40 db som gjelder både for vegg og dør separat. R`w = 40 db kan oppnås med enkelt glass og enkle stendere. Der hvor man ønsker helt separate undervisningsrom er det spesifisert ordinære lydkrav, R`w = 48 db. Merk at der som man ønsker vegg med glassfelt og/eller dør mellom to helt separate undervisningsrom så endrer det ikke på det formelle isolasjonskravet på 48 db for luftlyd mellom rommene. Man kan kompensere med veggkonstruksjon med høyere lydisolasjon, men ved store glassareal må isolasjonen i glasset økes. Der hvor lydisolasjonen i seksjonen med glass må økes ut over 40 db kan den rimeligste løsningen være å separate etablere glassfelt i hver stenderrekke (eller på hver side av en tykk stender) for å kunne klare lydkravet mellom to undervisningsrom. Tilsvarende for dører: Benytte to dører på hver side. Både for dører og glass er det alltid en fordel om det i mellomrommet mellom karmsidene er mulig å ha absorberende materiale eller perforeringer inn til bakenforliggende dempemateriale i veggen. Flere veggflater mellom undervisningsrom/auditorier ved Nye Bryne VGS er så store relativt dørflaten at det er mulig å oppnå angitt isolasjon ved å bygge veggseksjonen til et isolasjonskrav godt over kravet også benytte enkeltdører med R`w = db. Lydisolasjonskrav opp til og med R`w = 40 db oppnås som regel med en enkel dør i en 40 db vegg, men det er viktig at løsningene tar tilbørlig hensyn til flanketransmisjonen som alltid vil redusere laboratoriemålte verdier med 2-3 db eller mer. RIAKU har beregningsverktøy for nødvendige beregninger av seksjoner og løsninger og entreprenør kan få assistanse av RIAKU dersom det trengs bistand til å sette krav til veggens enkelte bestanddeler.

9 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole Trinnlydnivå Tabell 2: Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w. Bruksareal og lydkilde Klasse C L`n,w Mellom undervisningsrom/personalrom. I undervisningsrom/personalrom fra fellesarealer/fellesrom Mellom kontorer I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisningsrom/personalrom Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisningsrom/personalrom med dørforbindelse I undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor/trapperom I spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter fra fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter. I undervisningsrom/personalrom/fellesarealer fra spesialrom (som over) 63 db < 48 db < 53 db 58 db 53 db 2.3 Etterklangstid Tabell 3: Høyeste grenseverdier av etterklangstiden, T Bruksareal og lydkilde Klasse C, T Etterklangstid i undervisningsrom, møterom Etterklangstid i kontorer Etterklangstid i fellesarealer og korridorer Etterklangstid i trapperom Etterklangstid i undervisningslandskap 0,6 s 0,8 s 0,9 s 1,3 s 0,4 s Etterklangstiden skal primært bringes innenfor kravene ved å tilpasse absorbenter i systemhimlingen der denne er montert. Det må tas hensyn til at visse rom krever spesielle absorbenter ut fra hygieniske krav for rommet. Eksempelvis helsefag og kjøkkenområder.

10 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 10 RIAKU kan bistå med forslag til materialer. 2.4 Tekniske installasjoner Tabell 4: Høyeste grenseverdier for A - veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max i brukstid. *) Bruksareal og lydkilde I saler, lydstudioer o.l. fra tekniske installasjoner i eget eller annet bygg Lydnivå i undervisningsrom/møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå i undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syns- og hørselshemmede) fra tekniske installasjoner 2 Lydnivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Klasse C L pa,max 25 db 32 db 30 db 40 db Lydnivå på utearealer og utenfor vinduer i undervisningsbygg fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning *) I ny NS 8175, utgave 2012 er noen av grenseverdiene skjerpet med 2 db. Det anbefales derfor at man bestreber seg på å oppnå noe margin mot kravene over. For kontorer er kravet skjerpet til 35 db. 2.5 Innendørs støy fra utendørs lydkilder Tabell 5: Høyeste grenseverdi inne for støy fra utendørs lydkilder Type bruksområde I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder *) I ny NS 8175, utgave 2012 er grenseverdien skjerpet til 30 db. Klasse C, L p,aeqt 32 db 2.6 Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Tabell 6: Høyeste grenseverdi for støy fra utendørs kilder på uteareal Type bruksområde Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder Klasse C, L p,aeqt 40 db Nedre grenseverdi gul sone, (< 55 db) 2 Alle rom som skal tilfredsstille krav til universell utforming vil ha krav 30 db. Krav på < 25 db i lydstudioer o.l. endres ikke. Forutsetningen er at vi følger NS 8175 utgave 2008 som gjaldt ved prosjektstart.

11 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole FORSLAG TIL LØSNINGER 3.1 Luftlydisolasjon Generelt Tabellen nedenfor viser oversikt over veggoppbygginger som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon. Tabell 7: Forslag til oppbygging av skillevegger for å klare lydkrav Krav R w 55 (60) db Oppbygging av vegg 2 x 13 mm gips evt. asymmetrisk 2 lag og 3 lag 3 mm gips Separate stålstenderrekker og sviller Min. 70 (100) mm innvendig hulrom fylt med mineralull. Min. 20 (30) mm luftespalte mellom stenderrekker ved oppbundet isolasjon, 30 (40) mm ikke oppb. 2 (3) x 13 mm gips Kommentar Ikke gjennomføringer VVS, sprinkler og EL. Utvendig EL på veggen eller i kanal på veggen er akseptabelt. - Flanketransmisjon må minimeres, løsningen krever som regel kombinasjoner med flytende gulv og nedsenket himling, tunge etasjeskillere. 2 x 13 mm gips - Krav til VVS og El. mht. 48 db Felles stålstender og sviller mulig Min. 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 2 eller 1 x 13 mm gips avhengig av type og fabrikat gjennomføringer. Glass/dør kompenseres med nedre vegg - Flanketransmisjon må vurderes. 2 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller - Krav til VVS og El. mht. 44 db Minimum 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull gjennomføringer. 2 eller 1 x 13 mm gips db 1 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 75 mm innvendig hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips Alternativt: - Laminert glass, for eksempel 4/1/4 mm montert i fast treramme. Evt. annet spesialglass. - Krav til VVS og El. mht. gjennomføringer - Krav til dør: lydklasse 35 db (I visse situasjoner kan dør lydklasse 40 db være nødvendig) Terskel iht. NS 3150* 24 db 4 mm glass - Krav til dør lydklasse 25 db iht. NS 3150* * NS 3150 Dører. Lydisolasjon. Klassifisering 2 utg. feb.1990

12 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 12 Flanketransmisjon og gjennomføringer i vegger For lydvegger med høyt luftlydisolasjonskrav (R`w 44 db) er det viktig å redusere flanketransmisjon (lydoverføring utenom selve skillekonstruksjonen). Følgende prinsipp gjelder ved tilslutning f.eks. mot yttervegg/himling: Vegg med lydkrav R`w = db: Gjennomgående gipsplate i yttervegg/himling må slisses. Veggen må bryte med himling, og kjøres helt opp til det faste taket mellom rom. Vegg med lydkrav R`w = 35 db: gipsplate i yttervegg kan føres ubrutt forbi. For vegger med lydkrav R`w = db eller høyere må ev. el.- kanal langs yttervegg splittes ved skillevegg, samt at det må dyttes med mineralull og fuges rundt kanalen på begge sider. El. - bokser må forskyves sideveis (minimum 600 mm), og ha bakenforliggende mineralull. El.- rør mellom bokser tilhørende forskjellige rom må være fleksible og tettes/plugges, og det benyttes elastisk fugemasse 3 mellom boks og veggens kledning. Det finnes nå på markedet spesielle EL-bokser med spesielt god tettingsgrad som egner seg bedre til vegger med høye lydisolasjonskrav. Gjennomføringer av ventilasjons kanaler i skillevegger med høyt lydkrav bør generelt unngås. For isolasjonskrav over 48 db må det designes spesielle løsninger over himlingen for å støyisolere VVS rørene når de går i gjennom slike vegger. Lydfeller på begge sider av veggen kombinert med elastisk oppheng og avkoblinger av rør med elastiske mansjetter kan i visse fall la seg gjennomføre i vegger med krav 44 til 48 db. Der hvor gjennomføringer av ventilasjons kanaler i skillevegger med høyt lydkrav (>44 db) likevel må etableres, vil ekstra tiltak som bruk av lydfeller, innkassing og isolering av kanaler på hver side av skillekonstruksjonen, være nødvendige virkemidler for å unngå for stor overhøring mellom rommene. Isolerende tiltak i selve gjennomføringen (elastiske muffer, tettingsløsninger) vil være mer krevende jo høyere isolasjonstall som skal opprettholdes i skillekonstruksjonen. I vegger opp til 44dB isolasjon vil dytt med mineralull, bunnfyllingslist og akustisk fugemasse på begge sider av gjennomføringen være aktuelle tiltak for å opprettholde lydisolasjonen. Ved høyere isolasjonskrav vil bruk av støydempende, elastiske pakningsremser rundt gjennomføringen, elastisk isolering av VVS føringer på hver side av veggen, samt vibrasjonsdempede oppheng være deler av aktuelle løsninger. Dette for å sikre at både lydlekkasje i gjennom selve kanalen dempes (lydfeller) og at strukturlyd/svingninger eksitert i selve kanalens ikke forplanter seg fra et rom til et annet Generelt anbefales bruk av sirkulære spirokanaler fremfor firkantkanaler da disse har bedre lydisolasjon og høyere stivhet). Fordelingsstrekk/ hovedtraseer for ventilasjonskanaler fra ventilasjonsanlegg anbefales i hovedsak ført inn til aktuelle rom via korridorer/fellesgang eller en sluse. Alle kanaler inn til rom med høye lydkrav (52 db +) skal i prinsippet føres inn via den slusen som er laget for å sikre 2 dører i mellom fellesgang/korridor og selve rommet med 3 Ordinær bygningsacryl er ikke å anse som elastisk fugemasse. Elastisitetsgrad skal være > 10 %.

13 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 13 høyt isolasjonskrav. Der dette ikke er mulig må det designes spesielle løsninger i samarbeid med RIAKU. Det er VVS entreprenøren sitt ansvar å beregne VVS løsninger som tilfredsstiller de lydkrav som er satt til de enkelte rom. Foldevegger generelt Det er generelt lagt vekt på fleksibilitet og åpenhet i planløsninger i dagens skoler. Man ønsker derfor ofte å benytte fleksible skillevegger eller foldevegger for å oppnå større romfleksibilitet. Dette vil imidlertid ofte være i konflikt med høyere lydisolasjonskrav Ved bruk av foldevegger vil eksempelvis tunge foldevegger maksimalt kunne forventes å tilfredsstille en feltmålt lydisolasjon på R`w = 44 db. Slike foldevegger er ofte tunge å håndtere, i tillegg til at de er dyre. Lette foldevegger, som da er den praktiske og letthåndterlige løsningen i skolesammenhenger, vil maksimalt kunne tilfredsstille en feltmålt lydisolasjon på R`w = db. De mest vanlige foldevegger sett benyttet i vegger mellom møterom i kontorbygg viser at man ofte ikke oppnår mer enn db. Disse anslagene er gitt på grunnlag av erfaringer og tidligere målinger i felt. Dersom ev. leverandører av foldevegger garanterer en feltmålt lydisolasjon som tilfredsstiller krav mellom undervisningsrom, må leverandøren stå for dette. Det gjøres oppmerksom på at de fleste produkter kun har labmålte indikasjoner på hvilken lydisolasjon disse tilfredsstiller. Labmålte verdier er utført under optimale forhold og feltmålte verdier vil alltid være dårligere enn labmålte verdier. Spesielle problemstillinger, undervisningsrom og grupperom med glassfelt og dør Pga. ønske om innsyn og åpenhet er det ønsker om glassfelt mellom grupperommene og undervisningsrommene. Også glass mot felleskorridorer har vært nevnt. Grupperom som er tilknyttet undervisningsrom er ikke behandlet eller omtalt i NS 8175 Dersom man legger samme krav til grunn for et grupperom som et annet undervisningsrom blir lydkravene problematiske. For å tilfredsstille et samlet lydkrav på R`w = 48 db mellom disse rommene, må veggen økes til å tilfredsstille en luftlydisolasjon på R`w = 55 db, i kombinasjon med doble laminerte enkeltglass i 2 karmer, der avstanden mellom karmene er størst mulig. Årsaken er at glassfeltet har betydelig dårligere lydisolasjon enn veggen ellers. Eksempelvis vil et glassfelt som dekker halve veggarealet måtte ha en lydisolasjon på over 45 db dersom veggen ellers overholder 55 db. En dør vurderes på samme måte som et tilsvarende areal av glass. Forslag til veggoppbygging som tilfredsstiller R`w = 55 db, er, foruten at det ikke må være gjennomføringer av El, sprinkler, VVS eller annet i veggen: x 13 mm gips min. 180 mm hulrom med 20 mm luftspalte min. 2 x 70 mm isolasjon i hulrom Adskilte sviller og stendere.

14 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 14 Det er viktig å merke seg at: Lydplanenes fargekode viser samlet lydkrav for grenseflaten mellom rom. Den samlede lydisolasjonen kan teoretisk beregnes når arealer og lydisolasjon av de enkelte delelementer (dører, glassfelt, vegg) er kjent. En slik teoretisk beregnet lydisolasjonen vil alltid være mindre enn den høyeste verdien for et enkeltelement. sin policy angående grupperom Siden grupperom ikke er behandlet i NS 8175 og grupperommet utgjør en del av samme undervisningssone, kan man sammen med oppdragsgiver definere andre krav til isolasjon mellom grupperom og undervisningsrom. sin policy på dette punktet er: Forutsatt at grupperommet eller grupperommene kan sees som tilhørende samme undervisningssone (samme undervisningsfag) kan disse vurderes sammen med det primære undervisningsrommet og konstrueres etter følgende krav: 1. Grupperom og primærrom ansees som en undervisningssone og konstrueres som en samlet enhet med R`w = 48 db mot andre undervisningsrom og fellesarealer 2. Mellom grupperom og primærrom konstrueres det for minimum R`w = 35 db 3. Dersom grupperom er buffer mot fellesgang konstrueres vegg mellom grupperom og fellesarealer for R`w = 40 db med eller uten dørforbindelse. 4. Dersom grupperom deles mellom to undervisningssoner og er buffer i mellom undervisningsrommene konstrueres skille mellom grupperommet og undervisningsrommene med R`w = 40 db. Etterklangstiden i slike rom bør reduseres mest mulig. 5. Frittliggende grupperom må anses som undervisningsrom. R`w = 48 db. sin policy mener vi sikrer tilfredsstillende lydisolasjon og arbeidsforhold i de aller fleste situasjoner. Kravene gir vesentlig rimeligere konstruksjoner og er mulig å oppnå med kombinasjoner av enkle stenderkonstruksjoner og enkelt lag vindu og dør. Mest utsatt er grupperom som deles av flere undervisningssoner med forskjellige fag. Dersom sin policy blir lagt til grunn må oppdragsgiver skriftlig akseptere løsningen og de grenseverdiene som settes. Oppdragsgiver kan legge andre krav til grunn, ved grupperom, men det frarådes å velge løsninger som gir R`w < 35 db. Avvik fra sin policy for enkelte grupperom og undervisningsrom Enkelte grupperom er lagt slik at det er svært upraktisk å skifte veggkonstruksjon for noen få meter vegg. Dette er bemerket spesifikt i lydplanene og kan bety at enkelte vegger har et 48 db krav kombinert med dører med R w = 35 eller 40 db. Avvik i formelt krav til veggisolasjon for enkelte grupperom og undervisningsrom Enkelte grupperom og undervisningsrom avsluttes med 2 eller flere vegger ut mot fellesarealer/korridorer. Slike løsninger kan formelt vurderes slik at de kun vil kreve 35 db isolasjon. Her har ikke intensjonen i det opprinnelige regelverket fullt ut fanget opp denne moderne måten å bygge rommene på. Tolkningen vil gi betydelig dårligere, reell lydisolasjon

15 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 15 en det som er intensjonen. I slike tilfeller har vi spesifisert normale 48 db vegger i minst 2 av 3 av rommets yttervegger og kun latt veggen med dør holde 35 db. Enkelte vegger med krav R`w = 35 db ligger ut mot svært trafikkerte og støyende fellesområder. Her har prosjektgruppen vurdert at dette ikke vil gi tilfredsstillende studie- og arbeidsforhold og har innført forsterkede krav til veggens lydisolasjon. I enkelte tilfeller satt inn dør med R w = 40 db i stedet for 35 db. Etasjeskiller/Dekke Det skal generelt benyttes hulldekker (tykkelse ca. 290 mm eller tykkere) i prosjektet. Kombinert med avretting og myke belegg vil dette tilfredsstille gjeldende luftlydisolasjonskrav og trinnlydkrav vertikalt i mellom ordinære undervisningsrom og fellesarealer. For å minke flanketransmisjoner horisontalt via hullene, bør hulldekkene utføres slik at hullene er parallelt med lydskillevegger, i undervisningsrommene, dvs. på tvers av bygget. Løsningen med hulldekke må kompenseres ytterligere med bedre isolasjon i overgulv og himling i rom hvor det er strenge krav til isolasjon, som mellom musikkrom og spesialrom nevnt i tabell 1 og 2. Påstøp må slisses mellom korridorer og hele sonen som rommer lydstudio, musikk og TV. Eventuelt behov for intern slissing mellom rom i sonen avhenger av hvordan gulvene og veggene i selve rommene innenfor sonen er tenkt oppbygd. RIAKU forutsettes konsultert spesifikt på type belegg og løsninger når dette er mer klarlagt da trinnlyddemping varierer betydelig med type og leverandør av belegg. Merk at horisontal trinnlyd mellom fellesarealer og ganger parallelt med undervisningsrommene i praksis ikke bare avhenger av valgt løsning på overgulv. Lang etterklangstid kombinert med marginal luftlydisolasjon og stor flanketransmisjon kan medføre at luftlyd generert fra kraftig i felleganger trinnlyd kan overføres inn i undervisningsrommet. Trinnlydsløsning og etterklangstid i fellesarealer bør derfor sees i sammenheng. 3.2 Trinnlyd Generelt For å tilfredsstille gjeldende trinnlydkrav må det påregnes bruk av trinnlyddempende sjikt under gulvbelegg. Dette sjiktet kan være integrert i belegget, for eksempel PE skum på bakside av vinyl eller trinnlyddempende gummibelegg. Dersom det brukes parkettgulv, kan det alternativt benyttes underliggende 3 mm etafoam, (PE), eller andre 3 til 6 mm. trinnlyddempende belegg godkjent til formålet. I spesialrom tilkommer tilleggskrav. Det er i området med lyd- og TV studio samt ved det største undervisningsrommet, Auditorium A 2.030, at det er behov for spesielle løsninger. Løsninger og behov for føringsveier for strøm/data/audio/video kan påvirke valg av gulvkonstruksjonen og akustiske løsninger før denne sonen.

16 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 16 Trapperom For å unngå at trinnlyd fra trappene forplanter seg i vegger, bære- eller dekkekonstruksjoner er bruk av vanlig gulvbelegg normalt sett ikke tilstrekkelig. Nye trapper bør ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet. De kobles elastisk mot bærende konstruksjoner. Vanlig løsning er at repo er elastisk opplagret på sideveggene, mens trappeløpet er festet stivt i repo. Alternativt kan trappeløpet festes elastisk mot repo, som festes stivt til bærekonstruksjonene. Hvis ovennevnte ikke lar seg gjennomføre, må det brukes gulvbelegg med trinnlyddempende sjikt i trappeløp samt repo. Trapper som er utformet som en amfi fritt i bygget kan støpes på ordinært vis.trapper som har sin egen bærekonstruksjon på gulv kan ha elastiske tettinger mot veggene 3.3 Etterklangstid, romakustikk Generelt Det er viktig å tilstrebe angitte grenseverdier for etterklangstid for å gi et komfortabelt og usjenerende miljø. Godt dempede lokaler er også mindre sårbare mot generell støy. Krav til Universell utforming betyr at også elever både med nedsatt og sensitiv hørsel skal ha lydforhold som er akseptable. For disse brukerne er rom med redusert etterklangstid å foretrekke og den romakustiske utformingen bør ha spesiell fokus på god taletydelighet. For å sikre god taletydelighet for alle grupper av elever bør man, spesielt i store undervisningsrom, nøye vurdere de indre romakustiske løsningene. Tradisjonell bruk av justerbare reflektorer over foreleser, samt bakvegg med god absorpsjon, er sannsynligvis ikke alene nok for å sikre alle grupper av elever får tilfredsstillende undervisningsmiljø. I tabell 8 er det angitt forslag til type lydabsorbenter, samt plassering og anslått mengde i de ulike rommene. Tabellen gir et anslag av hva vi mener vil gi gode akustiske forhold i de ulike rommene. Når type vegger og himling er nærmere bestemt, kan en mer nøyaktig beregning utføres. Se også utarbeidet absorbentplan med krav til etterklangstider og absorbentmengder. Grupperom Det er planlagt en del grupperom, i all hovedsakelig lagt som buffer mellom undervisningsrom og fellesgang. Det er tenkt å benytte relativt mye glass for å få et visuelt mer åpent landskap. Fra et lydteknisk standpunkt er imidlertid lydisolasjonen man oppnår med glassvegger begrenset og hele glassvegger og hele glassdører er ikke egnet til å overholde de kravene som gjelder i undervisningssammenheng. Generelt vil løsninger med glass mellom grupperom og undervisningsrom eller mellom grupperom og fellesarealer kunne realiseres, men dersom ikke svært kostbare løsninger er akseptable bør man begrense seg til glass- og dørarealer som til sammen er under 50 % av veggflaten. Lydisolasjonskravene fremgår av sin policy og lydplanene. Dersom noe veggareal skal innfelles med glass grunnet lysforhold, anbefales det at øvre del av veggarealet dekkes med glass, mens resten har innfelt lydabsorbenter.

17 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 17 Tabell 8: forslag til løsninger for å få tilstrekkelig demping Type bruksareal Ordinære undervisningsrom Undervisningslandskap Auditorier Grupperom Kontor Gang/korridor Anslått mengde og plassering - heldekkende lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) - det kan med fordel festes lydabsorbenter (som tilfredsstiller absorpsjonsklasse B) på øvre del av en langvegg og en kortvegg (ca. 10 % av totalt veggareal), helst ikke ved tavleområdet. - Ved ønske om åpen himling må man beregne løsninger med nedhengte flåter med absorbenter. Som regel må dette kombineres med tilleggsdemping langs veggene - Store undervisningssoner eller undervisningsrom som er delt av foldevegger, bør behandles som et undervisningslandskap med hensyn til etterklangstid, dvs. T < 0,4 s. - Krever ekstra absorpsjon. Kan være vanskelig å oppnå kun med absorbenter i himlingen Bør beregnes spesielt ut fra størrelse og geometri - Heldekkende lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) - Ved ønske om åpen himling vil ikke nedhengte flåter alene være tilstrekkelig. Dette må kombineres med valg av møbler og/eller absorbenter på veggene. - ca. 40 % av himlingen kan dekkes av lydabsorbenter (absorpsjonsklasse A eller B) - lydabsorbentene plasseres eksempelvis i midten av himlingen. -Alternativt horisontale eller vertikale flåter i absorpsjonsklasse A med noe tilleggsabsorpsjon på veggflater. - Gunstig med vegger som ikke er parallelle. - Ca % av total himlingsareal dekkes med lydabsorbenter (absorpsjonsklasse B eller bedre) - alternativt ca. min. 25 % av total himlingsareal dekkes med lydabsorbenter (absorpsjonsklasse A) - Formen på korridoren kan kreve tilpasset beregning - Stående bølger er mer fremtredende i lange korridorer og er vanskelig å dempe Trapperom Lydabsorbenter, (absorpsjonsklasse B eller bedre) limt under repos, samt ved topp trapperomssjakt.

18 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 18 Mengde av absorbenter er angitt i egne absorbentplaner i form av m 2 Sabine. ARK eller RIAKU kan omregne antall m 2 Sabine til aktuelt antall m 2 av den type absorbent som velges. Åpne arbeidssoner, Enkelte områder i fellesarealene er betegnet som åpne arbeidssoner. Det finnes ingen spesifikke krav til slike områder i NS 8175, men man bør etterstrebe å innføre godt med absorbenter lokalt i de åpne arbeidssonene for å forsøke å få ned den lokale etterklangstiden Åpen forbindelse til øvrige fellesarealer vil dog begrense oppnåelig etterklang og ro i disse områdene. Undervisningslandskap Det finnes krav til etterklang i åpne undervisningssoner, T< 0,4 s. Det er ingen spesifikke krav til bevegelige skillevegger, også kalt mobile vegger eller lettere foldevegger for å dele av undervisningslandskapet etter behov. Bygg A har to store undervisningslandskap i 3. og 4. etasje mot bygg B. Disse er forbered for evt. senere ombygging til separate undervisningsrom ved at taket, "skjørtet" mellom arbeidssonene i undervisningslandskapet bygges som en lydvegg med R'w = 48 db. Lettere foldevegger som er beregnet på hyppig manuell bruk har typisk R'w = db og er håndterlig uten elektrisk motor. Tyngre, flyttbare veggløsninger finnes med motordrift opp til Rw = 53. Merk at Rw = 53 og tallene fra produsenter generelt er laboratorieverdier og at de etter montering typisk synker med fra 8-11 db for de største dørene. Vi anbefaler at man etterstreber en feltmålt lydisolasjon opp mot 35 db, dersom man ønsker å benytte foldevegger for avdeling av undervisningslandskap. Generelt Det er viktig å kontrollere absorpsjonsklasse til valgte materialer, dette står oppgitt i produktspesifikasjonen til de ulike materialene. Generelt er det først og fremst mineralullplater som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A, mens perforerte stålplater, perforerte gipsplater og spilepaneler av ulike slag vil kunne tilfredsstille absorpsjonsklasse B avhengig av perforeringsgrad, avstand mellom spiler, og tykkelsen på bakenforliggende mineralull. Det produseres spesielle mineralullplater som tåler hardfør behandling, som kan brukes både i himling og i vegger. Generelt bør problematikk rundt hærverk, hygiene og vaskbarhet vurderes ved valg av lydabsorbenter i forskjellige bruksområder Utsmykningen av landskapet og valg av møbler har er også av betydning for etterklangstiden. Bruk av oppslagstavler og skjermvegger med f.eks. lydabsorberende overflater, fargerike/dekorative veggabsorbenter, godt foldede tekstilgardiner, samt veggtepper/tekstiler på frie veggflater med f.eks. bakenforliggende lydabsorbent er viktige momenter som vil bidra til å redusere etterklangstiden. Etterklangstiden vil synke noe når antallet mennesker i rommet øker. Det er utarbeidet egne planer med påført krav til etterklangstid og absorpsjon i rommet. Disse blir komplettert med tabell over faktiske absorbsjonsmengder når endelige tegninger og valg av type absorbent foreligger. Det kan dog forventes kun mindre endringer fra absorbentplaner av

19 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole Støy fra teknisk utstyr Støy fra teknisk rom til nærliggende rom og nærliggende naboer Tekniske rom omfatter alle rom for teknisk drift av bygget, slikt som ventilasjonsrom, ELskap, It-rom, tilhørende sjakter m.m. Teknisk hovedrom for VVS er plassert i 5 etasje. I Bryne VGS er det flere rom som må vurderes i denne sammenheng. Tekniske rom man vet har teknisk utstyr som kan lage støy har blitt påført spesifikke lydkrav i lydplanene som er ment å være tilfredsstillende. I øvrige, mindre tekniske rom er som er mer uspesifiserte, antas da at veggløsninger med R'w = 35 db er tilfredsstillende for disse og det utstyret de er tiltenkt. Dersom man er i tvil om støy fra det utstyret man velger vil være tilstrekkelig dempet med de angitte romisolasjonskravene så må man ta hensyn til dette og eventuelt konsultere en akustisk konsulent for beregninger. Det må påregnes at emisjon av støy fra teknisk utstyr må kunne dokumenteres før installasjonen starter. Gjeldende grenseverdi for støy fra tekniske installasjoner er angitt i kap.2, og må for ventilasjonsdelen ivaretas av VVS rådgiver. Generelt anbefales tunge konstruksjoner rundt tekniske installasjoner. I dette bygget er det tre situasjoner som må vurderes: 1. Lydisolasjon og styrke av etasjeskilleren mot 3. etasje. Ivaretatt i konstruksjonen. 2. Luftlydisolasjonen til omgivelsene med tilhørende forplanting ned mot underliggende etasjer og omkringliggende bygninger fra teknisk rom. 3. Vibrasjonsisolering av aggregater og maskiner relativt underliggende etasjeskiller. Merk at VVS rådgiver fram til anbudsfasen har designet konseptuelle løsninger som ikke nødvendigvis er 100 % korrekte mht. plassering av rør og gjennomføringer. I dette prosjektet blir det utførende VVS entreprenør som må detaljplanlegge sine løsninger og sikre at lydkrav mellom rom tilfredsstilles med de løsninger som velges. VVS må også ta ansvar for å dimensjonere fundamenter og vibrasjonsløsninger for aggregater samt røroppheng. Basert på støydata av tiltenkte ventilasjonsaggregater i teknisk rom, (som drøftet i forprosjektfasen) bør vegger rundt teknisk rom mot tilstøtende rom generelt minst tilfredsstille R`w = 55 db. Etasjeskiller og luft- og vibrasjonsisolering mot 4. etasje er en kritiskfaktor faktor fordi lydstudio og kontrollrom ligger i etasjen rett under. VVS må dokumentere ved beregninger at strukturoverført lyd i bygget er tilstrekkelig isolert og at luftlydoverfæringen til etasjen under er innenfor kraven i musikkseksjonen. Se kap. 2 og 3. Ved Bryne videregående skole vil luftbåren støy fra inn- og utkastrister mot nærmeste nabo kunne være nabo vel så dimensjonerende som mot andre deler av skolen. Lyd og støydata, inkl. lydeffekt fra samlede installasjoner i teknisk rom vil være utgangspunktet for beregning av veggløsninger rundt teknisk rom og i hvilken grad nabokriteriet for støy fra tekniske installasjoner er tilfredsstilt. Generelt må rister ut fra teknisk rom plasseres slik at disse er lengst mulig vekk fra støyømfintlige områder, som nabobygg og stille uteoråder, og det må plasseres riktig dimensjonerte lydfeller på disse. Lydfellene dimensjoneres av VVS. Det er ca. 20 m til

20 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 20 nærmeste nabo så lyddempet kammer bak ristene må påregnes. Dør ut fra tekniske rom anbefales å ha lydklasse på 40 db. Vegg- og dørkrav bør kontrollberegnes nærmere når valgt utstyr er fastsatt. Generelt bør alt støyende teknisk utstyr og installasjoner i det tekniske rommet som kan gi vibrasjoner/strukturlydforplantning herunder aggregater, kompressorer, vifter o.l. vibrasjonsisoleres med vibrasjonsisolatorer av gummi/stålfjærer (95 % isoleringsgrad). Teknisk utstyr som ventilasjonsaggregater og kjølemaskin må plasseres minimum 0,2 m fra tunge vegger/yttervegger og 0,5 m fra lettvegger. Ved kanalgjennomføringer ut fra tekniske rom anbefales det bruk av sirkulære spirokanaler, da dette er gunstig mhp. lydutbredelse og tetting ved gjennomføringer i vegger/dekke. For å unngå lydoverhøring via kanalsystemet mellom rom, samt for å unngå for høye støynivåer fra inntaks/avkastrister må det brukes riktig dimensjonerte lydfeller eller kammer med labyrint. Fittings til spirokanaler må ta vare på strømningsforholdene med avrunding på bend og avgreininger slik at unødvendig støy ikke blir generert i kanalsystemet. Lydkrav har vørt stilt og kommunisert til VVS - rådgiver for forprosjektet, men utførende VVS entreprenør må vurdere sine løsninger relativt lydkravene. Ventilasjonskanaler/rør etc. må ikke være i direkte kontakt med eller festes i vegger, sjaktvegger, etc., her må vibrasjonsisolerende klamring e.l. brukes. 4 EKSTERN STØY Eksterne støykilder er beregnet i egen rapport. Eksterne støykilder medfører ikke spesielle tiltak på Bryne videregående skole Ekstern støy generert fra planlagte vindmøller er beregnet i eget notat. De stilte kravene til støy fra vindmøller sikrer at ikke grenseverdier overskrides ved skole eller ved nabohus. 5 KOMMENTARER TIL PLANLØSNINGENE Generelt: For spesifikke krav, se egne lydplaner med fargekodede lydisolasjonskrav R`w. Det understrekkes igjen at: Lydkrav på veggene gjelder generelt samlet for totalløsningen, dvs. med glassflater og dører. Enkeltdører og -flater etterberegnes når de enkelte seksjoner er fastsatt. Enkelte kritiske dører er spesifikt angitt på lydtegningene. Der dører ikke er spesifikt angitt må dør, vegg og evt. glassflater beregnes som angitt over for å avgjøre hvordan samlet lydisolasjon skal oppnås. Det må tas høyde for flanketransmisjon i beregningene når løsninger velges.

21 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole Etasjeskiller Det er beregnet minimumsløsning for en etasjeskiller basert på 290 mm. Hulldekke på 320 mm. gir en forbedring i lysisolasjon på ca. 1 db. Beregningen er foretatt uten himling under etasjeskilleren og med myke gummi- eller vinylbelegg. Generelt vil det i undervisningsrom være en systemhimling. Denne er ikke tillagt noen lydisolerende egenskaper sammen med etasjeskiller, kun tiltenkt funksjon som absorbent og visuelt skille mellom VVS installasjoner og andre føringer i taket over himlingen. Resultatet er vist i fig. 1 og sammenliknes med kravet til luftlydisolasjon mellom undervisningsrom, R`w = 48 db, og trinnlydnivå mellom undervisningsrom innbyrdes og mellom fellesgang og undervisningsrom, L`n,w, på respektive 63 db og 58 db. Det siste kravet er strengere og mer typisk et horisontalkrav mellom undervisningsrom og tilstøtende fellesgang. Mellom større undervisningsrom/auditorier skjerpes kravene til R`w = 55 db og L`n,w = 48 db. Løsningen i Fig 1. må m.a.o. erstattes av løsningen i Fig. 2 for slike rom. Beregning av lydisolasjon i tunge etasjeskillere* ) Ekstra liten flankeoverføring Liten/middels flankeoverføring Normal/stor flankeoverføring Trinnlyd L' n,w, db Luftlyd R' w, db Trinnlyd L' n,w, db Luftlyd R' w, db Trinnlyd L' n,w, db Luftlyd R' w, db Etasjeskiller Hulldekke + avretting: 290 mm + 10 mm Overgolv Myke, utstøpte plastbelegg (myk polyuretan) Himling Ingen himling RESULTERENDE VERDIER: Ekstra liten flankeoverføring Liten/middels flankeoverføring Normal/stor flankeoverføring Store spenn, > 8 m, over flere enn to rom. Opplegg på søyler/dragere Lette, utfyllende skillevegger. Yttervegger av bindingsverk, splittet ved dekkene Middels spenn, 5 7 m, over to rom. Opplegg på massive vegger eller søyler/dragere Lette eller massive skillevegger. Yttervegger av bindingsverk, delvis splittet ved dekkene Små spenn, < 5 m, over ett rom. Opplegg på massive veggskiver Massive skillevegger. Yttervegger av bindingsverk, delvis gjennomgående Fig. 1. Beregnet luftlydisolasjon og trinnlydnivå for 290 mm. huldekke med 10 mm. avretting og mykt polyuretanbelegg. Løsningen er tilfredsstillende vertikalt for middels store spenn, men noe marginal mot underliggende fellesgang med 55 til 57 db. En økning til 320 mm. gir dog kun ca.1 db bedre verdier. Løsningen med kun direkte belegg lagt over påstøpen vil gi marginale nivåer mot fellesarealer vertikalt og horisontalt. En bedre løsning som gir muligheter for bruk av mer slitesterk linoleum som overlag er et overgulv med 15 til 20 mm. trinnlydplate med 30 mm. sparkelmasse belagt med linoleum. Denne må være slisset ved hjelp av elastisk remse ved overgang vegg/gulv mot undervisnings- og personalrom og gir da en god margin til kravene, se fig. 2. En ukjent faktor er her at hulldekket som ligger på tvers av bygget, noen steder vil krysse vegger med høye

22 Lydtekniske premisser, Bryne videregående skole 22 krav til lydisolasjon mellom korridor/gang og undervisningsrom. Slissing/påstøp med remse vil her gi en langt bedre løsning for å redusere trinnlydlekkasje. Av hensyn til terskler og høydeforskjeller er det viktig at det planlegges med adekvat høyde på overgulv i detaljplanleggingen. Sonen med lyd og bilde må slisses mot korridoren på grunn av høye lydisolasjonskrav. Intern sluse mellom fellesgang og kontrollrom/studioer må også beregnes å bli slisset. Beregning av lydisolasjon i tunge etasjeskillere* ) Ekstra liten flankeoverføring Liten/middels flankeoverføring Normal/stor flankeoverføring Trinnlyd L' n,w, db Luftlyd R' w, db Trinnlyd L' n,w, db Luftlyd R' w, db Trinnlyd L' n,w, db Luftlyd R' w, db Etasjeskiller Hulldekke + avretting: 290 mm + 10 mm Overgolv 30 mm sparkelmasse med linoleum på 15 mm mineralull trinnlydplate Himling Ingen himling RESULTERENDE VERDIER: Ekstra liten flankeoverføring Liten/middels flankeoverføring Normal/stor flankeoverføring Store spenn, > 8 m, over flere enn to rom. Opplegg på søyler/dragere Lette, utfyllende skillevegger. Yttervegger av bindingsverk, splittet ved dekkene Middels spenn, 5 7 m, over to rom. Opplegg på massive vegger eller søyler/dragere Lette eller massive skillevegger. Yttervegger av bindingsverk, delvis splittet ved dekkene Små spenn, < 5 m, over ett rom. Opplegg på massive veggskiver Massive skillevegger. Yttervegger av bindingsverk, delvis gjennomgående Fig. 2. Som Fig.1, men overgulvet bestående av 30 mm. sparkelmasse og linoleum over 15 eller 20 mm. trinnlydplate. Løsningen vil ved spenn på 7 m og liten flanketransmisjon tilfredsstille de strengeste kravene i bygningsmassen, se tabell 1 og Oversikt 1. etasje Fig. 3 og Fig 4 viser illustrasjon av 1. etasje for henholdsvis bygg A og bygg B Se oppdaterte lydplaner for visuell angivelse av isolasjonskrav. Merk forsterkede lydkrav rundt auditoriet: R`w = 55 db og L`n.w = 48 db. Dette imidlertid lett oppnåelig i praksis da det ikke er tilstøtende undervisningsrom eller personalrom vegg i vegg med auditoriet. Det er kun opp mot 2. etasje at man har et lydkrav, i praksis er det luftlydkravet på R`w = 55 db som blir dimensjonerende og dette er ivaretatt av etasjeskillerens konstruksjon. Stor sluse ivaretar lydisolasjonskrav mot fellesareal via dører. Kantine og områder hvor man behandler mat må benytte spesielle absorbenter tilpasset miljøet, eksempelvis Rockfon Hygiene som er en løsning tilpasset systemhimlinger eller montert rett på tak. I vegger med 35 db til 40 db kan løsninger med glass implementeres som enkelt glassfelt levert av flere leverandører.