HAUKÅSEN BARNEHAGE AKUSTIKK TOTALENTREPRISE- GRUNNLAG

Transkript

1 Oppdragsgiver Trondheim kommune Rapporttype Totalentreprisegrunnlag - akustikk HAUKÅSEN BARNEHAGE AKUSTIKK TOTALENTREPRISE- GRUNNLAG

2

3 GRUNNLAG 3 (19) HAUKÅSEN BARNEHAGE GRUNNLAG Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Haukåsen Barnehage Dokument nr.: C-rap-002 Filnavn: C-rap-002 Haukåsen Barnehage - Akustikk anbudsbeskrivelse.docx Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Å. Flagstad Kontrollert av T. Sørgjerd Godkjent av Å. Flagstad Beskrivelse Totalentreprisegrunnlag Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

4 4 (19) GRUNNLAG INNHOLD 1. INNLEDNING KRAV Luftlydisolasjon Trinnlydisolasjon Etterklangstid Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø KONSTRUKSJOSNLØSNINGER Veggskiller Dekker Etterklangstid Kryss-laminert tre absorbent Treullsement Beregning av etterklangstid STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER FIGUROVERSIKT Figur 1 Illustrasjonsplan med tilførselsveg, bygningskropp og utendørs oppholdsarealer... 6 Figur 2 Oppbygning av dekker med overgulv for massivtreelementer fra Norsk Treteknisk Institutt Figur 3 Lydabsorberende egenskaper med klasseinndeling Figur 4 Kryss-laminert tre absorbent Figur 5 Treullsement (bildene er hentet fra 13 Figur 6 Absorpsjonsegenskaper til produkter Figur 7 Beregnet etterklangstid i Allrom og kjøkken Figur 8 Beregnet etterklangstid i Fellesrom Figur 9 Beregnet etterklangstid i Fellesrom... 16

5 GRUNNLAG 5 (19) TABELLOVERSIKT Tabell 1 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Laveste grenseverdier for lydreduksjonstall, R w... 7 Tabell 2 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for trinnlydnivå, L n,w... 8 Tabell 3 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T... 8 Tabell 4 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå i brukstid... 8 Tabell 5 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå i brukstid... 9 Tabell 6 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning og førsteklasserom. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå og dag-kveld lydnivå mv. i brukstid... 9 Tabell 7 Veggskiller, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Tabell 8 Veggskiller med dørforbindelse, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Ramboll

6 6-(19) GRUNNLAG 1. INNLEDNING er engasjert av Trondheim kommune for å utføre akustisk prosjektering av Haukåsen Barnehage i Trondheim. Det er ønskelig å benytte trekonstruksjoner i stor grad både til bæring og som eksponerte treflater. Dette medfører noen spesielle løsninger også med hensyn på lydprosjektering sammenlignet med mer konvensjonelle byggløsninger. Denne rapporten danner deler av totalentreprisegrunnlaget og samler alle gjeldene forskriftskrav og lokale krav og angir overordnede løsninger som skal tilfredsstille lydkravene i prosjektet. Utendørs støy fra vegtrafikk er ikke beregnet, da grenseverdier etter all sannsynlighet er overholdt med dagens trafikksituasjon (utendørs og innendørs). Det er kun en tilførselsveg til barnehagen og noen få bygninger som driftes av sykehuset som passerer forbi barnehagetomten. Det vil derfor være en meget begrenset trafikkbelastning på denne vegen. Barnehagens uteområder ligger i hovedsak på byggets vestside, delvis skjermet fra vegen på østsiden av bygningskroppen. Se figuren under. Figur 1 Illustrasjonsplan med tilførselsveg, bygningskropp og utendørs oppholdsarealer

7 GRUNNLAG 7 (19) 2. KRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Utbyggingsenheten i Trondheim kommune har i tillegg utgitt et skriv, Prosjekteringsanvisning barnehager (rev 6.0, datert ), som angir andre krav enn minstekravene i NS Det pekes her på å benytte lydklasse A eller B, men samtidig er det angitt lavere krav til noen konstruksjoner enn lydklasse C. Der både NS 8175 og prosjekteringsanvisningen stiller krav, har vi valgt å benytte det strengeste av de to. I tabellene under har vi uthevet de grenseverdier som er lagt til grunn ved prosjekteringen. 2.1 Luftlydisolasjon Tabell 1 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Laveste grenseverdier for lydreduksjonstall, R w Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Mellom rom for søvn og hvile Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og andre felles oppholdsrom/arealer uten dørforbindelse Mellom rom som foran og andre felles oppholdsrom/fellesarealer med dørforbindelse R w (db) R w (db) Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom samtalerrom, legekontorer, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse R w (db) R w (db) R w (db) R w (db) R w (db) R w (db)

8 8-(19) GRUNNLAG 2.2 Trinnlydisolasjon Tabell 2 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for trinnlydnivå, L n,w Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Mellom rom for søvn og hvile Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og felles oppholdsrom/fellesarealer uten dørforbindelse I rom som foran fra felles oppholdsrom/fellesarealer/fellesgang med dørforbindelse L n,w (db) L n,w (db) Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor L n,w (db) I møterom fra fellesgang/korridor L n,w (db) Etterklangstid Tabell 3 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C I oppholdsrom i barnehage, skolefritidsordning og førsteklasserom T (sek) 0,3 0,5 0,6 I trapperom/fellesgang T (sek) 0,8 0,8 0,9 Kontorer, møtelokaler T (sek) 0,6 0,6 0,8 2.4 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Tabell 4 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå i brukstid Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C I oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax (db) L p,afmax (db)

9 GRUNNLAG 9 (19) 2.5 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 5 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning, førsteklasserom og kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå i brukstid Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L p,aeqt (db) I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeqt (db) Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø Tabell 6 Lydklasser for barnehager, skolefritidsordning og førsteklasserom. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå og dag-kveld lydnivå mv. i brukstid Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Barnehage: Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L p,afmax (db) Barnehage: Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder L d eller L de, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,almax, (db) for støysone Klasse C -10 db Klasse C -5 db Nedre grenseverd i for gul sone Kontor: Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax (db)

10 10-(19) GRUNNLAG 3. KONSTRUKSJOSNLØSNINGER 3.1 Veggskiller Yttervegger må ikke dimensjoneres spesielt i forhold til støy. Normale veggkonstruksjoner og moderne glassløsninger vil ivareta krav til innendørs støy fra utendørs lydkilder. Innervegger som bygges som preaksepterte lettvegger er angitt i vedlegg 1 til denne rapporten. Der innervegger skal bygges av heltreelementer eller tilsvarende, må leverandør dokumentere lydisolerende egenskaper. 3.2 Dekker Dersom dekker skal utføres i massive treelementer må overgulvskonstruksjon og opplagring av knutepunkt vurderes mer i detalj. Det kan være aktuelt å benytte opplagring på treklosse, striper av silencio, andre gummiprodukter eller sylomer klosser. Dette er for å unngå lydoverføring via knutepunkt der tredekker møter ytre- eller indre veggkonstruksjoner. I tillegg finnes det spesielle løsninger for overgulv som skal tilfredsstille krav til luftlydisolasjon og spesielt trinnlyd. Trinnlyd er viktig i barnehager med mye lek og løping innendørs. Ett eksempel på overgulvskonstruksjon som kan være aktuelle å benytte er tilfarergulv på dempeklosser, spon- og gipsplater med gulvbelegg. En annen aktuell konstruksjon er pukk, trinnlydplate spon- og gipsplater med gulvbelegg. Dette er eksempler som er hentet fra Treteknisk rapport nr. 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus (datert juni 2010). Under er det vist to eksempler fra overnevnt rapport.

11 GRUNNLAG 11 (19) Figurene er hentet fra Treteknisk rapport nr. 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus (datert juni 2010). Figur 2 Oppbygning av dekker med overgulv for massivtreelementer fra Norsk Treteknisk Institutt

12 12-(19) GRUNNLAG 3.3 Etterklangstid Det stilles krav til maksimal etterklangstid i barnehagens oppholdsarealer, kontor, møterom, fellesområder og i trapperom. Produsenter og leverandører av lydabsorberende himlinger oppgir normalt hvilke absorpsjonsklasse de ulike produktene tilhører. Dersom absorpsjonsklasse ikke er oppgitt, må leverandører dokumentere absorpsjonsfaktor for frekvensbåndene 250 Hz til Hz. Figur 3 Lydabsorberende egenskaper med klasseinndeling Under er det utført etterklangstidsberegninger for representative rom i Haukåsen barnehage. Kvalitet på absorbenter og nødvendig areal er veiledende for arkitekt ved valg av materialer og plassering av i himling og eventuelt på veggflater. Da dette er en barnehage som skal være preget av tre, er det tilstrebet å finne løsninger som ivaretar utseende og uttrykket til treflater. Som absorberende elementer er produktene beskrevet under benyttet i etterklangstidsberegninger Kryss-laminert tre absorbent Kryss-laminert tre absorbent er ferdigelementer (konstruktive) bestående av flere lag treverk. Kjernen fylles med mineralullplater og synlig overflate som vender inn mot rommet slisses slik at resultatet er en form for spaltepanel. Spaltebredden kan med fordel varieres slik at absorbenten er effektiv for en noe bredere del av frekvensspekteret. For detaljer vises det videre til spesifikasjon fra Sweco. Absorpsjonsegenskapene til en variant av denne absorbenten er vist i Figur 6 (hentet fra presentasjon av materialet fra Sweco). Det er denne som er lagt til grunn ved beregning av etterklangstid (kurve merket Mineral wool). Figur 4 Illustrasjon og bilde av kryss-laminert tre absorbent

13 GRUNNLAG 13 (19) Treullsement Treullsement eller treulitt plater har generelt meget gode lydabsorberende egenskaper. De består av treull og sement. Etterklangstidsberegninger i denne rapporten er utført med en variant fra Troldtekt, 35 mm plate nedhengt 200 mm, med 50 mm mineralull over. Absorpsjonsegenskapene til denne er vist i Figur 6. Figur 5 Treullsement (bildene er hentet fra Figur 6 Absorpsjonsegenskaper til krysslaminert tre absorbent og treullsementplate

14 14-(19) GRUNNLAG 3.4 Beregning av etterklangstid Under er det gitt beregningseksempler for noen representative rom i barnehagen. Omtrent samme type omfang og materialvalg kan da påregnes at må benyttes i lignede romtyper med omtrent samme volum og lik bruk. Det tolereres en overskridedels på 40 % for etterklangstidskravet ved frekvensbånd 125 Hz. Etterklangstid er beregnet med forenklet metode (Sabine) for noen av rommene med enkle romformer og med Odeon versjon 10.1 for rom med mer kompleks romform. Eksempel 1 Oppholdsrom - Allrom og kjøkken på plan 2 (2.F2a og 2.F2b) Krav: T 0,5 sekunder. Beskrivelse av materialbruk: Skrå himling: Krysslaminert tre absorbent (ca 40 m 2 ) Horisontal himling: Treullsementplater (ca 25 m 2 ) Veggflater endevegger: Fra høyde 1,5 meter over gulv, til himling - Kryss laminert tre absorbent (ca 20 m 2 ) Veggflater langvegger: Veggfelt over vinduer mot yttervegg, veggflate mot hems under glass - Treullsementplater (ca 25 m 2 ) Andre materialer som er lagt inn er treoverflater, hardt gulv og glassflater. I tillegg er det lagt inn noe absorpsjon i møbleringselementer i rommet. Beregnet etterklangstid med beskrevne forutsetninger er vist i figuren under. Figur 7 Beregnet etterklangstid i Allrom og kjøkken Fra figuren over går det fram at beregnet etterklangstid ligger under kravet på i frekvensbåndene fra 125 Hz til 1000 Hz. Etterklangstiden er noe lenger enn 0,5 sekunder ved 2000 Hz, men fortsatt relativt lav og er vurdert som tilfredsstillende. Reell etterklangstid vil kunne endre seg noe (være lavere) i denne delen av frekvensspekteret avhengig av møblering etc i rommet. Når det gjelder tilgrensende rom tilknyttet hems (mot øst) vil samme tiltak som for allrom og kjøkken gi tilfredsstillende etterklangstid. Det vil si krysslaminert tre absorbent i skrå himling og på indre endevegger (1,5 meter over gulv og til himling). Treullselementer over vinduer mot yttervegg og veggflater mot hems, samt i horisontal himling.

15 GRUNNLAG 15 (19) Eksempel 2 Fellesareal, trapp og atelier i sørenden av bygget er åpent over 2 etasjer og har en gjennomsnittlig takhøyde på ca 8 meter. Dette tilsvarer et samlet romvolum på ca 380 m 3. Merk: For Kryss laminert tre absorbent i himlingen er det tatt med elementer der spaltebredden er noe bredere for å få bedre demping i en større del av frekvensspekteret (typisk mm spaltebredde). Oppholdsrom Fellesrom, plan 1 og plan 2 (1.G2) Krav: T 0,5 sekunder. Beskrivelse av materialbruk: Skrå himling: Kryss laminert tre absorbent (ca 45 m 2 ) Horisontal himling: Kryss laminert tre absorbent (ca 25 m 2, bredere spalter) Veggflater: Fra høyde 1,5 meter over gulv - Kryss laminert tre absorbent (ca 105 m 2 ) Veggfelt - Treullsementplater (ca 70 m 2 ) Andre materialer som er lagt inn er treoverflater, hardt gulv og glassflater. I tillegg er det lagt inn noe absorpsjon i møbleringselementer i rommet. Beregnet etterklangstid med beskrevne forutsetninger er vist i figuren under. Figur 8 Beregnet etterklangstid i Fellesrom Fra figuren over går det fram at beregnet etterklangstid ligger under kravet på i frekvensbåndene fra 125 Hz til 1000 Hz. Beregnet etterklangstid i 2000 Hz båndet er vesentlig lenger enn kravet. Det anbefales at den kryss laminerte tre absorbenten tilpasses på felter som ikke er tilgjengelig for barn med noe større spaltebredder, eventuelt flere spalter, for å få denne absorbenten mer effektiv i en større del av frekvensspekteret.

16 16-(19) GRUNNLAG Eksempel 3 Oppholdsrom Base, plan 1 (1.F2a) Krav: T 0,5 sekunder. Beskrivelse av materialbruk: Himling: Kryss laminert tre absorbent (ca 33 m 2 ) Veggflater: Fra høyde 1,5 meter over gulv - Kryss laminert tre absorbent (ca 10 m 2 ) Veggfelt - Treullsementplater (ca 20 m 2 ) Andre materialer som er lagt inn er treoverflater, hardt gulv og glassflater. I tillegg er det lagt inn noe absorpsjon i møbleringselementer i rommet. Beregnet etterklangstid med beskrevne forutsetninger er vist i figuren under. Figur 9 Beregnet etterklangstid i Fellesrom Fra figuren over går det fram at beregnet etterklangstid ligger under kravet i frekvensbåndene fra 125 Hz til 1000 Hz. Beregnet etterklangstid i 2000 Hz båndet er noe lenger enn kravet. Det anbefales at den kryss laminerte tre absorbent tilpasses på felter som ikke er tilgjengelig for barn med noe større spaltebredder for å få denne absorbenten mer effektiv i en større del av frekvensspekteret. Kontorer (kontor, arbeidsrom, møterom/pause) Krav: T 0,8 sekunder. Grunnflate til disse rommene er m 2. Himlingshøyden er ca 3,2 meter. Enkle etterklangstidsberegninger viser at dersom det benyttes absorbent i absorpsjonsklasse C eller bedre som dekker ca 50 % av himlingsarealet, vil krav om maksimal etterklangstid være ivaretatt i kontor- og møterom. Trapperom og fellesarealer Krav: T 0,9 sekunder. Trapperom i barnehager må dempes akustisk. Kravet til etterklangstid gjelder for frekvensbånd 500 Hz til Hz. Trapperom mot sør er tatt for seg under kategorien oppholdsrom. Inngangsparti/lobby på plan 1 og fellesareal med kjøkken på plan 2 er koblet sammen via et trapperom. Vi anbefaler at det benyttes absorberende himling (absorpsjonsklasse C eller bedre) for faste himlinger i fellesarealene for plan 1 og 2. Eventuelt monteres direktemonterte absorbenter på undersiden av repos i tillegg, men her vil antagelig absorbenter i fellesarealene alene være godt nok.

17 GRUNNLAG 17 (19) Garderober Det stilles ikke spesifikke krav til etterklangstid i garderober, men vi anbefaler at himlinger dekkes av gode lydabsorbenter, da støynivå i slike arealer kan være vesentlig. 4. STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER Det totale støynivået i barnehagens oppholdsrom installasjoner skal ikke overstige en maksimalverdi L p,afmax = 32 db i følge forskriftene. I kontorer og møterom er kravet i L p,afmax = 40 db. Vi anbefaler allikevel å prosjektere etter en maksimalverdi på 27 db i oppholdsrom og 35 db i kontorlokaler og personalrom. Grunnen til dette er at det totale støynivået i lokalene er en sum av alle bidrag, og erfaring tilsier at hvert enkeltbidrag bør ligge minst 5 db under tillatt grenseverdi dersom de totale lydforhold skal oppfattes som tilfredsstillende. Av tekniske installasjoner som kan gi avgi støy i barnehagens oppholdsrom og kontorlokaler vil de mest vesentlige normalt være: Ventilasjonskanaler m/tilluft og avsug, vannrør, avløpsrør, heisinstallasjon og støy fra teknisk rom. Dekkekonstruksjonen mellom teknisk rom på loft og tilgrensende arealer under må dimensjoneres slik at grenseverdiene er tilfredsstilt. Dersom det planlegges tekjøkken eller lignende funksjoner, må det tas høyde for støy fra oppvaskmaskin og andre aktuelle apparaturer. Utendørs tekniske installasjoner i samme bygning eller i nabobygninger kan være tørrkjølere, luftinntak og luftavkast etc. Støy i kontorlokalene fra disse kildene vil i første rekke være avhengig av fasaders og vinduers lydisolerende egenskaper.

18 18 (19) GRUNNLAG Vedlegg 1 Preaksepterte innervegger uten dør og preaksepterte innervegger med dør Tabell 7 Veggskiller, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Veggskiller uten dørforbindelse Krav R w Konstruksjon Illustrasjon Vegger med krav R W 52 db 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 1 x 95 mm Gyproc XR95/95 M95 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Gyproc XR95/ M95 tilfredsstiller R w = 52 db (de andre XR95 løsningene til Gyproc vil ikke klare dette lydkravet). Denne løsningen er marginal. Det kan ikke slås gjennom veggen med tekniske føringer, da dette vil forringe lydskillet. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 100 mm stålstender med 70 mm isolasjon i hulrom Vegger med 2 lag 13 mm gips montert med omlegg krav R W 48 db Veggen holder R w = 48 db. Ved tekniske føringer eller innfelte veggkontakter bør det benyttes R w = 52 db vegg. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom Vegger med 2 lag 13 mm gips montert med omlegg krav R W 44 db Veggen holder R w = db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes. 1 lag 13 mm tett gips 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom Vegger med 1 lag 13 mm tett gips krav R W 37 db Veggen holder R w = 40 db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes.

19 GRUNNLAG 19 (19) Tabell 8 Veggskiller med dørforbindelse, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Veggskiller med dørforbindelse Krav R w Konstruksjon Illustrasjon Dørareal utgjør 75 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 52 db. Dør med R w = 43 db. Vegg med totalt krav R W 44 db Dørareal utgjør 50 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 52 db. Dør med R w = 42 db. Dørareal utgjør 25 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 52 db. Dør med R w = 39 db. Dørareal utgjør 75 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 37 db. Dør med R w = 34 db. Vegg med R w = db. Dør med R w = 33 db. Vegg med totalt krav R W db Dørareal utgjør 50 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 37 db. Dør med R w = 33 db. Vegg med R w = db. Dør med R w = 32 db. Dørareal utgjør 25 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 37 db. Dør med R w = 31 db. Vegg med R w = db. Dør med R w = 29 db. Veggdel med R w = 35 db 1 lag 13 mm gips, 75 mm stålstender uten isolasjon i hulrom, 1 lag 13 mm gips Vegg med totalt krav R W 24 db Dør: Dørareal utgjør 75 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 23 db. Dørareal utgjør 50 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 22 db. Dørareal utgjør 25 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 19 db. Ramboll