Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

Transkript

1 Rådgivende ingeniører Kongens gate 31 NO-0153 Oslo Tlf Fax: E-post. adr.: Lydnotat Tiltakshaver: Vestby kommune Eiendom v/ Hans Kristian Rauan Notat laget av: Utført: Kontroll: Projekt Planung as Kongens gate Oslo Gregor Günterberg Rüdiger Bertram Sted/ dato: Oslo, den Revisjon: Vestby gml. Skole ombygging og bruksendring fra skole til kontor Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

2 Innhold 1. Orientering side 3 2. Definisjoner side 3 3. Grenseverdi/ krav side 4 4. Vurdering av eksisterende skillende bygningsdeler side 11 side 2

3 1. Orientering Projekt Planung a/s er engasjert av Vestby kommune for å gjennomføre overordnet prosjektering og vurdering for lydforholdet i prosjekt Vestby Gml. skole i Vestby i forbindelse med en totalentreprise. Totalentreprisen omfatter ombygning av alle bruksenheter bortsett fra Nybygg/ kjelleretasje og Mellombygg/ underetasje. Disse uberørte bruksenheter skal ikke settes i bruk. Støynivået fra uberørte bruksenheter er medtatt i denne vurderingen bare i den graden den har betydning for berørte bruksenheter. Dette notatet er utarbeidet for både belyse oppstående lydkrav for de enkle byggedelene da en vurdering er mulig. Totalentreprenører selv har ansvar for løsninger som ivaretar lydkravene. Det er også ansvar til totalentreprenøren for å prosjektere nøyaktig lyd- og akustikkforholdet når bruk og oppstående støynivå er avklart. Tilstreklig lydprosjekteringsmaterial må utarbeides. 2. Definisjoner fra Byggforsk isolering mot utendørs støy- håndbok 47 side 3

4 3. Grenseverdier/ krav Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven stiller krav om brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. I TEK97 med VTEK07 kan dokumentasjon anses som tilfredsstillende når NS 8175 er lagt til grunn ( 8-4). Her gjelder lydklasse C som minstekrav. TEK97 med tilhørende veiledning VTEK07 og tilhørende angitte grenseverdier iht. NS 8175, lydklasse C ble lagt til grunn for denne lydtekniske prosjekteringen. Det gjelder også kommunale retningslinjer (kommunelplan og reguleringsplan Vestbyveien/ rundkjøring) og arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. For enkle bruksenheter er følgende kapitel fra NS 8175 aktuelt: Gml. bygg - dagsenter psykiatri -kapitel sykehus og pleieinstitusjoner -for rom med spesielle virksomheter gjelder egne krav (avhengig av oppstående støynivået) side 4

5 - Forvaltning -kapitel kontorer virksomheter (avhengig av støynivået) - Psykisk helsetjeneste -kapitel kontorer -kapitel sykehus og pleieinstitusjoner for rom med pleievirksomhet. -for rom med spesielle gjelder egne krav oppstående Kravet om lydisolasjon for sykehus gjelder også pleieinstitusjoner. Derfor er listete kravene er angitt med senge- og beboerrom, ut fra tabellen i NS8175. Verdien gjelder tilsvarende rom for pleieinstitusjon. Det gjøres oppmerksom på at Dagsenter psykiatri og Psykisk helsetjeneste ikke har senge- og beboerrom. Likevel brukes betegnelsen fra NS8175 for å synliggjøre grunnlag til kravet. Mellombygg - seniorsenter oppstående -kapitel kontorer -for forsamlingslokaldeler gjelder egne krav (avhengig av støynivået) Nybygg - aktivitetssenter -kapitel kontorer -formelt uten krav for rom med angitte virksomhete, men oppstående støy- krav og evt. krav fra brukere må avklares særskilt I rom der det er spesielle behov for støydempning eller akustisk regulering for å gi taleforståelighet, må overflate ha lydabsorberende egenskaper. Brukerne skal ikke oppleve plagsom etterklang eller ha problemer med å forstå tale, viktige meldinger og lydsignaler. Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde. Tilfredsstillende lydforhold i byggverk og uteoppholdsareal må sikres med hensyn til støy fra utendørs lydkilder. Lydforhold i arbeidslokaler må også tilpasses grensene for støybelastning i arbeidslokaler som gitt i Vern mot støy på arbeidsplasser fastsatt av Direktoratet for side 5

6 arbeidstilsyn Byggverket skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal For prosjektet gjelder også Veileder Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Per i dag er oppstående støynivå i følge bruken ikke avklart. Det er totalentreprenørens ansvar for å avklare lydtekniske grunnlag og konsekvenser med byggherren. Angitte verdiene er kun en retningslinje. Lydisolasjonskravet C klasse INTERN ISOLASJON - Dagsenter psykiatri Kravet om lydisolasjon for sykehus gjelder også pleieinstitusjoner. Derfor er listete kravene er angitt med senge- og beboerrom, ut fra tabellen i NS8175. Verdien gjelder tilsvarende rom for pleieinstitusjon. Det gjøres oppmerksom på at Dagsenter psykiatri ikke har senge- og beboerrom. Likevel brukes betegnelsen fra NS8175 for å synliggjøre grunnlag til kravet. Luftlydisolasjon mellom senge- og beboerrom (også rom for pleie) og mellom disse rom og fellesareal (oppholdsrom, korridor,trappe- rom, trapper og lignende) uten dørforbindelse R w > 52dB side 6

7 Luftlydisolasjon mellom senge- og beboerrom (også rom for pleie) og nærings-og servicevirksomhet Trinnlydnivå mellom senge- og beboerrom (også rom for pleie)og i disse rom fra fellesareal (oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper og lignende) Trinnlydnivå i rom for senge- og beboerrom (også rom for pleie) fra nærings-og servicevirksomhet og utvendige trapper) Trinnlydnivå i rom for senge- og beboerrom (også rom for pleie) fra bad, toaletter R w > 60dB L nw < 58dB L nw < 53dB L nw < 63dB - Aktivitetssenteret Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer uten dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer med dørforbindelse Trinnlydnivå mellom kontorer, kontor og møterom og i kontor fra fellesareal/ fellesgang/ korridor Trinnlydnivå i møterom fra fellesgang/ korridor R w= 37dB R w= 24dB L nw= 63dB L nw= 58dB Luft- og trinnlydsverdier og behov om vibrasjonsdempning og akkustiske tiltak i rom med diverse aktivitet er avhengig av bruken og det kravet som stilles av brukeren. Dette må avklares særskilt. - Seniorsenteret Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer uten dørforbindelse R w= 37dB Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer med dørforbindelse R w= 24dB Trinnlydnivå mellom kontorer, kontor og møterom og i kontor fra fellesareal/ fellesgang/ korridor Trinnlydnivå i møterom fra fellesgang/ korridor Absorbsjonsfaktor α i rom med støyende aktivitet (for aktivitetsrom) α= 0,2 L nw= 63dB L nw= 58dB side 7

8 Luft- og trinnlydsverdier og behov om vibrasjonsdempning og akkustiske tiltak i rom med diverse aktivitet er avhengig av bruken og det kravet som stilles av brukeren. Dette må avklares særskilt. - Forvaltning Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer uten dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer med dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom møterom og andre rom/ korridor uten dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom møterom og andre rom/ korridor med dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom samtalerom eller kontor med behov om konfidensielle samtaler Trinnlydnivå mellom kontorer, kontor og møterom og i kontor fra fellesareal/ fellesgang/ korridor Trinnlydnivå i møterom fra fellesgang/ korridor R w= 37dB R w= 24dB R w= 44dB R w= 34dB R w= 48dB L nw= 63dB L nw= 58dB - Psykisk helsetjeneste Kravet om lydisolasjon for sykehus gjelder også pleieinstitusjoner. Derfor er listete kravene er angitt med senge- og beboerrom, ut fra tabellen i NS8175. Verdien gjelder tilsvarende rom for pleieinstitusjon. Det gjøres oppmerksom på at Psykiatrisk helsetjerneste ikke har senge- og beboerrom. Likevel brukes betegnelsen fra NS8175 for å synliggjøre grunnlag til kravet. Luftlydisolasjon mellom rom for senge- og beboerrom (også rom for pleie) og mellom disse rom og fellesareal (oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper og lignende) uten dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer uten dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom kontorer og mellom kontor og fellesarealer med dørforbindelse Luftlydisolasjon mellom samtalerom eller kontor med behov om konfidensielle samtaler Trinnlydnivå mellom senge- og beboerrom (også rom for pleie) og i disse rom fra R w > 52dB R w= 37dB R w= 24dB R w= 48dB L nw < 58dB side 8

9 fellesareal (oppholdsrom, korridor, trapperom,trapper og lignende) INTERN STØY - Dagsenter psykiatri Lydtrykknivå i senge- og beboerrom (også rom for pleie) fra tekniske installasjoner (innendørs) Lydtrykknivå i senge- og beboerrom (også rom for pleie) fra utendørs lydkilde Etterklangstid i trappehus Etterklangstid i fellesareal/ fellesgang L p,afmax<32db L p,cfmax<50db L p,aeq,24h<30db L p,afmax<45db (natt) T< 1,3 sec. T< 1,0 sec. absorbsjonsfaktor α i rom med støyende aktivitet for eksempel verksted, hobby etc. α= 0,2 - Aktivitetssenteret Maksimalt lydtrykknivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekn. installasjoner i same eller i annen bygning L p,eqt= 40dB Makismalt lydtrykknivå i kontorer fra utendørs lydkilder Etterklangstid i kontorer, møtelokaler < 0,8 sec Etterklangstid i fellesareal/ fellesgang. < 1,0 sec Absorbsjonsfaktor α i rom med støyende aktivitet for eksempel trimmrom, hobbym musikk α= 0,2 L p,aeq,24h= 40dB Krav om intern støyforhold i rom med diverse aktivitet er avhengig av bruken og det kravet som stilles av brukeren. Dette må avklares særskilt. Ved støyende virksomhet skal kravet fra Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i Arealplanlegging legges til grunn. side 9

10 - Seniorsenteret Maksimalt lydtrykknivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekn. installasjoner i same eller i annen bygning Makismalt lydtrykknivå i kontorer fra utendørs lydkilder Etterklangstid i kontorer, møtelokaler Etterklangstid i fellesareal/ fellesgang. L p,eqt= 40dB L p,aeq,24h= 40dB < 0,8 sec < 1,0 sec Krav om intern støyforhold i rom med diverse aktivitet er avhengig av bruken og det kravet som stilles av brukeren. Dette må avklares særskilt. - Forvaltning Maksimalt lydtrykknivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekn. installasjoner i same eller i annen bygning Makismalt lydtrykknivå i kontorer fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme og i annen bygning (i brukstid) Etterklangstid i kontorer, møtelokaler Etterklangstid i fellesareal/ fellesgang. L p,eqt= 40dB L p,aeq,24h= 40dB L p,afmax< 45dB < 0,8 sec < 1,0 sec - Psykisk heletjeneste Maksimalt lydtrykknivå i kontorer og møterom fra tekn. installasjoner i same eller i annen bygning Maksimalt lydtrykknivå i fellesarealer fra tekn. installasjoner i same eller i annen bygning Makismalt lydtrykknivå i kontorer fra utendørs lydkilder Etterklangstid i kontorer, møtelokaler Etterklangstid i fellesareal/ fellesgang L p,eqt= 40dB L p,eqt= 35dB L p,aeq,24h= 40dB < 0,8 sec < 1,0 sec - Trappehus Etterklangstid i trapperom < 1,3 sec side 10

11 Trafikstøy og andre utendørs lydkilder Det forligger et støykart fra Vestby kommune som viser at støynivå fra Vestbyveien ligger mellom 55 65dB. Yttervegg og vindu mot Vestbyveien må ha en sammensatt lyddempning ( A-veid) som klarer å tilfredsstille de overnevnte kravene om innvendig lydnivå i forskjellige rom. Vestby togstasjon med tilhørende skinnegående trafikk har en avstand av ca. 110 til 130m fra fasaden. Nærliggende bebyggelse har delvis avskjermende funksjon. Det forligger ingen målt / dokumentert støynivå fra togtrafikk. Nødvendig dokumentasjon må innhentes av totalentreprenøren Tiltaket oppgraderes slik at krav om lyddempning, støy og Vibrasjoner blir tilfredsstilt. Teknisk utstyr er planlagt plassert inn i bygget. Ved eventuell endring skal en utvendig plassering unngås eller anlegget må avskjermes. Kravet fra Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442/2012 Retningslinjer for behandling av støy i Arealplanlegging legges til grunn. Lydnivå i uteoppholdsareal Situasjonskartet viser et ute- oppholdsareal for aktivitetssenteret mot rundkjøringen i Støttumveien/ Vestbyveien. Aktivitetssenteret vurderes foreløpig som enhet med støyfølsom arealbruk. Kravet fra Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442/2012 Retningslinjer for behandling av støy i Arealplanlegging legges til grunn. Enheten brukes kun på dagtid. side 11

12 Følgende krav på uteareal må være ivaretatt: Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå I nattperioden kl Vei 55 Lden ikke aktuell Bane 58 Lden ikke aktuell Industri Uten impulslyd 55 ikke aktuell Lden Med impulslyd 50 Lden Støyen er ikke beregnet. Uteplassen opparbeides med sittegrupper som kan brukes i pauser. Den ligger høyt og fritt i landskapet. Mot rundkjøringen og tilstøtende veier er det støttemurer. Med de estetiske kvaliteter som gis av plasseringen i landskapet er det ikke usannsynlig at en innelukking med støyskjerm kommer, av brukerne, å oppfattes som en svekkelse av plassens kvaliteter, der støybelastningen blir av underordnet betydning. Det anbefales derfor at det ikke etableres støyskjem. Videre oppholdsareal for andre bruksenheter er ikke prosjektert. I tilfelle det stilles krav om uteoppholdsareal for pleieinstitusjoner gjelder krav om høyeste grenseverdi på uteareal for sykehus, pleieinstitusjoner maksimalt lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme eller i annen bygning Lp,AFmax <40dB side 12

13 maksimalt lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder (nedre grenseverdi for gul sone -5dB)* Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Støysone Utendørs støynivå I nattperioden kl Vei 55-5*=50 Lden ikke aktuell Bane 58-5*=53Lden ikke aktuell Industri Uten impulslyd 55-5*=50 Lden Med impulslyd 50-5*=45 Lden ikke aktuell 4. Vurdering av eksisterende skillende bygningsdeler 1. INNVENDIG SKILLEVEGGER Gml. Bygg - eksisterende skillervegger i korridor består av enkelt trebindingsverk med platekledning. Stikkprøver viste ett lag trepanel med overliggende gipsplater per side - øvrige skillevegger mellom rommene kun med ett lag trepanel - vegger i kjelleren er massive, sannsynligvis murstein. - Vegger rund trappehus består av massive vegger i kjeller og letter skillevegger i overliggende etasjer. Antall platekledning var ikke målbart - Alle eksisterende dører mot korridor og trappehus er ikke skiltet. side 13

14 Eksisterende lyddempning vurderes mellom maks 15-20dB og vurderes til å være ikke tilstreklig. Mellombygg - eksisterende skillervegger i korridor og rom består av bindingsverk med platekledning. Det er både kledning av trepanel og gipsplater synlig. Veggene ble ikke åpnet for en stikkprøve, men tykkelsen og alderen tyder på enkelt trestenderverk. - Vegger rund trappehus består av massive vegger, det antas betong - Alle eksisterende dører mot korridor og trappehus er ikke skiltet. Eksisterende lyddempning vurderes mellom maks 15-20dB og vurderes til å være ikke tilstreklig. Nybygg - eksisterende skillervegger i korridor og rom består av bindingsverk med platekledning. Det er både kledning av trepanel og gipsplater synlig. Veggene ble ikke åpnet for en stikkprøve, men tykkelsen og alderen tyder på enkelt trestenderverk. - vegger i kjelleren og underetasjen er massive, sannsynligvis murstein - vegger i kjelleren bak scenen består av lette skillevegger - vegger rund trappehus består av massive vegger, det antas betong - Alle eksisterende dører mot korridor og trappehus er ikke skiltet. Eksisterende lyddempning vurderes mellom maks 15-20dB og vurderes til å være ikke tilstreklig. Eksisterende vegger tilfredsstiller ikke krav om lyddempning og akustikk. Veggene må oppgraderes. Det er totalentreprenørens ansvar å oppgradere etasjeskillen med tilstreklig lyddempning og akustikk. 2. Installasjonssjakter/ tekniske installasjoner Eksisterende installasjonssjakter var ikke synlig. Tilstanden antas å være ikke tilfredsstillende. I forbindelse med nytt anlegg anbefales å bygge nye installasjonssjakter etter godkjent system fra for eksempel Rockwool. Opptredende støy fra tekniske installasjoner, bl.a. heisen, må avklares. side 14

15 Totalentreprenøren må sørge for at en løsning i skille konstruksjon blir valgt som tilfredsstiller krav til lyd- og støydempning i rom med behov. 3. Yttervegg med/ uten vindu Gml. Bygg Eksisterende yttervegg i Gamle bygget består av bindingsverk med utvendig trepanelkledning. Også innvendig er det montert kledning av trepanel. Vinduer er av eldre dato (antagelig fra 80-årene) og består av enkelt isolerglass. Den sammensatte ytterveggskonstruksjon (vindu og vegg) må oppgraderes slik at krav til innvendig lyd- og støynivå tilfredsstilles. Mellombygg Eksisterende yttervegg var ikke mulig å åpne ved befaring, men er sannsynligvis massive materialer med utvendig pussoverflate. Vinduer er av eldre dato (vurdert ca. 80-tallet) og består av enkelt isolerglass. Den sammensatte ytterveggskonstruksjon (vindu og vegg) må oppgraderes slik at krav til innvendig lyd- og støynivå tilfredsstilles. Tiltak må prosjekteres og vurderes av totalentreprenøren. Nybygg Eksisterende yttervegg består av bindingsverk med utvendig trepanelkledning. Innvendig er det sannsynligvis montert kledning av gipsplater. Vinduer er av eldre dato (vurdert ca. 80tallet) og består av enkelt isolerglass. Den sammensatte ytterveggskonstruksjon (vindu og vegg) må oppgraderes slik at krav til innvendig lyd- og støynivå tilfredsstilles. Tiltak må prosjekteres og vurderes av totalentreprenøren. 4. Etasjeskiller Nybygg side 15

16 Etasjeskille består av trebjelkelag fylt med stubbeloftsleire. På undersiden er det montert himling av trepanel, direkte festet I korridoren er det montert gipsplater). På oversiden er det montert ca. 40mm golvbord og delvis både et eller lag med ekstra golvspon/ - gips. Det stilles både krav til trinnlyd, luftlyd og akustikk i forskjellige bruksenheter. Både golvbelegg og himling er festet direkte til bjelkelaget. I tillegg er kledningen utført uten perforering. For at konstruksjon kan holde kravene må etasjeskillen opprades. Det er totalentreprenørens ansvar for oppgradering av den eksisterende konstruksjonen. Det anbefales å etablere et flytende gulv. I himlingen anbefales å monteres lydhimling. Mellombygg Etasjeskille er ikke åpnet, men antas til å være bygget av massive materialer. På undersiden er det synlig platekledning, sannsynligvis limt på massive etasjeskillen. På oversiden er det plastbelegg, sannsynligvis limt direkte på massivelementet. Tykkelse og nøyaktig oppbygning er per dags dato ukjent. Det stilles både krav til trinnlyd, luftlyd og akustikk i forskjellige bruksenheter. Eksisterende konstruksjon vurderes til å være ikke tilfredsstillende. Det er totalentreprenørens ansvar for oppgradering av den eksisterende konstruksjonen. Det anbefales å etablere et flytende gulv. I himlingen anbefales å monteres lydhimling. Nybygg Etasjeskille ble ikke åpnet, men antas til å være bygget av massive materialer. På undersiden er det synlig treplatekledning i salen, resten med glattpusset taket på undersiden. På oversiden er det plastbelegg, sannsynligvis direkte limet på massivelementet. Etasjeskillen mot kaldt loft er utført med trebjelkelag, isolasjon og underliggende trepanel. Tykkelse og nøyaktig oppbygning er per dags dato ukjent. Det stilles både krav til trinnlyd, luftlyd og akustikk i forskjellige bruksenheter. Eksisterende konstruksjon vurderes til å være ikke tilfredsstillende. og må opprades. Det er totalentreprenørens ansvar for oppgradering av den eksisterende side 16

17 konstruksjonen. Det anbefales å etablere et flytende gulv. I himlingen anbefales å monteres lydhimling. 5. Støy fra tekniske installasjoner Det er totalentreprenørens ansvar å velge tekniske installasjoner med lav støynivå og tiltak som holder støynivået på dagens krav. Da forskjellige rom med lydkrav er knyttet til det samme ventilasjonsanlegget må det evt. settes inn lydfeller. Det er også totalentreprenørens ansvar om å prosjektere evt. gjennomføringer. Tekniske installasjoner som medfører vibrasjoner må plasseres slik at overføring av vibrasjoner unngås. Nødvendig tiltak som dempende underlag må vurderes av totalentreprenøren. 6. Akustikk og etterklangstid Det stilles krav til etterklangstid og romakustiske forhold i både fellesareal og bruksenheter. I en del bruksenheter er oppstående støynivå og frekvenser ikke kjent per i dag. Ut fra tidligere erfaring med slike enheter vurderes de eksisterende konstruksjonene som ikke tilfredsstillende. Det er totalentreprenørens ansvar å avklare med byggherre oppstående støynivå og velge tiltak som holder støynivået og akustikk mindre eller lik dagens krav. side 17