TOU SCENE ATELIERHUS Beskrivelse av akustiske krav og prinsippløsninger for 2. etasje

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 12 Antall vedlegg : 1 TOU SCENE ATELIERHUS Beskrivelse av akustiske krav og prinsippløsninger for 2. etasje Oppdragsgiver: Leiv Nes Arkitekter AS Utført av: Kontrollert av: Jon Eiane Brandal / Svein Folkvord Tønnes A. Ognedal SAMMENDRAG Det planlegges ombygging av 2. etasje i atelierhuset på Tou Scene. I den nye etasjen skal det etableres kunstneratelierer og tilhørende verksted, noen møterom og en dansesal. I den forbindelse er det foretatt en lydteknisk vurdering av prosjektet, basert på mottatt tegningsmateriale og informasjon om ambisjonsnivå og planlagt bruk. I denne rapporten gjøres det rede for gjeldende krav til lydforhold, der slike finnes. For øvrige forhold diskuteres og presenteres anbefalt målsettingsnivå. Videre beskrives tiltak som må innarbeides for at krav og målsettingsnivå skal tilfredsstilles. Aktuelle tiltak er: Lydisolasjon horisontalt mot verksteder ivaretas med tilfredsstillende tetting av eksisterende solide betongvegger, samt valg av gode lyddører. Lydisolasjon vertikalt mellom dansesalen og overliggende atelier ivaretas med en nedforet gipsplatekledning med bakenforliggende isolasjon, kombinert med tetting av åpninger i eksisterende dekke. I dansesalen anbefales en løsning med to vinduer adskilt av en god hulromsdybde. Tiltaket anbefales for å forebygge sjenerende lydoverføring til oppholdsrom i Tou Park, og for å gi noe mer fleksibilitet i driftstider for dansesalen. Prosjektet må ta stilling til om lukkevinduer kan benyttes. Det anbefales generelt bruk av gode himlingsabsorbenter i alle rom i noen tilfeller for å sikre at forskriftskrav tilfredsstilles, i andre tilfeller for å redusere lydnivå fra støyende maskiner. Romakustiske tiltak for dansesalen omfatter en kombinasjon av himlingsabsorbenter, spaltepanel på vegg og uttrekkbare tepper Første utgave JEB / SF TAO Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER GENERELT BYGGEFORSKRIFTENES KRAV LYDISOLASJON INNLEDNING LYDISOLASJON MELLOM DANSESAL OG TILSTØTENDE ROM, HORISONTALT Skilleflate mellom dansesal og korridor uten dørforbindelse Skilleflater rundt dansesal - med dørforbindelse mot korridor LYDISOLASJON MELLOM DANSESAL OG TILSTØTENDE ROM, VERTIKALT LYDOVERFØRING FRA TRYKKERI/VERKSTED TIL RESTEN AV BYGGET FASADEISOLASJON I DANSESALEN LYDISOLASJON MOT KONTORER OG MØTEROM Vegg uten dør rundt møterom Vegg med dør inn mot møterom Vegg uten dør rundt vanlig kontor Vegg med dør inn mot vanlig kontor ROMAKUSTIKK ROMAKUSTIKK I DANSESALEN ROMAKUSTIKK I KONTORER OG MØTEROM ROMAKUSTIKK I FELLESAREALER STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER Side 2 av 12

3 1 BAKGRUNN Det er foretatt en gjennomgang av planer for ombygging av 2. etasje i Tou Atelierhus. Etasjen skal inneholde kunstneratelierer og tilhørende verksted med trykkeri, noen møterom og en dansesal, samt støttefunksjoner. I denne rapporten oppsummeres anbefalte tiltak for å ivareta lydforhold i etasjen. Sentrale problemstillinger er: Lydisolasjon mellom dansesalen og tilstøtende rom i samme etasje Lydisolasjon mellom dansesalen og atelier i overliggende etasje Lydoverføring fra trykkeri/verksted til resten av bygget Fasadeisolasjon i dansesalen, for å forebygge sjenerende lydoverføring til utsatte boliger Lydforhold i kontor og møterom Romakustikk i dansesalen Romakustikk i fellesarealer I de situasjonene der det foreligger forskriftskrav til lydforhold, er det tatt utgangspunkt i at disse skal tilfredsstilles. I andre situasjoner er det anbefalt målsettingsnivå basert på sammenlignbare situasjoner og erfaringer fra lignende prosjekter. Det er også foretatt målinger av støy og vibrasjoner fra utstyr i eksisterende trykkeri på Nytorget. 2 AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER 2.1 Generelt Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10) anfører at byggverk skal utføres slik at de beskytter brukerne i eller nær byggverket mot støy. Spesifikke tallkrav er definert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. 2.2 Byggeforskriftenes krav I NS 8175 er det spesifisert fire lydklasser; A, B, C og D. Klasse A - C gjelder for nybygg mens klasse D er ment for bruk under rehabilitering av eksisterende bebyggelse. I veiledningen til Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven er det til 8-4 angitt at lydklasse C anses å være tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftenes krav. Kravene i klasse C er lagt til grunn for arbeidet med kjente romkategorier med nye overflater (møterom, prosjektrom osv.) i dette prosjektet. I andre tilfeller synes det mindre relevant å benytte krav til nybygg for denne typen bygningsmasse. Dette gjelder f.eks. for romakustikk i korridorer, der enkelte overflater i noen grad stammer fra eksisterende bygg. Her benyttes kravene i klasse D som grunnlag for tiltaksvurderingen. De aktuelle kravene, samt krav som danner utgangspunkt for en egendefinert målsetting, gjengis i den følgende tabellen: Side 3 av 12

4 Tabell 1: Utdrag fra NS 8175 med aktuelle krav SITUASJON Luftlydisolasjon Krav i NS 8175 klasse C Krav i NS 8175 klasse D Mot møterom, skilleflate uten dørforbindelse R w 44 db R w 40 db Mot møterom, skilleflate med dørforbindelse R w 34 db R w 28 db Mot kontor, skilleflate uten dørforbindelse R w 37 db R w 34 db Mot kontor, skilleflate med dørforbindelse R w 24 db R w 24 db Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkel lydstudio eller et annet spesialrom med støyende aktiviteter, og et annet undervisningsrom/personalrom/fellesareal Mellom spesialrom som over og fellesareal, med dørforbindelse Lydnivå I oppholdsrom i bolig, fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I kontor fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning R w 60 db R w 50 db Lp,Aeq,T 25 db L p,af,max 27 db Lp,Aeq,T 28 db L p,af,max 30 db Lp,Aeq,T 33 db L p,af,max 35 db R w 52 db R w 38 db - Lp,Aeq,T 23 db L p,af,max 25 db Lp,Aeq,T 38 db L p,af,max 40 db Etterklangstid I kontorer og møterom Th (s) 0,20 x h Th (s) 0,27 x h I korridor Th (s) 0,27 x h Th (s) 0,33 x h Side 4 av 12

5 3 LYDISOLASJON 3.1 Innledning I det følgende oppsummeres våre forslag til lydisolerende og romakustiske tiltak. Der tiltakene er begrunnet i ytelseskrav er dette angitt. Der tiltakene er begrunnet med generelle betraktninger, er valg av målsettingsnivå begrunnet, og tiltaksalternativer tilpasset dette. For å forenkle presentasjonen har vi valgt å beskrive de fleste løsningene punktvis uten tilhørende forklarende tekst og begrunnelse for anbefalingene. Enkelte kommentarer er gitt i tabellene under de ulike konstruksjonsforslagene. 3.2 Lydisolasjon mellom dansesal og tilstøtende rom, horisontalt Skilleflate mellom dansesal og korridor uten dørforbindelse Krav i NS 8175 R w 60 db i lydklasse C, R w 52 db i lydklasse D Anbefalt målsetting R w 60 db mot atelier, R w 50 db via buffersone mot korridor Oppbygning 48 db vegg, kombinert med buffersone: 2 x 13 mm gips 95 mm lydstender av stål 95 mm mineralull 2 x 13 mm gips Kommentarer Langs den ene langveggen er dansesalen adskilt mot fellesarealene med en buffersone bestående av lager, toaletter, dusj og et kontor. For å oppnå en samlet luftlydisolasjon på 60 db er det tilstrekkelig at en av veggene holder en luftlydisolasjon på 48 db, og at buffersonen har tett dør i den andre retningen. Prinsippet er vist på lydtegningen i vedlegget Skilleflater rundt dansesal - med dørforbindelse mot korridor Krav i NS 8175 R w 50 db for lydklasse C, R w 38 db for lydklasse D Anbefalt målsetting R w 38 db Side 5 av 12

6 Oppbygning Tett vegg (f.eks, 13 mm gips, 70 mm stålstender m/ isolasjon, 13 mm gips) Dør med lydklasse 35 db Kommentarer Døren til dansesalen vender ut mot en seksjon i korridoren der det er god avstand og ingen fri sikt til atelierene. Med jevnt god absorpsjon i himling vil avstandsdemping videre gjennom korridoren være god. Ut fra dette vurderes det som tilstrekkelig å tilfredsstille krav i lydklasse D på dette stedet. 3.3 Lydisolasjon mellom dansesal og tilstøtende rom, vertikalt Etasjeskilleren består av et betongdekke, der det er lagt overgolv i nye atelierer. Lydisolasjonen opp mot overliggende atelierer bør være på minimum 60 db. Dette oppnås med en nedforet platekledning i underkant av eksisterende dekke. Et vellykket resultat forutsetter at eksisterende dekke er helt tett, noe som ikke er tilfelle pr i dag, da det er flere større og mindre åpninger i dekket. Disse må altså tettes. Dette kan være noe krevende å få til, siden det allerede er lagt gulv på oversiden, der atelierene er ferdig innredet. Vår anbefaling er at løsning for tetting avklares i samarbeid mellom berørte fag, gjennom en felles befaring på stedet. Tiltaksbehovet vil bl.a. avhenge av hvor stor andel av skilleflaten som utgjøres av slike åpninger, noe vi ikke har oversikt over enda. Ut fra snittegningene ser det ut til at flankeløsningene er gode her, da dekket avsluttes langt ute i ytterveggen. Det må kontrolleres at dette er tilfelle i begge retninger, dvs. langs akse 7 og akse O. 3.4 Lydoverføring fra trykkeri/verksted til resten av bygget Det grafiske verkstedet i Atelierhuset skal inneholde utstyr som brukes i sammenheng med trykking/litografi. Deler av dette utstyret er relativt støyende, og det er derfor utført en vurdering av lydoverføring fra trykkeriet til andre støyømfintlige rom i bygget. For å kunne vite noe om forventet lydeffekt til maskinene som skal plasseres i trykkeriet, er det utført lydmålinger av aktuelle maskiner ved eksisterende Grafisk verksted på Nytorget. Mange av maskinene som brukes der i dag skal bli med over til Atelierhuset når dette står klart. I tabellen på neste side er det presentert et beregnet maksimalt lydeffektnivå for hver av de maskinene som ble målt. Side 6 av 12

7 Total lydeffekt dba Maskin 63 Hz 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1000 Hz 2000 Hz 4000 Hz Stor silketrykkpresse Belysningsbord, silketrykk Høyttrykkspyling av silketrykkramme dba dba Det er i tillegg utført beregninger av det forventede lydnivået i de nye lokalene, når maskinene blir tatt i bruk der. Maskin Stor silketrykk-presse Belysningsbord, silketrykk Høyttrykkspyling av silketrykkramme Beregnet lydnivå 72 dba 65 dba 98 dba Det forutsettes at eksisterende massive vegger er i god stand, og at eventuelle åpninger tettes. Eksisterende vegger, sammen med tiltak i dansesal som beskrevet tidligere, vil føre til at luftlydnivåene fra støyende utstyr i trykkeri til dansesal vil være svært lite hørbare. Det vil imidlertid være nødvendig å stille lydkrav til dører mellom trykkeri og korridor. Samtidig er det ytret ønske fra brukerne om god lydisolasjon mellom dyptrykksavdeling og silketrykksavdeling. Med tilfredsstillende tetting av vegger vil lydoverføring mellom disse rommene avhenge av lydisolasjonen i dørene. Anbefalte lydklasser for dører er vist på tegning i vedlegg 1. For øvrig anbefales det noe absorpsjon monteres i himling i rom med støyende utstyr. Himlingsabsorbenter i 50 % av tilgjengelig areal, jevnt fordelt over flaten, vil gi forbedrede romakustiske forhold, redusert støynivå og dermed redusert lydoverføring til øvrige rom. Det kan benyttes industriabsorbenter eller treullsement. Ved bruk av treullsement uten bakenforliggende isolasjon bør mengden økes til ca. 70 % av tilgjengelig areal. Det er også utført vibrasjonsmålinger av eksisterende utstyr som planlegges plassert i Atelierhuset. Vibrasjonsmålingene er brukt for å vurdere strukturlyd fra verkstedet, hvor utstyret skal plasseres, til dansesal og atelierer. Målingene viser at maskinen Stor silkepresse skaper relativt kraftige vibrasjoner når den er i bruk. Beregninger viser at det kan forventes strukturlyd på db (for frekvensområdet Hz),i dansesal for de høyeste impulslydene fra denne. Det vil dermed sannsynligvis være nødvendig å vibrasjonsisolere denne for å minimere strukturlyd i dansesal og atelierer. Det er gjort konservative antakelser vedrørende avstandsdempingen i dekket. En mer detaljert vurdering, med måling av dette, kan utføres i en senere fase. Vibrasjonsisoleringen kan detaljeres når vekt og fotavtrykk til maskinen er kjent. Lydeffekt- og vibrasjonsnivåer fra eventuelle nye maskiner er ikke kjent. Det må utføres en tiltaksvurdering av støyende og vibrerende maskiner når underlaget foreligger. Side 7 av 12

8 3.5 Fasadeisolasjon i dansesalen Det vil bli avspilt musikk i dansesalen. Fasaden ligger relativt nært opp til eksisterende boligbebyggelse, da avstanden fra atelierhuset til boligfasader i Tou Park er på ca. 50 m. I denne situasjonen er det viktig at fasadeisolasjonen i dansesalen blir så god at lydoverføringen fra musikk blir tilstrekkelig redusert. Målsettingen må være at lydnivå fra dansesalene ikke skal overskride krav til lydnivå fra tekniske installasjoner. Dette vil si at maksimalt lydnivå ikke må overstige 27 dba i oppholdsrom i boliger. Det vil være spesielt krevende å oppnå tilstrekkelig lyddemping i bassområdet. De tunge ytterveggene er et godt utgangspunkt for å oppnå god lydisolasjon i bassområdet, forutsatt at de er tette. Dette vil si at vindusfeltene vil være det svakeste punktet i fasaden. Med antatte lydnivå på opp mot 90 dba i dansesalen, noe som er realistisk ved bruk av musikk under forestillinger eller øving, indikerer overslagsberegninger at man kan få nivåer på opptil 50 dba ved mest utsatte boligfasade, dersom det benyttes vinduer med ordinært isolerglass i dansesalen. Med mye lavfrekvent lyd vil da krav til maksimalt lydnivå innendørs overskrides. Dette betyr at det er behov for lydisolerende tiltak i fasaden To prinsippløsninger er mulige. Det ene alternativet er å benytte vinduer av laminert glass, med svært gode lydisolerende egenskaper. Det andre alternativet er å benytte to vinduer med middels god lydisolasjon, med et stort hulrom deler av karmen i hulrommet er absorberende. Dette siste alternativet vil gi best lydisolasjon i bassområdet, og det vil derfor være sikrest i dette tilfellet. Prosjektet må ta stilling til om man skal ha lukkevinduer i denne salen, f.eks. ett utadslående og ett innadslående vindu. Lukkevinduer er en fordel for praktiske forhold som lufting og vindusvask. Samtidig introduserer lukkevinduer en risiko for at sjenerende enkelthendelser kan oppstå dersom brukere åpner vinduene. Side 8 av 12

9 3.6 Lydisolasjon mot kontorer og møterom Vegg uten dør rundt møterom Krav: Luftlydisolasjon: R w 44 db Oppbygning Lette vegger 2 x 13 mm gips 70 mm stender av stål 70 mm isolasjon 2 x 13 mm gips Kommentarer Dette gjelder skillevegger mot prosjektrom og garderobe. Vegger må føres opp gjennom innvendig platelag, og det kan ikke være gjennomgående platelag i flankerende vegger Vegg med dør inn mot møterom Krav: Luftlydisolasjon: R w 34 db Oppbygning 1 x 13 mm gips 70 mm stender av stål 70 mm isolasjon 1 x 13 mm gips Dør av lydklasse 30 db (Rw 33 db). Kommentarer Konstruksjonen vil tilfredsstille krav til luftlydisolasjon. Side 9 av 12

10 3.6.3 Vegg uten dør rundt vanlig kontor Krav: Luftlydisolasjon: R w 37 db Oppbygning Lette vegger 1 x 13 mm gips 70 mm stender av stål 70 mm isolasjon 1 x 13 mm gips Laminert glassfelt Kommentarer Krav for kontor foreslås benyttet mot prosjektrom, skrivestue, og mellom "kontor dans" og lager. Konstruksjonen vil tilfredsstille krav til luftlydisolasjon, forutsatt tilfredsstillende detaljer og utførelse Vegg med dør inn mot vanlig kontor Krav: Luftlydisolasjon: R w 24 db Oppbygning Lett veggkonstruksjon, eventuelt glassfelt med Rw 28 db Tett dør med terskel (lydklasse 25 db) Kommentarer Dette gjelder skilleflater inn mot prosjektrom og skrivestue. Kravet til vegg kan oppnås med en enkelt uisolert vegg og/eller ett lag 4 mm glass. Side 10 av 12

11 4 ROMAKUSTIKK 4.1 Romakustikk i dansesalen Dette volumet prosjekteres som en dansesal som også skal kunne brukes som en blackbox. Blackboxen skal fylle et kvadratisk areal mellom de to søylene og de to langveggene. Sorte gardiner skal kunne trekkes frem når rommet skal brukes som blackbox. Vi har sett på løsninger som gjør at man med enkle grep kan få tilfredsstillende romakustiske forhold for begge disse bruksområdene. Anbefalt målsetting for etterklang i dansesalen er satt til T 0,8 s, uten bruk av black box. Med black box (og eventuelt publikum) vil klangen bli vesentlig kortere. Man må også velge løsninger som sikrer at man unngår sjenerende ekkoeffekter mellom parallelle vegger. To aktuelle referanser her er to prosjekter i Bjergsted, henholdsvis black box / white box i kulturskolen og de nye dansesalene i påbygget til det gamle kulturskolebygget. I den nye kulturskolen er de romakustiske forholdene svært gode. Absorberende felter er jevnt fordelt i himling og på veggflater. Lydgjengivelsen er naturlig, taletydeligheten er god, og det er ingen sjenerende ekkoeffekter. I påbygget til den gamle kulturskolen er ikke akustikernes anbefalinger fulgt helt ut. Der var det angitt løsninger med varierbar absorpsjon i form av uttrekkbare tepper. Slike tepper er imidlertid brukerutstyr, og er foreløpig ikke montert. Resultatet er en situasjon der forholdene for lydformidling har ganske lite høyfrekvent absorpsjon, noe som bl.a. gjør at noen ekkoeffekter mellom parallelle, tette veggfelt kan være hørbare. Tepper vil forbedre denne situasjonen. I dansesalen i atelierhuset skal det være speilflater på en kortvegg og en langvegg. I tillegg er det plassert vinduer på de to andre veggene (ytterveggene). Denne løsningen introduserer en risiko for refleksjoner mellom de parallelle flatene, dvs. samme problematikk som i de nye salene i den gamle kulturskolen. For å hindre dette bør det derfor være mulig å trekke gardiner foran vinduene når rommet brukes som dansesal. Gardinene må ha en flatevekt på g/m 2, og må monteres minst 10 cm fra vegg. Her ligger det en mulig forenkling og besparelse i at gardinen som trekkes foran vinduer ved yttervegg kan være den samme gardinen som brukes når rommet innredes som en blackbox. Vi ser for oss at dette kan være mulig med et fleksibelt opphengssystem med skinner i tak. Det er utført beregninger av forventet etterklang i dansesalen. I beregningssituasjonen er speilflatene plassert på veggene som ikke har vinduer, med en høyde fra gulv på 2,5 m. Dersom speilflatene i stedet plasseres ved ytterveggene, vil dette ha en positiv effekt på etterklangen i rommet. Beregningene viser at det vil være behov for mye fast absorpsjon for at volumet skal oppnå anbefalt målsettingsnivå for etterklang. Side 11 av 12

12 Beregningene viser at målsettingsnivå for etterklang vil oppnås med følgende tiltak: Mineralullsabsorbenter i minst 70% av himlingsflaten. Absorbentene bør være minst 40 mm tykke, og kan gjerne direktemonteres i tak. Noen aktuelle produkter er Glava Venus, Ecophon Master eller Rockfon Koral. Spaltepanel i alle tilgjengelige veggflater. Det bør monteres spaltepanel med bakenforliggende mineralullabsorbent på alle veggflater hvor det ikke er vinduer eller speil. Det er viktig at spaltepanelet har noe absorpsjon ved høye frekvenser. Panelene bør derfor ikke være bredere enn 70 mm, og åpent areal inn mot absorbenten bør utgjøre minst 30 %. Muligheten til å benytte uttrekkbare tepper er en absolutt forutsetning for at man skal oppnå gode lydforhold i denne salen. 4.2 Romakustikk i kontorer og møterom I disse rommene skal etterklangstiden helst komme ned mot T = 0,6 s. For å få en mest mulig fleksibel løsning anbefales en løsning med hele himlingsflaten i absorberende materiale av god kvalitet. Dette betyr bruk av absorbenter av klasse A eller B iht. ISO Noen eksempler på aktuelle mineralullprodukter er Ecophon Focus, Ecophon Master Alpha, Rockfon Koral, Rockfon Sonar, Glava Akuex Venus eller tilsvarende absorbenter i absorpsjonsklasse A (ihht ISO 11654). Et slikt materiale bør benyttes som basisabsorbent i bygget. 4.3 Romakustikk i fellesarealer Forskriftskrav til etterklangstid i korridor bør i utgangspunktet tilfredsstilles. En positiv effekt av dette er for øvrig at lydoverføring mellom bruksrommene i etasjen reduseres når klangen i korridoren reduseres. Montering av effektive absorbenter i korridoren gir dermed forbedret effekt av tiltakene som er beskrevet i kapittel 3. Forskriftskravet er på ca. T 0,8 s, noe avhengig av hvilken himlingshøyde man ender opp med. For å oppnå dette kan løsning som beskrevet i 4.2 benyttes. Andre absorbenttyper kan også være aktuelle. Det vil for eksempel være mulig å nå forskriftskrav med absorbenter med perforerte plater, forutsatt at perforeringsgraden er høy (minimum 30 % perforeringsgrad), og forutsatt at det er minimalt med tette felter i himlingen. Et annet alternativ er absorberende plater av treullsement, eventuelt med bakenforliggende mineralull. 5 STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER Støy fra tekniske installasjoner og demping av lydoverføring via ventilasjonskanaler forutsettes ivaretatt av VVS-prosjekterende. Sinus AS kan være behjelpelig med forslag til løsninger eller kontroll dersom dette er ønskelig. Side 12 av 12