Grande Ombygging og etablering av nye leiligheter

Transkript

1 RAPPORT AKUSTIKK Frogn Kommune Ombygging og etablering av nye leiligheter Lydteknisk premissrapport - Skisseprosjekt Oppdragsgiver: Frogn Kommune Oppdragsgivers referanse: Bjørn Nordvik Prosjektnummer: Dato: Rapport: RIAku-01 Utarbeidet av: Petter H. Eriksen Rev. Dato Utgivelsesgrunn Egenkontroll Sidemannskontroll Utgitt for kommentarer PHE MH

2 SAMMENDRAG UnionConsult har gjennomgått prosjektet og utformet lydteknisk premissrapport for videre prosjektering. Følgende punkter må følges opp spesielt videre i prosjektet: Etasjeskillere må dimensjoneres for å klare krav til luft- og trinnlydisolasjon mellom leiligheter, og fra fellesarealer til leiligheter. Trinnlyd fra trapperom og korridorer til leiligheter må ivaretas. Støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner må ivaretas. Petter Holager Eriksen Sivilingeniør Akustikk petter.eriksen@unionconsult.no Tlf: Ryensvingen 5, 0680 OSLO Tlf: firmapost@unionconsult.no Web:

3 INNHOLD 1 Innledning Prosjektets rammer Situasjon Forutsetninger Grenseverdier Krav til lydforhold BREEAM Skillekonstruksjoner Dekker / etasjeskillere Løsning i nye bygg og etasjer Skillevegger Trapper og heis Flanketransmisjon Støy fra tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg Rør Heis VVS- og elektrogjennomføringer Utendørs støy fra tekniske installasjoner Akustisk regulering Kontrollmålinger Referanser Vedlegg: Definisjoner... 11

4 1 INNLEDNING UnionConsult er engasjert av Frogn kommune som rådgiver innen akustikk i prosjektet. Denne rapporten gjennomgår og oppsummerer fagområdet lydforhold i skisseprosjektet. 2 PROSJEKTETS RAMMER 2.1 Situasjon Prosjektet består av et eksisterende bygg som har fungert som eldrehjem. Bygget er et betongbygg hvor alle etasjene skal bygges om til leiligheter. Det skal i tillegg bygges på en etasje over deler av bygget. Mellom eksisterende bygg og veien er det planlagt to nye mindre leilighetsbygg med underliggende garasje. Situasjonsplan for eiendommen er vist i Figur 1, planen har blitt revidert noe i skisseprosjektet. Figur 1: Planlagt situasjon for tomten med bygg tegnet inn. 2.2 Forutsetninger Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av planskisser og underlag fra arkitekt utarbeidet i mars Dette prosjektet er utformet i tråd med Norsk standard for lydforhold i bygninger [1]. Støy fra veitrafikk er ikke et problem i prosjektet. Side 4

5 3 GRENSEVERDIER Krav til lydforhold Prosjektet er prosjektert etter krav i TEK10 NS 8175:2012 som angir tallfestede krav til lydforhold. Lydklasse C i NS 8175 er et minstekrav for at lydforholdene etter TEK10 kan anses som tilfredsstillende. Relevante grenseverdier er oppsummert i Tabell 1. Ettersom lydklasse C angir minstekrav, er det sannsynlig at flere personer vil oppleve å bli sjenert av støy selv om man tilfredsstiller gitte krav. NS 8175 skriver følgende: «lydklasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer». Tabell 1: Utdrag relevante lydkrav for å oppfylle TEK10. For mer detaljer se NS 8175:2012 kap. 6. Type brukerområde Luftlydisolasjon Grenseverdi NS 8175 lydklasse C Mellom boenheter innbyrdes og mellom en boenhet og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp, o.l. Mellom en boenhet og nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg, o.l. R w 55 db R w 60 db Trinnlydisolasjon Mellom boenheter I en boenhet fra fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp, o.l. I en boenhet fra nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg, felles takterrasse o.l. I en boenhet fra toalett, bad, bod o.l. samt fra balkong o.l. i en annen boenhet L n,w 53 db L n,w 48 db L n,w 58 db Akustisk regulering Midlere lydabsorpsjonsfaktor i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. Høyeste etterklangstid i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l., relatert til rommets høyde ᾱ 0,20 T h (s) 0,20 x h Midlere lydabsorpsjonsfaktor i transportareal, korridor, svalgang, fellesgang o.l. ᾱ 0,15 Høyeste etterklangstid i transportareal, korridor, svalgang, fellesgang o.l., relatert til rommets høyde T h (s) 0,27 x h Etterklangstid i trapperom T (s) 1,0 Lydnivå fra tekniske installasjoner I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjeanlegg og felles parkeringsanlegg L p,a,t 30 db L p,af,max 32 db Side 5

6 Type brukerområde I trapperom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i en annen bygning (Gjelder også fra tekniske installasjoner i bygget til naboeiendommer) Grenseverdi NS 8175 lydklasse C L p,a,t 38 db L p,af,max 40 db Natt: L p,af,max 35 db Kveld: L p,af,max 40 db Dag: L p,af,max 45 db BREEAM Dersom prosjektet skal Breeam- sertifiseres vil det kunne tilkomme skjerpede krav utover det som er beskrevet i Tabell 1. I tillegg medfører Breeam- sertifisering ekstra krav til oppfølging på akustikk. Dette er ikke innarbeidet i skissefasen av prosjektet, og krav som følge av Breeam må derfor implementeres i neste fase av prosjektet. Side 6

7 4 SKILLEKONSTRUKSJONER 4.1 Dekker / etasjeskillere Generelt Det stilles lydkrav til etasjeskillere mellom leiligheter og mellom leiligheter og tekniske rom, korridorer, trapperom og andre fellesarealer. Eksisterende etasjeskillere er betongdekker med tykkelse mm. I dette kapittelet er tekniske løsninger og lydkrav til skillekonstruksjoner gjennomgått. Dekkene mellom leiligheter må oppfylle krav til trinnlydisolasjon og luftlydisolasjon som angitt i Tabell Dekker på 140 mm mellom leiligheter Det er antatt at eksisterende dekker er av 140 mm plasstøpt betong og gir en luftlydisolasjon, R w, på 50 db, og en trinnlydisolasjon, L n,w, på 83 db. Det er derfor behov for tiltak for å ivareta krav til luftlyd og trinnlydnivå. For å tilfredsstille krav til trinnlydnivå horisontalt og vertikalt er det planlagt å legge påstøp på trinnlydplate og lydhimling under dekke, løsning må tilfredsstille L w 32 db. Mulig utførelse er vist i Tabell 2. Dersom leverandør av overgulv kan dokumentere tilstrekkelig lydisolasjon uten lydhimling kan en annen himlingsløsning vurderes. Som gulvoverflate er det forutsatt fliser i korridorer og trapperom, og parkett i leiligheter. Tabell 2: Etasjeskille 140 mm betong, anbefalt tiltak. Type dekkekonstruksjon Figur Beskrivelse Anbefalt løsning 14 mm parkett på 2 mm ekspandert PE, 40 mm påstøp på 35 mm myk EPS (12 kg/m 3 ) trinnlydplate m/rør for gulvvarme over eksisterende betonggulv på ca. 140 mm. Lydhimling: 50 mm isolasjon i hulrom 2 lag gips i separat himlingsbjelke. (Påstøp må brytes under alle lydvegger) Oppgitte mål i figur vil kunne variere noe avhengig av leverandør og type produkter som velges. Løsning vil sikre tilfredsstillende luft- og trinnlydisolering horisontalt og vertikalt for leiligheter. Forventet: R w 59 db L n,w 50 db Løsning i nye bygg og påbygg Nye dekker mellom leiligheter må oppfylle krav til trinnlydisolasjon og luftlydisolasjon som angitt i Tabell 1. Dette detaljeres videre i neste fase av prosjektet. Side 7

8 4.2.1 Skille mellom leiligheter og fellesrom, korridorer, tekniske rom etc. Etasjeskille mellom leiligheter og rom med fellesfunksjoner vil kreve tiltak for å oppfylle krav til luftlydisolasjon. Dekke mellom leiligheter og tekniske rom med roterende utstyr må ha en oppbygning slik at krav til støy i leiligheten oppfylles. Det må i detaljprosjekteringen vurderes om ekstra lydisolering mellom tekniske rom og leiligheter er nødvendig. 4.3 Skillevegger Skillevegger mellom leiligheter Det må tas hensyn til lydisolasjon horisontalt mellom leiligheter og mellom leiligheter og fellesarealer. Eksempler på lydkrav til skillevegger i de ulike byggene er vist i vedlegg 1. Noen eksisterende skillevegger mellom leiligheter er av plasstøpt betong. Dette vil tilfredsstille krav til luftlydisolasjon dersom tykkelse på vegger er over 200 mm mellom leiligheter og man unngår svekkelse via gjennomføringer og flanketransmisjon. Dersom betongvegger er tynnere enn 200 mm må veggen fores på slik som vist til høyre i Figur 2. Der det ikke er bærende vegger vil gipsvegger med dobbelt platelag og separat stenderverk kunne benyttes. Oppbygning er vist i Figur 2. Figur 2: Til venstre: leilighetsskillevegg i gips, til høyre: skillevegg i betong med påforing 4.4 Trapper og heis Innvendige trapper må utformes og plasseres slik at de i minst mulig grad forstyrrer naboleilighetene. Erfaringsmessig er det først og fremst trinnlydoverføring som gir sjenanse, men det er også knyttet problemer til talestøy. Valgt løsning for innfesting og bæring av trapper må tilfredsstille lydkrav i Tabell 1. Eksisterende reposer er plasstøpte til sjaktvegger uten vibrasjonsisolering. For å gi nødvendig trinnlyddemping mellom repos og leiligheter ved siden av er det behov for tiltak. Tilstrekkelig trinnlyddemping for å ivareta grenseverdi vil oppnås med et tungt flytende gulv, for eksempel likt som gulv i leiligheter. Trappeløpet må også ivareta krav til trinnlyddemping. Det vil mest sannsynlig være aktuelt å fjerne eksisterende trappeløp og lagre opp nye på elastisk opplegg mot hoved- og mellomrepos. Krav til luftlydisolasjon mellom trapperom og leiligheter er R w 55 db. Dette løses med trappesjakt mot leiligheter av 200 mm eller tykkere plasstøpt betong. Dersom sjaktveggene er tynnere må veggene fores på som vist i Figur 2. Heissjakt bygges i utgangspunktet opp tilsvarende som trappesjakt. Leverandør av heis må oppgi støynivå fra heis, og i samråd med rådgivende akustiker vurdere om det er behov for tilleggsisolering utover standard oppbygning med R w 55 db Lydisolasjon mellom korridor og leiligheter Krav til luftlydisolasjon mellom felleskorridor og leiligheter er R w 55 db. For de fleste situasjoner løses dette ved å benytte en ytterdør med lydisolasjonstall R w > 38 db og en innerdør mellom entré og oppholdsrom med R w 25 db, eksempel på løsning er vist i Figur 3. R w 25 db kan oppnås for en standard Side 8

9 innerdør med anslagsterskel. I leiligheter der det er inngang til soverom rett ved ytterdør bør det velges en ytterdør med R w 43 db ettersom det blir ventilasjonsspalte under innerdører. Figur 3: Løsning med lydkrav for dører i entré Sjaktvegger Innkassinger bygges normalt med lette materialer, og avløpsrør må ikke festes eller være i kontakt med selve innkassingen. Rør bør festes i frittstående stender. For sjakter med platekledning anbefales det at mineralull plasseres i stenderverket. Anbefalt oppbygning for sjakter plassert delvis eller helt i oppholdsrom og soverom er to lag 13 mm gips og 50 mm mineralull i stenderverk. For sjakter i bod, gang eller lignede sekundærrom kan en enklere sjaktvegg vurderes. 4.5 Flanketransmisjon Det kan ikke være gjennomgående platelag i fasade eller korridorvegg ved tilslutning av skillevegger. Platelag må splittes ved lydskillevegger. Side 9

10 5 STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 5.1 Ventilasjonsanlegg Grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner er vist i Tabell 1. Støy fra ventilasjonsanlegg må tas hensyn til ved valg av leverandør og plassering/montering av aggregat. Dokumentert støynivå fra aggregat til omgivelsene må vurderes opp mot gjeldene grenseverdi for støy fra tekniske installasjoner. Det må utføres detaljert vurdering av kanalbåret støy, og sørges for at alle kanaler som krysser lydskillevegger ikke svekker skillekonstruksjonens lydisolasjonstall. Det anbefales ikke at roterende utstyr monteres direkte mot lette konstruksjoner. 5.2 Rør Avløpsrørene kan vanligvis festes til tilstøtende tunge konstruksjoner uten at strukturlyd blir dominerende. Det forutsetter at konstruksjonens flatevekt er større enn ca. 350 kg/m 2 (tilsvarer ca. 160 mm massiv betong). Dersom rør festes i lette konstruksjoner må vibrasjonsisolerende opphengssystem benyttes. Rørgjennomføringer må tettes med elastisk fugemasse for å unngå overføring av vibrasjoner fra rør til konstruksjoner. 5.3 Heis Heissjaktene må isolere mot støy fra heisen til oppholdsrommene vegg-i-vegg. Leverandør av heis er ansvarlig for en utførelse og valg av utstyr slik at krav til maksimalt støynivå fra heis overholdes i ulike arealer. 5.4 VVS- og elektrogjennomføringer Det anbefales ikke å lage gjennomføringer i lydskillevegger. Som hovedregel bør det etableres elektrisk anlegg i yttervegg og innvendige skillevegger internt i hver boenhet. 5.5 Utendørs støy fra tekniske installasjoner RIV og RIE må sikre at prosjekterte løsninger tilfredsstiller gjeldende grenseverdier i Tabell 1. For ventilasjon må inntak og avkast utføres med dimensjonerte lyddempere. Alle utkast og unntak bør monteres på fasader eller på tak som vender bort fra boligvinduer og utendørs oppholdsareal. 6 AKUSTISK REGULERING I dette avsnittet er ulike rom i byggene med behov for akustiske tiltak gjennomgått. For leilighetene er det ingen spesifikke krav til romakustikk som utløser tiltak. For korridorer, inngangspartier og andre fellesarealer anbefales det en himling i absorpsjonsklasse A (ihht. EN-ISO 11654). I trapperom vil det bli krav om absorbenter under repos og i himling for å møte grenseverdi for etterklangstid. 7 KONTROLLMÅLINGER Det anbefales å utføre kontrollmålinger av lydforhold for å sikre riktig kvalitet på materialer og utførelse. Dersom dette prosjektet skal BREEAM-sertifiseres skal målinger utføres i hht. prosedyre beskrevet i gjeldene BREEAM standard. Side 10

11 REFERANSER [1] NS Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper, Standard Norge, juni VEDLEGG 1: DEFINISJONER Betegnelse R w [db] Rw [db] Rw + Ctr [db] L n,w [db] ΔLn,W [db] T α ᾱ Lp,AFmax [db] Lp,A,T [db] Lp,A,24h [db] LEX,t NS 8175:2012 Lydklasser i NS 8175:2012 Forklaring Feltmålt luftlydisolasjon. Angir en skillekonstruksjons feltmålte evne til å isolere mot luftlydoverføring mellom rom. Inkluderer flankeoverført lyd. Laboratoriemålt luftlydisolasjon. Angir en skillekonstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring mellom rom. Inkluderer ikke flankeoverført lyd. Laboratoriemålt luftlydisolasjon inkludert korreksjon for veitrafikk. Angir et bygningselement eller skillekonstruksjon sin evne til å isolere mot luftlydoverført veitrafikkstøy. Inkluderer ikke flankeoverført lyd. Feltmålt trinnlydnivå. Angir en skillekonstruksjons evne til å overføre strukturoverført lyd fra ytre påkjenninger som fottrinn, dunking og lignende mellom rom. Inkluderer flankeoverført lyd. Trinnlydforbedring. Reduksjon av trinnlydnivå. Oppgis som materialdata for overgolv / gulvbelegg. Måles etter NS-EN ISO Etterklangstid. Uttrykker hvor lang tid det tar for lyden dør ut i et rom. Måles etter NS-EN ISO Lydabsorpsjonsfaktor. Angir hvor stor andel av den innfallende lyden som absorberes i en overflate. Ubenevnt størrelse. Varierer mellom 1 og 0, hvor 1 betyr totalt absorberende. Midlere absorpsjonsfaktor. Middelverdi av lydabsorpsjonsfaktor for vegger, gulv og himling. Angis for hvert oktavbånd mellom 500 og 4000 Hz. Maksimalt lydnivå. A-veid maksimalt lydtrykknivå i desibel (db) relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms. Tidsmidlet lydnivå. A-veid tidsmidlet lydnivå i desibel (db) relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms i løpet av en tidsperiode T. Tidsmidlet lydnivå for et døgn. A-veid tidsmidlet relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms i løpet av 24 timer. Støyeksponering over en periode t. Brukes ofte som parameter på støybelastning for arbeidstakere i industri eller andre støyende arbeidsplasser. Norsk Standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper Lydklasse A: tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy Lydklasse B: tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad Lydklasse C: tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Preakseptert som minstekrav i TEK10. Lydklasse D: tilsvarer lydforhold der en stor andel av berørte personer kan forvente å bli forstyrret av lyd og støy. Kan vurderes benyttet i rehabiliteringsprosjekter. Side 11