Emnekode: LO 221 B. Dato. Antall oppgaver I 5

Transkript

1 I. G høgskolen i oslo Emne: Byggesak Emnekode: LO 221 B Gruppe(r): Dato 2BA 2BB og 2BC Eksamensoppgav Antall oppgaver en består av: I 5 Tillatte hjelpemidler: Antall sider (Inkl. forsiden): " Faglig veileder Christian N. Rolfsen!Eksamenstid Antall vedlegg 3 Skrive- og tegnesaker. Plan og Bygningsloven og ByggeforskrIfter m. Veiledninger, kopi av veilederen NGrad av utnytting- og NS Ikke-progra~merbar kalkulatoluten tekstminn~~r tillatt Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved eventuelle uklarheter i oppgaveteksten skal du redegjøre for de forutsetninger du legger til grunn for løsningen. Avdeling for ingeniørutdanning. Cort Adelersgate Oslo. tlf: faks: lu@hlo.no

2 Generelle opplysninger: Vi skal bygge en boligblokk med 6 etasjer, bygningens bredde og lengde er 15 x 30 meter, innvendig målt. Bruksarealet per etasje (inkl. trappeoppgang og heis) er 450 m2 (dvs. til sammen 2700 m2 bruksareal for hele bygget). Netto innvendig etasjehøyde (fra gulv til himling) er 2,7 m, og avstanden mellom etasjeskilierene (fra gulv til gulv) er 3,0 meter. Vindusarealet utgjør 15 % av bruksarealet. Byggeforskriftens krav skal oppfylles. Oppgave l-ventilasjon (15 %) Beregn nødvendig ventilasjon i hele boligblokken i mj/time. I hver etasje er det to 225 m2 bruksareal inklusive fellesarealer. I hver leilighet er det kjøkken, bad og dusj. (Du må sjekke for både avtrekk og tilluft.) Oppgave 2 - Energibruk (30 %) Beregn bygningens energiforbruk i kwh per m2 år -- i henhold til qramme-fonnelen. Ventilasjonssystemet har varmegjenvinning. Oppgave 3 - Lydforhold (10 %) Finn kravene tilluftlydreduksjon gjennom etasjeskillere (R'w) og trinnlydnivå (L'w,n) og etterklangstiden (T) i trappeoppgangene i bygget. Bruk minimumskravene, (krav sett C etter NS 8175). Se vedlegg! Oppgave 4 - Brann (20 %) Hvilken risikoklasse og brannklasse er boligbygget i? Kan du fylle inn de riktige verdiene for boligbygget i tabellen nedenfor? Parameter j - -! Brannmotstand (BM) i bygningens I Hovedbæresystem I DM - Bærende vegger- i trapperommene I BM- Etasjeskillere fra 1. etg. og I oppover BM - Skillevegg mellom leilighet og Itrapperom I DM - Seksjoneringsvegg mot nabobyggene/ brannvegg, (anta mindre i I e~ 400 MJfm2) ~ --Dørene fia1elli~ill - I trapperom I Type trapperom: (TrI, Tr2 eller Tr3)? Boligbygg Bæresystem I I Boligbygg I Overflatekrav Ev. kommentarer

3 Oppgave 5 - Generelt (25 %) a) Må vi ha heis i dette boligbygget? (Begrunn svaret) tj) ~ d) Hvilke kraver det til romhøyde inne i leilighetene i boligbygget? Når blir det vanligvis satt krav til minste uteoppholdsareal (MUA i ml)? Hva er forskjellen på en bebyggelsesplan og en reguleringsplan? ~) Hva er en konsekvensutredning? Referer gjeme til Plan og bygningsloven.

4 Side 7 NS 8175: Boliger Lydklasser for boliger er gitt i tabell l til 6. Klassene gjelder frittliggende eneboliger, rekkehus og andre sammenbygde småhus, samt flerfamiliehus, dvs. boligblokker, terrassehus, hybelhus, horisontaldelte småhus, hybler i eneboliger 0.1. Boliger med pleiefunksjon (eldrebolig eller bolig med pleie/service) defineres som bolig ellerpleieanstalt avhengig av driftsform og funksjon. For klasse A og B er det også angitt grenseverdier for luftlydisolasjon og trinnlydnivå mellom rom innen samme boenhet. 4.1 Luftiydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i boliger i de ulike lydklasser er angitt i.tabell I. I klasse A og B er kravene angitt som sum av det veide feltmålte Iydreduksjonstailet, R'.. og omgjøringstallet for spektrum. CSO-S«K)- Se MERKNAD I For boliger i klasse A og B tas det hensyn tilluftlydisolasjon ved frekvenser under 100 Hz, og avvik ved enkeltfrekvenser ved at omgjøringstallet for spektrum Cso-sooo legges til R' w. Denne korreksjonen er til dels en erstatning for det tidligere kriteriet for maksimale enkeltavvik, og til dels for å ~ mot sjenerende basslyder. For luftlyd bør derfor R'w + CSO-SCMM). bestemt etter NS-EN ISO 717-1, være lik eller større enn grenseverdien i tabell 1. MERKNAD 2 Det anbefales at det også gjøres tilsvarende vurdering med omgjøringstall for spektrum Cso-sooo i klasse C. Omgjøringstallet bar vist seg å resultere i gjennomsnitt på 2 db strengere bedømmelse av vanlig brukte tunge konstj11ksjoner som oppfyller kravene til den tekniske forskriften, og det bør tas hensyn til i en tilleggsvurdering i klasse C. Tabell 1 - Lydklasser for boliger. Laveste grenseverdier for veid feltmålt Iydreduksjonstall R'. eller summen av Iydreduksjonstallet og omgjøringstallet for spektrum R'w + C Trinnlydnivå Grenseverdier for trinnlydnivå i boliger i de ulike lydklasser er angitt i tabell 2. I klasse A og B er kravene angitt som summen av det felbnålte veide nonnaliserte trinnlydnivået og Oll!gjøri~gstallet for spektrum C1.50-2SOO' Se Bare korreksjoner for spektrum hvor C1.50-2SOO > O db skal tas med i beregningen. dvs. det tas bare hensyn til ugunstige verdier av omgjøringstallet. MERKNAD For boliger i klasse A og B tas det hensyn til trinnlydnivå ved frekvenser under 100 Hz, og avvik ved enkeltfrekvenser ved at det legges et omgjøringstall for spektrum Ci,SG-2SOO til L I n,w' Dette omgjøringstallet for spektrum er til dels en erstatning for det tidligere kriteriet for maksimale enkeltavvik, og til dels for å beskytte mot sjenerende basslyder hvilket er et alminnelig problem for lette konstruksjoner. For trinnlyd bør derfor L 'n,w + Ci,SO-2S00tbestemt etter NS-EN ISO 717-2, være lik eller mindre enn grenseverdien i tabellen. På grunn av de ovennevnte forholdene anbefales det også i klasse C tilleggsvurdering av at L 'D-W + CLSO-2S00 er lik eller mindre enn tabellverdien i klasse C.

5 Side 8 NS 8175:1997 Tabell 2 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for feltmått veid normalisert trinnlydnivå L' n w eller summen av trinnlydnivået og omgjøringstallet for spektnjm L' n,w + C1,50-2S Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i bygninger med boliger i de ulike iydklasser er angitt i tabell 3. Grenseverdiene for etterklangstid gjelder for hvert oktavbånd i frekvensområdet fra 125 Hz til 2 kili. For trapperom gjelder grenseverdier til etterklangstid fra 500 Hz. Tabell 3 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T 4.4 Lydnivå innendørs fra tekniske installasjoner Grenseverdier for Iydnivå fra tekniske installasjoner til boliger i de ulike Iydklasser er angitt i tabell 4. Grenseverdier for lydnivå fra tekniske installasjoner i boliger er angitt bade som A- og C-veid maksimalt lydtrykknivå, og som A-veid ekvivalent Iydtrykknivå. I klasse A skaliydtrykknivåene i de enkelte 1/1- oktavbånd måles og vurderes i stedet for C-veid maksimalt Iydtrykknivå. Tillegg A (nonnativt) angir veiledning for vurdering av lydtrykknivåer i l/l-oktavbånd. Se også MERKNAD l Grenseverdier for C-veide maksimale lydtrykknivåer er innført for å kontrollere om støyen inneholder forstyrrende bassiyder, fordi det er enkelt å måle med de fleste vanlig brukte Iydtrykkmålere. For klasse A er wrdering av l/l-oktavbåndnivåer innført for bedre å sikre at det ikke fremkommer Iydkomponenter i enkelte frekv;ensbånd som virker forstyrrende. Inntil videre er vurderingskriteriene innført kun for tekniske installasjoner, fordi man ikke har tilstrekkelig informasjon om andre lydkilder, og hva som kan være aktuelle C-veide grenseverdier eller andre vurderingskriterier. Det anbefales derfor at det samles inn data for andre typer lydkilder i praktiske målinger, både for C-veide iydtrykknivåer og l/l-oktavbåndnivåer, og sammenlignes med kriteriene angitt i tillegg A, slik at man i fremtiden også kan sette kriterier for sjenerende støy fra andre kilder. MERKNAD 2 Diskoteker og dansesteder anbefales ikke plassert i samme bygning som boliger. For å oppnå tilstrekkelig iydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, bør krav tillydnivå for musikkaktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner og brukes som utgangspunkt for Iydisolasjonskrav.

6 Side 9 NS 8175:1997 T aber 4 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent Iydtrykknlvå, Lp1I..rnax og Lp~~Tt og C-veid maksimalt Iydtrykknivå LpC,max fra tekniske instauasjooer Klasse B Type bruksareal og Iydkikte MåJestØfreIse Klasse A I oppbolds- og soverom fra LpA.cCCI.Tl) L. 20 tekniske installasjoner i pa.- 22 samme bygning eller i nærliggende bygning. samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjer og felles parkerin gsanl egg (se Merknad 1,2 og 3) Lpc I oppholds- og soverom fra Lp~Tl) tekniske installasjoner i L~ 222> 22 nærings- og servicevirksomhet i samme bygning i virksomhetstid I oppholds- og soverom fra installasjoner i boenheten LpA Klasse C (30) (25) 27 Klasse D 3S 37 1) MIIctiden T og milcfoltloldelle er definert i milestandarden, og de er avhengige av typen lydkilde. 2) I klasse A miles 1/l-oktavbindoivier og det tb1 piv1ses at det ikke er spesielt f~ komponcnter i støycii. Bedømmelse utføra ~ tillegg A. Se ogsi MERKNAD 11 enkelte rom slik som kjøkken, toalett. bad. entre og tilsvarende aksepteres 5 db høyere lydtrykknivå. MERKNAD 2 C-veid maksimalt lydtrykknivå LpC,mIX brukes for vurdering av støycds lavfrekvensinnhold i sove- og oppholdsrom. MERKNAD 3 For trafikk fra kulverter og tunneler brukes de samme grenseverdier for maksimalt A-vejd lydtrykknivå i sove- og oppholdsrom som for tekniske installasjoner i denne tabellen. Se også Lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder Grenseverdier for lydnivå innendørs i boliger fra utendørs lydkilder i de ulike lydklasser er angitt i tabell 5, men med unntak av trafikk i kulverter og tunneler. For støy fra trafikk i kulverter og tunneler gjelder de samme grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå som for tekniske installasjoner i 4.4. Grenseverdien for A-veid tnaksimalt lydtrykknivå ikke enkelthendelser. i tabell 5 gjelder steder med stor trafikk om natten og Tabell 5 - LydkJasser for bolig~r. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent Iydtiykknlvå, LpA.eq,24 h og maksimalt Iydtiykknlvå L PA.max fra utendørs ~dki1der