N o t a t R I A - 0 5

Transkript

1 N o t a t R I A Oppdrag: Thor Heyerdahl Videregående Skole Dato: 26. april 2007 Emne: Oppdr.nr.: Til: Kopi: Vestfold Fylkeskommune v/ SKUP Larvik Utarbeidet av: Elin Rasten Teien Kontrollert av: Hilde Løvik / Dag L. Jahnsen Sign.: Sign.: Godkjent av: Elin Rasten Teien Sign.: Sammendrag: I dette notatet er det vurdert krav til lydisolering for ulike bruksområder, og behov for akustisk demping, mengde og plassering av lydabsorbenter for ulike bruksområder. Forhold som må behandles nærmere i neste planfase er vurdert på et overordnet nivå. Innhold 1. BAKGRUNN KRAV OG RETNINGSLINJER LYDKRAV OG AVKLARINGER 2 3. LYDISOLASJON OG DISKUSJON AV MULIGE LØSNINGER DEKKER SKILLEVEGGER LYDISOLASJON MELLOM UNDERVISNINGSAREAL UTEN TETT VEGG 5 4. AKUSTISK DEMPING GENERELT AKUSTISK DEMPING I UNDERVISNINGSAREAL KORRIDORER MED TO-SIDIG GLASSVEGG TRENINGSSTUDIO/DANSESALER MUSIKKAVDELING ATRIUM ÅPENT MELLOM ATRIUM OG ELEVARBEIDSPLASSER KANTINE AUDITORIUM ÅPENT LANDSKAP I VERKSTEDER UTENDØRS LYDKILDER VEG OG JERNBANE TEKNISKE INSTALLASJONER PÅ TAK OG FASADE TEKNISKE INSTALLASJONER TEKNISKE ROM ANNET TEKNISK UTSTYR TRAPPER ANNET UTSTYR SPESIELLE HENSYN TIL DATAUTSTYR STØY FRA SPESIELLE ANLEGG BRANNALARM 17 MULTICONSULT AS, Tønsberg Kilengt. 1 P.b Trudvang 3105 Tønsberg Tel.: Fax:

2 1. Bakgrunn I forbindelse med forprosjektet for Thor Heyerdahl Videregående Skole i Larvik har Multiconsult vurdert krav til lydisolering for ulike bruksområder. Behov for akustisk demping, mengde og plassering av lydabsorbenter for ulike bruksområder er vurdert. Vurderingene er i hovedsak basert på plantegninger datert 14. februar I tillegg er lydkrav til fasade beregnet på bakgrunn av støy fra vegtrafikk og tog, beregninger og resultater er oppsummert i Notat RIA-03, datert 5. mars Alle forhold/materialer som er omtalt i dette notatet er kun vurdert ut i fra lydtekniske hensyn. Det vil si at andre fag må vurdere de fremlagte løsninger/forslag ut fra egne krav. 2. Krav og retningslinjer Det er utarbeidet en egen rapport med akustiske premisser, RIA-01, som gir oversikt over alle relevante akustiske krav. Norsk Standard klasse C legges til grunn for lydforhold og lydnivå, med mindre annet er angitt. 2.1 Lydkrav og avklaringer Det er planlagt enkelte åpne arealer mellom atrium og kontorer og undrevisningsområder og i tillegg bruk av et stort omfang glassvegger. For å oppnå lydisolasjon i henhold til kravene i NS 8175 for undervisningsareal og lignende, vil det kunne kreve spesielle løsninger som kan medføre økte kostnader for prosjektet. For å tilpasse lydkrav til prosjektet er krav til lydisolasjon vurdert opp mot tiltenkt bruk og eventuelt planlagt samarbeid innen felles undervisningssoner. Lydkravene er vurdert i samarbeid med byggherre og brukerrepresentant, aktuelle avvik fra NS 8175 er diskutert i Notat RIA-04, datert 20. mars Lydisolasjon og diskusjon av mulige løsninger Det forutsettes generelt at tilslutninger mellom skillevegg, dekke, yttervegg og flankerende konstruksjoner forøvrig, utformes slik at lydoverføring via flankerende konstruksjoner blir minst mulig. Platekledningen i flankerende vegger må i prinsippet brytes ved alle skillevegger med lydkrav R' w 40 db for å oppnå nødvendig knutepunktsdemping og dermed begrense lydoverføringen via flanker. Dette er avgjørende for at lydkravene til skillekonstruksjonen skal kunne tilfredsstilles. Samme prinsipp gjelder også for overgulv og eventuell himling. God tetting i alle overganger mellom skillevegg og tilstøtende konstruksjoner er avgjørende for et godt resultat. Alle tilslutninger må være tette og fuges om nødvendig. Ingen gjennomgang for konvektorkasser og ventilasjonskanaler tillates uten spesielle løsninger (f.eks. lydfeller ol.) Tetting rundt gjennomføringer i vegg 1 NS 8175, "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper", 2. utgave april /ert 26. april 2007 Side 2 av 17

3 3.1 Dekker Hulldekker Generelt vil det bli benyttet betongdekker HD 265 med tykkelse 265 mm. I tillegg benyttes flytende gulv bygget opp med trinnlydplate og flytesparkel, f.eks Maxit Lydgulv eller tilsvarende. For å opprettholde tiltenkt lydisolasjon må dekker med lange spenn (> 12 meter) kontrolleres for nedbøyning på grunn av brukslast. Dekket må dimensjoneres slik at lettvegger med teleskopløsning unngås. Det er planlagt å benytte flytende påstøp med tykkelse på 30 mm mm toppsjikt eller parkett. Påstøp med toppsjikt må splittes ved alle skillevegger for rom med krav til lydreduksjonstall R`w > 37 db og/eller trinnlydnivå L`n,w 63 db. Det vil si at påstøpen må splittes rundt alle rom med lydkrav, unntatt ved normale kontorer og rom med tilsvarende lydkrav, forutsatt bruk av trinnlyddempende belegg i og utenfor disse rommene. Det vil i praksis si splitt i påstøpen rundt alle undervisningsrom, møterom, arbeidsplasser, m.m. Det anbefales å be leverandør om garantier vedrørende lydkrav. Splitt i gulvet kan etableres ved utstøping eller skjæres opp i etterkant. Gulvkonstruksjon som beskrevet over forventes å tilfredsstille lydkravene, til både luftlyd og trinnlyd, for de aller fleste bruksområdene på skolen. Et unntak er bandrommet og ensemblerommet hvor det anbefales flytende gulv bygget opp med minimum 50 mm trinnlydmatte (tung mineralull) med 100 mm betongpåstøp. I tillegg benyttes en nedforet lydisolerende himling under dekket over disse rommene. Over og underliggende rom/arealer med krav til R w 60 db vil sannsynligvis tilfredsstilles med HD 265 og ovenpåliggende Maxit Lydgulv, påstøp med tykkelse 40 mm anbefales. Det må forutsettes liten grad av flanketransmisjon for å kunne oppnå dette. Romutforming, tilliggende rom og flankeforholdene må vurderes for hvert enkelt rom/areal i neste planfase for endelig fastsettelse av eventuelt behov for tilleggsisolasjon. Tilleggsisolasjon vil kunne være nedforet himling i etasjen under eller bruk av tykkere påstøp og evt tradisjonelt tungt flytende gulv. For å redusere flanketransmisjon via dekket over må det benyttes nedforet lydisolerende himling over akustikkhimlingen i alle rom/arealer med krav til R w 60 db eller bedre. I treningsstudio og danselokalene må dekker og bæresystem dimensjoneres for egenfrekvenser f e > 8 Hz, og det må benyttes lett flytende gulv. Se beskrivelse i notat RIA-01, datert 22. mai Det må benyttes nedforet lydisolerende himling under dekke over treningsstudio og i tilliggende rom, som har lydkrav på R w 60 db på samme plan. Gulv på grunnen I 1.etasje er gulvet utformet som gulv på grunnen. For å unngå lydoverhøring og trinnlydforplantning, må gulvet splittes rundt de fleste rom med lydkrav. Evt må flytende påstøp som beskrevet over, vurderes også i dette arealet. Benyttes et trinnlyddempende belegg, vil det være krav til luftlyd som fastsetter område med behov for splitt i konstruksjonen. Platetykkelsen vil generelt være 120 mm (150mm i verkstedene). For dekker med tykkelse på minimum 120mm må dekket splittes ved R`w > 37 db. Hvis det under påstøpen benyttes mineralull med overliggende støpefolie, istedenfor ekspandert polystyren, settes kravet til splitt ved R`w > 48 db. Plasstøpt dekke Amfiet i auditoriet vil bli en plasstøpt trappe konstruksjon. Dekke tykkelsen må være minimum 280mm betong med mykt belegg. I følge arkitekten kan det være aktuelt å benytte teppe på gulvet, dette vil normalt gi tilfredsstillende trinnlyddemping. Trinnlydforbedringstall for teppe eller mykt belegg må kontrolleres i neste planfase /ert 26. april 2007 Side 3 av 17

4 3.2 Skillevegger Prinsippløsninger for oppbygging av skillevegger med lydkrav er vist i vedlegg 2 i Rapport RIA-01 Akustikk premisser, datert Det er fra arkitekt ønske om bruk av et stort omfang av glassvegger i denne bygningen. Benyttes glassvegger som skillevegg mellom f.eks klasserom og fellesarealer/arbeidsplasser, er lydkravet R`w 48 db. For å oppnå dette vil det være behov for å benytte dobbelt glassvegg i separate rammer, med innbyrdes avstand på minimum 150 mm. Dette blir en forholdsvis dyr og til dels uhensiktsmessig løsning som i størst mulig grad bør unngås. Glassvegger anbefales i områder hvor lavere lydisolasjon (R`w 34 db) kan aksepteres, ut i fra tiltenkt bruk av arealene på begge sider av glassveggen. I enkelte områder er det vurdert å redusere lydkravet for skillekonstruksjoner bygget som glassvegg. Dette under forutsetning om at brukerne tilpasser stemmevolum i forhold til undervisningssituasjonen på andre siden av en gjennomsiktig skillevegg, og at det ikke møbleres inntil glassveggen på begge sider av skilleveggen. Det vises til beskrivelse av aktuelle områder med behov for reduserte lydkrav i Notat RIA-04. Skillekonstruksjon med dør ut til korridor har redusert lydkrav i forskriftene. Normalt vil døren være det kritiske elementet for å oppnå tilfredsstillende lydisolasjon for den totale skillekonstruksjonen. En tett vegg bør ha et lydreduksjonstall på ca 10 db over angitt grenseverdi for R`w. Ved bruk av glassvegg vil vegg og dør normalt ha tilnærmet lik lydreduksjon. For at lydkrav til skillekonstruksjonene skal tilfredsstilles må knutepunktene utformes med tanke på å minimalisere flanketransmisjon. Det vil si at innvendig platekledning/glassvegg må splittes ved alle skillekonstruksjoner med krav til R`w 40 db. Enkelte glassvegger må også splittes ved lavere lydkrav. Ved bruk av glassvegg er det viktig med god utforming av tilslutningsdetaljer og lydreduserende profiler i lydskiller Møterom med glassvegg mot oppholdsareal Møterom som ligger med glassvegg ut mot Møtested og elevskap kan være utsatt for sjenerende støy fra elever som står og prater mellom elevskapene og møterommene. Det bør møbleres slik at dette området ikke er et naturlig oppholdssted, kun en gangsone som elevene passerer forbi. Alternativt må høyere lydkrav til vegg vurderes Musikkavdelingen I musikkavdelingen ønskes glassvegger mellom øverom og felles korridor. Korridoren må anses som en felles forgang til musikkøverommene. Det vises til Notat RIA-04 hvor forholdene rundt dette lydkravet diskuteres nærmere. Reduksjon av lydkravet som beskrevet over kan innebære at enkelte elever og lærere kan oppleve forholdene som utilfredsstillende med tanke på sjenerende lydoverhøring ved samtale i korridoren eller at dør til naborom åpnes under musikkutøvelse. Det anbefales derfor at forholdene legges til rette for mulig utbedring av lydforholdene om nødvendig. Dette kan for eksempel gjøres ved å benytte tette gipsplatevegger med glassdør, istedenfor glassvegg med tett dør som opprinnelig planlagt. Ved behov kan glassdøren til et eller flere rom, byttes ut og erstattes med inn og utadslående dør. Opprinnelig lydkrav på R`w 50 db vil da kunne oppnås. Det er viktig at dørene inn til musikkøverommene forskyves og ikke blir plassert parallelt overfor hverandre i korridoren /ert 26. april 2007 Side 4 av 17

5 3.3 Lydisolasjon mellom undervisningsareal uten tett vegg I dagens skole, der det er ønske om fleksibilitet og variasjon i undervisningen, er det ofte ønske om åpne og delvis åpne læringsarealer, samtidig med muligheter for oppdeling av læringsarealer til mindre undervisningsarealer/rom. Åpne og delvis åpne skolelandskap medfører at aktivitetene som foregår i de enkelte undervisningsområdene må koordineres for å unngå forstyrring mellom enhetene. Konsentrasjonskrevende arbeid og støyende arbeid må koordineres. I enkelte undervisningsrom er det et ønske fra brukerne om å montere foldevegg eller elementvegg for å kunne dele av arealene ved behov. Flyttbare vegger som er i produksjon i dag har ikke lydisolasjonsegenskaper tilsvarende gjeldende krav til lydisolasjon mellom to forskjelling undervisningsareal i hht. Plan og bygningsloven Lydisolasjon opp mot R W = 44 db kan oppnås ved nøyaktig utførelse (krav er R`w 48). Videre viser erfaring med folde-/elementvegger at lydisolasjonen over tid vil reduseres grunnet utettheter mellom tettelister og tilstøtende element, dersom det ikke utføres jevnlig justering og vedlikehold. Foldevegger med de beste lydisolasjonsegenskapene er ofte tunge å håndtere. Foldeveggene i dette prosjektet anses som visuelle skiller, det settes derfor ingen spesifikke lydkrav til disse. Multiconsult vil allikevel anbefale at det benyttes foldevegger med feltmålt lydisolasjon R`w = 39 db. I tabell og er det oppsummert hvordan øret oppfatter en økning eller en reduksjon av et lydnivå, samt beskrivelse av hva en kan forvente av overhøring ved forskjellig lydisolasjon for skillevegg mellom to rom. Disse tabellene er greie å se på ved vurdering av gjeldende krav i hht. Plan og bygningsloven 1997 og ved avklaring av lydkrav der eksakte krav ikke er gitt i NS Tabell Oppfattelse av økt eller redusert lydnivå Økning / Reduksjon av lydnivå Høres / Føles som 0 2 db Knapt merkbart 3 4 db Merkbar økning / reduksjon 5 6 db Betydelig økning / reduksjon 8 10 db En fordobling / halvering av opplevet lydnivå Tabell Forventning i forhold til skilleveggers lydisolasjon Lydisolasjon Forventet overhøring R W > 24 db Samtaler mellom to personer kan overhøres, men en viss grad av intimitet kan oppnås R W > 34 db Samtaler mellom to personer kan overhøres hvis man lytter R W > 37dB Sikrer at normal tale mellom to personer ikke kan overhøres R W > 45 db Sikrer at samtaler mellom flere personer ikke kan overhøres R W > 48 db Tale og høy tale kan ikke overhøres R W > 52 db Basslyd kan overhøres fra musikk i naborommet (avhengig av volum) /ert 26. april 2007 Side 5 av 17

6 4. Akustisk demping 4.1 Generelt Skolen har store åpne arealer og stor takhøyde i flere områder. For å oppnå gode lydforhold vil det være nødvendig med gode lydabsorbenter i store deler av himlingsarealet. Himlingsabsorbenter bør tilfredsstille lydabsorpsjonsklasse A i henhold til NS-EN ISO I arealer med mer enn en etasjehøyde må det normalt påregnes en stor andel veggabsorbenter. I områder med stor takhøyde og stor andel med glassvegger, må det vurderes å benytte tilleggsabsorpsjon i form av utsmykning, skjermvegger, lydabsorberende rekkverk m.m. Det er fremmet ønske fra arkitekt om å montere lydabsorberende himling direkte i underkant av betongdekket, over tekniske føringer. Det anbefales bruk av mineralullplater med minimum tykkelse på 100 mm i atriet og kantine og mm i kontorer og undervisningsareal. Det forutsettes at andelen lydabsorbenter som dekkes av tekniske føringer ikke blir for stor. Alternativt kan det vurderes å benytte nedhengte baffler mellom de tekniske føringene. Ved å montere lydabsorbenter direkte på betongen vil det måtte påregnes et større areal med lydabsorbenter, da romvolumet øker i forhold til tradisjonell nedforet himling. I små rom anbefales det sterkt å benytte nedforet himling, montert under tekniske føringer. I undervisningslandskap og landskap som benyttes til arbeidsplasser for elever og lærere, vil det akustisk sett være en fordel å montere himlingen lavt for å oppnå størst lydabsorberende effekt. Om dette ikke er mulig må det benyttes en stor andel veggabsorbenter for å oppnå tilfredsstillende klangforhold. Plassering av lydabsorbenter i typiske rom i en undervisningsfløy er vist i figuren Figur a) viser plassering av veggabsorbenter og nedsenket himling i midtsonen. Skravert felt er anbefalt gardin, kan evt erstatte veggabsorbent på motstående side. Figur b) er de samme rommene sett ovenfra. Viser himlingsabsorbenter og veggabsorbenter (som striper). Stiplet strek er anbefalt gardin som evt kan erstatte veggabsorbent på motstående side. I figuren er bare enkelte rom vist som eksempel på typiske rom. Dette arbeidet vil videreføres i detaljprosjektfasen for alle aktuelle områder. 2 NS-EN ISO 11654, "Akustikk Lydabsorbenter til bruk i bygninger. Vurdering av lydabsorpsjon", februar /ert 26. april 2007 Side 6 av 17

7 a): Figur Eksempel på plassering av lydabsorbenter på vegg og i himling. Tegnforklaring er opplistet i tabell Yttervegg Yttervegg med b): /ert 26. april 2007 Side 7 av 17

8 Tabell 4.1-1: Romakustisk regulering av rom materialbruk, mengde Flate Materialtype Mengde Takabsorbent Takabsorbent Veggabsorbent Presset mineralull, mm, direktemontert. ( 100mm ved dobbel etasjehøyde) Absorpsjonsfaktor α (1/1 oktavbånd) 125Hz 250Hz 500Hz 1000Hz 2000Hz 4000Hz 0,12 0,51 0,72 0,72 0,67 0,69 Presset mineralull, mm, nedlektet ca. 1 meter. Absorpsjonsfaktor α (1/1 oktavbånd) 125Hz 250Hz 500Hz 1000Hz 2000Hz 4000Hz 0,60 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Veggabsorbent av presset mineralull. Tykkelse 40 med mer. Alt tilgjengelig areal (noe antas å gå bort til lysarmatur og lignende). Alt tilgjengelig areal (noe antas å gå bort til lysarmatur og lignende). Som angitt på figurene. Veggabsorbent Veggabsorbent Absorpsjonsfaktor α (1/1 oktavbånd) 125Hz 250Hz 500Hz 1000Hz 2000Hz 4000Hz 0,20 0,70 1,00 1,00 1,00 0,95 Vinduslameller for i hindre flutterekko. Abs.data inkluderer bakenforliggende vindusglass. Absorpsjonsfaktor α (1/1 oktavbånd) 125Hz 250Hz 500Hz 1000Hz 2000Hz 4000Hz 0,18 0,08 0,10 0,24 0,35 0,40 Veggabsorbent mellom vindusfelt, perforerte plater med bakenforliggende mineralull, tkh. ca. 80 mm. Absorpsjonsfaktor α (1/1 oktavbånd) 125Hz 250Hz 500Hz 1000Hz 2000Hz 4000Hz 0,15 0,15 0,30 0,35 0,31 0,24 Som angitt på figurene, fra himling til gulv. Mellom vindusfelt, ca. 1/3 av totalt areal. 4.2 Akustisk demping i undervisningsareal Primært er oppgaven å skape så gode lyttemessige og konsentrasjonsmessige forhold som mulig i de forskjellige rommene. Når det gjelder undervisningsrom og auditorier med formidling av informasjon til flere elever samtidig betyr det at den produserte lyden skal gi optimale mottakerforhold for alle /ert 26. april 2007 Side 8 av 17

9 Rom som skal benyttes til undervisningsformål med formidling av informasjon til flere elever, bør ha god taleoppfattbarhet på alle tilhørerplasser fra alle posisjoner i tavleområdet/ formidlerområdet. Jevn lyddekning krever jevne og rene reflekterende flater i tak over formidlingsområdet. Akustisk regulering i undervisningsrom vil først og fremst utføres i himling, men også på deler av bakvegg i undervisningsrommet. Veggabsorbenter kan med fordel velges slik at de også kan benyttes som oppslagstavle. Gunstig etterklangstid i tradisjonelle undervisningsrom er 0,6 0,8 sekunder. (Det er krav til T 0,6 s i undervisningslokaler for hørselshemmede.) Når det gjelder rom som benyttes som undervisningslandskap der det forventes at elevene arbeider selvstendig enten alene eller i grupper, og at læreren går rundt og hjelper den enkelte elev eller gruppe, må det stilles krav til et visst bakgrunnsstøynivå i rommet, etterklangstid og avstandsdemping av lyd. Stor avstandsdemping av lyd oppnås med sterkt lydabsorberende himling og lav takhøyde. Gjeldende krav til etterklangstid er 0,4 sekunder. For grupperom er det viktig med god taleoppfattbarhet. Små rom vil fungere godt med lydabsorbenter i himling og lydabsorberende eller lydspredende felter på en av to motstående vegger. Gunstig etterklangstid er 0,5 sekunder. For større grupperom/møterom anbefales også et lydreflekterende felt midt i takflaten for å bedre lydoverføring og taletydeligheten til tilhørerne rundt gruppebordet. Oppsummering: "Undervisningsareal" med godt lyddempende himling egner seg dårlig til å gi felles informasjon til mange elever, rommene blir "tunge" å snakke i. Dersom en åpner opp mellom flere klasserom som er akustisk dempet ut fra at de skal fungere som klasserom der informasjon fra tavle/formidler skal oppfattes godt, vil disse fungere dårlig som undervisningslandskap med mange elevgrupper som jobber i det samme, store rommet. Rommet vil bli for klangfullt, med høyt lydtrykknivå og med liten avstandsdemping av lyd. Stor vekt på fleksible romløsninger kan gi dårlige lydforhold for enkelte undervisningssituasjoner. 4.3 Korridorer med to-sidig glassvegg I korridorer med lange, parallelle veggflater er det fare for flutter ekko. Det vi si lydbølger som reflekteres mellom flatene og gir en ubehagelig lydopplevelse. Lange korridorer med glassvegg på begge sider vil være spesielt utsatt, også fordi det er lite naturlig å henge opp bilder, oppslagstavler og lignende som kan bryte lyden. For å redusere faren for flutter ekko anbefales det å dele opp korridorveggen enten vertikalt, eller horisontalt med lydabsorberende eller lyd diffuserende felter på minimum en av koridorveggene. En eventuell horisontalt plassert lydabsorbent, montert på vegg, anbefales plassert ca i hodehøye. 4.4 Treningsstudio/dansesaler I treningsrom hvor det forventes bruk av høy musikk, er det viktig med en god lydabsorberende himling (absorpsjonsklasse A) i tilnærmet hele himlingsarealet. I tillegg anbefales bruk av lydabsorbenter på minimum 25% av en av langveggene. I resepsjonsarealet må det benyttes en lydabsorberende himling som minimum tilfredsstiller en veid lydabsorpsjonsfaktor på α 0,9 (lydabsorpsjonsklasse A) /ert 26. april 2007 Side 9 av 17

10 4.5 Musikkavdeling I musikkøverom og bandrom/ensemblerom er det viktig med kort etterklangstid. En god bassabsorbent er også nødvendig. Spesielle materialer og spesialtilpassede løsninger må forutsettes. Dette prosjekteres i detaljprosjektet. En av to motstående vegger i musikkøverommene må være skråstilt (5-10 grader), alternativt må det benyttes veggabsorbenter. Korridoren i musikkavdelingen må være godt akustisk dempet. 4.6 Atrium Atriet representerer et stort volum som strekker seg fra 1. etasje og opp til 5. etasje, med delvis åpnet gjennom alle etasjene. Atriet er plassert midt i bygget og skal i tillegg til å fungere som et transportareale mellom de ulike avdelingene, også ha sosiale møteplasser i hver etasje for større og mindre elevgrupper. Områdene ved møteplassene har dobbelt etasjehøyde. Det må tilstrebes å redusere bakgrunnsstøyen i atriet og fra atriet til omkringliggende arealer i så stor grad at støynivået ikke er sjenerende for samtale og formidling av informasjon. Støykildene i atriet er i hovedsak samtale mellom elever som beveger seg rundt i bygget eller er samlet ved møteplassene. I atriet må det benyttes 100 mm tykk mineralullhimling under alle tilgjengelige dekkeflater, gangbaner og trapperepos. Alle platekledde veggflater som vender ut mot atriet og de åpne arbeidsplassene i 4.etasje, må dekkes av lydabsorbenter i form av spilepanel, perforerte plater eller lignende. Lydabsorbentene må ha mm bakenforliggende mineralull. Arealet utgjør tilsammen ca 580 m 2. Det er utført beregninger av etterklangstid i atriet i møteplassområdet i 3. etasje. I beregningsmodellen er det ikke lagt inn evt bidrag til lydabsorpsjon for sittemøbler og lignende. Figur viser beregnet etterklangstid i 3. etasje. De viste kurvene representerer etterklangstid for tre alternative absorpsjonsmengder i lokalet: 1. (blå) Lydabsorbenter i alle tilgjengelige himlingsflater (ingen veggflater) 2. (rød) Som 1 og i tillegg lydabsorbenter på alle platekledde flater som beskrevet over 3. ( grønn) Som 2 og i tillegg byttet ut ca 1/3 av alle glassflater som vender mot atriet, med veggabsorbenter /ert 26. april 2007 Side 10 av 17

11 Figur Beregnet etterklangstid i atriet på plan 3. Alle beregningskurvene forutsetter lydabsorbent i tilgjengelig himlingsareal og varierende mengde veggabsorbenter. 2,5 Etterklangstid [s] 2 1,5 1 0, k 2k 4k 8k Oktavbånd [Hz] 3. etg. Uten abs (ARK) 3. etg. Abs på sider 3. etg. Abs på sider og Gustavs på 1/3 av glass Ved å redusere etterklangstiden vil bakgrunnstøyen i lokalet reduseres. Dette er viktig for å kunne føre en uanstrengt samtale. For å oppnå brukbar taletydelighet ved bruk av høytalersystemet, brannvarsling og lignende er det også viktig å begrense etterklangstiden. Et mål for prosjekteringen vil være å redusere klangen i oppholdsområdene til T 1,5 sekund. (Dette tilsvarer kravet Statsbygg benytter for glassgårder i sine prosjekter.) For å bedre de akustiske forholdene anbefales det at en stor andel av glassflatene byttes ut med lydabsorbenter. I størrelsesorden 30% av alle glassvegger, unntatt i gavlveggene. Lydabsorbentene bør helst plasseres nær støykildene, dvs nær gangsoner og møteplasser. Lydforholdene i atriet må bearbeides ytterligere i detaljprosjektfasen. 4.7 Åpent mellom atrium og elevarbeidsplasser Med utgangspunkt i materialbruk som angitt, med glassvegger mot atriet, må det påregnes forholdsvis lang etterklangstid i atriet, med tilsvarende høyt bakgrunnsstøynivå. I 4. etasje er det planlagt elevarbeidsplasser i fellesareal uten vegg mot atriet. Det pågår et arbeid med å vurdere klangforholdene og bakgrunnsstøyen i atriet og fra atriet til arbeidsplasser inne i basene (4.etasje). Disse arbeidene er ikke avsluttet, så endelige resultater kan ikke presenteres i dette notatet. I beregningene er det forutsatt bruk av en god lydabsorbent i tilnærmet hele himlingen i alle etasjer. I tillegg er det forutsatt at det monteres veggabsorbenter på alle platekledde overflater, også inne i de åpne etasjene. Figur viser beregnet etterklangstid ved arbeidsplasser i 4. etasje. De viste kurvene representerer etterklangstid for tre alternative absorpsjonsmengder i lokalet: /ert 26. april 2007 Side 11 av 17

12 1. (blå) Lydabsorbenter i alle tilgjengelige himlingsflater (ingen veggflater) 2. (rød) Som 1 og i tillegg lydabsorbenter på alle platekledde flater som beskrevet over 3. ( grønn) Som 2 og i tillegg byttet ut ca 1/3 av alle glassflater som vender mot atriet, med veggabsorbenter Figur Beregnet etterklangstid i ved åpne arbeidsplasser på plan 4. Støyen er for denne beregningsmodellen generert i atriet. Alle beregningskurvene forutsetter lydabsorbent i tilgjengelig himlingsareal og varierende mengde veggabsorbenter. 2,5 Etterklangstid [s] 2 1,5 1 0, k 2k 4k 8k Oktavbånd [Hz] 4.etg. Uten abs (ARK) 4.etg. Abs på sider 4.etg. Abs på sider og Gustavs på 1/3 av glass Etterklangstiden lokalt i arbeidsplassområdet vil være kortere enn vist i disse beregningene (T= ca 0,3 0,6 sekund avhengig av frekvens), det vil si at overhøring mellom ulike elevgrupper i arbeidsområdet, sannsynligvis ikke vil være et stort problem. Etterklangstiden i atriet vil kunne generere et forholdsvis høyt bakgrunnsstøynivå, som kan virke forstyrrende på arbeidsforholdene for elevene. I NBI-blad er det i Tabell 22b gitt en oversikt over anbefalte lydnivåer for diverse bygningstyper og rom. Anbefalte totale lydnivåer gjelder for aktuell brukstid og er knyttet til samlet lydnivå i rommet, fra tekniske installasjoner, utendørs støykilder, aktiviteter i andre rom og aktiviteter i selve rommet. Aktuelle grenseverdier er vist i tabellen nedenfor /ert 26. april 2007 Side 12 av 17

13 Tabell Anbefalt totalt lydnivå, L A,eq i db i brukstid (NBI ) Rom Undervisningsrom, møterom Totalt lydnivå L A,eq (db) 30 Skolelandskap 35 Enkeltkontor 30 Kontorlandskap 40 Grenseverdien til bakgrunnsstøy i skolelandskap er satt til L A,eq = 35 db, men anses å være for urealistisk for denne planløsningen. En fornuftig målsetning kan være at bakgrunnsstøyen i disse lokalene ikke overstiger 40 db, som anbefalt i kontorlandskap. Kravet til 40 db vil sannsynligvis også være en stor utfordring å oppnå. Lydoverføringen kan reduseres noe ved bruk av en større andel lydabsorberende materialer nær områdene hvor aktivitet og samtale foregår. Spesielt i de dobbelhøye etasjene av lokalet vil en større andel lydabsorbenter ha god effekt. Økt andel lydabsorbenter på vegg kan oppnås ved å bytte ut deler av glassvegger med tette felt med lydabsorbenter, i tillegg kan det benyttes lydabsorberende skjermingselementer og myke møbler. En endelig vurdering av disse forholdene gjennomføres i detaljprosjektet. 4.8 Kantine Kantina er plassert med inngang fra atriet både på plan 1 og plan 2. Midtareal er delvis åpent over 3 etasjer. I kantina forutsettes bruk av 100 mm tykk mineralullhimling under alle tilgjengelige dekkeflater og trapperepos og bruk av veggabsorbenter på alle tette ytterveggsarealer. Forutsatt bruk av gode lydabsorberende veggflater med tykkelse på ca 50 mm (minimum lydabsorpsjonsklasse B) beregnes en gjennomsnittlig etterklangstid i lokalet på ca T= 1,0 s. Dette anses som akseptabelt for dette lokalet fordi det er stor takhøyde i store deler av kantineområdet. Gjennomsnittlig absorpsjonsfaktor skal i henhold til NS 8175 være α 0,20 eller større. Med materialene som er valgt over, beregnes en gjennomsnittlig absorpsjonsfaktor α = 0,26, dvs ok! Etterklangstid og absorpsjonsfaktor kontrollberegnes når endelig materialvalg er fastsatt i detaljplanfasen. For å redusere generering av støy i kantina bør det benyttes stoler med gummi- eller filtknotter. Kjøledisker som plasseres ute i kantineområdet må være lavtstøyende. Støyende kjøkkenutstyr, oppvaskmaskiner og lignende må plasseres skjermet og helst innelukket i forhold til serveringsarealet som er åpent ut til kantinen. I kantinekjøkken og over serveringsdisk må det benyttes hygieneabsorbent i tilnærmet 100% av himlingen. Himlingen bør tilfredsstille lydabsorpsjonsklasse A. 4.9 Auditorium Etterklangstid og behov for lydregulerende tiltak i auditoriet vil bli beregnet i detaljplanfasen. Basert på tidligere erfaringer kan det i denne planfasen oppsummeres følgende behov for akustisk regulering: /ert 26. april 2007 Side 13 av 17

14 I himlingen antas behov for 30-50% lydabsorberende materiale. Lydabsorbenter i himlingen plasseres i bakre halvdel av lokalet eller som en hestesko med åpning mot talerposisjonen. Det anbefales å benytte veggabsorbenter på % av bakvegg i tillegg til 30-50% på minimum en av sideveggene. 5. Åpent landskap i verksteder I verkstedsområdet er det store arealer med få skillevegger. Dette vil medføre store akustiske utfordringer for å oppnå akseptable lydforhold. Det må benyttes lydabsorbenter i % av himlingen. I tillegg må det påregnes en stor andel veggabsorbenter. Det er nødvendig med lydabsorbenter plassert nær støykildene. Støyende aktiviteter må skjermes i størst mulig grad med høye skjermvegger. Det anbefales å dele opp lokalene i mindre enheter slik at en støyende aktivitet påvirker færrest mulig medelever og at hver elev utsettes for høye lydnivåer kun i kortere perioder. Det anbefales at det bygges egne lydisolerte rom, støyrom, for støyende maskiner og egne lydisolerte rom, stillerom, for hvile og/eller arbeid med rolige aktiviteter og samtaler. Rommene kan om ønskelig delvis bygges med glassvegger. Arbeidsforholdene i verkstedene må tilfredsstille kravene til tillatt lydnivå i Forskrift om støy på arbeidsplassen, forskrift nr 787. Tabell 6-1 Anbefalt og høyeste tillatte grenseverdi på arbeidsplassen, ekvivalent lydnivå L A,eq i db Arbeidsforhold Høye krav til konsentrasjon eller behov for uanstrengt samtale (gjelder målt innenfor 1 klokketime) Viktig å føre samtaler eller vedvarende høye krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet (gjelder målt innenfor 1 klokketime) Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under gruppe I og II (gjelder målt over arbeidstiden) Høyeste tillatte grenseverdi Anbefalt grense * Spise-/hvilerom (i brukstid) * Støybelastningen for arbeidstakere skal ligge under disse nivåene ved planlegging. Lydnivå i verkstedene kontrollberegnes i detaljplanfasen, forutsatt at nødvendig informasjon om lyddata for maskiner og utstyr foreligger. Målinger på tilsvarende utstyr kan utføres om nødvendig /ert 26. april 2007 Side 14 av 17

15 6. Utendørs lydkilder 6.1 Veg og jernbane Støy fra veg og jernbane er behandlet i Notat RIA-03, datert 5. mars Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedresultatene. Hjørnerom vil være mest støyutsatt. I denne fasen antas det at det er mulighet for undervisningsvirksomhet i de mest støyutsatte hjørnerom, uavhengig av angivelsen på aktuelle tegninger. Dersom hjørnerom ikke benyttes til undervisning, gjelder kravene for kontor. Normal byggestandard for isolerglass (4-12-4) medfører at vinduer tilfredsstiller ca laboratoriemålt reduksjonstall R w = db. Ofte anbefales det å benytte vinduer som tilfredsstiller R w 37 db der støy kan være et problem. Dette løses for eksempel med 2-lags isolerglass med dimensjon (mm) for glass/luft/glass (4-15-6) og medfører normalt ikke store ekstrakostnader. Leverandører må oppfordres til å gi dokumentasjon/garantier på lydreduksjonstall. Støynivået ved fasaden som vender mot utendørs areal for undervisning i anleggsmaskiner er foreløpig usikkert. Tabell Overslagsberegninger av lydkrav til vinduer, laboratoriemålt lydreduksjonstall for glassfasade Fasade Rom Krav til R w Nord Vest Nord Øst Sør Øst (tilsv. for Sør Vest) Gruppekontor 4-NV-02, hjørnerom Alternativt bruk til undervisning Undervisn. 2-NV-41, hjørnerom Undervisn. 4-NV-03 Drift kontor 4-NØ-01 Alternativt brukt til undrevisning Undervisning 2-NØ-06 Gruppekontor 4-SØ-01, hjørnerom Alternativt bruk til undervisning Arbeidsplasser 4-SØ-41 (undrevisning), hjørnerom Undervisning 4-SØ db db 37 db 33 db db db 35 db 31 db 33 db 31 db 31 db 6.2 Tekniske installasjoner på tak og fasade Plassering og behov for skjerming av eventuelle tørrkjølere på tak, må kontrolleres i neste planfase. Utendørsstøy fra tekniske installasjoner som f.eks inn-/utluft, må tilfredsstille angitte lydkrav ved egen og naboers fasade. Det forutsettes bruk av lydfeller med dempeeffekt tilpasset utstyr og støykrav. Dette kontrollberegnes i neste planfase /ert 26. april 2007 Side 15 av 17

16 7. Tekniske installasjoner Notat vedrørende prinsippløsninger for tekniske installasjoner vil bli utarbeidet i detaljprosjektfasen. Generelt gjelder det at vibrerende og/eller roterende enheter/maskiner må være tilfredsstillende vibrasjonsisolert fra gulv, vegger, bæresystemer og tilsluttende kanaler/rør med elastisk innfesting/oppheng. Oppheng må tilpasses utstyrets vekt og rotasjonsfrekvens. Heismaskiner, ventilasjonsaggregater, pumper og eventuelle kjølemaskiner må vibrasjonsisoleres med tilpassede isolatorer. Ved anskaffelse av tekniske installasjoner som ikke skal bygges inn (kjøledisker, matautomater etc) bør det velges støysvake alternativer. Gjennomføringer i vegger med lydkrav høyere en Rw = 40 db vil kreve to-sidig tetting. Behov for lydfeller avhenger av kanaldimensjonen. I de fleste til feller vil lydfeller være påkrevet ved skillevegger med lydkrav høyere enn Rw= 40 db. "Små kanaler" (< 200 mm) kan muligens være gjennomgående uten lydfelle for vegger med lydisolasjonskrav opp til Rw = 44dB, men dette må sjekkes nøyere og avhenger av totalt antall føringer gjennom samme skillekonstruksjon. 7.1 Tekniske rom Tekniske rom er planlagt plasseres på tak over 5.etasje. Lydforplantning fra tekniske rom til underliggende oppholdsarealer er ikke kontrollberegnet. Det vil utføres i detaljprosjektfasen når lyddata for det tekniske utstyret forligger. Gulvet i teknisk rom er HD med tykkelse på minimum 265 mm. Ved bruk av moderne innebygde aggregater forventes ikke problemer med luftlydoverføring. Erfaring tilsier at det sannsynligvis ikke vil være nødvendig med bruk av flytende gulv i tekniske rom for å oppnå tilfredsstillende lydisolering mot tilstøtende arealer. Vibrerende og roterende utstyr anbefales isteden montert på utstyrstilpassede vibrasjonsisolatorer direkte på dekket. Det bør imidlertid i denne fasen tas høyde for plass til eventuelt flytende gulv. Detaljeres i detaljfasen. 7.2 Annet teknisk utstyr Støy fra maskiner og utstyr i verksteder, kjøkken, vaskesentral, kantinekjøkken og lignende må behandles i detaljprosjektet. Eventuell behov for støydempende tiltak beskrives. 8. Trapper Generelt skal innfesting av trapp være utført slik at krav til feltmålt veid normalisert trinnlydnivå tilfredsstilles. Repos og trappeløp må opplagres på spesialgummi som sikrer elastisk opplagring mot bygget for øvrig: Se byggdetaljblad for nærmere beskrivelse av ulike løsninger for elastisk opplagring av trappeløp/repos. 3 Byggforsk byggdetaljblad , Trinnlyd fra innvendige betongtrapper /ert 26. april 2007 Side 16 av 17

17 9. Annet utstyr 9.1 Spesielle hensyn til datautstyr Lydrom (lydkontroll) bør ha støydempet avlukke for datamaskiner, forsterkere og lignende. 9.2 Støy fra spesielle anlegg Uranlegg bør ikke gi hørbar støy/klikk. Lydnivå fra lys-stoffrør/armaturer, bør ikke overstige 22 dba målt 1 m fra kilden, eller på nærmeste relevante mottakerplass. I saler og rom for opptak etc. bør det kunne gå an å slå av lysstoffarmaturer og fremdeles ha tilstrekkelig lys for opptak/konsert el.lign (+ tilstrekkelig støyfri kjøling ved bruk av varmegivende lys). Ovner/armaturer skal ikke gi klirr/støy, selv ved kraftig musikkaktivitet i samme rom eller rom over. 9.3 Brannalarm Pga de høye lydisolasjonskravene må det påregnes krav om separat brannalarm inne i bandrom, studio, lydkontrollrom, verksteder, treningssaler osv /ert 26. april 2007 Side 17 av 17