Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Musikkverksted Vestre Toten i Oppland

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Musikkverksted Vestre Toten i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: Discorommet i Fyrverkeriet ungdomshus er plassert i hjørnet av ungdomshuset, og skal bygges om til musikkverksted (øvingsrom for band). Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR - Tlf ho@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Ønsket bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Volum og romstørrelse... 4 Etterklangstid... 4 Bakgrunnsstøy... 4 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 5 RAPPORTDEL... 6 Registreringsskjema... 6 Etterklangstid... 7 Bakgrunnstøy :... 8 Konklusjon... 8 Sammenfatning av måledata... 8 Konklusjon... 8 VEDLEGG... 9 Bilder... 9 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0529_10

3 SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Musikkregion Gjøvik og Vestre Toten kommune målt de akustiske forholdene i Discorommet i Fyrverkeriet Ungdomshus på Raufoss. Hensikten med målingene er å finne ut om rommet kan egne seg til Musikkverksted for forsterket musikk (bandøvingsrom). Rommets volum er på 93 m 3, noe som er mer enn tilstrekkelig for formålet, vurdert etter NS8178. Etter ombygging vil volumet bli mindre (ca 73m 3 ), ved at den laveste delen av rommet deles av, og inngår i tilstøtende rom. Det vil fortsatt være over minstekravet i standarden (>60 m 3 ). Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,65 sekunder, det vurderes etter NS8178 som passende til øvingsformål for lydsterk akustisk musikk. Bassfaktoren er målt til 1,11-1,14. Dette er innenfor anbefalt verdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkformidling). Bakgrunnsstøyen i rommet er 34 dba, noe som er litt over kravene i NS8178. Hovedkonklusjon Slik rommet er i dag vil det fungere meget godt til øvingsformål for akustisk musikk, men støy fra utsiden vil tidvis gi høyere bakgrunnsstøy enn ønskelig. De foreslåtte endringene vil gjøre rommet godt egnet til forsterket musikk, dersom tilstrekkelig hensyn tas til diffusjon og demping. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete og målrettede tiltak for å bøte på problemene. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0529_10 Side 3 av 12

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt for å vurdere rommets potensiale som musikkverksted. Ønsket bruksområde for rommet Rommet ønskes brukt til øvingsrom (lite ensemblerom) for forsterket musikk (Musikkverksted) Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Kriteriene er delt inn etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov for størrelse og akustiske forhold: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband, og andre grupper med forsterkede instrumenter/sang) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom Øvecelle (passe for 1-2 utøvere) Øvingsrom Lite ensemblerom (passe for 3-6 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (passe for 6-12 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (for over12 utøvere) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere + evt publikum som kan bruke rommet. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Etterklangstid I et rom på ca 73 m 3, slik dette lokalet vil bli etter ombygging, skal etterklangstiden være mellom 0,3 sek og 0,4 sek for øving/musikkformidling via PA/sanganlegg. Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 dba i rom for musikkøving. Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0529_10

5 Slik plasseres dette lokalet utfra NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Diskorommet 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling forsterket musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Akustikkrapport NMR0529_10 Side 5 av 12

6 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0529_10 Måledato Oppdragsgiver Musikkregion Gjøvik Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Jan Morten Rønning Sign Godkjent av Erik Wang Sign Kommune, fylke Vestre Toten, Oppland Hus, rom Fyrverkeriet ungdomshus, Musikkverksted Type bruk Øverom Publikumskapasitet - Arrangement siste år - Sjanger Forsterket musikk Hovedbruksformål Rommet skal bygges om til øvingsformål for forsterket musikk, og bli ungdomshusets musikkverksted. Volum 93 m 3 Lengde/bredde/høyde Sal 7,0 x 5,8 x 2,4 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med dør til oppholdsrom/stue, og rømningsdør ut i det fri (kan brukes for enkel inn/utlasting, eller til separat adkomst kun til dette rommet). Skyvevegg mot tilstøtene aktivitetsrom Overflate / konstruksjon Tak: Dempende himlingsplater (Echophon?) i taket og deler av vegg. Deler av rommet har nedsenket tak (ca 14 m 2 ), og der er det malte trefiberplater. Vegger: Trepanel på stenderverk - (dobbel lydvegg inn til stue/gang), vindu på yttervegg, og foldevegg inn mot aktivitetsrom. Gulv: Linoleum på betong. Etterklangstid, tom sal 0,65 sek Bassfaktor 1 1,11 Bassfaktor 2 1,14 Bakgrunnsstøy Kommentar til etterklangstid Kommentar til bakgrunnsstøy Kommentar til lydisolasjon 34 dba Jamne etterklangstider (mellom 0,6 og 0,8 sek) i hele registeret, unntatt en markert økning i bassområdet på målepunkt 2 (som var plassert under hard himling) se fig s. 11. Ingen merkbare ekko eller spesielle romresonanser. Lite fra innvendige kilder, kun sporadisk trafikkstøy fra utsiden. Ventilasjonanlegg var avslått. Ingen spesielle, annet enn at foldeveggen ikke fungerer som lydskille. Den skal erstattes av lydvegg (55 db demping) i prosjektert ombygging. Lydvegger mot tilstøtende rom (se fig s. 11) Kommentarer vedr Tomt rom, bortsett fra et skap og noen høyttalere i målingen hjørner. Øvrige kommentarer Målt relativ luftfuktighet: 52 %. Målt temperatur: 17,5 C Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0529_10

7 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 0,67 0,75 0,85 0,68 0,68 0,71 0,73 0,71 0,64 0,64 0,62 0,67 0,64 0,68 0,64 0,64 0,64 0,64 0,63 Akustikkrapport NMR0529_10 Side 7 av 12

8 Bakgrunnstøy : Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Konklusjon Sammenfatning av måledata Meget konsistente etterklangstider, som ligger noe over ønsket verdi for øvingsformål for forsterket musikk. Slik det er i dag, er det godt egnet til øvingformål for akustisk musikk. Konklusjon Et meget godt utgangspunkt for et godt lite ensemblerom for øving med forsterket musikk. Med lydvegg som får diffuserende og dempende overflate, bytte av speilfliser med diffuserende overflate, samt gardiner foran vinduene, vil rommet trolig oppfylle kravene i NS8178 til et lite ensemblerom for inntil 6 personer med god margin. Et lite forbehold tas om tilstrekkelig demping til tilstøtende rom via enkel dør. Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0529_10

9 VEDLEGG Bilder Fra vindusveggen mot foldevegg merk dempeplater rundt ventilasjonsrister Sett mot yttervegg merk senket himling med glatte trefiberplater Akustikkrapport NMR0529_10 Side 9 av 12

10 Vindusvegg og mot tilstøtende rom Ny vegg vil komme, slik at gitterveggen blir på utsiden Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0529_10

11 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2008 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. Tegninger av rommet og måleposisjoner Blå strek = eksisterende foldevegg Gul strek = prosjektert lydvegg Angivelse av målepunkter: 1-10 = etterklangmåling, 1-5 = målepunkt for bakgrunnsstøy H = Høyttalerposisjoner Akustikkrapport NMR0529_10 Side 11 av 12

12 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no