Oppdragsnr: Dato: 13. mars Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 20. mars 2013

Transkript

1 RAPPORT RUSK Råholt Ungdomsskole Kunde: Kristin Jarmund Arkitekter AS v/geir Messel Svendby Bygg Consult v/ida Søberg Sammendrag: Viktige punkter som må hensyntas i det videre arbeidet mhp lydforhold er som følger: Vegger må gjøres lydspredende for å unngå uheldige lydrefleksjoner mellom veggene Det er svært viktig at man har kontroll på alle støykilder i rommet og lavt bakgrunnsstøynivå. Det må derfor påses at støysvakt utstyr blir valgt samt at det monteres gode lydfeller på alle ventilasjonskanaler. Det er viktig med god lydisolasjon mot tilliggende rom for å unngå støysjenanse fra aktiviteter i tilliggende arealer For at auditoriet skal fungere godt er det viktig at vrimleareal og korridorer utenfor er godt akustisk dempet. Oppdragsnr: Dato: 13. mars 2013 Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 20. mars 2013 Oppdragsansvarlig: Øyvind Brodal Utført av: Kontrollert av: Øyvind Brodal Ingjerd Aaraas Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar mars 2013 OBR mars 2013 OBR Diverse opprettinger og suppleringer Til anbudsutsendelse IT arkiv: AKU02 R rev Råholt Ungdomsskole - Innhold 1 Bakgrunn Underlagsdokumentasjon Situasjonsbeskrivelse Grenseverdier og anbefalinger Etterklangstid Støy fra tekniske installasjoner Lydisolasjon Forutsetninger for auditoriet Utforming vegger Utstrekning/plassering Oppbygning lydspredende veggkledning Reflektor Bruk av tepper Teppeinndekking for absorpsjon Sceneinndekking Alternativ inngang til auditoriet Akustisk regulering tilliggende arealer Støy i rommet Støy fra teknisk rom Støy fra projektor Beregninger Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 2 av 13

3 1 Bakgrunn Brekke & Strand akustikk er engasjert av Kristin Jarmund Arkitekter MNAL som rådgiver akustikk i forbindelse med ombygging av eksisterende arealer samt nytt tilbygg for Råholt ungdomsskole. Denne rapporten er en gjennomgang av premisser og forutsetninger med hensyn på lydforholdene for auditoriet i tilbygget. Premissene skal kunne danne grunnlag for arkitekts kostnadskalkyle samt innspill til øvrige prosjekterende. Denne rapporten er tenkt å være et dynamisk dokument som vil revideres med hensyn på konkrete løsninger, materialer og konstruksjoner når disse detaljeres. Brekke & Strand akustikk har ikke søkt ansvarsrett PRO for lydforhold i tilbygget på nåværende tidspunkt, men er tiltenkt denne rollen. 2 Underlagsdokumentasjon Som grunnlag for våre vurderinger er plantegning og snitt av auditoriet pr Det er avholdt særmøter med hensyn på lydforholdene i auditoriet , og , som også danner grunnlaget for våre vurderinger. 3 Situasjonsbeskrivelse Auditoriet er en del av tilbygget til eksisterende Råholt Ungdomsskole, og går over 2 etasjer. Plan og snitt-tegning av auditoriet er vist i henholdsvis figur 1 og 2. Figur 1: Plantegning plan 1 auditorium Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 3 av 13

4 Figur 2: Snitt-tegning auditorium Grunnflaten av auditoriet er 219 m 2 og med en takhøyde på 8,1 m. Volum av rommet med sammenfoldet amfi er derved litt ca 1800 m 3 og ca 1600 m 3 med fullt uttrukket amfi. Materialene i rommet vil være som følger: Gulv: Vegger: Tak: 23 mm høykant industriparkett av eik Bindingsverksvegger med noen små vindusfelter Kledning med lydspredende overflate Betong Det er planlagt teleskopamfi med totalt 224 sitteplasser i auditoriet med lett polstrede seter med rygg av tre. I tillegg kommer eventuelt en stolrad satt ut foran amfiet på gulvet. Utformingen av teleskopamfiet er tenkt slik at stoler er montert i opptrinnet og foldes ned bak en treplate når amfiet er sammenfoldet. På denne måten blir fronten av amfiet en hard overflate med smale spalter mellom platene slik at det ikke bidrar med mye absorpsjon i rommet i sammenfoldet tilstand. På denne måten oppnår man så høy etterklangstid som mulig i auditoriet når amfiet ikke er i bruk. Når amfi er inntrukket antas det at det vil kunne plasseres i størrelsesorden 200 lett polstrede stoler på gulvet. Stigning for amfiet er 30 cm opptrinn og 95 cm inntrinn. Høyden på opptrinnet er på den ene siden styrt av å ha det så lite som mulig for ikke å stjele volum og derved redusere etterklangstiden. På den annen side er det med hensyn på gode siktforhold ønskelig med et bratt amfi. Den valgte opptrinnhøyden er så vidt over minste opptrinnhøyde som er mulig for å kunne montere stoler i opptrinnet (28 cm). Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 4 av 13

5 Oppunder taket er det tenkt et teknisk grid med diverse gangbroer, ventilasjonskanaler, lysbroer mm. Teknisk rom for nybygget er plassert under fremre del av auditoriet. Auditoriet skal primært være for formidling i forbindelse med skolens behov. Dernest skal rommet tilpasses musikk og kulturaktiviteter som ønsker et mer klangfullt rom. Rene teaterforestillinger vil eventuelt kunne henvises til andre arealer i nærområdet, dette rommet skal rette seg mot aktiviteter som har glede av høyere klang (etterklangstid). 4 Grenseverdier og anbefalinger 4.1 Etterklangstid For større auditorier/saler angir norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper at krav til etterklangstid skal fastlegges spesielt. Grenseverdien vil avhenge av bruksformål. Byggforsk anbefaler optimale etterklangstider i rom for tale og musikk som funksjon av romvolumet (blad ). Størrelsen på dette auditoriet tilsier i følge Byggforsk at en etterklangstid for henholdsvis tale i området T = 0,8 1,1 s bør etterstrebes. For musikk uten elektrisk forsterkning er det anbefalt at etterklangstid er i området T= 1,2 1,6 s. Vår anbefaling basert på dette: Tale Musikk T < 0,8 0,9 sekunder. T < 1,5 sekunder. Mål: Etterklangstid i salen ved amfi på T = 1,4-1,5 s, men med mulighet til å dempe ned til T = 1,0 s (for tale). 4.2 Støy fra tekniske installasjoner Når det gjelder støy fra tekniske installasjoner vil det være naturlig å benytte tilsvarende grenseverdi som for undervisningsrom i skoler. Krav til støy fra tekniske installasjoner: 4.3 Lydisolasjon L pafmax 32 db i auditoriet. NB! db- C verdien må ikke være mer enn 15 db høyere enn db- A verdien Auditoriet skal etableres som en som en del av tilbygget, med musikkrom på den ene siden og et atrie/vrimleareal på den andre siden. Det er viktig med god lydisolasjon mot tilliggende rom. Løsninger for å ivareta dette er beskrevet i Rapport AKU01 Lydteknisk gjennomgang tilbygget. Området er ikke spesielt støyutsatt, så det er ikke behov for ekstra lydisolasjon i fasade i forhold til utendørs støy. Nærmeste bolig ligger imidlertid i størrelsesorden 50 m fra auditoriet, som vist i utsnitt av landskapsplan i Figur 3. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 5 av 13

6 Avstand ca 50 m Figur 3: Utsnitt av landskapsplan med auditoriet og nærmeste bolig (Planløsning ikke helt oppdatert) Det må kunne antas at det vil kunne bli hørbare nivåer ved nærmeste nabo fra de mest støyende aktivitetene i auditoriet, men dette er noe man eventuelt må forholde seg til i ettertid. Det svakeste punktet i fasaden vil uansett være dørene ut. Det er imidlertid ikke så mye å gjøre med disse all den tid rømningshensyn nødvendigvis må ivaretas slik at en dobbeltdørløsning ikke er mulig. Det vil også være viktig å ha klare regler for bruk av dør på nordsiden av auditoriet slik at ikke denne blir stående åpen under lydprøver mm. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 6 av 13

7 5 Forutsetninger for auditoriet 5.1 Utforming vegger For å unngå refleksjoner mellom veggene og flutterekko må vegger brytes opp for å unngå parallelle motstående flater. Ved strukturert overflate bør dybdeforskjeller i overflaten minimum være i størrelsesorden cm, noe som kan være vanskelig å oppnå uten å stjele for mye av plassen i rommet Utstrekning/plassering For å unngå at bredden av amfi må reduseres, bør den strukturerte overflaten starte rett over håndløper for amfiet. Øvre begrensning av feltet vil være undersiden av gangbroer. Utstrekning og plassering av lydspredende kledning er skissert i Figur 4. Lydspredende kledning på sideog bakvegg i auditoriet Z O X Y 2 Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Figur 4: Illustrasjon plassering lydspredende kledning Vegger bør være lydabsorberende under feltene med lydspredende flater, f. eks i form av perforerte plater av gips, trefiber/finer eller metall, med bakenforliggende mineralullfylt hulrom, og minimum tilfredsstille lydabsorpsjonsklasse B (C?) Oppbygning lydspredende veggkledning Utseende og egenskaper En diffusor/lydspreder kan bestå av fordypninger eller utstikkende elementer fra en plan flate. Dybdeforskjellen på elementene skaper en struktur. Strukturen kan være periodisk over et gitt antall elementer, der hver periode kan være enten symmetrisk eller asymmetrisk. Man skiller mellom geometriske og matematiske diffusorer. Profilen i geometriske diffusorer er basert på enkle geometriske figurer som firkant, trekant eller halvsirkel, eller de kan være helt uregelmessige. Dersom man vil oppnå lydspredning i kun ett plan, har strukturen på diffusoren varierende dybde i én retning. Elementene består av spalter eller lister, f.eks som vist i figur 4. 1 Basert på Sintef Byggforsk byggdetaljblad Lydspredende flater (diffusorer) Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 7 av 13

8 Figur 5: Prinsippskisse endimensjonale diffusorer Det er fordelaktig om strukturen varierer noe f. eks i form av spiler med varierende bredde, dybde og mellomrom, som vist i prinsippskisse i Figur 6 Figur 6: Grovt prinsipp for spilepanel med variabel dybde, bredde og mellomrom En endimensjonal diffusor vil imidlertid ikke lyden spres noe i vertikalplanet. Dette kan det imidlertid bøtes noe på ved å ha mindre diffusorfelter (ca 1 m2) som enten er skråstilte i forhold til hverandre eller med dybdemessig forkyvning. Tilting av veggene kan også være et mulig tiltak. Det må da påses at vinkel minimum er i størrelsesorden 6 7 grader. For å oppnå lydspredning i to plan har strukturen på diffusoren varierende dybde i to retninger. Elementene kan bestå av kvadratiske celler med varierende celledybde, eller av f.eks. halvkuler eller pyramider, se Figur 7. Figur 8 til Feil! Fant ikke referansekilden. viser andre konkrete eksempler på lydspredende veggkledning. Figur 7: Todimensjonal diffusor (Figur 213b, Byggdetaljblad ) Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 8 av 13

9 Figur 8: Eksempel på todimensjonal diffusor (Figur 53, Byggdetaljblad ) Figur 9: Eksempel på todimensjonal diffusor (Nordahl Grieg skole) Figur 10: Eksempel på todimensjonal diffusor (Multisalen Asker kulturhus) Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 9 av 13

10 Materialegenskaper Lydspredende flater bør som regel ikke absorbere for mye lydenergi, og de bør derfor bygges opp av samme type materialer som lydreflekterende flater 2. Materialene må være tunge (minst 10 kg/m2) og tette. Egnede materialer er pusset og malt betong, metallplater med vibrasjonsdempende belegg, eller lakkert tre. Det må gjøres en nærmere dimensjonering av den lydspredende kledning for å påse at den gir den ønskede effekten. For mer informasjon om lydspredende flater henvises det til også Sintef Byggforsk byggdetaljblad Reflektor På grunn av stor høyde opp til taket, må det vurderes reflektor over sceneområdet for bedre respons på scenen blant annet for mindre grupper. For å unngå stående bølger mellom gulv og tak og spre lyden bør reflektor fortrinnsvis være buet. Reflektor under teknisk repos må også vurderes. Utforming av reflektor vil bli lagt ut som et eget anbud og må detaljeres på et senere tidspunkt i samarbeid med arkitekt og øvrige prosjekterende. 5.3 Bruk av tepper Det vil ikke bli lagt til rette for teppebein eller inndekking i taket. Løsninger med hensyn på tepper vil bli lagt ut som et eget anbud og må detaljeres på et senere tidspunkt i samarbeid med sceneteknisk rådgiver, arkitekt og øvrige prosjekterende Teppeinndekking for absorpsjon For å ha variabel akustikk i rommet med mulighet til å dempe salen betydelig er det foreslått en teppeinndekking på skinner på sideveggene i front av salen med teppegarasje i front. Det må også vurderes teppeinndekking på bakvegg for å gjøre denne veggen mer lydabsorberende. Figur 3 viser en prinsippskisse av teppeinndekking for akustisk demping av rommet. Det tenkes at tepper lagres i teppegarasjer, som skissert i Figur 11. Mulige plasseringer teppegarasje Akustisk inndekkingsteppe Figur 11: Akustisk teppeinndekking og teppegarasjer 2 Se Byggdetaljer Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 10 av 13

11 5.3.2 Sceneinndekking Av sceniske hensyn er det ønskelig å ha muligheten til å henge opp tepper i en nedsenkbar rigg i taket, hvor det også er enkelt å hekte av teppene. For å ta høyde for at ukyndige personer ikke vet hvor tunge tepper skinnene er dimensjonert for må disse dimensjoneres for tepper med flatevekt 900 g/m2. Tepper som benyttes i denne riggen bør fortrinnsvis velges uten akustiske absorpsjon. Mulig løsning for nedsenkbar rigg (må beskrives av sceneteknisk rådgiver) med tepper som henges på er skissert i Figur 12. Teknisk rigg Scenisk inndekking Figur 12: Scenisk teppeinndekking 5.4 Alternativ inngang til auditoriet For å kunne bruke rommet scenisk kan man ikke ha inngang over scenen. Det er derfor bestemt at alternativ adkomst skal være i sør-veggen av auditoriet med dør ut til det pergolaoverdekkede inngangspartiet, som vist i Alternativ adkomst Figur 13: Alternativ adkomst til auditoriet Det ideelle med hensyn på lydisolasjon mot omgivelsene, samt å unngå kald trekk mm når døren åpnes ville vært om det var et vindfang utenfor døra, men dette er ikke mulig blant annet med hensyn på rømning. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 11 av 13

12 5.5 Akustisk regulering tilliggende arealer Auditoriet og områdene utenfor må sees på som en helhet mhp lydforhold. Det er derfor viktig at arealene utenfor auditoriet er godt dempet for at auditoriet skal fungere godt. Det må derfor i korridorer og vrimlerområdet utenfor auditoriet være en tilnærmet heldekkende lydabsorberende himling som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A i begge etasjer, som skissert i Figur 14. Figur 14: Omfang lydabsorberende himling i vrimleareal og korridor 5.6 Støy i rommet Det er svært viktig at man har kontroll på alle støykilder i rommet og lavt bakgrunnsstøynivå. Det må derfor påses at støysvakt utstyr blir valgt samt at det monteres gode lydfeller på alle ventilasjonskanaler Støy fra teknisk rom Tilnærmet heldekkende akustisk himling, lydabsorpsjonsklasse A Det må også påses at etasjeskiller mot underliggende teknisk rom gir tilstrekkelig lydreduksjon. Med bakgrunn i lyddata for aggregater må etasjekiller dimensjoneres. Det forutsettes at RIV oversender denne informasjonen. Det er fra RIV oppgitt at det i det tekniske rommet under auditoriet skal plasseres et ventilasjonsaggregat av typen Systemair DV Compact E 150 med luftmengde ± m 3. Vi er ikke kjent med at noe annet utstyr skal plasseres i rommet. Det forutsettes derfor at eventuelt annet utstyr som plasseres i rommet til sammen ikke avgir mer støy enn det angitte aggregatet. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 12 av 13

13 Oppgitt lydeffektnivå for dette aggregatet til omgivelsene er som vist i tabell 1. Tabell 1: Oppgitt lydeffekt i 1/1-oktavbånd for Systemair DV Compact E Hz 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1 khz 2kHz 4 khz dba Lydeffektnivå, Lw (db) Beregninger 3 av lydnivå i auditoriet fra støy i teknisk rom viser at etasjeskilleren på 300 mm betong vil gi tilstrekkelig lydreduksjon slik at støy fra teknisk rom ikke vil være noe problem i auditoriet. Aggregat må settes på vibrasjonsdempere tilpasset lasten og kritisk frekvensområde for å unngå strukturlydforplantning fra dette Støy fra projektor Det skal monteres en projektor under teknisk bro over publikum. For å unngå at denne skal gi noe støysjenanse i salen m det settes følgende støykrav til denne: L pamax 35 db v/1 m avstand. 6 Beregninger Brekke & Strand har utarbeidet en 3D-datamodell for å simulere de akustiske egenskapene ved auditoriet og i første omgang undersøke hvilken etterklangstid som maksimalt er oppnåelig i auditoriet. Beregningene er gjort i det romakustiske simuleringsprogrammet Odeon v Det er her bygget opp 3D modeller av rommet med henholdsvis amfi sammenfoldet og uttrukket. I modellen er rommets geometri lagt inn, samt materialegenskaper for alle flater i form av lydspredning og lydabsorpsjon. Utfra beregningene er høyeste realistisk oppnåelig etterklangstid i auditoriet i størrelsesorden: Med fullt uttrukket amfi T = 1,4-1,5 s Med amfi helt trukket inn T = 1,8-2,0 s (Med stoler på gulv og teppeinndekking vil etterklangstid reduseres til T = 1,1 1,2 s.) Materialene i modellene må tilpasses ytterligere for å oppnå gode en riktigere frekvensfordeling med blant annet mindre demping i bassen og gode refleksjonsforhold. 3 Beregnet etter formel i Sintef Byggforsk Byggdetaljer Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mars 2013 Side: 13 av 13