rom for spilleglede Hamar

Transkript

1 Dagskonferanse: LOKALER TIL MUSIKKFORMÅL rom for spilleglede Hamar Kristian E. Meisingset, deltatt i arbeidsgruppen for NS 8178 Kartlagt akustikken i musikklokaler i Nordre Aker bydel (NAMK) Har prosjektert mange musikklokaler, spesielt i skoler 1

2 REINERTSEN var frem til 2015 en familieeid bedrift. I 2015 fikk ansatte tilbud om aksjer. Entreprenørvirksomheten ble solgt til Veidekke AS 1. sept Jeg sluttet 1. sept. Nå egen virksomhet. Store innskrenkninger innen olje og gass som har sysselsatt ca halvparten av firmaets 2700 ansatte. Store innskrenkninger innen olje og gass Reinertsen er fra nå av et flerfaglig rådgiverfirma med de fleste ingeniørfag + eget arkitektselskap TEGN_3. HAR OMSATT VI FOR 3,5 MRD 2

3 Litt teori: Lydtrykknivå Lydtrykk kan måles i Pascal - men det er upraktisk å bruke. Decibel er en logaritmisk skala for lydtrykknivå Smertegrense ca 120 db Svakeste lyd et godt øre kan høre er ca 0 db 3

4 Bølgelengde ( ) 4

5 Frekvens/oktav/bølgelenge/lydhastighet Tonehøyden bestemmes av lydens frekvens, dvs antall svingninger per sekund Måleenhet: Hertz (Hz) Oktav (63, 125, 250, 500, 1000, 2000, 4000 Hz) 1/3 oktav: deler hvert oktavbånd i 3 deler frekvens = lydhastighet /bølgelengde( ) Eks: bølelengden for 50 Hz, =340 m/s/50(1/s)= 6,8 m 5

6 Etterklangstid Tiden det tar lydnivået å synke med 60 db Etterklangstiden er frekvensavhengig 6

7 Lydnivået i et rom avhenger av: Lydkildens styrke Romvolum Akustisk absorpsjon (etterklangstid) 7

8 Eksempel på etterklangstid; komiteleder Svein Folkvord SINUS Stavanger konserthus Fartein Valen 8

9 Bakgrunnen for den nye standarden: Mange fagfolk vet hvordan rom for musikk skal planlegges for å få gode forhold Enda flere utøvere vet hvordan det føles å spille i uegnede rom Likevel oppføres det stadig bygninger med «musikkrom» som, selv om de tilfredsstiller kravene i NS 8175, ikke er egnet til den tiltenkte bruken 9

10 NS 8178 omhandler lydforhold i rom, ikke lydisolasjon mellom rom 10

11 Mandat: Det utarbeides standardiserte akustiske kriterier for musikklokaler/-øvingsrom for ulike musikkformer slik som sang, kammermusikk, rockemusikk, korps, mv. Kriteriene skal ta hensyn til at det er behov for differensiering av lydforhold og akustiske egenskaper av lokaler som brukes til musikkutøvelse og øving. ( ). 11

12 Sentrale grep i NS 8178: Ut fra genre og ensemblestørrelse defineres krav til: - Romhøyde, romvolum og geometri - Akustisk behandling av overflater - Etterklangstid 12

13 Genre: Tre kategorier Forsterket musikk Akustisk lydsterk musikk Akustisk lydsvak musikk 13

14 Typiske kriterier for gode rom: Etterklang tilpasset formålet, jevn etterklangstid som funksjon av frekvens; Kontroll av repeterte refleksjoner, vinkling av flater, diffusjon og lydspredende elementer for å unngå flutterekko (lydrefleksjon mellom harde reflekterende flater); Romforsterkning tilpasset ensemblets lydstyrke; Gunstig romstørrelse (volum og areal); Tilstrekkelig romhøyde; Lav bakgrunnsstøy. 14

15 Rom: Fem kategorier Øvecelle Lite ensemblerom Mellomstort ensemblerom Stort ensemblerom Fremføringslokale 15

16 Øveceller Beregnet på egenøving og undervisning av én til to personer. 16

17 Ensemblerom Delt inn i små, mellomstore og store ensemblerom Små eller mellomstore ensemblerom er beregnet for 3 til 12 utøvere Store ensemblerom egner seg som øvingsrom for samspill, fellesøvelser og fellesprøver for de store musikkensemblene. Typiske musikkgrupper: Brassband, skolekorps, amatørkorps, amatørorkestre 17

18 Framføringssal Saler beregnet for musikkframføring Sitteplass for opptil 500 tilhørere, eller ståplass for opptil 1000 tilhørere. Rommene må ha tilfredsstillende akustiske forhold både for utøvere (i sceneområdet) og publikum. Hvis det finnes en egen scene, skal denne være i det samme akustiske rommet som salen, dvs. uten faste avgrensninger mot salen (på sidene eller over scenekanten). 18

19 Oversikt over lokaler 19

20 Øvingsrom til forsterket musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Antall utøvere Ensembletyper Netto midlere romhøyde 1 2 Se Se 4.1 Mellomstort ensemblerom 6-12 Se 4.1 Stort ensemblerom > 12 Se 4.2 2,7 m 2,7 m 3 m 4 m Nettovolum, NTV 25 m 3 60 m 3, 180m m 3 Nettoareal, NTA M2 20 m 2 60 m m 2 Romgeometri M3 Skråstilt vegg Skråstilt vegg Akustisk behandling a, M4 VA, HA, BA, D VA, HA, BA, D VA, HA, BA, D ved behov VA, HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Bakgrunnsstøynivå c Se figur 1 og 2 b Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom Luftlydisolasjon M5 Se NS 8175, tabell 7 20

21 Øvingsrom til akustisk, lydsterk musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Mellomstort ensemblerom Stort ensemblerom Antall utøvere Ensembletyper 1 2 Se Se Se 4.2 > 25 Se 4.2 Netto midlere 2,7 m 3,5 m 4,5 m 5,0 m M1 romhøyde Nettovolum, NTV a, M2 40 m m 3, 360 m m 3 for storband 500 m 3 Nettoareal, NTA M3 15 m m m 2 per utøver Romgeometri Skråstilt vegg M4 (unngå flutterekko) Skråstilte flaterm4, M5 (unngå flutterekko) Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M6 Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M6 Akustisk behandling b, M6 VA, HA, BA variabel akustikk M7 HA, BA, D ved behov HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Se figur 1 og 2 Bakgrunnsstøynivå c Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom Luftlydisolasjon M8 Se NS 8175, tabell 7 HA, BA, D ved behov 21 21

22 22 Øvingsrom til akustisk, lydsvak musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Mellomstort ensemblerom Stort ensemblerom Antall utøvere Ensembletyper Se 4.3 Se 4.3 Se 4.3 (strykeorkester) 20/ (kor) Se 4.3 Netto midlere 2,7 m 3,5 m 4 m 4,5 m 5 m romhøyde Nettovolum, NTV a, M2 30 m m 3 200m m 3 Nettoareal, NTA M3 15 m m m 2 per utøver Romgeometri Skråstilt vegg M2,M3 (unngå flutterekko) Skråstilte flaterm2, M3 Akustisk VA, behandling b, M6 HA, BA variabel akustikk M7 (unngå flutterekko) HA, BA, D ved behov Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M4 HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Se figur 1 og 2 Bakgrunnsstøynivå Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom c Luftlydisolasjon M8 Se NS 8175, tabell 7 Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M4 Flatt gulv (amfi har andre krav) HA, BA, D ved behov

23 23

24 24 Kriterier for etterklangstid (ref. Norsk musikkråd)

25 Etterklangstidens variasjon med frekvens Forsterket musikk framføring 25

26 Forsterket musikk øving 26

27 Akustisk musikk framføring og øving 27

28 Frekvensavhengig etterklangstid - Sammenligning med rom for tale Ref. for tale: Byggforsk (1998) Romakustikk 28

29 Romforsterkning og lydnivå i musikklokaler Komitemedlem Jens Holger Rindel, Multiconsult En liten smakebit 29

30 Eksempler på ensembler Fløyte og guitar Guttekor 24 Strykekvartett Janitsjarkorps 40 Sum (n i k i ) Lydeffektnivå, L W, db Max G for 75 dba Max G for 80 dba Max G for 85 dba Max G for 90 dba Max G for 95 dba Max G for 100 dba

31 Beregnet lydeffektnivå ved forte - Eksempler Instrument pp ff D f k Fiolin ,8 Bratsj ,5 Cello ,0 Kontrabass ,6 Fløyte ,3 Klarinett ,0 Saxofon ,3 Trompet ,6 Trombone ,1 (db) (db) 31

32 Beregnet lydtrykknivå fra et ensemble i et rom Total lydeffektnivå fra ensemble n i k i er antall instrumenter av type i er «effekttall» for instrumenttype i (db) Romforsterking G (bestemt av volum og etterklangstid) Lydtrykknivå ved forte: 32

33 Møtet mellom musikk og bygning MUSIKK Lydstyrke Klang AKUSTIKK Romforsterkning Etterklang LOKALE Volum Materialer 33

34 Konklusjon (Komitemedlem Jens Holger Rindel, Multiconsult) romforsterkning og lydnivå i musikklokaler Et lokales volum er av avgjørende betydning for lydnivå av et ensemble Etterklangstid kan kun i mindre grad regulere lydnivå, men har først og fremst betydning for om musikken klinger riktig Skal et lokale brukes til lydsvake og lydsterke grupper, kan det være nødvendig å kunne regulere etterklangstiden (senere innlegg i dag) Forsterket musikk krever kortere etterklangstid enn akustisk musikk, og kan være vanskelig å oppfylle i samme lokale 34

35 Status pr Standarden er blitt møtt med stor interesse, fått internasjonal oppmerksomhet; oversatt til engelsk Norsk musikkråd måler akustikken i lokaler i hele Norge som er et glimrende utgangspunkt for fagakustikere til å prosjektere tiltak for å få akustikken til å fungere optimalt for tiltenkt bruk Oslo kommune som bygger og rehabiliterer skoler har lagt NS 8178 til grunn for sin standard kravspesifikasjon for skolebygg. Krever i 2015 dokumentasjon på at både NS8175 og NS 8178 er fulgt før overlevering fra UBF til UDE (senere innlegg i dag) 35

36 Takk for meg! 36