Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Aulaen Hamar i Hedmark

Transkript

1 Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Aulaen Hamar i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: Toneheim folkehøgskole ligger på gamle Vang prestegård på Ridabu ved Hamar, og åpnet i august Skolen ble utvidet med et tilbygg som sto ferdig i Dette inneholder et moderne storkjøkken, spisesal og oppholdsstue for elevene og flere klasserom og arbeidsrom for lærere. Skolen har ca. 160 elever årlig, og ca 40 lærere har sin arbeidsplass her. Aulaen ved Toneheim folkehøgskole er bygd i 1972, og har et fast amfi med løse stoler. Opprinnelig var det en oppbygd scene i den ene enden, men der er det nå montert et kirkeorgel. Området foran sceneteppet benyttes nå som sceneområde. Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR - Tlf ho@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 3 Bakgrunn for målingen... 3 Bruksområde for rommet... 3 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 3 Volum og romstørrelse... 4 Etterklangstid... 4 Bakgrunnsstøy... 4 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 5 RAPPORTDEL... 6 Registreringsskjema... 6 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy :... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

3 SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra skolen målt de akustiske forholdene i aulaen. Hensikten med målingene er å avdekke eventuelle problemer med lydforholdene i salen. Rommets volum er på 1700 m 3 (ekskl volumet kirkeorgelet opptar) i en lang og smal romform (forhold 1:2,6). Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 1,23 sekunder, det vurderes etter NS8178 som passe til øving og konsert med lydsterke akustiske ensembler. Bassfaktoren er målt til 1,16-0,93. Dette er noe under anbefalt verdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkformidling), og gir et noe diskantisk lydbilde. Bakgrunnsstøyen i rommet med ventilasjonsanlegget i gang er 36 dba, noe som er over maksimalkravet i NS8178 for øving og konsert (< 30 dba). Hovedkonklusjon Salen er godt egnet til lydsterke akustiske ensembler (korps og storband), men romformen er utfordrende for gunstig oppstilling av store ensembler, siden utøverne kommer tett på hverandre og vegger. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Akustikken i aulaen har blitt kraftig forbedret etter at det ble montert reflektorer i taket, men fortsatt er ikke brukere helt fornøyd. Målingen er bestilt for å få et grunnlag for eventuelle utbedringer. Bruksområde for rommet Skolens konsertsal for alle ensembletyper, og øverom for brass band, blåseorkester, storband, kor og orkester. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Kriteriene er delt inn etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov for størrelse og akustiske forhold: Akustikkrapport NMR0403_17 Side 3 av 17

4 Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband, og andre grupper med forsterkede instrumenter/sang) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom Øvecelle (passe for 1-2 utøvere) Øvingsrom Lite ensemblerom (passe for 3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (passe fpr utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (for over 24 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom - (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere + publikum som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 500 m 3 for storband, 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Etterklangstid I et rom på ca 1700 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 1,5-1,9 sekunder for framføring av akustisk lydsvak musikk, og for akustisk lydsterk musikk 1,3-1,6 sekunder. For formidling av musikk via PA, skal etterklangstiden være 0,7-0,9 sekunder. For øvingsformål skal etterklangen være noe kortere (0,2-0,4 sek kortere). Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3 for lydsterk og lydsvak akustisk musikk. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Side 4 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

5 Slik plasseres dette lokalet utfra NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Aulaen 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk musikk øving og konsert Figur 2.2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Akustikkrapport NMR0403_17 Side 5 av 17

6 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0403_17 Måledato Oppdragsgiver Toneheim folkehøgskole Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Erik Wang Sign Godkjent av Jan Morten Rønning Sign Kommune, fylke Hamar, Hedmark Hus, rom Toneheim folkehøgskole, Aulaen Type bruk Øving og konsert Publikumskapasitet 150 Konserter sist år 100 Sjanger Kor, korps, storband, orkester Hovedbruksformål Øvings- og forsamlingssal for skolen, konsertsal for skolens konserter og utleielokale som brukes av andre ensembler som kor, korps, storband og orkester. Volum 1700 m 3 Lengde/bredde/høyde Sal 26,6 x 10,0 x 6,7 m Scene 11,5x 10,0 x 6,6 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær sal med fast amfi i den ene enden, og orgel i den andre. Opprinnelig scene er tatt bort, slik at det er flatt gulv foran amfiet. Det er ettermontert 12 buede reflektorer (3 rader à 4) i taket over sceneområdet. Scene: Sceneområdet er foran amfiet, og ganske midt i salen. Scenesteppe avgrenser mot bakvegg, og fungerer som bakteppe. Den opprinnelige scenen er opptatt av et stort orgel, og brukes delvis som lagerareal. Overflate / konstruksjon Netto praktisk utnyttbar sceneplass er ca m2. Scenens form er lang og smal, noe som begrenser bruken. Tak: Reflekterende himling (19 mm) gips mellom dragere, et felt ytterst mot veggene i spaltepanel med absorbent bak. 12 buede reflektorer (3 rader à 4) med integrert lys i taket over sceneområdet. Vegger: Teglvegger. Deler av bakvegg i spaltepanel med 5 cm steinull bak. Vinduer på store deler av den ene langveggen. Gardiner for vinduene, og vendbare akustikkpaneler på motstående vegg. Gulv: Parkett på gulvet, linoleum i trinn og opptrinn i amfiet. Side 6 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

7 Etterklangstid, tom sal 1,23 sek Bassfaktor 1 1,16 Bassfaktor 2 0,93 Bakgrunnsstøy 36 dba Kommentar til etterklangstid Etterklangstiden oppleves som ganske diskantisk og til tider hard, selv med maksimal demping. Kommentar til bakgrunnsstøy Kommentar til lydisolasjon Kommentarer vedr målingen Bakgrunnsstøy hovedsakelig fra ventilasjonsanlegg og varmepumper. Lyd fra utsiden kommer godt inn via vinduene. Målingene ble utført med gardinene trukket for - både for vinduer og sceneteppet. Veggabsorbentene ble plassert flatt inntil veggen. Ca 220 stoler, 154 i amfiet, resten stablet rundt i salen. Sceneelementer, slagverksutstyr og et flygel (m trekk). Øvrige kommentarer Målt relativ luftfuktighet: 49 %. Målt temperatur: 21,8 C Akustikkrapport NMR0403_17 Side 7 av 17

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,54 1,48 1,67 1,39 1,05 0,86 0,67 0,62 0,61 0,61 0,57 0,57 0,58 0,55 0,53 0,51 0,51 0,49 0,45 Side 8 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

9 Bakgrunnstøy : Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR0403_17 Side 9 av 17

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Aulaen har en gjennomsnittlig etterklangstid 1,23 sek, noe som i en sal av denne størrelsen er passe til akustisk lydsterk musikk (korps, storband, orkester). Etterklangstidene er ganske konsistente over 500 Hz, men et merkbart flutterekko (stående lydbølger mellom parallelle flater) gir stor variasjon i etterklangstidene i bass (ved 63Hz varierer de fra 0,9 til 2 sek). Det er ganske stor variasjon i etterklangstider mellom målepunktene, noe som gir variable lytteforhold på ulike steder i lokalet. Etterklangstidene kan varieres ved bruk av paneler og gardinger (ved vinduene) på langveggene. Etterklangstidene varierer < 0,5 sekunder når sceneteppet og de vendbare akustikkpanelene endres. Sceneteppe trukket fra gardiner for Blå kurve: vendbare paneler 0 på veggen Sceneteppe trukket for gardiner for Rød kurve: vendbare paneler 0 på veggen Sort kurve: vendbare paneler 90 på veggen Grønn kurve: vendbare paneler 45 på veggen Konklusjon Vurdert ut fra NS8178, er denne salen godt egnet til akustisk lydsterk musikk. Den lange og smale romformen (forhold 1:2,6) gir utfordringer for større ensembler, siden det er vanskelig å unngå å komme nær inntil vegger/ hverandre. Det er viktig å bruke muligheten til å variere etterklangen (vendbare paneler, sceneteppe og gardiner) etter hva slags ensemble som spiller i salen. Lydsvake ensembler (kor, strykere, mindre treblåsensembler) kan med fordel øke etterklangen ved å stille de vendbare panelene i 90 på veggen, dra unna sceneteppe og gardiner (se bilder s 14). Lydsterke ensembler bør dempe rommet maksimalt (se bilde s 13). Tiltak for å spre lyden (fjerne flutterekko) anbefales. Side 10 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

11 VEDLEGG Bilder Salen, sett fra inngangen øverst i amfiet Salen, sett fra motsatt hjørne, merk reflektorer i tak og gardiner Akustikkrapport NMR0403_17 Side 11 av 17

12 Scenen, sceneteppet ved opprinnelig scenekant, 4,5 m fra bakvegg Detaljbilde av reflektorene i taket over sceneområdet Side 12 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

13 Detaljer, taket over amfiet (malt gips) Salen sett fra scenen, merk vendbare paneler på langveggen. Panelene er her i den mest dempende posisjonen. Akustikkrapport NMR0403_17 Side 13 av 17

14 Detalj: Vendbare paneler i minst dempende posisjon (90 ) Detalj: Vendbare paneler i middels dempende posisjon (45 ) Side 14 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

15 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2008 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler.for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Akustikkrapport NMR0403_17 Side 15 av 17

16 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter og høyttalerposisjoner (H) TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Side 16 av 17 Akustikkrapport NMR0403_17

17 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no