r N o t a t RIA

Transkript

1 (ilsult r N o t a t RIA Oppdrag: ROM Eiendom - Trappehuset Dato: 9. mars 2011 Emne: Stłyberegninger og lydisolasjon i fasade Oppdr.nr.: Til: ROM Eiendom AS Ottar Remman Kopi: Utarbeidet av: Vidar Stłen Sign.: \,J11&l4L.._.. Kontrollert av: AndrØ Neg rd Sign.: Godkjent av: AndrØ Neg rd Sign.: Sammendrag: Multiconsult AS, seksjon akustikk, er engasjert av ROM Eiendom AS som lydteknisk prosjekterende i forbindelse med skisseprosjektet til Trappehuset p Trondheim sentralstasjon. Dette notatet tar for seg beregninger av utendłrs lydtrykkniv og krav til lydisolasjon i fasade. Kritiske punkt som m tas med i videre prosjektering: - Fasade m ha lydreduksjon inntil R + C, ~: 42 db. - Lydeffektniv for tomgangskjłring med dieseltog m kartlegges n rmere. - Endelige krav til lydisolasjon i fasade m beregnes i senere prosjektfaser, n r endelig planlłsning foreligger. Bakgrunn Multiconsult AS, seksjon akustikk, er engasjert av ROM Eiendom AS, som lydteknisk prosjekterende i forbindelse med skisseprosjektet til Trappehuset p Trondheim sentralstasjon. Dette notatet tar for seg beregninger av utendłrs lydtrykkniv fra tog og vegtrafikk, og krav til lydisolasjon i fasade. Krav og grenseverdier Trappehuset skal ha tilfredsstillende lydforhold i henhold til byggteknisk forskrift (TEK 10). TEK er funksjonsbasert og gir kun kvalitative krav. Veiledning til byggteknisk forskrift angir at bygningsmyndighetenes krav til tilfredsstillende lydforhold kan dokumenteres ved at det legges til grunn grenseverdier for lydtekniske ytelser og lydforhold som er i samsvar med Norsk Standard NS 8175 klasse C. Grenseverdier spesifisert i NS 8175, med hensyn p innendłrs lydtrykkniv fra utendłrs lydkilder, er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Hłyeste grenseverdier for innendłrs lydttykkniv fra utendłrs lydkilder for kontorer, NS8 175 klasse C. Brukeromr de I kontorer fra utendłrs lydkilder Lydtrykkniv i brukstid, LpAeqT, [db] (NS 8175, klasse C) :5 40 Erfaringsmessig oppleves 40 db som noe hłyt i kontorer, og det er derfor vanlig praksis anbefale at LpAeqT :5 35 db tilfredsstilles. Dette er imidlertid kun en anbefaling, og ikke et forskriftskrav. NS 8175 angir ingen spesifikk grenseverdi for innendłrs maksimalt lydtrykkniv fra utendłrs lydkilder. AS, Trondheim 7486 Trondheim Beseksadr.: Sluppenvegen 23 Tel.: Fax:

2 Beregningsforutsetninger Det er beregnet lydtrykknivå ved fasader fra tog og vegtrafikk. Beregningene er utført med beregningsprogrammet Cadna/A, versjon 4.1, som beregner i henhold til Nordisk Beregningsmetode for vegtrafikk 1 og Nordisk Beregningsmetode for togtrafikk 2. En oversikt over området med aktuelle veger og jernbanespor er vist i Figur 1. Nordre Avlastningsveg Tverrforbindelsen Trappehuset E6 Jernbanebrua Figur 1. Plassering av Trappehuset med omkringliggende veger og jernbanespor. Det er benyttet digitalt kartgrunnlag, og beregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde og topografiske forhold. Det er antatt hovedsakelig akustisk hard mark (reflekterende) mellom bygninger, veger og jernbanespor. Vegtrafikk Trafikktall for aktuelle veger er hentet fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank på internett. Trafikkmengden er fremskrevet med 10 år, med en antatt årlig trafikkvekst på 1,5 %. Statens vegvesen har utført tellinger som viser en ÅDT på på Nordre Avlastningsveg i dag (tilsvarer i 2021 med oppgitt fremskriving). Vegmodeller og prognoser som tar hensyn til planlagt utvikling på Brattøra viser at ÅDT vil øke til ca på Nordre Avlastningsveg. Det er derfor lagt til grunn en ÅDT på for å ta høyde for denne utviklingen. 1 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method, Temanord 1996: Railway traffic noise Nordic Prediction Method, TemaNord 1996: /vids 9. mars 2011 Side 2 av 5

3 Det antas at busstrafikken forbi Trondheim sentralstasjon ikke er inkludert i oppgitt ÅDT for E6. Det er derfor lagt til 60/30/10 busser per time på dag/kveld/natt (ÅDT = 920) i busstraseen langs sentralstasjonen. Bussantallet er estimert. Tabell 2. Benyttede trafikktall for vegtrafikk. Veg ÅDT 2021 Andel tungtrafikk Skiltet hastighet Nordre Avlastningsveg km/t Havnegata (Brattørkaia-Nidelv bru) km/t Havnegata (Nidelv bru-gryta) km/t Kjøpmannsgata km/t Gryta km/t Søndre gate (Jernbanebrua) km/t Dyre Halses gate km/t E6 (langs Trondheim S) km/t Busstrafikk (langs Trondheim S) km/t Tog Informasjon om trafikkmengden er gitt av Jernbaneverket v/ Ingvild Ulvik. Opplyst hastighet forbi Trondheim Sentralstasjon er 30 km/t, men det er brukt 50 km/t i beregningene for å ta høyde for økt støynivå fra oppbremsing og akselerasjon. Døgnfordelingen av togtrafikken er hentet fra tilsvarende togtall for Persontogtrafikken er fordelt på spor 1, 2 og 3, mens all godstrafikken er lagt til spor 5 og de tre nærmeste sporene på godsterminalen på Brattøra. Det er lagt inn trafikkmengde på godsterminalen i henhold til oppgitt godstrafikk og informasjon fra Jernbaneverket om at hvert godstog deles i 2-3 deler som skiftes inn i forskjellige spor. Tabell 3. Benyttede trafikktall for tog. Togtype Antall tog per døgn Dag Kveld Natt Toglengde [m] Hastighet BM km/t BM km/t BM km/t Di-4 (passasjertog) km/t Godstog, diesel km/t Godstog, elektrisk km/t I tillegg til passerende tog er det beregnet lydtrykknivå fra dieseldrevne persontog som står langs plattformene før og etter avgang og ankomst (tomgangskjøring). På bakgrunn av informasjon gitt av NSB er det brukt 5 minutter tomgangskjøring per lokaltog (BM92), 10 minutter per tog på Rørosbanen (BM92) og 20 minutter per regiontog på Nordlandsbanen (BM93). Benyttet lydeffektnivå for tomgangskjøring med dieseltog er basert på forenklede målinger av tomgangskjøring med lokaltog (BM92), utført ved Lerkendal stasjon 8. mars Lydeffektnivåene er gitt i Tabell /vids 9. mars 2011 Side 3 av 5

4 Tabell 4. Benyttede lydeffektdata for tomgangskjøring med dieseltog. Alle tall i db. Lydeffektnivå, L w, i oktavbånd 31,5 Hz 63 Hz 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1 khz 2 khz 4 khz 8 khz L wa Beregningsresultater Beregnede lydtrykknivå ved fasadene fra tog (passerende tog og tomgangskjøring) og vegtrafikk er gitt i Figur 2. Det er angitt ekvivalente lydtrykknivå på dagtid, inkludert refleksjonsbidrag fra bakenforliggende fasade. Figur 2. Beregnede lydtrykknivå, L paeq12t, på dagtid fra vegtrafikk/jernbane/tomgangskjøring med dieseltog. Lydisolasjon i fasade Plantegninger mottatt fra arkitekt er lagt til grunn for beregning av innendørs lydtrykknivå og krav til lydisolasjon i fasade. Planløsningen i deler av 3. etasje er ikke tegnet inn, og det er derfor lagt til grunn kontorarealer med vanlige cellekontor her. Det er brukt himlingshøyde 3,0 m, og etterklangstider i henhold til aktuelle grenseverdier for de ulike brukerområdene, gitt i NS Det er tatt høyde for glassfelter med størrelse inntil 4 m 2. Med angitte lydkrav tilfredsstilles anbefalt grenseverdi, L paeq,t 35 db, i kontorer og forskriftskravet L paeq,t 40 db i fellesarealer og liknende. Forskriftskravet er også lagt til grunn for restauranten i 4. etasje /vids 9. mars 2011 Side 4 av 5

5 Krav til lydisolasjon i fasade Krav til lydisolasjon i fasade er gitt i vedlegg 1. Kravene gjelder for fasaden (vegg/vindu) som helhet. Dersom det benyttes en ren glassfasade gjelder angitte lydkrav for glasselementene. Dersom deler av fasaden blir tett vegg med gode lydreduksjonsegenskaper, så vil krav til vinduer/glassfelt bli noe lavere. Lydkravene er oppgitt som R w + C tr, som er korrigert lydreduksjonstall for vegtrafikkstøyspekter. Dette er verdier som de fleste vindusleverandører opererer med. Det er imidlertid viktig at valgte løsninger også har tilfredsstillende lydreduksjonsegenskaper for støy fra jernbane (både tog i fart og tomgangskjøring). Tomgangskjøring med dieseltog er spesielt lavfrekvent, noe som må tas hensyn til ved valg av konstruksjoner/løsninger. Det anbefales at RIA involveres i valg av løsninger og konstruksjoner. Usikkerheter Lydeffektnivå for tomgangskjøring med dieseltog: Benyttet lydeffektnivå for tomgangskjøring med dieseltog er basert på forenklede lydmålinger, og avviker antakeligvis noe fra faktisk lydeffektnivå. Avviket kan ha betydning for krav til lydisolasjon i fasadene, og det er derfor viktig at det faktiske lydeffektnivået kartlegges i senere prosjektfaser. Planløsning: Krav til lydisolasjon i fasade avhenger av romtype, himlingshøyde og etterklangstid i rommet. Endelige krav til lydisolasjon i fasade kan derfor ikke beregnes før planløsningen er fastlagt /vids 9. mars 2011 Side 5 av 5