Gand Videregående skole - Sandnes

Transkript

1 RAPPORT Gand Videregående skole - Sandnes OPPDRAGSGIVER Rogaland Fylkeskommune EMNE Vegtrafikkstøy DATO / REVISJON: 19. februar 2014 / 01 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-002-rev01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 2 av 11

3 RAPPORT OPPDRAG Gand VGS DOKUMENTKODE RIA-RAP-002-rev01 EMNE Vegtrafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Rogalands fylkeskommune OPPDRAGSLEDER RIA - Angelica Knuts KONTAKTPERSON Renee Thomassen UTARBEIDET AV Richard Johan Holm KOORDINATER SONE: 1102 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2162 Stavanger Akustikk GNR./BNR./SNR. 39 / 25 / X / SAMMENDRAG Støy fra veiene rundt nye Gand VGS medfører at yttervegger må ha lydisolerende vinduer med krav til R W på opptil 39. Utearealer ved amfi mot øst må skjermes med støyskjermer med høyde 2,5 4,0 m hvis tilfredsstillende forhold skal oppnås. I revidert rapport inngår nye beregninger av lydnivå innendørs fra veitrafikk i undervisningsrom og fellesarealer i bygg A og bygg B. Lydisolasjonskrav for vinduer i begge bygninger er vist i vedlegg Nøyaktige vindusberegninger inkludert for bygg A og B RJH AK AK Opprinnelig rapport DLJ AK AP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Vegtrafikkstøy Krav og retningslinjer Beregninger Beregningsforutsetninger Beregningsresultater Utendørs ekvivalentnivå L D / L p,aeq,12h Utendørs oppholdsarealer Krav til lydisolasjon for fasader Forutsetninger Beregningsresultater Vedlegg A - Definisjoner Vedlegg B Støysoner i henhold til T Vedlegg 1 Trafikkprognoser Vedlegg 2 Støykotekart LD for kote +11,75 m Vedlegg 3 Støykotekart LD for kote +18,25 m Vedlegg 4 Støykotekart og punktberegninger LD for uteområder, uten skjermingstiltak, 1,5 m over stedlig terreng Vedlegg 5 Støykotekart og punktberegninger LD for uteområder, med lokale skjermer, 1,5 m over stedlig terreng Vedlegg 6 Planskisser som viser grenseverdier for vinduer i bygg A og B. Vedlegg 7 Planskisser som viser rom som er beregnet mht lydkrav for fasader i bygg D RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 4 av 11

5 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult AS har fått i oppdrag å beregne støy fra vegtrafikk i forbindelse med planlegging av nye Gand videregående skole i Sandnes. Hensikten er å vurdere om gjeldende grenseverdier for vegtrafikkstøy overskrides. I revidert rapport inngår nye beregninger av lydnivå innendørs fra veitrafikk i undervisningsrom og fellesarealer i bygg A og bygg B. Det er kun gjort mindre endringer i tekst i rapport. Tekst som omhandlet planlagte takterrasser på bygg B, kapittel 3.2.2, er tatt vekk siden det er besluttet at terrassene ikke skal bygges. Det er ikke gjort endringer i tidligere beregninger og vedlegg (kun endring i nummerering av vedleggene). Vedlegg 6 viser nye vindusberegninger for bygg A og B. Definisjoner er gitt i vedlegg A. 2 Vegtrafikkstøy 2.1 Krav og retningslinjer Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T fra Miljøverndepartementet. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Grenseverdi for skole ved vei er gitt i tabell 1. Kriterier for arealbruk i støysoner er gitt i vedlegg B. Tabell 1 Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tallene oppgitt i A er frittfeltverdier. Støykilde Vei Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den 55 A Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av L den. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning, gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden vil ikke komme til anvendelse på en bygning som benyttes til undervisningsformål. 1 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave januar RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 5 av 11

6 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 3 Beregninger I tillegg er grenseverdier for bygninger for undervisningsformål i henhold til Byggeforskrift 2010, Norsk Standard NS klasse C, gitt i tabell 2. Tabell 2 Høyeste grenseverdi for utendørs og innendørs lydnivå (L d, L de og L p,aeq,24h, samt L P, AF max,95 og L P, AS max,95 ) for bygning for undervisningsformål Type brukerområde Målestørrelse I undervisningsrom / møterom fra utendørs lydkilder L p,aeq,t 32 I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeq,t 40 3) Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygninger L p,afmax 40 Lydnivå på uteareal fra utendørs L d eller L de, lydkilder 1) L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, for støysone 2) Nedre grenseverdi for gul sone 1) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. 2) T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h. 3) Multiconsult har erfart at klager vil oppstå fra brukere av kontorer når støynivået i kontorer overstiger 35. Det legges derfor til grunn en grenseverdi på L p,aeq = 35 på dagtid. Dette er også grenseverdien i ny versjon av NS-8175 fra Både T-1442 og NS-8175 er revidert etter oppstart av prosjektering av Gand videregående skole (begge i 2012). Det er imidlertid lagt til grunn forrige versjoner for prosjekteringen da disse var gjeldende ved avtaleinngåelse. Det er kun mindre forskjeller i grenseverdiene for de nye versjonene av T-1442 og NS Beregninger Det er foretatt beregninger av vegtrafikkstøy for området. Beregningene er utført i henhold til Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy, TemaNord 1996:525. A-veid årsmidlet ekvivalent lydnivå, L D er beregnet. Dataprogrammet Cadna/A, versjon , er benyttet som beregningsverktøy. 3.1 Beregningsforutsetninger Beregningene av L den er i likhet med støygrensen frittfeltsverdier for bygningene. Andre nye bygninger som kan bli oppført i området rundt er ikke inkludert i støyberegningene. Det er i beregningene lagt inn akustisk hard mark. 2 NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper, 3. utgave februar RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 6 av 11

7 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 3 Beregninger Beregningene er utført med utgangspunkt i trafikkprognoser for år Som utgangspunkt for prognosene for trafikktall er det benyttet et oppsett fra NTP som angir fylkesvis forventet trafikkvekst frem til år Utdrag av NTP er vist i vedlegg 1. Trafikkdataene for fylkesveiene 330, 332, 334 og Høylandsgata i 2026 er gitt i tabell 3. Tabell 3 Trafikkdata for veier som inngår i beregningene Vei Trafikkmengde i 2026 (ÅDT) Skiltet hastighet Andel tunge kjøretøyer FV330 Hoveveien km/t 10 % FV 332 Gravarveien km/t 5 % FV 334 Austråttbakken km/t 5 % Høylandsgata km/t 2 % For beregning av L den er det benyttet døgnfordeling av trafikken gitt i tabell 4 (Klima- og forurensningsdirektoratets anbefaling for riksveier). Tabell 4 Antatt fordeling av trafikken på dag, kveld og natt. Klokkeslett Prosentfordeling 07:00 19:00 75 % 19:00 23:00 15 % 23:00 07:00 10 % 3.2 Beregningsresultater Det er beregnet lydnivåer i ulike høyder over terreng Beregningsresultatene er gitt som ekvivalentnivåer L d med beregningshøyde 1,5 m over stedlig terreng for utearealer, absolutt høyde 11,3 m tilsvarende 2. etasje og absolutt høyde 18,3 m tilsvarende 4. etasje. Støygrensene utendørs ved bygningsfasade kan anses å være orienterende for hvor høyt lydnivået kan være uten at det er nødvendig å utføre fasadetiltak for å tilfredsstille de forskriftsfestede kravene innendørs. Evt. etablering av andre nye bygninger i området kan medføre endringer i støysonekartene, f. eks. pga. delvis skjerming av støy fra vei eller refleksjon av støy fra nærliggende bygninger Utendørs ekvivalentnivå L D / L p,aeq,12h Det er beregnet L p,aeq,12h på dagtid, også betegnet L D (for dag / day). Det representerer energimidlet (gjennomsnittlig) nivå for brukstid for skolebygningen. Støykotekartene er vist i 3 ulike høyder som nevnt over. På støykotekartet er det samtidig vist beregningspunkter på fasade som har den høyeste registrerte verdien for L D / L p,aeq,12h i alle aktuelle etasjer RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 7 av 11

8 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 4 Krav til lydisolasjon for fasader L D / L p,aeq,24h verdiene (frittfeltverdier) varier fra 54 på kortvegg mot sør til 67 på vegger mot øst. Disse verdiene blir bestemmende for krav til lydisolering av yttervegger for å kunne tilfredsstille myndighetskrav til innendørs nivå i oppholdsrom. Vedlegg 2 inneholder støykotekart for L D i konstant høyde (kote) 11,75 m. Vedlegg 3 inneholder støykotekart for L D i konstant høyde (kote) 18,25 m. Vedlegg 4 inneholder støykotekart for L D i høyde 1,5 m over stedlig terreng for områder for opphold utendørs. Uskjermet tilfelle. Vedlegg 5 inneholder støykotekart for L D i høyde 1,5 m over stedlig terreng for områder for opphold utendørs. Skjermet tilfelle, hvor skjermer har høyde mellom 2,5 m og 4,0 m som angitt på kotekartet. Beregning av støy i konstant høyde (for en bestemt kotehøyde) medfører at i områder hvor terrengnivået ligger høyere enn beregningshøyden, vil det ikke vises støysoner. Dette må ikke forveksles med at det er lavt støynivå utenfor den aktuelle fargeskala i støykotekartet. Dette vil være tilfelle for området sørøst i støykotekartene, dvs. nederst til høyere på figurene i vedlegg 2 og Utendørs oppholdsarealer Grenseverdi for utendørs oppholdsarealer er L D = 55. Det er tatt beslutning om at planlagt takterrasse på bygg B ikke skal bygges. Amfi mot øst må skjermes med støyskjermer med høyde 2,5 m eller mer. Det er ikke mulig å nå målet på L D = 55 på hele arealet for amfiet, uten å lukke hele amfiet mot øst og nord. Beregnede verdier og tilhørende skjermhøyder fremkommer av figuren i vedlegg 5. 4 Krav til lydisolasjon for fasader 4.1 Forutsetninger Beregning av innendørs nivå er utført vha beregningsprogrammet Støybygg i versjon Elementer som inngår i en slik beregning er: Areal av rommets støyutsatte ytterveggflater. Areal av rommets støyutsatte vinduer. Volum av rommet Etterklangstid i rommet Lydisolering for veggflater Lydisolering for vinduer Det er antatt at det ikke er friskluftsventiler i fasadene. Det er likeledes forutsatt at det som yttervegg i beregningene kan brukes en lett vegg med minimum 200 mm mineralull og innvendig gipsplate, samt utvendig vindtett folie og kledning / værhud. Grenseverdi for innendørs støy er i hht. tabell 2 i kapittel 2.1 på L p,aeq,t = RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 8 av 11

9 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 4 Krav til lydisolasjon for fasader For noen rom som har stor dybde i forhold til fasadeareal er det utført alternative beregninger med redusert romdybde og romvolum. I de tilfellene som er beregnet er dybde og volum halvert. Det skal sikre at personer som oppholder seg tett på yttervegg også opplever lydforholdene som tilfredsstillende. 4.2 Beregningsresultater Krav til lydisolasjon for vinduer blir som vist i tabell 5 for bygg D. For hjørnerom er det angitt ulike utendørs nivåer og krav til lydisolasjon på de to fasadene (Fasade 1 / Fasade 2). Figurer i vedlegg 6 inneholder planskisser som viser krav til vinduer i bygg A og B. Tabell 5 Oversikt over krav til lydisolasjon for vinduer samt grunnlagsparametere for beregningene. Rom nr Bygg Etg. Rombetegnelse Areal [m 2 ] Ute nivå L d [] Krav til vindu R W [] Kommentarer 2 D 4 Data & elektronikk VG2 Fas 1 Fas 2 Fas 1 Fas Regnet med halv dybde 3 D 4 Lærerarb.rom 27, D 4 Lærerarb.rom (halv) 6 D 2 Klasserom D+H frisør 7 D 2 Klasserom D+H frisør 27, Regnet med halv dybde Regnet med halv dybde. Figurer i vedlegg 7 inneholder 2 planskisser som viser plassering av de beregnede rom i bygg D RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 9 av 11

10 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 5 Vedlegg A - Definisjoner 5 Vedlegg A - Definisjoner Definisjoner i hovedsak i henhold til T-1442 er som følger: Ekvivalent støynivå L paeqt Det ekvivalente støynivået L paeqt er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. L den A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 / 5 ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. L de A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld (day-evening) med 5 ekstra tillegg på kveld, se definisjonen av L den ovenfor. L d A-veiet ekvivalent støynivå for dag (day), se definisjonen av L den ovenfor. Frittfelt lydnivå Med frittfelt eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Frittfeltverdi er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Maksimalt støynivå L AFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Uteplass Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 10 av 11

11 Gand VGS multiconsult.no Vegtrafikkstøy 6 Vedlegg B Støysoner i henhold til T Vedlegg B Støysoner i henhold til T-1442 Veiledende grenseverdier for vegtrafikkstøy er gitt i medhold av plan- og bygningsloven, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 fra Miljøverndepartementet (MD). Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell nedenfor. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. De ulike benyttede uttrykkene er forklart i vedlegg A. Støykilder Støysoner Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L DEN < L 5AF < 85 L DEN 65 L 5AF RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 11 av 11

12 Vedlegg Biltrafikk Trafikkprognosene kan splittes opp på de enkelte transportmidler. Her gjengis de offisielle trafikkprognoser for biltrafikken (sum lette og tunge kjøretøy) som er benyttet i NTP Tabellen er fylkesfordelt og viser årlig vekst i % i ulike tidsperioder fram mot Fylke Østfold 1,8 1,4 0,9 1,1 0,8 Akershus 1,6 1,9 1,2 1,7 0,8 Oslo 1,6 2,5 1,6 2,4 0,7 Hedmark 0,9 1,4 0,9 1,1 0,7 Oppland 1,3 1,2 0,9 1,1 1,0 Buskerud 1,5 1,6 1,2 1,4 0,9 Vestfold 1,5 1,4 1,3 1,3 0,7 Telemark 0,9 1,1 0,8 0,9 0,7 Aust-Agder 1,7 1,4 1,1 1,2 0,8 Vest-Agder 1,9 1,7 1,4 1,8 0,8 Rogaland 1,8 2,0 1,4 1,8 0,7 Hordaland 1,9 1,6 1,2 1,6 0,7 Sogn- og Fj. 1,1 0,7 0,5 0,7 0,6 Møre og R. 1,4 0,9 0,4 0,9 0,5 Sør-Tr-lag 1,6 1,5 1,1 1,6 0,7 Nord-Tr-lag 0,9 1,0 0,6 1,0 0,5 Nordland 0,3 0,6 0,3 0,5 0,4 Troms 0,8 0,7 0,5 0,5 0,4 Finnmark 0,3 0,7 0,4 0,3 0,4 Norge 1,4 1,5 1,1 1,4 0,7 Vi ser at trafikkveksten i Oslo og Akershus forventes å bli blant de høyeste i landet i de nærmeste årene. Ved å ta ut verdiene for Oslo, Akershus og landet som helhet og indeksere verdiene (2008 = 100) får vi følgende bilde på forventet trafikkvekst i perioden Fylke Akershus ,1 111,1 119,7 141,5 152,6 Oslo ,3 114,2 125,7 159,9 171,1 Norge ,9 109,2 116,4 134,1 143,8 Trafikkprognoser NTP Akershus Oslo Norge 66 PROSAM-rapport 185

13 I I-IV I I-II I-IV Lydnivå Ld i, 11.8 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 3 x 3 m 11.8 m... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... Sandnes, (dlj) Variant: V01, Ld c11,75mmed trafikk år 2026 Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 2 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V01

14 I I-IV I I-II I-IV Lydnivå Ld i, 18.3 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 3 x 3 m 18.3 m... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... Sandnes, (dlj) Variant: V02, Ld c18,25m, Med trafikk år 2026 Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 3 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V02

15 Ld= Ld= Ld= Ld= Lydnivå Ld i, 1.5 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 2 x 2 m 1.5 m... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... Sandnes, (dlj) Variant: V03 Ute uskj, Ld Uteområder, u_skjerm Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 4 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V03 Ute uskj

16 Skjermhøyde= 2.0 m Ld= Skjermhøyde= 4.0 m Skjermhøyde= 2.5 m Ld= Ld= 56 Skjermhøyde= 2.5 m Skjermhøyde= 1.5 m Ld= Lydnivå Ld i, 1.5 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 2 x 2 m 1.5 m... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... Sandnes, (dlj) Variant: V04 Ute Mskj, Ld Uteområder, M_skjerm Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 5 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V04 Ute Mskj

17 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 4 L D = 66 L D = 64 L D = 32 L D = 31 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 32 L D = 66 L D = 28 L D = 60 L D = 31 L D = 32 L D = 32 L D = 32 L D = 63 L D = 66

18 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 3 L D = 66 L D = 64 L D = 66 L D = 32 L D = 32 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 32 L D = 65 L D = 32 L D = 31 L D = 59 L D = 61 L D = 31 L D = 32 L D = 65 L D = 31 L D = 32 L D = 63 L D = 32 L D = 66

19 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 2 L D = 66 L D = 66 L D = 64 L D = 59 L D = 65 L D = 32 L D = 31 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 56 L D = 63 L D = 32 L D = 61 L D = 32 L D = 64 L D = 32 L D = 31 L D = 32 L D = 64 L D = 66

20 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 1 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 68 L D = 67 L D = 66 L D = 65 L D = 65 L D = 34 L D = 33 L D = 35 L D = 35 L D = 65 L D = 65 L D = 66 L D = 66

21 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg B - Etasje 1 L D = 68 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 34 L D = 32 L D = 33-34

22

23 Gand vgs Lyd Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Krav og retningslinjer Undervisningsrom Kontorer Verksteder Grenseverdier for bygge- og anleggstøy... 5 VEDLEGG 1 : Definisjoner og klasser VEDLEGG 2 : Grenseverdier for skoler og andre bygninger til undervisningsformål VEDLEGG 3 : Grenseverdier for kontorer mm VEDLEGG 4 : Arbeidstilsynets forskrift Støy på arbeidsplassen A/ak Side 2 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

24 Gand vgs Lyd 1. Bakgrunn Multiconsult AS har av Rogaland fylkeskommune fått i oppdrag å gi premisser for lydteknisk prosjektering av oppgradering i eksisterende bygg og planlagte nybygg på Gand videregående skole i Sandnes kommune. Eksisterende og planlagte bygninger består av: Bygg A- 4 etasjer Bygg B- 1 etasje Bygg C- 3 etasjer Bygg D- 2 etasjer Rapporten gir en oversikt av akustiske krav som stilles til bygningene. Beregning av utendørsstøy på fasade blir utredet i egen rapport Vegtrafikkstøy- Aku 02. Definisjoner er gitt i vedlegg Krav og retningslinjer Grenseverdier i henhold til NS , klasse C, angir minstekravene for undervisningsrom og kontorer. Arbeidstilsynets Vern mot støy på arbeidsplassen er benyttet til å vurdere dempningsbehovet med tanke på arbeidsmiljø og undervisningsformål i verkstedhallene. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 angir bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Retningslinjene er veiledende og ikke rettslig bindende. De danner en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter og anbudsdokumenter. 2.1 Undervisningsrom NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser for undervisningslokaler i form av Luftlydisolasjon Trinnlydsnivå Etterklangstid Lydnivå (fra innendørs og utendørs lydkilder) Vedlegg 2 viser tabell for grenseverdier for undervisningslokaler. 2.2 Kontorer NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser for kontorer i samme form som for undervisningsrom. Vedlegg 3 viser tabell for grenseverdier for kontorer. 1 NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper, februar A/ak Side 3 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

25 Gand vgs Lyd 2.3 Verksteder Oversikt over grenseverdier for verkstedlokaler er gitt i vedlegg 4. NS8175 stiller også krav til absorpsjonsklasser for arbeidslokaler med støyende aktivitet. I tillegg fastsetter også Arbeidstilsynet krav til høyeste tillatte lydnivå en arbeidstaker kan bli utsatt for i løpet av en arbeidsdag L EX, 8h 85 A Lydisolasjon mellom verksteder og stille soner Det skal etableres undervisnings-hems i verkstedhall og kontor/undervisningsrom i /i tilknytning til verkstedhaller. Anbefalt lydnivå i verkstedskontor / undervisningsrom er L EX,1h 45 A målt i løpet av en time under normaldrift. Dette tilsvarer arbeidsforhold for gruppe 1 definert i Arbeidstilsynets forskrifter, 7 vedlegg 4. Samme grenseverdi anbefales for pause- /hvilerom. Lydkrav til skilleflater (vegg-, vinduskonstruksjon og dører) med dørforbindelse bør være minst R w = Romakustikk For å oppfylle krav til gjennomsnittlig absorpsjonsfaktor, 0,2 er det nødvendig med montering av absorbenter i tak/himling og på tilgjengelige veggflater. Mengden absorpsjon er avhengig av støynivå fra utstyr samt aktivitetsintensitet i hall og vil bli nærmere vurdert i neste fase av prosjektet. Dempningsgraden av verkstedshallene baseres på to situasjoner: 1. Oppfyller Arbeidstilsynets forskrifter, gruppe 3: L EX, 8h 70 A. 2. Tilrettelegging for undervisningsformål, anbefalt grenseverdi for gruppe 2: L EX, 1h 60 A (se neste avsnitt) For å tilfredsstille lydkravene for situasjon 1, er det tilstrekkelig med absorbenter montert på vegger eller tak. Situasjon 2 krever større mengder av absorbenter montert både på vegg og i tak og i tillegg lokale støyskjermer rundt undervisningsområdet Krav til lydnivå fra aktivitet i hall Store krav til taleforstålighet ifm undervisning fastsetter høyeste grenseverdi til bakgrunnsstøy ved undervisning i verksted. Med grenseverdien L EX, 1h 60 A kan instruktører føre samtaler med normal stemme innenfor en radius på 2,5-3m. Dette setter klare begrensninger til antall studenter som følger undervisningen. Det anbefales å forsøke å oppnå lavere bakgrunnsstøy for å bedre arbeidsforholdene både generelt i verkstedet og for lærere/studenter. Omfanget av tilleggsskjerming lokalt i undervisningsområdet er avhengige av bakgrunnsstøy i verkstedet og prosjekteres i neste fase A/ak Side 4 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

26 Gand vgs Lyd Ventilasjonsstøy Bakgrunnsstøyen i verkstedene, inkludert ventilasjonsstøy fra tilluftsventiler og avtrekksrister, skal tilsvare et lydtrykknivå ved mottaker lavere enn 45 i frekvensområdet Hz. Dette for å ta hensyn til andre installasjoner/ støykilder som påvirker totalt bakgrunnsstøynivå i hallene Støy fra luftinntak og luftavkast Ved prosjektering av luftinntak- og luftavkastkanaler må total lydeffekt beregnes for å møte krav til lydnivå utendørs ved fasade (utenfor vindu), L pa,max 40, fra tekniske installasjoner i en og samme bygning eller nærliggende bygninger. Støy fra åpning og lukking av porter inkluderes i krav til lydnivå ved fasade. 3. Grenseverdier for bygg- og anleggstøy I gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T fra Miljøverndepartementet, er det gitt bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, jf. vedlegg 2. Retningslinjene er veiledende, og ikke rettslig bindende. De danner en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter og anbudsdokumenter. Det er i utgangspunkt entreprenørens ansvar at grenseverdiene overholdes. For å kunne gjøre en overordnet vurdering av effekten av støy fra bygge- og anleggsarbeidet, er det nødvendig med informasjon om type anleggsutstyr, anleggstrafikk og driftsperiode. 2 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave januar A/ak Side 5 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

27 Gand vgs Lyd VEDLEGG 1 Definisjoner og klasser Definisjoner Når det henvises til denne standarden henvises det til Norsk Standard NS 8175:2008. I denne standarden gjelder følgende termer og definisjoner: Absorpsjonsfaktor, Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. Absorpsjonsfaktor blir angitt for ulike frekvenser. Etterklangstid, T Den tid det tar for lydtrykknivået å avta 60 etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder (s). MERKNAD Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. I vanlig møblerte boligrom er T ofte lik ca. 0,5 s. Luftlydisolasjon En konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, og med enhet desibel (). MERKNAD Definisjon på veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at man måler forskjellen i lydtrykknivå i 1/3-oktavbånd (på stedet) mellom de aktuelle rommene, forskjellene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for lydisolasjonen bestemmes. Jo større forskjellen er i lydtrykknivåer, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Lydnivå (støynivå) Beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Angis i denne standarden ved målestørrelsene A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,afeq,t, A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax, L p,asmax eller L p,aimax C-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,cfmax, statistisk maksimalverdi av A-veid lydtrykknivå for støyhendelse, L p,afmax,95 eller L p,asmax,95, 1 % overskridelsesnivå av tiden, L p,af,99 eller L pas,99, eller oktavbåndnivåer, ved enhet desibel (). MERKNAD T-1442 angir størrelser for lydnivå (støynivå) med andre symboler enn i denne standarden. 3 3 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljøverndepartementet A/ak Side 6 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

28 Gand vgs Lyd Trinnlydisolasjon En konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w, og med enhet desibel (). MERKNAD Definisjon på feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at en standardisert bankemaskin plasseres i senderrommet og lydtrykknivå i 1/3- oktavbånd måles i mottakerrommet. Lydtrykknivåene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for trinnlydnivå bestemmes. Jo mindre lydtrykknivåene er, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Teknisk installasjon Bygningstekniske installasjoner, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumper og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. Utendørs lydkilde Lydkilde som ikke er en integrert del av en bygning, som vegtrafikk, tog, fly, trikk, industri o.l., samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med vegtrafikk og skinnegående trafikk. Klasser Klasse A Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Klasse B Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minste grensene som er gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Angir de grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjoner for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, og for ombygninger hvor det stilles samme krav som for nye bygninger (jf. Plan og bygningsloven (pbl) 87 nr.2). Klasse D Angir grenseverdier der en stor andel av personer kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy A/ak Side 7 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

29 Gand vgs Lyd VEDLEGG 2 Grenseverdier for skoler og andre bygninger til undervisningsformål Lydklasser for skoler og andre bygninger til undervisningsformål er angitt i tabell 7 til 13. Spesiell akustisk regulering er nødvendig for å redusere uheldige lydforhold i undervisningslandskap. Grenseverdiene tar utgangspunkt i atskilte undervisningsrom eller -arealer. For andre undervisningsformer skal det gjøres vurderinger om tilfredsstillende akustiske løsninger i henhold til teknisk forskrift. Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 7 og 8. Tabell 7 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type brukerområde Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom / fellesarealer / felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad) MERKNAD Klasse A R' w Klasse B R' w R' w Klasse D R' w For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom og korridor i klasse A til D, bør det brukes dør med R w henholdsvis 43, 38, 33 og 28. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør som gitt for grenseverdier i klasse A og B, bør det brukes forbindelse med to dørblad A/ak Side 8 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

30 Gand vgs Lyd Tabell 8 Lydklasser for spesialrom i skoler og i bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w eller summen av lydreduksjonstallet og omgjøringstallet for spektrum R' w + C Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter og andre undervisningsrom / personalrom / fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse (se merknad 1) Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre undervisningsrom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 2) Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom / auditorier som foran og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 3) Klasse A R' w + C Klasse B R' w + C R' w Klasse D R' w MERKNAD 1 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom spesialrom og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33 henholdsvis 38. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse B, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge dørene, og i klasse C dører med R w 28 henholdsvis 33. MERKNAD 2 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk o.l. og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33 henholdvis 38, og i klasse B R w 33 for begge dørene. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse C, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge, og i klasse D to dørblad med R w 28 henholdsvis 33. MERKNAD 3 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom, auditorier o.l. og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33, og i klasse B to dørblad med R w 33 for begge. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse C, bør det brukes to dørblad med R w 28 henholdsvis 33, og i klasse D en enkel dør med R w A/ak Side 9 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

31 Gand vgs Lyd Trinnlydisolasjon Grenseverdier for trinnlydisolasjon i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 9 og 10. Tabell 9 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom to undervisningsrom / personalrom I undervisningsrom/ personalrom fra fellesarealer / felles oppholdsrom I undervisningsrom / personalrom fra fellesgang / korridor / trapperom Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w Tabell 10 Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom / personalrom / fellesarealer fra spesialrom (som over) I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse MERKNAD Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w Trinnlydisolasjon blir som regel ivaretatt i forbindelse med de strenge grenseverdiene for luftlydisolasjon A/ak Side 10 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

32 Gand vgs Lyd Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 11. Tabell 11 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde I undervisningsrom 1), møterom (se merknad 1) I sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter I fellesarealer og korridor (se merknad 2) Klasse A T s Klasse B T s T s Klasse D T s 0,3 0,5 0,6 0,6 0,4 0,5 0,6 0,8 0,8 0,8 0,9 1,3 I trapperom 0,8 1,0 1,3 1,3 I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom (se merknad 3) Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt I undervisningslandskap 2) 0,3 0,3 0,4 0,5 Gymnastikksal 3) med volum V 6000 m 3 1,0 1,2 1,5 2,0 1) 2) 3) 4) Svømmehall 4) med volum V < 2000 m 3 1,5 1,8 2,0 2,5 I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstider være riktig. For personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) bør lydforholdene i undervisningslandskap tilpasses internasjonalt anbefalte retningslinjer. Se også merknad 3. For gymnastikksaler og andre idrettshaller større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 s per 1000 m 3 opptil T = 2,5 s som er øvre grenseverdi. For svømmehaller større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 s per 1000 m 3. MERKNAD 1 Grenseverdiene for etterklang gjelder for vanlige middels store rom. Etterklangstidene bør ikke være vesentlig lavere enn angitte verdier i klasse A og B. MERKNAD 2 Det er primært behov for å støydempe korridorer ved skoler, tilsvarende som for arbeidslokaler. Etterklangstid er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivende egenskap. Akustisk regulering av korridorer ved bruk av absorbenter i himling og andre tiltak bør derfor vurderes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. MERKNAD 3 Større undervisningsrom / auditorier / undervisningslandskap krever spesiell akustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet eller andre ønskede egenskaper. Grenseverdier for etterklangstid vil derfor avhenge av bruksformålet og etterklangstiden vil ikke alene være en tilstrekkelig beskrivende egenskap. For musikksaler bør etterklangstiden øke mot lavere frekvenser slik at verdien av T 125 Hz er ca. 1,4 x T 1000 Hz. I auditorier / store undervisningsrom bør det være skrå eller tilpasset reflekterende flate i himling over/foran talerplassen, samt eventuelt absorbenter i bakveggen A/ak Side 11 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

33 Gand vgs Lyd Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 12 og 13. Tabell 12 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax i brukstid Type brukerområde I undervisningsrom / møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) fra tekniske installasjoner 1) Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax 25 1) L p,afmax 22 1) I klasse A måles 1/1-oktavbåndnivåer og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. MERKNAD Grenseverdiene i klasse A og B, spesielt i rom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel), bør ses i sammenheng med kriteriene til etterklangstid. Når etterklangstiden blir kortere og lydisolasjonen forbedret, bør forstyrrende komponenter av bakgrunnsstøy, bl.a. fra tekniske installasjoner, reduseres. Tabell 13 Lydklasser for spesialrom i bygninger for undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A- veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax i brukstid Type brukerområde Målestørrelse Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D I saler / lydstudioer o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax 20 1) 22 1) 25 1) 25 1) I klasse A, B og C måles 1/1-oktavbåndnivåer og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen A/ak Side 12 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

34 Gand vgs Lyd Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ved bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 14. Tabell 14 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,afeq,t i brukstid Type brukerområde I undervisningsrom / møterom fra utendørs lydkilder Klasse A Klasse B Klasse D Lp A,eq,T Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå på uteareal fra tekniske installasjoner ved bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 15. Tabell 15 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax og dag-kveld lydnivå, L d eller L de, mv. i brukstid Type brukerområde Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygninger Målestørrelse Målestørrelse Lydnivå på uteareal fra L d eller L de, utendørs lydkilder 1) L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, for støysone 3) 1) 2) 3) Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax ) - 5 2) Nedre grenseverd i for gul sone Gul sone Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt til L d eller L de = 30. T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h A/ak Side 13 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

35 Gand vgs Lyd VEDLEGG 3 Grenseverdier for kontorer m.m. Lydklasser for kontorer er angitt i tabell 34 til 39. Grenseverdiene tar utgangspunkt i tradisjonelle kontorer. I kontorlandskap, ved løsninger med større rom/arealer med skjermvegger eller tilsvarende gjelder ikke grenseverdiene til luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon. Spesiell akustisk regulering er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende lydforhold i henhold til teknisk forskrift. Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i kontorer i de ulike lydklassene er angitt i tabell 34. Tabell 34 Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type brukerområde Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 1) Mellom møterom og andre rom / korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 2) Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse (se merknad 3) Klasse A R' w Klasse B R' w R' w Klasse D R' w MERKNAD 1 For vanlige kontorer i klasse A til C, bør det brukes en dør med henholdsvis R w 35, 30 og 25. MERKNAD 2 Mellom møterom og korridor i klasse A og B bør det brukes dør med R w 38 og i klasse C R w 33. MERKNAD 3 Mellom rom for konfidensielle samtaler, legekontorer, o.l. og korridor i klasse A og B, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge dørene (A og B). For kontorer i klasse C bør det eventuelt brukes to dørblad med R w 28 for begge, eventuelt en enkelt dør med R w A/ak Side 14 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

36 Gand vgs Lyd Trinnlydisolasjon Grenseverdier for trinnlydisolasjon i kontorer i de ulike lydklassene er angitt i tabell 35. Tabell 35 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w Type brukerområde Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer / fellesgang / korridor Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w I møterom fra fellesgang / korridor Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 36. Tabell 36 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde Klasse A T s Klasse B T s T s Klasse D T s Kontorer, møtelokaler 0,6 0,6 0,8* 0,9 I fellesarealer / fellesgang 0,8 0,8 1,0 1,3 I trapperom 1,0 1,0 1,3 1,3 *Multiconsult anbefaler T = 0,6 s i cellekontorer. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 37. Tabell 37 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax,i brukstid Type brukerområde I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax * 45 *Multiconsult anbefaler L p,afmax = 35 i brukstid i kontorer A/ak Side 15 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

37 Gand vgs Lyd Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 38. Tabell 38 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,aeq,t, i brukstid Type brukerområde Klasse A Klasse B Klasse D I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeq,t * 45 *Multiconsult anbefaler L p,aeq,t = 37 i brukstid i kontorer og møterom for å unngå klage. Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner ved kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 39. Tabell 39 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå Lp A,max i brukstid Type brukerområde Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Målestørrelse Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler Absorpsjonsklasser for andre arbeidslokaler enn kontorer der det regnes med støyende aktiviteter, er gitt i tabell 40. MERKNAD Grenseverdier for akustisk absorpsjon i arbeidslokaler er angitt for at lokalenes grunnleggende akustisk dempning ivaretas. For å oppnå best mulig arbeidsforhold, bør lydisolasjon mellom lokaler tilpasses spesielt avhengig av bl.a. type lokaler, lydtrykknivå fra maskiner og utstyr i virksomheten, samt virksomhetens art. Tabell 40 Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler. Laveste grenseverdier for midlere absorpsjonsfaktor, Type brukerområde Lokaler for industri, håndverk, forretning, kantiner, restauranter o.l. Klasse A Klasse B Klasse D 0,30 0,25 0,20 0, A/ak Side 16 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx