Borgensberget, Rælingen

Transkript

1 RAPPORT Borgensberget, Rælingen OPPDRAGSGIVER JACARANDA EIENDOM AS EMNE Vurdering av støy fra vei DATO / REVISJON: 27.mai 2015 / 04 DOKUMENTKODE: 1208-RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 2 av 22

3 RAPPORT Oppdrag Strandveien 194, Rælingen DOKUMENTKODE 1208-RIA-RAP-001-ver 03 EMNE Vurdering av støy fra vei TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Jacaranda Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Vemund S. Thorød KONTAKTPERSON UTARBEIDET AV Meliha Mesihovic ANSVARLIG ENHET 10 Multiconsult AS SAMMENDRAG Multiconsult har på oppdrag for Jacaranda Eiendom AS vurdert utendørslydforhold fra vegtrafikk for nye boligblokker i Strandveien 194 m.fl. i Rælingen kommune. Fasadene langs Fv120 vil i uskjermet situasjon ligge i rød og gul sone i henhold til T-12. Støyskjerm langs Fv120 vil være nødvendig, og kan redusere lydnivået på fasaden. Enkelte deler av fasadene vil selv med støyskjerm langs veien ha lydnivå over nedre grenseverdi for rød og gul sone. Med en støyskjerm langs veien, vil tilnærmet alt utendørs areal på bakkeplan ha lydnivå Lden<dB. Skjermen vil også redusere lydnivåene på bygningsfasadene. Det er behov for støyskjerming av takterrasse i blokk B (ca. 1,8 meter over gulvnivå) for å oppnå tilfredsstillende lydnivå for hele arealet på takterrassen. For blokk A og C er det tilstrekkelig med tett rekkverk på 1,2 meter. De mest utsatte balkongene vil ha behov for skjerm i full etasjehøyde på kortsiden mot Fv120 og henholdsvis 2/3 og 1/2 av langsiden av balkongen. Dette varierer med etasjehøyde og avstand til veien. Dersom det bygges skjermer på de private balkongene og tett rekkverk med absorbent i himling på svalgangsiden, slik som beskrevet i kapitel 4.3, vil krav til uteplass og antall oppholdsrom med L den <db på fasaden kunne tilfredsstilles. Krav til innendørs lydnivå vil kunne tilfredsstilles ved riktig dimensjonering av fasadenes lydisolasjonsegenskaper Diverse endringer i tekst etter kommentarer fra saksbehandler i komm. melm vst vst Justering av bygg, nærmere vurdering av uteplass og fasadenivå melm vst vst Oppdaterte skjermingsløsninger vst sab vst Ny plassering av støyskjerm og justerte bygninger vst sab vst Revisjon 00 melm sab melm REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 2 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

4 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Grenseverdier NS 8175: Lydforhold i bygninger... 5 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-12) Rælingen kommune Kommuneplanens arealdel (Kommunestyrets høringsdokument vedtatt )6 3 Forutsetninger Situasjonsbeskrivelse Beregningssituasjon... 8 Trafikktall Beregningsresultater Uten støyskjerm langs Fv120 (kun flytting/reetablering av eksisterende)... 9 Med støyskjerm (h=2,5 meter relativt til veihøyden) langs Fv120, skjermlengde til neste innkjøring Kommentarer til utendørs lydberegninger Avvik fra krav og retningslinjer Krav til innendørs lydnivå Konklusjoner Vedlegg 1: Definisjoner av akustiske begreper og enheter Vedlegg 2: Fasadenivå i hver enkel etasje RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 4 av 22

5 multiconsult.no 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult har på oppdrag for Jacaranda Eiendom AS vurdert lydforhold for nye boligblokker i Strandveien 194 m.fl. i Rælingen kommune. Trafikkstøy fra Fv120 er tatt med i vurderingen. Det er vurdert lydforhold i bygningen og utendørs lydforhold på oppholdsarealer. Det er også gjort en overordnet vurdering av krav til fasade for å oppnå tilfredsstillende lydnivå innendørs. Rapporten er revidert april/mai 2015 med endret planløsning og mer detaljert beregning av fasadenivå og uteplassnivå, basert på en foreløpig planløsning. I tillegg er kommentarer fra saksbehandler i kommunen innarbeidet. For definisjoner på benyttede akustiske parametere henvises det til vedlegg 1. 2 Grenseverdier Overordnede krav som gjelder lydforhold (beskyttelse om støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) til Plan- og Bygningsloven (TEK) 2010, 13,6 11. Av TEK 13-6 følger at personer skal sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. 2.1 NS 8175: Lydforhold i bygninger Lydkravene skal, dersom ikke annet er beskrevet, minimum tilfredsstille ny TEK og klasse C i Norsk Standard NS Kravene i byggteknisk forskrift anses å være oppfylt når grensene i NS 8175 klasse C er oppfylt. Tabell 1 angir krav til innendørs og utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boenheter for klasse C iht. NS Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå i boliger gjelder steder med stor trafikk og/eller annen aktivitet utendørs om natten, ti hendelser eller flere, som overskrider grunnverdien, og ikke enkelthendelser. Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C iht. NS 8175 Type brukerområde Målestørrelse Krav klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h [db] < 30 I soverom fra utendørs lydkilder L paf,max natt, kl [db] < Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den for støysone 1) Nedre grenseverdi for gul sone 1) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-12, jf. punkt 2. Grenseverdiene for støysonene i disse retningslinjer for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde jr. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået i L den fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien. 2.2 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-12) T-12/2012 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 1 NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper, 3. utgave RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 5 av 22

6 multiconsult.no 2 Grenseverdier T-12/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i Tabell 2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. De ulike benyttede definisjoner er forklart i fotnoter. For retningslinjer for arealbruk i støysonene henvises det til avsnitt 3.2 i T-12. Tabell 2: Nedre grenseverdier for gul og rød sone. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Støysone* Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den L 5af 70 L den L 5af Rælingen kommune Kommuneplanens arealdel (Kommunestyrets høringsdokument vedtatt ) Prosjektet ligger i forslag til revidert Arealdel til kommuneplan i et område markert som avviksområde. Det er foreslått følgende bestemmelser for avviksområder ( 5.4): Innenfor områder for fortetting med blå farge på Temakart for støy, kan etablering av nye støyfølsomme bruksformål innenfor rød sone tillates på følgende vilkår: Støynivå på private uteoppholdsarealer og (andel) felles uteoppholdsareal avsatt til lekeplass / nærmiljøanlegg skal ikke overstige Lden db fra veitrafikk. Kravene til innendørs støynivå, inneklima og luftkvalitet skal være tilfredsstilt, jfr. TEK og NS 8175 eller senere vedtatte forskrifter og standarder. Minimum halvparten av antall rom til støyfølsomt bruksformål (soverom og stue) i hver boenhet skal ha vindu mot en stille fasade. Herunder skal minst ett soverom ligge mot en stille fasade (støynivå under Lden db utenfor fasade) Behov for solavskjerming eller kjøling skal være ivaretatt RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 6 av 22

7 multiconsult.no 3 Forutsetninger 3 Forutsetninger 3.1 Situasjonsbeskrivelse Tre nye blokker er planlagt å bli bygd på tomtene med gnr/bnr. 103/31, 103/, 103/136 og 103/190. Planområdet er uregulert. Figur 1 viser utsnitt av arkitektens illustrasjonsplan av planforslaget. I området mellom blokkene og veien skal terrenget bearbeides slik at det etableres et inngangsnivå på c.113. I forkant av blokkene faller dette terrenget ned til c og videre ned mot eks. terreng mot elven. Blokk A og C er planlagt til å være 4 etasjer høye fra inngangsnivå på c.113 og blokk B er 5. etasjer. I tillegg til utearealer på bakkenivå skal det anlegges felles takterrasser på 3. etasje (for blokk A og C) og 4. etasje (for blokk B). Figur 1: Utsnitt av illustrasjonsplan for de planlagte boligblokkene fra ARCASA Arkitekter. Veien ovenfor byggene er Fv RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 7 av 22

8 multiconsult.no 4 Beregningsresultater 3.2 Beregningssituasjon Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk 2 hjelp av programmet Cadna/A versjon Beregningene av vegtrafikkstøy er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde, andel tungtrafikk, skiltet hastighet og topografiske forhold. Digital terrengmodell er benyttet. Alle beregninger av støykoter er gjort i høyde 1,5 meter, med 2. ordens refleksjoner. Det er antatt markabsorpsjon=1 ("myk mark") for hele området med unntak av veg- og vannflateareal og asfaltert område utenfor blokkene, som er reflekterende og har markabsorpsjon=0 (hard mark). Beregningsresultatene av utendørs oppholdsareal på bakkeplan er inklusive fasaderefleksjonsbidrag fra alle bygninger med unntak fra planlagte bygninger i henhold til T-12. Beregningsresultatene av fasadenivåer på de enkelte bygg er også inklusive fasaderefleksjonsbidrag fra de andre prosjekterte byggene. 3.3 Trafikktall Trafikktall (ÅDT, hastighet og tungtrafikkandel) er hentet fra NVDB 123-klient. Ifølge retningslinjen skal en trafikkprognose år frem i tid legges til grunn for beregningene. Det er forutsatt en trafikkvekst på 1,5 % pr år og det er brukt en tidshorisont på 15 år frem i tid fra planlagt ferdigstillelse (2015). Tabell 3 Veitrafikktall som er brukt i beregningene. Vei Hastighet, (km/t) ÅDT (2011) ÅDT (2030) Andel tungtrafikk (%) FV Beregningsresultater Tre situasjoner har blitt beregnet: 1. Uten skjerm langs Fv120 (kun flytting/reetablering av eksisterende skjerm ved busskur, med ny høyde 2,5 meter relativt til veihøyden) 2. Med skjerm langs Fv120. Skjermhøyden er 2,5 meter relativt til veihøyden. Skjermen strekker seg til neste avkjørsel i sør. 2 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method, Temanord 1996: RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 8 av 22

9 multiconsult.no 4 Beregningsresultater 4.1 Uten støyskjerm langs Fv120 (kun flytting/reetablering av eksisterende) VII VII VII VII VII VII Figur 2: Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på utendørs oppholdsareal. Beregningshøyde 1,5m relativt til bakkenivå. Rutenett 2m x 2m. Krav: < db RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 9 av 22

10 multiconsult.no 4 Beregningsresultater II-III II-V I-IV I-VI I-III I-V Figur 3: Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på fasader til de planlagte bygningene. Høyeste lydnivå uavhengig av etasje er vist. Fasadenivå er vist som frittfeltsverdier. Krav: < db. Figur 4: 3D-visning av hvordan støysone/lydnivå varierer med høyden fra sørvest RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 10 av 22

11 multiconsult.no 4 Beregningsresultater 4.2 Med støyskjerm (h=2,5 meter relativt til veihøyden) langs Fv120, skjermlengde til neste innkjøring III-IV III Figur 5: Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på utendørs oppholdsareal. Beregningshøyde 1,5m relativt til bakkenivå. Rutenett 2m x 2m. Krav: < db RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 11 av 22

12 multiconsult.no 4 Beregningsresultater IV-V III-VI III-V Figur 6: Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på fasader til de planlagte bygningene. Høyeste lydnivå uavhengig av etasje er vist. Fasadenivå er vist som frittfeltsverdier. Krav: < db. Figur 7: 3D-visning av hvordan støysone/lydnivå varierer med høyden fra sørvest RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 12 av 22

13 multiconsult.no 4 Beregningsresultater 4.3 Kommentarer til utendørs lydberegninger Støyskjerm langs Fv120 Beregningene viser at med en støyskjerm langs veien, vil tilnærmet alt utendørs areal på bakkeplan ha lydnivå L den <db. Skjermen vil også redusere lydnivåene på bygningsfasadene. Støyskjermen bør ha absorberende flate mot veien for å redusere refleksjoner mot boligene på den andre siden av veien. Felles terrasser Hele takterrassen på blokk A og C, og tilnærmet hele takterrassen for blokk B har beregnet lydnivå L den <db med tett rekkverk på 1,2 meter. Dersom det er ønskelig å redusere lydnivået til under grenseverdien på hele terrassen til blokk B, må høyde på rekkverk/støyskjerm mot nordvest og sørvest økes til 1,8 meter over terrassegulv. Private uteplasser og fasader utsatt for samferdselstøy Basert på foreløpig planløsning har det blitt vurdert om alle leilighetene vil kunne tilfredsstille kravene til privat uteplass med L den < db og antall oppholdsrom med vindusfasade med L den < db. I en senere fase av prosjektet kan andre planløsninger vurderes. Behov for skjerming varierer fra boenhet til boenhet, bl.a. avhengig av avstand til vegen, høyde og lengde på støyskjerm langs vegen, samt hvilken etasje og blokk balkongen er i. De tre øverste etasjene er mest utsatt og tiltak er beskrevet i Tabell 3. For resten av leilighetene vil kravene oppfylles med 1,2 m tett rekkverk på balkong. Det er tatt utgangspunkt i situasjon med langsgående støyskjerm på 2,5 meter når disse vurderingene har blitt gjort. Figur 8 viser et eksempel på planløsning for 4. etasje med henvisning til leilighetsnummerering i tabellen. Det er vurdert samme planløsning for 3. etasje og 5. etasje i blokk B. Figur 8: Foreløpig illustrasjonstegning for 4. etasje fra ARCASA Arkitekter RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 13 av 22

14 multiconsult.no 4 Beregningsresultater Tabell 3 Beskrivelse av tiltak på leiligheter i rød og gul sone Leiligheter Beskrivelse tiltak. B, B41 Skjerm med full etasjehøyde på kortsiden mot Fv120 og ca. 2/3 av langsiden av balkongen vil gi L den < db på uteplass. Denne skjermen vil da samtidig gi L den < db på soveroms- og stuefasade. A41, B31, C41, A31 A42, B, B42, C42, A43, B, B43, C43, A32 Skjerm med full etasjehøyde på kortsiden mot Fv120 og ca. 1/2 av langsiden av balkongen vil gi L den < db på uteplass. Denne skjermen vil da samtidig gi L den < db på soveroms- og stuefasade. Skjerm med full etasjehøyde på kortsiden mot Fv120 og ca. 1/2 av langsiden av balkongen vil gi L den < db på uteplass. Denne skjermen vil da samtidig gi L den < db på stuefasade. Trappeløpet vil skjerme for deler av fasaden mot nord vest, der det er mulig å plassere et soverom. Her er det i tillegg nødvendig med tett rekkverk på 1,2 meter på svalgang og absorbenter i himling. Tiltak ikke nødvendig dersom balkong, ett soverom og stue plasseres mot nordøst der L den < db. Skjerm med full etasjehøyde på kortsiden mot Fv120 og ca. 1/2 av langsiden av balkongen vil gi L den < db på balkongen. Denne skjermen vil da samtidig gi L den < db på stuefasade. Det er ikke nødvendig med tett rekkverk på svalgangsiden i 3. etg. Detaljert beregning av fasadenivå i hver etasje med beskrevne tiltak er vist i figurene i Vedlegg Avvik fra krav og retningslinjer Fasadene nærmest Fv120 vil ligge i rød sone i henhold til T-12. Med støyskjerm langs Fv120, kan antallet leiligheter innenfor rød sone reduseres. For å unngå rød sone på fasade må høyde på topp støyskjerm langs Fv120 være ca. 3,5 meter over veghøyden. Dette er likevel ikke medtatt som et alternativ, da Rælingen kommune ikke ønsker å bygge så høy skjerm langs Fv RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 14 av 22

15 multiconsult.no 4 Beregningsresultater 4.5 Krav til innendørs lydnivå Krav til innendørs lydnivå vil kunne tilfredsstilles ved riktig dimensjonering av fasadenes lydisolasjonsegenskaper. For nordvestsiden av vil krav til luftlydisolasjon mellom boenhet og svalgang trolig være dimensjonerende for fasadens lydisolasjonsegenskaper. Tabell 4 under angir oversikt over minimumsløsninger ved valg av fasadeelementer i forhold til lydnivå. Det er tatt utgangspunkt i rom med følgende mål: Areal yttervegg (S) 10 m 2 (yttervegg) Volum av rom (V) 30 m 3 Vindusareal 40 % av yttervegg Etterklangstid (T) 0,5 sekunder Rom med enkeltmål som avviker vesentlig fra det som er oppgitt over må behandles spesielt. Tabell 4: Oversikt over typiske minimumsløsninger ved valg av fasadeelementer ift. lydnivå. L den < db db db 70 db VENTIL (1) VINDU TETT VEGG Klaff / spalteventil Enkelt glass evt. 2-lags isolerglass R'w +Ctr > 23 db Eldre type bindingsverk R'w +Ctr 30 db Klaff / spalteventil Enkelt glass evt. 2-lags isolerglass R'w +Ctr = db Bindingsverk R'w +Ctr 35 db Enkel støydempet ventil. Isolert lokk samt isolert kanal gjennom vegg. Glass med forbedret støyisolsasjonevne R'w +Ctr = db Nyere type bindingsverk R w +Ctr 40 db Støydempet ventil. Lang kanal gjennom vegg, evt. elektrisk vifte. Spesielle støyisolerende glass R'w +Ctr = db Bindingsverk med ekstra isolasjonsevne R'w +Ctr db (1) Ved L den > db forutsettes maks 1 ventil per 15m 2 av ytterveggens areal. (2) Forutsetter av vindusarealet utgjør maks 40 % av ytterveggens areal. Endelig dimensjonering av krav til lydisolasjonsegenskaper for de ulike delene av fasade må gjøres på et senere tidspunkt når endelig planløsning er klar RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 15 av 22

16 multiconsult.no 5 Konklusjoner 5 Konklusjoner Fasadene nærmest Fv120 vil i uskjermet situasjon ligge i rød sone i henhold til T-12. Med støyskjerm langs Fv120, kan rød sone unngås for alle etasjene med unntak av 5. etg i blokk B og 4. etg i blokk A. Beregningene viser at med en støyskjerm langs veien, vil tilnærmet alt utendørs areal på bakkeplan ha lydnivå L den <db. Skjermen vil også redusere lydnivåene på bygningsfasadene. Noen av de private uteplassene har beregnet lydnivå L den > db (med tett rekkverk i 1,2 meter høyde), og vil dermed ha behov for vesentlig høyere skjerm for å bli godkjent som utendørs oppholdsareal. Behov for skjerming varierer fra balkong til balkong, bl.a. avhengig av avstand til vegen, høyde og lengde på støyskjerm langs vegen, samt hvilken etasje og blokk balkongen er i. For situasjon med langsgående støyskjerm på 2,5 meter, må de mest utsatte balkongene ha skjerm i full etasjehøyde på kortsiden mot Fv120 og henholdsvis 2/3 og 1/2 av langsiden av balkongen. Dersom det bygges skjermer på de private balkongene og tett rekkverk med absorbent i himling på svalgangsiden, slik som beskrevet i kapitel 4.3, vil krav til uteplass og antall oppholdsrom med L den <db på fasaden kunne tilfredsstilles. Krav til innendørs lydnivå vil kunne tilfredsstilles ved riktig dimensjonering av fasadenes lydisolasjonsegenskaper RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 16 av 22

17 Vedlegg 1: Definisjoner av akustiske begreper og enheter A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt, L den multiconsult.no 0 Vedlegg 1: Definisjoner av akustiske begreper og enheter A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy 3, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. A-veid maksimalt lydnivå, L 5,AF A-veid nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støysone Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy. Klasse A Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Klasse B Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minste grensene som er gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Klasse C Angir de grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjoner for minstekrav i teknisk forskrift etter plan- og bygningsloven, og for ombygninger hvor det stilles samme krav som for nye bygninger (jf. PBL 87 nr.2). MERKNAD Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Klasse D Angir grenseverdier der en stor andel av personer kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Etterklangstid, T Etterklangstiden T er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta db etter at lydkilden er slått av. Angis i sekunder. Luftlydisolasjonstall, R w Beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Jo høyere verdi av lydreduksjonstallet R w desto bedre er konstruksjons evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel (db) 3 Direktiv 2002//EF 1208-RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 17 av 22

18 multiconsult.no 0 Vedlegg 2: Fasadenivå i hver enkel etasje Vedlegg 2: Fasadenivå i hver enkel etasje Fasadenivå Lden i 5. etasje B III-VI 6967 B B Figur 9 Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på fasader i 5. etasje. Situasjon med forlenget skjerm til neste avkjørsel. Fasadenivå er vist som frittfeltsverdier. Skjerm og tett rekkverk slik som beskrevet i Tabell RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 18 av 22

19 multiconsult.no 0 Vedlegg 2: Fasadenivå i hver enkel etasje Fasadenivå Lden i 4. etasje C43 C42 IV-V C41 B43 III-VI 6967 B42 64 B A43 A42 III-V A Figur 10 Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på fasader i 4. etasje. Situasjon med forlenget skjerm til neste avkjørsel. Fasadenivå er vist som frittfeltsverdier. Skjerm og tett rekkverk slik som beskrevet i Tabell RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 19 av 22

20 multiconsult.no 0 Vedlegg 2: Fasadenivå i hver enkel etasje Fasadenivå Lden i 3. etasje C33 C32 IV-V C31 B33 III-VI 6967 B32 B31 A33 A32 III-V 66 A31 Figur 11 Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på fasader i 3. etasje. Situasjon med forlenget skjerm til neste avkjørsel. Fasadenivå er vist som frittfeltsverdier. Skjerm slik som beskrevet i Tabell RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 20 av 22

21 multiconsult.no 0 Vedlegg 2: Fasadenivå i hver enkel etasje Fasadenivå Lden i 2. etasje IV-V III-VI 6967 III-V 66 Figur 12 Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på fasader i 2. etasje. Situasjon med forlenget skjerm til neste avkjørsel. Fasadenivå er vist som frittfeltsverdier RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 21 av 22

22 multiconsult.no 0 Vedlegg 2: Fasadenivå i hver enkel etasje Fasadenivå Lden i 1. etasje IV-V III-VI III-V 66 Figur 13 Beregnet årsmidlet døgnveid lydnivå (Lden) på fasader i 1. etasje. Situasjon med forlenget skjerm til neste avkjørsel. Fasadenivå er vist som frittfeltsverdier RIA-RAP mai 2015 / 04 Side 22 av 22