Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil Presentasjon på Treningsleir Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1
Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Helsebygg Prosjektgruppe Multiconsult Prosjektgruppe Statsbygg Byggesaksbehandling. Forsikringssaker. Rådgivere Rådgivere Rådgivere Entreprenører Entreprenører Entreprenører Forsikringssaker. Formidling RIF. 2
Delprosjekter Laboratoriesenteret St.Olavs Hospital SIS-hallen Stavanger Worsegaarden Stavanger Brannprosjektering Multiconsult/COWI Studentsenteret i Bergen RIF forsikringssaker Oslo Kommune, Byggesaksbebehandling 3
Kostnader Endringskostander % av sum bestilling Prosjekteringskostnader % av sum bestilling Laboratoriesenteret 24 22 Studentsenteret 43 12 SIS hallen 8 Worse-gården 8 8 4
Fordeling kostnader Bygg Innredning Rør Luft El Middel Tegninger og beskrivelse 20 % 29 % 14 % 9 % 2 % 15 % Arbeidstegninger 18 % 1 % 16 % 1 % 10 % 9 % Fremdrift tegning 1 % 0 % 9 % 4 % 0 % 3 % Faglig feil 6 % 19 % 14 % 9 % 4 % 10 % Spesielle feil (store enkeltfeil) 13 % 31 % 26 % 23 % Grensesnitt 3 % 4 % 8 % 10 % 13 % 8 % Utstyr 0 % 1 % 9 % 3 % 1 % 3 % Endring 26 % 32 % -23 % 0 % 19 % 11 % Sum 88 % 87 % 78 % 62 % 49 % 73 % Andre ikke definert 12 % 13 % 22 % 38 % 51 % 27 % 5
Skadesaker pr fag FAG SUM KOSTNAD 1000 kr. ANTALL REGISTRERTE Prosjektadministrasjon 146 7 Byggeledelse 1040 11 Arkitekt 112 7 Byggeteknikk 3685 59 Geoteknikk 1918 14 Brann 10 5 Akustikk 1 Elektro 773 9 VAR 1073 5 VVS 1404 28 6
Skadesaker pr. årsak FAG SUM KOSTNAD 1000 kr. ANTALL REGISTRERTE Saksbehandling 833 5 Utstikking 57 3 Prosjektledelse 1080 2 Prosjekteringsfeil 683 11 Dimensjonering 877 10 Feil løsning 237 15 Feil i underlag 906 9 Feil i tegning 30 1 Feil i beskrivelse 67 5 Grensesnitt 81 1 Ikke analysert 2777 55 7
Erfaringer fra Byggesaksbehandling Mangler i forbindelse med nabovarsel. Feil utstikking Ikke preaksepterte løsninger er mangelfullt dokumentert Det bygges etter tegninger som er i strid med tillatelsen. Endringer blir foretatt uten å være omsøkt og godkjent Avviksbehandlingen er ikke sporbar Manglende eller mangelfull rutine for styring av underleverandører 8
Erfaringer fra Byggesaksbehandling Mangler kontrollplan Sjekklister for kontroll er for generelle. Sjekklister er uten kontrollsignatur og dato Det fremgår ikke hvilke myndighetskrav det er kontrollert i forhold til Kontroll er ikke sporbar. Det fremgår ikke hvem dokumentene er kontrollert av Kontrollerklæringer undertegnes før kontroll er gjennomført Sluttkontroll gjennomføres ikke, eller det skrives ingen sluttkontrollrapport. 9
De viktigste utfordringene Kommunikasjon mellom alle parter som sikrer en løsningsorientert organisasjon. Unngå posisjonering Ansvarsrett for Prosjekteringsledelse. Tverrfaglig koordinering mellom de prosjekterende i alle faser Riktig kommunikasjon med byggherre/brukere, fastlegging og vedlikehold av grunnlaget Tilstrekkelig gjennomarbeiding av prosjektet fra de prosjekterende. Tilstrekkelig kvalitetssikring av grensesnitt og byggbarhet. Kvalitetssikring mot prosjekteringsgrunnlag. Detaljering av arbeidsgrunnlag. Kontroll av mengder. Definere hvor løsningsansvaret ligger. Funksjon til teknisk integrator Behandling av avvik, endringslister og endringskrav 10
Prosjekteringsledelse Best praksis: Etabler funksjon for prosjekteringsledelse som står for koordinering av prosjekteringen i alle faser av prosjektet Bygningslovgivningen bør få med ansvarsrett for prosjekteringsledelse 11
Kommunikasjon God kommunikasjon mellom alle parter er nøkkelen til et vellykket prosjekt. Konfliktorientering og posisjonering i prosjektet medfører kostbare prosesser. Det bør legges vekt på løsningsorientering hos alle parter for å sikre god prosjektgjennomføring. Det er viktig at problemer blir løst løpende slik at de ikke blir liggende og medfører eskalering av konflikter mellom partene og deretter posisjonering for å sikre egne interesser. 12
Målsetning og forventning, arbeidsgrunnlag Best praksis: Ha klare målsetninger for bruk og funksjoner i bygget Være kjent med de forventninger som byggherren har til bygget (funksjonalitet, miljø og trivsel, energi, med mer) Sett dette ned i et dokument som blir gjort kjent for alle som blir involvert i prosjektet. Unngå spesialløsninger og etterstreb fleksible løsninger Definer krav i henhold til lover og forskrifter Unngå å endre grunnlaget i utførelsesfasen 13
Prosjektering Best praksis: Sørg for at detaljprosjekteringen er gjennomarbeidet før byggestart Ha klare retningslinjer i hva som er detaljprosjektering og hva som er entreprenør- / leverandørprosjektering Sørg for kvalitetssikring av grensesnitt og byggbarhet Sørg for god egenkontroll og tverrfaglig kontroll med kvalitetssikring mot godkjent prosjekteringsgrunnlag 14
Tverrfaglig koordinering Best Praksis Tilstrekkelig tid og ressurser til egenkontroll og tverrfaglig kontroll av de prosjekterende Entreprenøren involveres til kontroll av byggbarhet og grensesnitt av prosjekteringen Det etableres KUT-funksjoner for tverrfaglig kontroll av spesialområder Det etableres funksjon som teknisk koordinator for tekniske fag 15
Produksjonsunderlag Best praksis: Forventet detaljering av arbeidstegninger er ofte grunnlag for konflikter. Det er viktig at det er felles forståelse for hvilken detaljeringsgrad arbeidstegningene skal ha, og i hvilken grad grensesnitt skal være løst på tegning Det må etableres større grad av samspill mellom de prosjekterende og de utførende, i forhold til å kvalitetssikre byggbarhet og nødvendig detaljering og grensesnitt mellom fagområder og entrepriser. Vi har erfart at større grad av detaljering fra de prosjekterende har medført økte prosjekteringskostnader men reduserte totalkostnader. TRIMMET PROSJEKTERING 16
Byggefasen Best praksis: Legg stor vekt på gode relasjoner og god kommunikasjon mellom alle partene i et prosjekt Sørg for god gjennomarbeidet omforenet framdrift som unngår flaskehalser Planlegging på begrenset område og på lavt organisatorisk nivå Ha god møtestruktur Sørg for tverrfaglig koordinering i byggefasen. TRIMMET BYGGING 17
Endringer Best praksis: Endringer i byggefasen er grunnlag for tilleggskostnader og konflikter Ved planlegging av prosjektgjennomføringen bør det legges opp til at det blir minst mulig endringer i prosjektet. Endringer skyldes i stor grad brukermedvirkninger, men også overraskelser underveis og løpende kreativitet hos arkitekt. Prosjektledelsen bør innføre klare regler for frysing av løsningene og innføre konsekvensregler ved endringer etter at prosjektet er låst. 18
Evaluering Best praksis: Ha gode rutiner for avviksbehandling slik at en kan lærer av feilene Gjennomgang av prosjektet etter at det er ferdig og for eksempel ved 1 års befaring God markedsføring å ringe kunden og spør hvordan det går med bygget Ha en gjennomføringsplan for oppfølging i driftsfasen 19
Gjennomføringsplan Gjennomføringsplan er en samlet plan for tiltaket som viser hvordan en sikrer at tiltaket blir utført i samsvar med krav i bygningslovgivningen. Ansvarlig søker sørger for at det foreligger en gjennomføringsplan for tiltaket. Gjennomføringsplanen skal vise de aktiviteter og metoder som iverksettes i tiltaket fra rammeplanlegging til ferdigattest som har betydning for å sikre at gjennomføringen av tiltaket blir i samsvar med krav i lov og forskrift. 20
Hva skal gjennomføringsplan omfatte? Gjennomføringsplan for tiltaket skal omfatte: søknadsprosessen ansvarsroller, tiltaksprofil hvordan arbeidsgrunnlag blir identifisert, dokumentert og behandlet i alle faser viktige milepæler for gjennomføringen av hele tiltaket Hvordan tverrfaglig koordinering håndteres i alle faser hvordan helhetlig og tverrfaglig verifikasjon gjennomføres hvordan tiltaket gjennomfører endringsstyring av arbeidsgrunnlag i alle faser hvordan avviksbehandling gjennomføres 21
Foretakssystem for boligbygger Foretakssystem for liten boligbygger Foretakssystem for liten håndverksbedrift Rutinehefte for utfylling + Håndverkerperm Rutinesamling + Prosjektperm + Håndverkerperm 22