Faun rapport 013-2012 Elg og hjort i Vest-Agder 2012 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer
Forord Vi vil takke Vest-Agder fylkeskommune for oppdraget med å skrive rapporten med fylkesvurdering for elg og hjort etter jakta 2011. Vi har forsøkt å vektlegge tema vi vurderer som nyttige for de fylkeskommunale målsetningene. Dette er for en stor del de samme temaene vi vektla i fjorårets rapport, men de nye fylkesvise målsettingene, som er vedtatt for perioden 2012-2015, gir også konkrete mål som resultatene kan knyttes opp mot. Også i år har vi skrevet rapport for begge Agder-fylkene, og der vi vurderer det som hensiktsmessig har vi sammenstilt data fra både Aust- og Vest Agder. Dette gjør at deler av rapporten er felles for begge fylkene. Vi håper rapporten kommer til nytte for alle elg- og hjorteforvaltere i Vest-Agder. «Skitt jakt» 2012, til alle elg- og hjortejegere! Fyresdal 29.03.2012 Magnus Stenbrenden Forsidefoto (øverst og nede til høyre): Sigurd Skomedal, fra elgjakta i Valle. Nede til venstre: Magnus Stenbrenden, Norsk Elghund Grå 2
Faun rapport 013-2012: Tittel: Elg og hjort i Vest-Agder 2012 Forfatter: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: 05.01.2012 Prosjektslutt: 30.03.2012 Referat: Vurdering av elg og hjortebestanden i Vest-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå. Sammendrag: Norsk Dato: 30.03.2012 Antall sider: 93 Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: www.fnat.no E-post: post@fnat.no Telefon: 35 06 77 00 Telefaks: 35 06 77 09 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: 35 06 77 01 Telefaks: 35 06 77 09 3
Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 8 Materiale... 8 Metode... 9 Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest-Agder 2012-2015... 11 Resultat... 13 Hjortevilt og trafikk... 13 Flått og hjortelusflue... 16 Elg/hjort og skog... 18 Vest-Agder:... 22 Regionene... 25 Aldersregistrerte elg i Agder... 34 Hjort... 37 Aldersregistrerte hjort i Agder... 39 Diskusjon... 41 Konklusjon... 48 Kommunene... 49 Audnedal.... 49 Farsund:... 52 Flekkefjord:... 55 Hægebostad:... 58 Kristiansand:... 61 Kvinesdal:... 64 Lindesnes... 67 Lyngdal:... 70 Mandal:... 73 Sirdal:... 76 Marnardal:... 79 Songdalen:... 82 Søgne:... 85 Vennesla:... 88 Åseral:... 91 Litteratur... 94 4
Sammendrag Vurdering av elg og hjortebestanden i Vest-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta (sett- og felt elg/-hjort), aldersregistreringsdata fra noen kommuner, data for trafikkulykker, skogavvirkning m.m. fra Statistisk Sentralbyrå. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- og kommunenivå. Fellingsresultat I 2011 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 893 elg i Vest-Agder. Fellingsresultatet er marginalt høyere enn i 2010 (885 stk.). Det ble felt 81 okse, 83 ku, 183 stk. 1,5-årige okser, 174 stk. 1,5-årige kyr, 215 eldre okser og 157 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr. Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Vest-Agder fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Sett per dag i 2011 på 0,39, indikerer at tettheten har holdt seg på omtrent samme nivå fra foregående år. I 2011 ble det observert 1,83 ku per okse, og verdiene har ligget nokså stabilt rundt dette nivået siden 2006. Bestandskondisjon Tvilling- og eraten viste en klart fallende trend fra 1984 til midt ut på 90-tallet. Fra 1995 holdt eraten seg stabil frem til ca. 2001 for så igjen å falle noe frem til 2006. Etter dette har eraten ligget stabilt i underkant av 0,6 sett per ku, men var i 2011 igjen på et lavere nivå (0,54 per ku). I 2011 var tvillingraten på 12 %. Slaktevektene for og ungdyr viste en klart fallende trend i perioden 1989-1995. Fra 1995 til ca. 2008 var gjennomsnittsvektene stabile rundt 55 kg for og i underkant av 125 kg for ungdyr. I 2009, 10 og 11 har vektene igjen falt ned på et noe lavere nivå, og var i 2011 for og ungdyr hhv. 51 og 117 kg. Regionene Skogregionen ser fremdeles ut til å ha høyest elgtetthet, målt som bakgrunnsareal per felt elg. Per 2011 er det ingen store forskjeller mellom «sett elg per jegerdag» i de forskjellige regioner. De siste årene har «sett per dag» ligget rundt 0,4. Kjønnsforholdet er også på omtrent samme nivå, selv om det over tid har vært jevnest i «Skog». Kystregionen skiller seg ut ved å ha lavest erate. Denne har de siste årene vært høyest i «Fjell», men også her var det en liten nedgang i 2011. Tvillingraten er noe høyere i «Skog» enn i de andre regionene. De gjennomsnittlige slaktevektene på og ungdyr har vært lavest, men relativt stabile de siste årene, i «Kyst». I Skog synes fortsatt trenden å være svakt negativt, og vektene er marginalt høyere her. I 2011 var vektene høyest i «Fjell» med slaktevekter på og ungdyr på hhv. 52 og 121 kg. Hjortetettheten, målt som «sett per dag», er høyest i «Vest». Det er også her man har den tydeligste, og mest stabile veksten over tid. I alle regioner var det en reduksjon i «hjort sett per dag» i 2011 sammenliknet med 2010. Denne nedgangen var tydeligst i «Fjell». Mens det var en oppgang i fellingstallene i «Kyst» og «Vest», var det en nedgang i de andre regionene. 5
Aldersspesifikk vekst hos elg og hjort Ved bruk av data fra aldersbestemte elg i Agder, ser man at oksene vokser frem til en alder på 6-8 år, både med hensyn til slaktevekt og gevir. En gjennomsnittlig «Agder-okse» på denne alderen veier rundt 220 kg og har ca. 8 tagger i geviret. Kyrne vokser frem til de er 3-4 år gamle. De veier da ca. 155-160 kg. Stagnasjonen i vekst har sammenheng med at de begynner å produsere er. Drektighetsraten synes å være høyest ved 6-8 års alder, men er nokså jevn fra 5-11 års alder. Elg/ hjort og trafikk I perioden 2000-2010 ble det felt 38 elg under jakt per trafikkdrepte elg i Vest-Agder. Av de trafikkdrepte ble 88 % drept langs veien. På kommunenivå er det store forskjeller med hensyn til trafikkproblemene knyttet til elg. Generelt ser man at problemene er størst i tettbebygde kommuner med mer veier og trafikk. Det drepes foreløpig svært få hjort i trafikken. Den registrerte avgangen har siden 2000 gjennomsnittlig vært mindre enn 2 drepte hjort årlig. Flått og Hjortelusflue Registreringer av flått og hjortelusflue på innsendte tannkonvolutter fra felt elg i Aust-Agder (Froland, Vegårshei, Risør, Lillesand og Gjerstad) viser at flått forekommer på godt over halvparten av individene. Forekomsten er i all hovedsak «få» individer. Det ble gjort funn av hjortelusflue på 7 av i alt 177 individer. Funnene er i all hovedsak gjort i Lillesand, der det kan se ut til at det er etablert merkbare tettheter av parasitten. Det ble også gjort funn av hjortelusflue på ett individ i Froland. For Vest-Agder har vi mottatt noen konvolutter fra Lindesnes, der flått var registrert på noen av de felte dyra. Årets resultater indikerer at hjortelusflua er i ferd med å spre seg, og antakelig kommer den til å øke i antall og utbredelse i årene som kommer. Elg og skogbruk Konfliktene mellom elg og skogbruk i Agder er på et relativt lavt nivå, selv om det i enkelte områder og for enkelte grunneiere helt sikkert er betydelig. Dette har sammenheng med at det i liten grad finnes typiske «vinterbeiteområder». I tillegg benytter elgen seg relativt lite av furu. I Vest-Agder så man et tydelig fall i avvirkningen (m 3 ) per felt elg i perioden 1984-1993. Målt opp mot antall felte elg, har avvirkningen etter dette igjen blitt høyere, og sett med «elgøyne» har utviklingen vært positiv. Vi vil fortsatt anta at beitetrykket på prefererte arter (ROS) og eik, over store områder fortsatt ligger betydelig over hva man kan regne som bærekraftig. Sørlandet utgjør en sentral del av eikas utbredelsesområde i Norge. Selv om eika blir svært gammel vil også vegetasjons- og naturtyper hvor eik er viktig, være avhengig av at det rekrutteres nye grove eiketrær. Det er en vedtatt målsetting at «elg og hjort ikke skal utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn». Kunnskap om dette kan man få gjennom beitetakseringer, som etter vår mening i større grad bør gjennomføres for å få et bedre grunnlag for den pågående diskusjonen knyttet til elgens bestandskondisjon. Hvorfor lav bestandskondisjon i Agder? Gjennom de siste år har reduksjonen i elgtetthet, målt som sett per dag, vist en stabilisert/svakt synkende trend til tross for at jaktuttakene over tid har blitt redusert. Dette er en følge av stadig svekket kondisjon. Foruten tetthetsavhengige faktorer er det også andre 6
hypoteser som tidvis blir trukket frem for helt eller delvis å forklare nedgangen i bestandskondisjon man har opplevd. Dette kan være avskytingsmodell, kjønnsfordeling, andel eldre kuer/okser i bestanden, eller sykdommer. Vi finner fortsatt ikke noe godt faglig grunnlag for å påstå at noe av dette er av avgjørende betydning. Dersom kondisjonen skal bedres, er fortsatt vårt råd at tetthetene bør reduseres betydelig. Målt som «sett per jegerdag», er tettheten av elg i Agder fortsatt på et relativt høyt nivå, også sammenliknet med mange andre områder i Norge. Hjort Det ble i 2011 igjen nye fellingsrekord for hjort i Vest-Agder med 212 felte. Veksten i antall skutte hjort har imidlertid stagnert noe siden 2010. Det synes å være et mønster ved at tettheten er redusert i innlandet, mens den mot kysten har holdt seg bedre. Vi tror dette mønsteret har sammenheng med de siste års snøvintre. Hjortens kondisjon ser fortsatt ut til å være på et høyt nivå, og vi tror tettheten på sikt vil øke over hele fylket. Fylkeskommunale mål og målprosesser I samarbeid med jaktrettighetshaverne og kommunene, utarbeidet Fylkeskommunen nye målsetninger for perioden 2012-2015. Overordnet målsetting: Vest-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. I tillegg satte man seg 9 delmål. Dette var blant annet: Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden 2012-15. Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til er og 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige henholdsvis 55 og 120 kg i 2015. Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden 2012-2015. Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 25 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 7
Materiale og metode Materiale Sett elg Data fra sett elg i Agder-fylkene har fra og med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Dette gjelder både sett og felt elg, slaktevekter og sett hjort under elgjakt. Data for sett hare og skogsfugl har vi bare plottet i egne regneark siden hjorteviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de er overført fra elgbasen. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside (www.hjortevilt.no). Data til Statistisk Sentralbyrå Vi har mottatt kopier av kommunenes rapportering av felt elg og hjort til Statistisk Sentralbyrå. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data på www.ssb.no på kommune og fylkesnivå for: -avvirkningen av tømmer (tabell 03895 og 06966) -antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501) Aldersregistreringsdata For en del kommuner har vi ved Faun Naturforvaltning gjennomført aldersregistreringer ved tannsnitt. Disse dataene har vi i en egen database. Siden figurene er ment å vise generelle trekk baserer de seg på data fra begge Agder-fylkene. For Agder-fylkene har vi aldersregistreringsdata (inkludert er og ungdyr fra i alt 4 766 elg) fra følgende kommuner med antall i parentes: Valle (n = 2146), Vegårshei (n = 678), Froland (n = 524), Gjerstad (n = 426), Tvedestrand (n = 261), Vennesla (n = 103), Risør (n = 130), Grimstad (n = 116), Lindesnes (n = 87), Marnardal (n = 80), Audnedal (n = 53), Lillesand (n = 79), Songdalen (n = 23), Åseral (n = 9), Evje (n = 6), Arendal (n = 4), Sirdal (n = 2), Åmli (n = 2), Birkenes (n = 1) og Mandal (n = 1). Som man ser dominerer data fra Valle. Her kjenner man data fra og med 1993. For de andre kommunene er alle data fra 2000 tallet. For hjort benytter vi aldersregistreringsdata fra kommunene Grimstad (n = 15), Gjerstad (n = 38), Tvedestrand (n = 30), Froland (n = 4), Lillesand (n = 13), Evje og Hornnes (n = 1), Valle (n = 5) og Lindesnes (n = 6). Sett hjort Data for sett hjort fra sett elg-skjema er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 2008. Data for sett hjort i perioden 2002-07 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som i fjor er det for enkelte kommuner lagt inn egne «sett hjort» data. Dette gjelder kommunene Evje og Hornnes, Birkenes, Valle, Gjerstad, Bygland, Bykle, Flekkefjord og Lyngdal. Data fra disse kommunene kan imidlertid ikke betraktes som komplett. Felt hjort er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) frem til 2009. For 2008 ligger ikke data på kommunenivå hos Statistisk Sentralbyrå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2011 har vi brukt de tall kommunene har meldt inn til Statistisk sentralbyrå. 8
Metode Datapresentasjon Vi har igjen valgt å bruke svart og hvitt i figurene så langt det går an. For de figurer der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Disse er ment å være i «utskriftsvennlig» layout. Tabellpresentasjon Vi har valgt å presentere dataene på liknende måte som i tidligere rapporter. Det er rådata og ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre. Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises det opplysninger for de siste år. Det vises antall sett elg skjema som er samlet inn totalt. Fortsatt brukes det noe forskjellige typer registreringsskjema for sett elg. Enkelte har ikke mulighet for å registrere «sett hjort under elgjakt» eller «sett hare og skogsfugl». For de skjemaene som har mulighet for å registrere hjort, skogsfugl og hare, har vi ført opplysningene i egne regneark. Foruten antall observert, har vi kun satt 0- observasjoner der det er skrevet «0». Dersom det ikke er ført noen opplysninger har vi regnet disse som «ikke utfylt». Ut over at opplysningene for sett hare og skogsfugl er vist i tabellen, har vi ikke kommentert disse resultatene ytterligere. «Regionene» er de samme som tidligere. Kyst (kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal og Lindesnes), Skog (kommunene Vennesla, Marnardal, Audnedal og Songdalen), Vest (kommunene Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord og Hægebostad) og Fjell (kommunene Sirdal og Åseral). Songdalen kommune er i sin helhet er tatt med i Skog. Tidligere år var Greipstad Viltlag i Songdalen med i Kyst. Denne regioninndelingen gjelder for hele perioden som er vist i tabellene og figurene. I tabellene er det videre gitt rådata for sett elg. For Aust-Agder har man data for perioden 1991-2011, mens i Vest-Agder har man data for perioden 1984-2011. Dersom ikke annet er nevnt er disse hentet direkte fra Hjorteviltregisteret. Antall sette hjort under elgjakt i perioden 2002-11 (Aust-Agder) og 2000-11, unntatt 2001 (Vest-Agder), samt felte hjort fordelt på alder og kjønn er presentert i en egen tabell. Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i 2008. I høyre del av denne tabellen er det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elg (er og ungdyr, begge kjønn, samt eldre kyr og eldre okser). I Vest-Agder har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-Agder går tilbake til 1999. Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. For Aust-Agder viser figurene data for perioden 1991-2011, mens for Vest-Agder viser figurene data for perioden 1984-2011. Slaktevektfigurene viser bare data for den perioden den enkelte kommune har data for, og dette varierer mellom kommunene. Felte elg. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn. Skutt av sett. Øvre høyre figur viser skutt av sett for henholdsvis okser, kyr og. Indeksen er presentert i % og viser rett og slett forholdet mellom antall skutte og antall «sette» elg i de tre kategoriene. Skutt av sett er et mål for jaktpress. Forskjellene i skutt av sett mellom de ulike kategoriene viser hvilke dyr som lever «farligst» under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må skutt av sett også vurderes i sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver 9
observasjon en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50 % kan dette erfaringsmessig tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes. Elgtetthet og trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som sett per dag. Sett per dag = antall elg sett totalt dividert med antall jegerdagsverk. Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg og jernbane i samme delfigur. På fylkes- og regionnivå vises ikke trafikktallene, men elgtetthet etter renteregningsmetoden. Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ku sett per okse. Ku sett per okse = Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser. Kalverate. Nest nederste venstre figur viser eraten målt som sett per ku. Kalv sett per ku = Antall sette er dividert med totalt antall sette kyr (enslig ku, ku med en, og ku med 2 er). Nest nederste høyre delfigur viser per eku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Kalv per eku = ((2*antall sette ku med 2 ) + antall sette ku med 1 )/ (antall sette ku med 2 + antall sette ku med 1 ). Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for er og ungdyr. Det er vist 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som sett hjort per elgjaktdag. Sett hjort per elgjaktdag = totalt antall sette hjort dividert med antall jegerdager på elg. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på sett hjort per dag tilsvare skalaen til sett elg per dag justert med en 10-gang. Anbefalinger/ kommunale mål Etter den nye hjorteviltforskriften, som trådte i kraft den 15. februar 2012, er kommunenes rolle i forvaltningen ytterligere fremhevet. De skal nå vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av hjortevilt, som også skal være etterprøvbare. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. De fylkeskommunale målsettingene, som ble vedtatt for perioden 2012-2015, er videre sentrale som ramme for de vurderinger og anbefalinger vi gir. Disse tas i første rekke på bakgrunn av bestandskondisjon for elg og hjort, «sett elg» data, samt trafikkulykker med hjortevilt inkludert. På generelt grunnlag vurderes skogskader/beitepress både med tanke på økonomisk tap for grunneier, forringelse av fremtidig fôrproduksjon, og ut i fra et «biologisk mangfold» perspektiv. Andre momenter som kan være aktuelle er problematikken rundt hjortevilt- hjortelusflue og flått. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess sikrere blir datagrunnlaget. Dette fører igjen til at konfidensintervallene blir smalere. 10
Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest- Agder 2012-2015 Vedtatt av Hovedutvalget for Samferdsel, Areal og Miljø 1. februar 2012. Overordnet målsetting: Vest-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1) Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoU arbeid i regionen. Alle kommunene skal innen 2013 benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, sett elg/hjort og fellingsresultater. Sett hjort skal benyttes i alle kommuner med høyere fellingstall enn 30 hjort per år, men kan med fordel innføres ved lavere fellingstall. Fylkeskommunen har ansvar for at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. 2) Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 60 % av tellende areal ligge i bestandsplanområder som utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 30x minstearealet for elg. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3) Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden 2012-15. Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til er og 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige henholdsvis 55 og 120 kg i 2015. Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. 4) Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i 11
noen enkeltkommune, i perioden 2012-2015. Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 25 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5) Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 6) Elg/ hjort og parasitter (flått og hjortelusflue) Av hensyn til dyrehelse og friluftsliv skal tettheten av elg og hjort holdes på et nivå hvor de ikke gir vesentlige bidrag til uakseptabel ekspansjon av flått og hjortelusflue. 7) Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Vest-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. 8) Elg/ hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 9) Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta (og hjortejakta) skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3500 elgjegere og 2500 hjortejegere i Vest-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. 12
Resultat Hjortevilt og trafikk På slutten av 80-tallet, frem mot tidlig 90-tall var det en tydelig økning i antall trafikkdrepte elg i Agder fylkene (Figur 1). I 1993 ble totalt 269 elg drept i møte med bil eller tog, og i Aust Agder ble 179 elg drept i trafikken. Dette tilsvarer nær 15 % av jaktuttaket i Aust Agder i 2011. Utover 90-tallet, og frem til i dag, faller antall ulykker jevnt i begge fylker. Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet. Dette er som forventet og sammenhengen mellom elgtetthet og ulykkesfrekvens er godt dokumentert (Solberg m.fl. 2009). Utover tetthet vil også temperatur og snøforhold om vinteren, samt trafikkmengde være av betydning. I områder det samler seg mye elg vinterstid, kan problemene være ekstra store. Slike områder finner man i Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Buskerud (Hallingdal). Man har ingen slike utpregede områder i Agder og kostnadene knyttet til trafikk er mindre her, enn i de fleste andre fylker i Norge (Gangsei 2011). I forrige rapport sammenliknet vi forholdet mellom antall felt elg under ordinær jakt, og antall elg drept i trafikken, for alle kommuner i Agder fylkene for perioden 1996-2009 samlet. Vi har i år gjort den samme fremstillingen for perioden 2000-2010 (Figur 2). Man merker seg at det er store forskjeller mellom kommunene. Kystkommunene, og tett befolkede kommuner med mer trafikk, har mange påkjørsler i forhold til jaktutbyttet. I innlandskommuner er påkjørslene relativt sett mye færre per elg felt under jakt. I Vest Agder står togulykker naturlig nok for en liten andel av påkjørslene. Det gjelder også for Aust- Agder, men i Vegårshei, Froland og Birkenes kommuner, drepes det årlig i gjennomsnitt flere elg langs jernbanen en langs veiene. 180 Trafikkdrept elg 1987-2010 150 120 Antall 90 60 30 0 Aust Agder Vest Agder Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden 1987-2010. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra www.ssb.no. Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå i perioden 2012-2015, lå man i 2010 innenfor målsettingen. Det ble til sammen felt 1084 elg og hjort under jakt, mens det ble drept 24 elg og hjort på vei og bane (1. april 2010-31. 13
mars 2011). Dette utgjorde 2,2 % av jaktuttaket. Målet om at maksimalt 25 elg og hjort drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel uavhengig av jaktuttakets størrelse, lå man innenfor i 2010. Gjennomsnittet for siste tiårsperiode er imidlertid 28 drepte elg og hjort av bil årlig. I 2008 og 2009 ble det drept hhv. 32 og 31 elg og hjort av bil. 2000-2010: Felt elg per trafikkdrept 80 Bilandel Togandel 60 Antall 40 20 0 2000-2010: Felt elg per trafikkdrept Antall 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Bilandel Togandel Figur 2. Antall felt elg under jakt per trafikkdrepte for perioden 2000-2010 for kommuner i Aust- (øvre delfigur) og Vest-Agder (nedre delfigur). Andel bildrepte med svart og andel togdrepte med grått. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. Data fra www.ssb.no. 14
Sett i forhold til de fylkesvise målsettingene om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 10 % i noen enkeltkommune i perioden 2012-2015, er alle kommuner innenfor målet basert på gjennomsnittstallene for perioden 2000-2010. Mens de fleste kommuner er godt innenfor målsetningen, har likevel enkelte kommuner et relativt lavt jaktutbytte i forhold til avgangen gjennom trafikk. Årvisse variasjoner gjør også at trafikkdrept elg og hjort i noen kommuner, har vært mer enn 10 % av jaktutbytte i enkelte år. Selv om antall felte hjort har passert antall felte elg i Norge, og den totale bestanden trolig er betydelig større, blir det fortsatt påkjørt om lag tre ganger så mange elg som hjort på landsbasis. Det blir også felt over tre ganger så mange hjort per trafikkdrepte elg. Samtidig vil en gjennomsnittlig personbilulykke ofte være av en mer alvorlig karakter dersom elg er innblandet. Mønsteret med færre trafikkulykker med hjort innblandet, enn elg, ble utførlig gjort greie for i fjorårets rapport (Gangsei 2011). En delvis forklaring kan være at hovedutbredelsen av hjort i Norge befinner seg i generelt mindre trafikkbelastede områder enn elgen. I Agder fylkene må uansett trafikkulykker med hjort involvert sies å være på et foreløpig lavt nivå (Figur 3). Både i Aust- og Vest Agder fylke som helhet har det i siste tiårsperiode gjennomsnittlig blitt drept mindre enn 2 hjort årlig, for vei og jernbane samlet. Den høye avgangen i 1994 (Aust- Agder), må trolig ses i sammenheng med mye snø på senvinteren («OL-vinteren»). 14 Trafikkdrept hjort 1987-2010 12 10 Antall 8 6 4 2 0 Aust Agder Vest Agder Figur 3. Totalt antall trafikkdrept hjort (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden 1987-2010. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra www.ssb.no. 15
Flått og hjortelusflue Flåtten og hjortelusflua har forskjellige livsløp, men felles for begge er at hjortevilt er viktige vertsarter. Hjortelusflua er mer spesialisert på hjortevilt enn flått, og særlig elg. Selv om flåtten også kan benytte både fugler og pattedyr som vertsart, er det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom tettheten av hjortevilt og tetthet av parasittene. Likevel er sammenhengen mellom hjortevilt, forekomsten av flått og forekomsten av flåttbårne sykdommer, ikke entydig (www.flattogflue.no). Det er blant annet mange som mener at hjortevilt i liten grad overfører Borrelia eller skogflåttencefalitt-virus (TBEV) fra flått til flått. De fungerer som fortynningsverter, fordi de på denne måten senker andelen flått som bringer infeksjonen videre. Andre forskere hevder også at så sant det finnes større pattedyr i området, så er det smågnagerbestanden som avgjør mengden flått. Dette fordi den mest kritiske fasen for flåtten er overgangen fra larve til nymfe, og det å finne en vert er helt nødvendig for at larven skal kunne suge blod og utvikle seg videre. Selv om mye likevel tyder på at en stor hjorteviltbestand gir grunnlag for en stor flåttbestand, finnes lite dokumentasjon på hvordan hjorteviltet påvirker forekomsten av flåttbårne sykdommer hos folk og husdyr. Det mangler også kunnskap om hvordan hjorteviltet selv blir påvirket av flåtten og sykdommene den har med seg (www.flattogflue.no). Flåtten har for lengst meldt sin ankomst til store deler av Sør- og Østlandet. Den finnes i store mengder langs kysten, og et betydelig stykke innover landet i Agder (Gangsei 2011). Utbredelsen ser stadig ut til å øke. Også hjortelusflua har spredt seg vest for Oslofjorden og er dokumentert så langt sør som i Lillesand. Om en ser bort fra «ekstremtilfeller» av hjortelusangrep på elg, har vi ingen faglig dekning for å påstå at parasittene påvirker hjorteviltet negativt i betydelig grad. Dette finnes det som sagt heller ikke god dokumentasjon på. Derimot er det hevet over tvil at disse kan være til stort ubehag for jegere, turgåere og andre friluftsinteresserte. Antall mennesker som er blitt smittet av flåttbårne sykdommer er etterhvert blitt meget høyt (www.flattogflue.no). Fra og med 2010 la vi opp til muligheten for å dokumentere forekomst av flått og hjortelusflue på tannkonvoluttene. Vi har etter jakta 2011 mottatt flest tannkonvolutter fra Froland, Vegårshei, Risør, Lillesand og Gjerstad (Tabell 1). Fra Aust Agder har vi også mottatt noen tannkonvolutter fra Grimstad og Tvedestrand (få utfylte konvolutter) som ikke er gjengitt i tabellen. Det var her kun noen registreringer av «få» flått i Grimstad, hjortelusflue var ikke registrert. I Bygland har vi fått rapport fra kommunen om eventuelle funn av flått og hjortelusflue. I fjor var det ingen funn, mens det i år ble funnet flått på 3 elg. Fra Vest-Agder har vi mottatt noen konvolutter fra Lindesnes, som indikerer at flått der forekommer nokså vanlig på felte elg/hjort, mens hjortelusflue ikke er registrert. Antallet konvolutter er imidlertid meget begrenset. Det samlede resultatet av registreringene viser at flått forekommer på godt over halvparten av individene. Forekomsten er i all hovedsak «få» individer. Dette er omtrent som registreringene etter jakta 2010 viste (Gangsei 2011). Det ble gjort funn av hjortelusflue på 7 av i alt 177 individer. Funnene er i all hovedsak gjort i Lillesand, der det kan se ut til at det er etablert merkbare tettheter av parasitten. Det ble også gjort funn av hjortelusflue på ett individ i Froland. Foregående år ble det ikke registrert funn av hjortelusflue på innsendte konvolutter. Årets resultater viser at «flua» er i ferd med å spre seg. Vi antar at den også vil øke i antall og utbredelse i årene som kommer. 16
Tabell 1: Oversikt over registrerte flått og hjortelusflue på felt elg og hjort i Aust Agder i 2011. Froland Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 36 58 % 49 98 % Få (1-20) 26 42 % 1 2 % En del (21-100) 0 0 % 0 0 % Mange > 100 0 0 % 0 0 % 62 100 % 50 100 % Ikke reg. 22 34 Vegårshei Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 27 33 % 73 100 % Få (1-20) 55 66 % 0 0 % En del (21-100) 1 1 % 0 0 % Mange > 100 0 0 % 0 0 % 83 100 % 73 100 % Ikke reg. 35 45 Lillesand Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 3 10 % 21 78 % Få (1-20) 18 62 % 5 18 % En del (21-100) 6 21 % 1 4 % Mange > 100 2 7 % 0 0 % 29 100 % 27 100 % Ikke reg. 2 4 Risør Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 7 28 % 18 100 % Få (1-20) 16 64 % 0 0 % En del (21-100) 2 8 % 0 0 % Mange > 100 0 0 % 0 0 % 25 100 % 18 100 % Ikke reg. 5 12 Gjerstad Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 3 21 % 9 100 % Få (1-20) 11 79 % 0 0 % En del (21-100) 0 0 % 0 0 % Mange > 100 0 0 % 0 0 % 14 100 % 9 100 % Ikke reg. 11 16 Aust Agder Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 76 36 % 170 96 % Få (1-20) 126 59 % 6 4 % En del (21-100) 9 4 % 1 0 % Mange > 100 2 1 % 0 0 % 213 100 % 177 100 % Ikke reg. 75 111 17
Elg/hjort og skog Beiteressurser I siste 50-årsperiode har vi i Norge hatt en voldsom vekst i våre hjorteviltstammer. Den store økningen i elgtetthet har vanligvis blitt gitt to hovedforklaringer. Innføring av rettet avskyting, og endringene i skogbruket som førte til en økning i beiteproduserende arealer. Imidlertid skjedde også en viktig endring i 1951, da det ble innført en ny viltlov som fastsatte kvoter for hvor mange dyr som kunne felles. Kvotene ble satt lavere enn netto årlig tilvekst, med det resultat at vi også felte mindre enn tilveksten (Hjeljord 2006). Dette gav en umiddelbar vekst i bestandene av både elg, hjort, reinsdyr og rådyr. Bestandsskogbruket hadde neppe innvirkning på verken villrein- eller hjortestammen (Hjeljord 2006). Etter hvert som elgtettheten ble høyere, bidro likevel bestandsskogbruket til å øke beiteproduserende arealer. Dette medførte en økning i den totale bæreevnen, og en økning i vekstraten i stammene. Da den naturlige dødeligheten er lav, er det imidlertid avskytningen som bestemmer utviklingen. Vi kan velge å holde stammen høy eller lav i forhold til miljøets bæreevne (Hjeljord 2006). I løpet av 80-tallet steg tømmeravvirkningen i begge Agder-fylkene (Figur 4). I Aust Agder ser man et markert fall i avvirkningen i perioden 1989-1993. Deretter har avvirkningen falt mer eller mindre gradvis frem til i dag. I Vest-Agder har avvirkningen holdt seg mer stabil helt frem til i dag. I 2010 ble det avvirket over 200 000m 3, det høyeste i hele perioden. Felt elg per avvirket mengde tømmer «forsterker» mønsteret i Aust Agder (Figur 5). I perioden 1989 til 94 falt avvirkningen fra om lag 300, til 100 m 3 per felt elg. Jaktuttakene, og elgtettheten målt som sett per dag, har blitt redusert med rundt 60 % i Aust-Agder i perioden 1992/93 til 2011. Elgtettheten målt som m 3 avvirket tømmer per felt elg har dermed vært relativt stabil i Aust-Agder fra tidlig 90-tall frem til i dag. Man ser likevel nå tendenser til at avvirkningen er i ferd med å øke sammenliknet med fellingstallene. For Vest Agder er dette mønsteret tydeligere (Figur 5). Også her var det en tydelig nedgang i perioden 1980-94. Etter dette er bildet snudd. Om man ser bort fra 2010, skyldes dette først og fremst endringer i fellingstall, da avvirkningen har vært relativt stabil (Figur 4). Utviklingen i Vest- Agder sett med «elgøyne», må uansett sies å være positiv. Da det over tid har vært en mindre tømmeravvirkning per felt elg i Vest, enn i Aust-Agder og resten av Østlandet, viser dette at tømmeravvirkningen ikke er noen fullgod forklaringsvariabel for «bærenivået». Som vist i fjorårets rapport, er det potensielle produktive skogarealet i Vest-Agder mindre, og de potensielle bonitetene gjennomsnittlig høyere (Gangsei 2011). Sannsynligvis har store områder med potensielt god skogsmark, med lauvtreslag som har vært kommersielt lite lønnsomme, ført til en redusert avvirkning per felt elg. Som vi viste i fjor ligger det et relativt stort landareal, og tellende areal, bak hver felte elg i Agder, sammenliknet med de fleste andre fylker. Det produktive skogarealet bak hver felte elg er imidlertid på et gjennomsnittlig nivå. Dersom man legger til at jordbruksarealet er lite i Agder, innebærer det samtidig at mye av det tellende arealet i Agder er lavproduktivt areal (Gangsei 2011). 18
600000 Avvirket mengde tømmer (m 3 ) Aust Agder 500000 400000 m3 300000 200000 100000 0 250000 Avvirket mengde tømmer (m 3 ) Vest Agder 200000 150000 m3 100000 50000 0 Figur 4. Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) i perioden 1980-2010, for Aust-Agder (øvre del) og Vest Agder (nedre del). Data fra www.ssb.no. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. 19
Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg (Aust Agder) m3 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 250 Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg (Vest Agder) 200 150 m3 100 50 0 Figur 5. Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg i perioden 1980-2010, for Aust-Agder (øvre del) og Vest Agder (nedre del). Data fra www.ssb.no. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. 20
Skogbrann I forrige rapport pekte vi på mulige virkninger av skogbrannen i Mykland sommeren 2008. I naturtilstand er skogbranner viktige faktorer for livsmiljøet og ut fra en generell betraktning bør en brann utløse økt næringstilgang for plantene. Vi spekulerte i om man fremover ville kunne spore en bedring i bestandskondisjonen i disse områdene. De to påfølgende år etter brannen kan man se en markant forbedret tvillingrate samlet sett for de lag som ligger helt eller delvis innenfor brannområdet (Figur 6). For 2011 er imidlertid tvillingraten tilbake på «normalt» nivå. Kalveraten har imidlertid ikke vist betydelige endringer sammenliknet med tidligere år. En forklaring vi tidligere har vært inne på kan være at det har vært en stor andel kviger (1,5-årige hodyr) i området etter brannen, som trekker ned eraten. Dersom fôrtilgangen virkelig har blitt bedret, er det rimelig å anta at det har kommet til «ny» elg og etablert nytt hjemmeområde. Det kan imidlertid ikke spores noen tydelige endringer i «sett per dag». Selv om skogbrannen var meget stor i norsk målestokk (ca. 24 000 daa), blir tallmaterialet fra sett elg og felt elg for lite til å gi statistisk signifikante forskjeller. Vi kommer til å følge utviklingen ennå litt videre, for å se om effekten av brannen er «brukt opp», eller om man kan spore videre forskjeller. 1,4 Tvillingrate Kalv per ku 1,3 1,2 1,1 1 "Brannjaktfelt" Resten av Mykland 0,9 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Figur 6. Tvillingraten fra «sett elg» for alle jaktlag som ligger helt eller delvis innenfor brannområdet fra skogbrannen i Mykland sommeren 2008, sammenliknet med de øvrige jaktfelt fra Mykland storvald. Rød strek markerer tidspunktet for brannen 21
Vest-Agder: Tabell Vest-Agder 1: Rådata for Vest-Agder Data til SSB 2011 22 Statistikk om jaktfelt Elg Hjort 2009 2010 2011 Totalt Snitt per Totalt Antall Sett Elg 499 502 498 jaktfelt skjema Sett Hjort 414 384 323 Areal (daa) 5223198 10488 5071045 med data Sett småvilt 289 319 247 Tillatt felt 1455 2.92 840 Felt hann 81 0.16 21 Sett Hare 236 326 248 Felt ho 83 0.17 25 småvilt Skogsfugl 4290 6209 4530 Felt hann 1.5 183 0.37 25 Felt hunn 1,5 174 0.35 16 Sett småvilt Hare 0.82 1.02 1 Felt eldre hann 215 0.43 75 per jaktfelt Skogsfugl 15 19 18 Felt eldre hunn 157 0.32 50 Bakgrunn Elg 5568 5889 5849 Felt sum 893 1.79 212 areal (felte SSB) Hjort 34497 25229 23920 Sett og Felt elg År Jeger- Sette Elg Felte Elg Trafikk dagsverk Ku u. Kalv Sett 1,5 år okse 1,5 år ku Ku Felt Vei Jernba ne 2011 13277 1207 1220 866 120 1185 520 5118 79 81 186 171 208 160 885 2010 14050 1286 1154 886 156 1289 524 5295 84 68 184 150 219 184 889 20 3 2009 13907 1371 1237 976 175 1384 589 5732 85 84 218 151 218 192 948 31 2 2008 13668 1385 1181 981 138 1309 556 5550 87 104 196 156 207 191 941 32 3 2007 13075 1435 1364 1012 199 1470 642 6122 95 96 197 203 230 195 1016 13 3 2006 13794 1423 1419 939 176 1377 611 5945 79 115 220 215 232 224 1085 21 3 2005 16115 1857 1659 1225 241 1790 689 7461 103 121 252 243 246 283 1248 27 3 2004 15817 1997 1904 1416 285 2097 814 8513 105 131 264 265 287 312 1364 34 2 2003 14830 2008 2048 1567 291 2263 903 9080 139 162 278 307 267 324 1477 29 4 2002 15079 2027 2147 1781 327 2561 836 9679 153 186 257 304 278 331 1509 33 8 2001 15830 1926 2188 1879 481 2956 908 10338 185 172 291 287 307 311 1553 25 5 2000 15694 2186 2413 2047 390 2950 943 10929 208 193 325 298 378 358 1760 39 4 1999 16493 2402 2652 2210 507 3369 1057 12197 198 217 364 357 453 447 2036 38 5 1998 16318 2482 2849 2473 536 3714 1125 13179 260 225 412 368 444 480 2189 41 4 1997 15948 2642 3052 2740 414 3749 1157 13754 306 292 405 391 463 548 2405 36 7 1996 16112 2695 3345 2732 476 3940 1184 14372 330 362 461 405 496 637 2691 63 21 1995 15639 2758 3442 3096 485 4276 1295 15352 436 238 443 435 573 504 2629 57 14 1994 15270 3049 3414 3325 687 4955 1404 16834 396 218 503 405 647 500 2669 51 12 1993 14102 3112 3447 3178 631 4729 1239 16336 342 180 487 425 651 479 2564 71 18 1992 12882 3019 2911 2807 741 4519 1173 15170 304 168 487 316 650 322 2247 78 7 1991 13073 3144 2802 2646 790 4499 1149 15030 404 254 476 358 685 333 2510 78 20 Sett og Felt hjort. Slaktevekter elg Sette Hjort Felte Hjort Gjennomsnittsvekter (kg) År Bukk Hind Kalv Ukj-ent Sett Ku 2 Ku 1 Kalv-er Ukjent Ku Bukk Hind Bukk Hind Felt År Kalv Ungdyr 2011 149 284 137 135 705 21 25 100 66 212 2011 51 117 189 164 832 2010 210 347 175 148 880 23 19 104 49 201 2010 50 118 188 163 861 2009 188 338 169 169 864 23 13 65 46 147 2009 51 121 191 160 981 2008 193 288 148 111 740 128 2008 55 123 189 169 1004 2007 180 233 119 159 691 12 17 63 26 118 2007 53 123 190 171 1087 2006 179 221 93 129 622 10 7 58 23 98 2006 52 122 191 168 1083 2005 172 217 105 110 604 10 8 48 26 92 2005 56 123 189 166 1252 2004 142 209 97 80 528 8 6 30 32 76 2004 52 124 190 170 1364 2003 108 182 84 77 451 2 8 35 15 60 2003 54 123 187 168 1481 2002 78 115 51 67 311 6 5 24 12 47 2002 56 125 193 172 1508 2001 1 2 40 10 53 2001 55 126 195 171 1554 2000 94 146 58 71 369 5 0 20 19 44 2000 57 130 189 173 1765 1999 1 4 21 9 35 1999 58 125 190 171 2013 Ku n
23
Vurdering Vest-Agder Fellingsresultat I 2011 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 893 elg i Vest-Agder. Fellingsresultatet er marginalt høyere enn i 2010 (885 stk.). Det ble felt 81 okse, 83 ku, 183 stk. 1,5-årige okser, 175 stk. 1,5-årige kyr, 215 eldre okser og 157 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr. Jaktpress Det ble i følge «sett elg» skjemaene lagt ned 13 277 jegerdagsverk i 2011. Dette er nær gjennomsnittet for perioden 1984-2010, som er 12 977 jegerdagsverk. Fra 1991 og frem til i dag har jaktpresset holdt seg svært jevnt, mens det i perioden 1984-91 var vesentlig lavere. Skutt av sett (øvre høyre delfigur i Vest Agder 1) viser at jaktpresset på oksene har steget noe i siste tiårsperiode. Sammenliknet med 2010, ser man også en liten økning i jaktpress på. Bestandsutvikling «Sett per dag» viser et markert fall i elgtetthet i Vest-Agder i perioden 1991-2011. Siden 2005 har reduksjonen i «sett per dag» flatet noe ut. I 2011 ble det sett 0,39 elg per jegerdag, noe som er en liten oppgang fra 0,38 i 2010. Dette indikerer at tettheten er på omtrent samme nivå som foregående år. I 2011 ble det observert 1,83 ku per okse, og verdiene har ligget nokså stabilt rundt dette nivået siste periode. Bestandskondisjon Tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1984 til ca. 1995. Kalveraten falt tydelig i samme periode. Fra 1995 holdt eraten seg stabil frem til ca. 2001 for så igjen å falle noe frem til 2006. Etter dette har eraten ligget stabilt i underkant av 0,6 sett per ku, men var i 2011 igjen på et lavere nivå (0,54 per ku). Også tvillingraten var noe lavere i 2011 enn i 2010. Slaktevektene for og ungdyr viste en klart fallende trend i perioden 1989-1995. Fra 1995 til ca. 2008 var gjennomsnittsvektene stabile rundt 55 kg for og i underkant av 125 kg for ungdyr. I 2009, 10 og 11 har vektene igjen falt ned på et noe lavere nivå, og var i 2011 for og ungdyr hhv. 51 og 117 kg. 24
Regionene «Kyst» Tabell Kyst 1: Rådata for Kyst Data til SSB 2011 25 Statistikk om jaktfelt Elg Hjort 2009 2010 2011 Totalt Snitt per Totalt Antall Sett Elg 91 94 94 jaktfelt skjema Sett Hjort 70 68 58 Areal (daa) 742739 7901 708665 med data Sett småvilt 56 52 30 Tillatt felt 223 2.37 73 Felt hann 12 0.13 0 Sett Hare 18 19 16 Felt ho 14 0.15 2 småvilt Skogsfugl 202 160 171 Felt hann 1.5 14 0.15 6 Felt hunn 1,5 25 0.27 3 Sett småvilt Hare 0.32 0.37 0.53 Felt eldre hann 37 0.39 13 per jaktfelt Skogsfugl 4 3 6 Felt eldre hunn 25 0.27 7 Bakgrunn Elg 5758 7354 5848 Felt sum 127 1.35 31 areal (felte SSB) Hjort 35433 28347 22860 Sett og Felt elg År Jeger- Sette Elg Felte Elg Trafikk Ku u. Kalv Ku 1 Ku 2 Sett 1,5 år okse 1,5 år ku 2011 1842 172 208 103 14 149 55 701 10 13 17 23 30 26 119 2010 2129 144 164 99 11 128 71 617 5 2 13 11 38 31 100 6 0 2009 2186 210 208 120 11 155 73 777 13 8 29 17 26 36 129 3 0 2008 1870 178 194 122 17 163 63 737 11 12 13 18 26 25 105 7 1 2007 1821 178 209 112 20 162 84 765 8 8 23 20 30 30 119 3 1 2006 2479 244 298 126 20 185 90 963 5 13 27 31 39 43 158 4 0 2005 2791 295 345 152 17 206 99 1114 14 21 39 23 40 62 199 5 1 2004 2528 327 367 189 31 285 130 1329 23 15 44 35 45 57 219 5 0 2003 2451 341 395 227 29 313 162 1467 17 26 35 40 49 49 216 6 0 2002 2561 359 412 272 33 358 112 1546 23 18 35 36 55 49 216 11 1 2001 2279 299 359 241 57 370 102 1428 26 31 42 31 52 47 229 7 1 2000 2263 364 404 233 29 310 98 1438 26 21 47 27 66 51 238 11 0 1999 2677 331 430 244 48 362 92 1507 29 29 32 41 69 56 256 11 0 1998 2806 377 518 282 51 418 137 1783 45 29 60 41 76 86 337 11 1 1997 2808 456 522 366 46 496 120 2006 57 55 56 52 92 99 411 8 2 1996 2857 509 672 406 59 568 142 2356 59 64 62 42 95 149 471 18 1 1995 2694 439 597 361 63 527 126 2113 87 51 60 60 109 93 460 22 1 1994 2720 546 794 514 63 672 205 2794 85 53 63 46 129 104 480 19 1 1993 2629 563 712 520 86 756 152 2789 76 44 85 49 129 90 473 24 0 1992 2963 578 613 526 91 780 162 2750 67 48 79 40 149 84 467 18 0 1991 2869 712 669 475 124 797 203 2980 106 68 109 62 168 89 602 24 2 Sett og Felt hjort. Ku Felt Vei Slaktevekter elg Sette Hjort Felte Hjort Gjennomsnittsvekter (kg) År Bukk Hind Kalv Ukj-ent Sett dagsverk Kalver Ukjent Ku Bukk Hind Bukk Hind Felt År Kalv Ungdyr 2011 22 46 17 11 96 0 2 19 10 31 2011 46 113 186 160 104 2010 36 60 26 20 142 1 2 17 5 25 2010 43 120 189 164 90 2009 27 49 19 35 130 0 2 8 10 20 2009 50 117 182 166 119 2008 33 34 15 20 102 13 2008 51 117 189 171 105 2007 23 37 20 19 99 0 1 6 5 12 2007 51 118 187 164 119 2006 35 27 14 36 112 1 0 7 3 11 2006 41 114 177 166 157 2005 28 29 13 27 97 0 0 6 3 9 2005 52 123 178 163 199 2004 29 27 13 17 86 0 1 2 4 7 2004 47 125 182 170 219 2003 14 15 5 14 48 0 0 1 1 2 2003 50 124 181 172 219 2002 18 13 1 18 50 0 0 3 2 5 2002 48 124 184 170 212 2001 0 0 4 0 4 2001 49 122 190 168 229 2000 10 14 4 8 36 0 0 2 2 4 2000 55 128 179 172 237 1999 0 0 1 2 3 1999 53 126 180 169 256 Ku Jernb ane n