Energi- og Klimaplan 21-22 Fakta om Klæbu Kommune Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 Postboks 34 Grefsen, N-49 Oslo www.afgruppen.no Bank 8398 5 1144 Telefaks +47 22 89 11 1
Innholdsfortegnelse FORORD...4 1 Innledning...5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Utredningsprosessen...5 2 Fakta om kommunen...6 2.1 Befolkningsutvikling...7 2.2 Næringsliv...8 2.3 Sysselsatte...9 2.4 Pendlerfordeling...1 2.5 Bygningsmasse...12 2.6 Kommunale planer...15 3 Energiforsyning...17 3.1 Generelt...17 3.1.1 Miljøkonsekvens...17 3.1.2 Energikvalitet...17 3.1.3 Aktuelle energikilder til oppvarming...17 3.1.4 Varmedistribusjon...18 3.1.5 Ny utbygging av vannkraft...18 3.2 Energisystemet i Klæbu kommune...2 3.2.1 Distribusjonsnett...2 3.2.2 Energiproduksjon...2 3.2.3 Fjernvarme og utbredelse av vannbåren varme...2 3.3 Energiressurser i kommunen...22 3.3.1 ENØK...22 3.3.2 Bioenergi...22 3.3.3 Naturgass og propan...26 3.3.4 Vindkraft...26 3.3.5 Mikrokraftverk...26 3.3.6 Spillvarme...27 3.3.7 Solvarme...27 3.3.8 Varmepumper...29 3.4 Stasjonært energibruk i kommunen...32 3.4.1 Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på energikilder...32 3.4.2 Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper...33 3.4.3 Stasjonært energibruk pr energikilde (gjennomsnitt 1997-24, kwh/innbygger)...34 3.4.4 Stasjonært energibruk pr brukergruppe (gjennomsnitt 1997 24, kwh/innbygger)...35 3.4.5 Sammenstilling av stasjonært energibruk mot andre kommuner, prosentvis fordeling...36 3.4.6 Fremtidig stasjonært energibruk i kommunen...37 3.4.7 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 22...39 3.5 Energibruk til transport i kommunen...4 4 Klima og miljø...42 4.1 Globalt og Nasjonalt perspektiv...42 4.1.1 4.1.1 Klimagasser og kilder til utslipp...43 4.1.2 Luftkvalitet og lokalmiljø...45 4.1.3 Forbruk og avfall...46 AF Energi & Miljøteknikk Side 2
4.1.4 Nasjonalt og internasjonalt arbeid...46 4.1.5 Valg av koeffisienter ved beregning av CO 2 -utslipp...47 4.2 Nasjonal klimaforpliktelse...49 4.3 Tidligere lokal klimaforpliktelse i Klæbu kommune...52 4.3.1 Utslipp av klimagasser i kommunen...53 4.3.2 Utslipp av lokale gasser i kommunen...58 5 Viktige sektorer...59 5.1 Energiforsyning og produksjon...59 5.2 Husholdning...6 5.3 Primærnæring...64 5.4 Tjenesteyting...72 5.5 Industri...73 5.6 Transport...74 5.7 Kommunen som byggeier og aktør...8 5.8 Klimatilpasning...9 6 VEDLEGG 1: Begreper /Ordliste...91 AF Energi & Miljøteknikk Side 3
FORORD Dette dokumentet er Klæbu kommune sin faktadel til kommunedelplan for energi og klima. I tillegg finnes det en tiltaksdel som beskriver visjoner, mål og tiltak, samt en estimering på tiltakenes effekt på klimagassutslippene. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Formannskapet har vedtatt at energi- og klimaplanen skal ha status som kommunedelplan. Den skal integreres i kommuneplanen. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og klimaplanlegging, og er utformet med tanke på de rammene som gjelder for dette programmet. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslipp, både samlet i kommunen og innen ulike sektorer. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Klæbu kommune. Klimadata er hentet fra SSB, SFT og Miljøstatus i Norge. Planarbeidet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa er Tove Kummeneje, rådgiver miljø (leder), Svein Rodø, enhetsleder drift og vedlikehold, Knut Brauteset, enhetsleder nærings- og utbyggingstjenesten og Geir Magen Sund, plansjef. Liv Berit Hansen, rådgiver skole, er assosiert medlem. Øyvind Moe fra AF Energi- og Miljøteknikk (tidligere Tempero Energitjenester) har vært sekretær og utformet plandokumentet. AF Energi & Miljøteknikk Side 4
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Arbeidet med å utarbeide en egen kommunedelplan for energi og klima, er et resultat av flere parallelle prosesser som vedrører energi og klimaspørsmål, og et ønske om å se disse i en større sammenheng. Aktuelle stikkord er bl.a. lokal energiutredning og tidligere fjernvarmeutredninger i kommunen. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Den blir integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima. 1.2 Utredningsprosessen Enova SF har etablert en stønadsordning for kommuner som ønsker å utarbeide energi- og klimaplaner. Planene skal følge gitte rammer, og vil normalt være basert på lokale energiutredninger for den aktuelle kommunen. Klæbu kommune har fått støtte fra Enova på kr 1. og skjønnsmidler fra fylkesmannen på kr 1.. En energiplan vil håndtere aktuelle spørsmål knyttet til energibruk og energiforsyning i en kommune. Dette gjelder bl.a. planer om utbygging av små kraftverk, fjernvarme og alternative løsninger for bygg og anlegg. En energiplan kan også omhandle mål for energibruk innen ulike områder, eller ordninger for å stimulere til energiøkonomiske løsninger og tiltak. En klimaplan har som primær målsetning å komme frem til systemløsninger som vil redusere utslipp, slik at både den lokale og den globale klimabelastningen blir redusert. Den viktigste årsaken til klimagassproblemer er bl.a. utslipp av CO2 fra fossile energibærere, og det er derfor en sterk sammenheng mellom klima og energibruk. AF Energi & Miljøteknikk Side 5
2 FAKTA OM KOMMUNEN Klæbu kommune ligger sør for Trondheim omkring vestenden av Selbusjøen og Nidelvas dalføre. Viktige næringer er jord- og skogbruk, bygg- og anleggsvirksomhet og service. Over 7 % av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen, hovedsakelig i Trondheim. I Klæbu ligger tre av kraftverkene i Nidelva; Løkaunet, Svean og Fjæremsfossen. Tabell 1: Nøkkeltall for Klæbu kommune [SSB 29] Nøkkeltall Areal (km²) 185 Innbyggere 5 634 Administrasjonssenter Klæbu Tettsteder Klæbu 3 55 (55 %) Tanem 1 14 (2 %) Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 6 Skogbruk 47 Ferskvann 6 Annet areal 41 Sysselsetting (27) % Jordbruk, skogbruk og fiske 3,7 Industri, bergv., olje- og gassutv. 4,9 Kraft- og vannforsyning, Bygge- og anleggsvirksomhet 12,2 Varehandel, hotell/restaurant 8,4 Transport og kommunikasjon 6,9 Finansiell tjenesteyting 2,1 Forretningsmessig tjenest/eiendomsd. 5,3 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 6,1 Undervisning 12,1 Helse- og sosialtjenester 36,3 Andre sosiale og personlige tjenester 2,6 km2 5 4 3 2 1 Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Figur 1: Kommunens areal sammenlignet med andre kommuner Figur 2: Befolkningstetthet sammenlignet med andre kommuner Bosetting og boforhold 24 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 28 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) 72 74 76 Andel bosatte i blokk/bygård (%),3 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 86,5 7,5 66,9 befolkning pr km2.. 8 7 6 5 4 3 2 1 Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke km2 (kun ST-fylke AF Energi & Miljøteknikk Side 6
2.1 Befolkningsutvikling Klæbu kommune har ingen konkret og politisk vedtatt målsetting, og det er stor usikkerhet omkring utviklingen i boligmarkedet. Sannsynligheten for fortsatt sentralisering er meget stor, og Klæbu har store utbyggingsareal og potensial for vekst. Over tid må man derfor regne med betydelig vekst i Klæbu. Et folketall mellom 7 og 1 i 23 kan være et utgangspunkt. Utbyggingsplanene tilsier med andre ord at utviklingen kan komme til å ligge i overkant av SSB s prognoser. Figur 3 viser tidligere utvikling i folketall og SSB s fremskriving. Det forventes en positiv utvikling i årene fremover. 7 6 Antall innbyggere 5 4 3 2 1 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 Historikk Middels nasjonal vekst Figur 3: Befolkningshistorikk og utvikling, Klæbu kommune For Klæbu kommune har vi tatt utgangspunkt i Middels nasjonal vekst som en potensiell utvikling mht. befolkningsvekst fram mot år 22. Ut fra denne vil befolkningsøkningen være 936 personer i perioden fra 28 til 22. Figur 4 viser befolkningsutvikling som prosent i den enkelte kommune, basert på SSB sine tall for 28 og 225 (middels nasjonal vekst). Den røde søylen viser befolkningsvekst i Klæbu kommune i prosent. Vi ser at Klæbu har en estimert befolkningsutvikling som er nest størst sammenlignet med lignende kommuner. % 25 2 15 1 5 Klæbu Malvik Midtre Gauldal Trondheim Skaun Melhus Orkdal ST-fylke Figur 4: Befolkningsutvikling for perioden 28-22 AF Energi & Miljøteknikk Side 7
2.2 Næringsliv Næringslivet i kommunen er sammensatt av flere ulike typer. Figurene viser fordelingen av virksomheten innenfor primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring i kommunen, Trøndelag og Norge (tall fra SSB og vist som enheter/bruk). Til primærnæring regnes jordbruk, skogbruk og fiske. Sekundærnæring er industri og tertiærnæring er tjenesteytende næringer. Tallene er fra 4 kvartal i år 28. Som vist i Figur 5 er det et stort antall bedrifter knyttet til tertiærnæring i kommunen. Vi ser også at det er liten andel næring knyttet opp mot primærnæring. En generell kommentar som kan knyttes til primærnæring er at antall gårdsbruk blir færre, men at enhetene blir større enn tidligere. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 6 78 16 5 59 36 4 85 11 4 6 35 Klæbu Bjugn Malvik Skaun 5 62 33 5 78 17 NTfylke STfylke 5 8 15 Norge Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Figur 5: Sammenligning av næringsliv (28, 4. kvartal) antall enheter 4 35 3 25 2 15 1 5 23 18 23 18 18 18 21 246 229 246 272 289 36 282 64 59 57 57 58 57 57 22K4 23K4 24K4 25K4 26K4 27K4 28K4 Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Figur 6: Fordeling av næringsliv i Klæbu Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Tidsserien over viser at fordelingen mellom de ulike næringsgruppene har vært relativt stabil gjennom perioden. Tjenesteytende næring (tertiærnæring) i Klæbu hatt en økning i perioden fra ca 246 enheter til ca 282 enheter, og utgjorde i 28 ca 78 % av alt næringsliv i kommunen (regnet ut fra enheter). Antall enheter i primærnæringen har hatt en svak nedgang, fra ca 64 til ca 57, og utgjorde i 28 en andel på ca 16 % av alt næringsliv i kommunen. Andelen sekundærnæring har i perioden hatt en svak oppgang, fra ca 18 til ca 23 enheter, og utgjorde ca 6 % av fordelingen i 28. De enheter det kanskje er enklest å forholde seg til er enheter innen primærnæring, da disse er relativt klart definert. AF Energi & Miljøteknikk Side 8
2.3 Sysselsatte Figur 7 er basert på statistikk fra SSB og viser sysselsatte med arbeidssted Klæbu mellom 16 74 år, prosentvis fordelt på type næring. Som vi ser er helse- og sosialtjenester dominerende næring i kommunen, med bygg- og anlegg og undervisning på delt andre plass. Antall arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk/fiske har blitt redusert siden år 2. I 27 utgjorde helse/sosial ca 36 % av alle sysselsatte (inkl pendlere), mens jordbruk/skogbruk/fiske utgjorde ca 3,7 %. 4 3 Prosent 2 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., oljeog gassutv. Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 7: Sysselsatte med arbeidssted i Klæbu kommune Antall sysselsatte har i perioden 2 27 endret seg som vist i Tabell 2 og Figur 8. Tabell 2: Endring i sysselsatte (antall) Antall sysselsatte 2 27 endring Jordbruk, skogbruk og fiske 55 46-9 Industri, bergv., olje- og gassutv. 58 61 3 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet 89 151 62 Varehandel, hotell- og restaurant 63 14 41 Transport og kommunikasjon 64 85 21 Finansiell tjenesteyting 21 26 5 Tjenesteyting, eiendomsdrift 59 66 7 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 163 76-87 Undervisning 139 149 1 Helse- og sosialtjenester 335 449 114 sum Andre sos./pers. tjen. Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm/forsvar/sosialforsikr. Foretnings.tjenester/eiend. Finansiell tjenesteyting Transport/kommunikasjon Varehandel/hotell/restaurant Bygg/anleggsvirksomhet Kraft/vannforsyning Industri Jordbruk/skogbruk/fiske 46 32-14 -1-5 5 1 15 Sosiale og personlige tjenester antall I alt, alle næringer 116 1251 145 Figur 8: Differanse i antall sysselsatte perioden 2-27 AF Energi & Miljøteknikk Side 9
2.4 Pendlerfordeling I statistikken fra SSB (pendlerstatus for sysselsatte i aldersgruppen 16 74 år) finner vi at total antall pendlere i 27 var ca 2386 stk, og at antallet har økt med ca 425 personer siden år 2 (ca 22 %). Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 82 %. Det er i antall utpendlere som har økt mest i perioden, ca 287 personer (ca 17 %). Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltids-sysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. I 27 dro ca 92 % av utpendlerne til Trondheim, mens ca 3 % dro til Melhus. Av innpendlerne kommer ca 7 % fra Trondheim, og ca 17 % fra Melhus. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 antall 3 25 2 15 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 Innpendlere Utpendlere Sum Figur 9: Pendlere til/fra Klæbu kommune p,p g 1 2 3 4 5 6 7 8 andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i ST-fylke andre kommuner i ST-fylke Malvik Skaun Melhus Melhus Trondheim Trondheim Figur 1: Utpendlere, prosentvis fordeling 27 Figur 11: Innpendlere, prosentvis fordeling 27 AF Energi & Miljøteknikk Side 1
Figur 12 viser sysselsatte med pendlerstatus i alderen 16 74 år, fordelt på ulike typer næring. Som vi kan se er det en betydelig andel personer som pendler inn til kommunen pga av jobb innen offentlig forvaltning og annen tjenesteyting (ca 55 % av alle innpendlere). Ca 33 % av utpendlerne jobber innen det samme. 6 5 Utpendlere Innpendlere 4 Prosent 3 2 1 Jordbruk, skogbruk, fiske Utvinning av råolje og naturgass industri og bergverksdrift Kraft og vannforsyning bygge- og anleggsvirksomhet varehandel, hotell og restaurant transport og kommunikasjon finansiell og forretningsmessig tjenesteyting off. forvaltning og annen tjenesteyting Figur 12: Sysselsatte med pendlerstatus i Klæbu kommune, fordelt etter næringstype Som vi skal se under kapittelet mobilt energibruk, så har forbruk til dette steget relativt mye de senere år men bare en liten del av dette skyldes pendling. Dette betyr at problemstillinger knyttet til transport vil utgjøre en relativt viktig faktor for Klæbu kommune, i form av utslipp til globalt og lokalt miljø og energibruk. Anslag: Dersom vi i all enkelhet antar at de som jobber innen samme næring kunne byttet arbeidssted, ville dette totalt for alle næringer utgjøre ca 438 personer (ca 17 % av alle pendlere). Dersom vi videre antar at bare 2 % av dette lot seg gjennomføre, ville det bety ca 88 personer. Dersom vi antar at en person kjører ca 2 mil ekstra en vei til jobb, utgjør dette 4 mil ekstra hver dag. Om vi videre antar at personen jobber 25 dager i året, utgjør dette ca 1 mil ekstra. Dersom disse personene i snitt benytter bil med et forbruk på ca,6 l/mil ville dette føre til en reduksjon i samlet reiselengde på ca 88 mil og ca 53 tonn i mindre forbruk av drivstoff. Dersom vi grovt regner på dette tilsvarer dette utslipp av ca 156 tonn CO2, i tillegg til en del lokale gasser som bl.a. CO, NOx og svevestøv. Utslipp av CO2 er et globalt problem mens de andre utslippene er av lokal karakter. AF Energi & Miljøteknikk Side 11
2.5 Bygningsmasse Hovedvekten av areal er private boliger. De fleste innbyggerne bor i og rundt tettstedene Klæbu og Tanem. Tabell 3 viser en oversikt over registrerte boliger (bebodde og ubebodde) i kommunen, fylket og landet. Tallene kommer fra SSB og gjelder for år 27. Kategorien Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Tabell 3: Bygningsmasse i noen kommuner, fylket og landet i 27 (bebodd og ubebodd), antall Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Enebolig 254 3621 1467 219 63899 125121 Tomannsbolig 12 381 175 256 1585 25388 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 156 378 243 121 17858 25563 Boligblokk 5 236 145 16 33982 478293 Bygning for bofellesskap 15 87 8 47 6296 38694 Andre bygningstyper 11 26 28 42 2112 692 Sum 2361 4729 266 2591 139997 2242651 Figur 13 viser prosentvis fordeling av boligtyper i 27 (bebodd og ubebodd). Som vi ser er det en stor andel eneboliger i kommunen. På bakgrunn av kommuneplaner er det liten grunn til å regne med noen vesentlig endring i bostruktur i tiden fremover. Figur 14 viser antall husstander i kommunen (oppgitt av posten), og figur 15 viser forbruk av energi pr husstand. Som vi ser er det ca 2 husstander i Klæbu kommune, og disse brukte i 26 ca 23 6 kwh pr stk. Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Figur 13: Prosentvis fordeling av boligtyper i 27 antall, stk 5 4 3 2 1 Bjugn Klæbu Malvik Skaun 26 Figur 14: Antall husstander (26) kwh pr husholdning 3 25 2 15 1 5 Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 15: Forbruk av energi i husstander (26) AF Energi & Miljøteknikk Side 12
Vi ser av Figur 16 at det prosentmessig er flest boliger rundt ca 12 159 m² i Klæbu. ST-fylke og Norge har prosentmessig flest boliger innen 5 79 m². 3 25 2 Prosent 15 1 5 Bjugn Skaun Klæbu Malvik ST fylke Norge < 3 m² 3-49 m² 5-79 m² 8-99 m² 1-119 m² 12-159 m² 16-199 m² 2-249 m² 25-299 m² 3-349 m² >35 m² Figur 16: Bruksareal per bolig for Klæbu, sammenlignbare kommuner, fylket og landet Fra folke- og boligtellingen i 21 finner vi følgende tall for antall bosatte pr bolig, gjengitt i tabell 4. Som vi ser er gjennomsnittlig husstandsstørrelse over landsgjennomsnittet. Det er grunn til å forvente at også energiforbruk pr husstand er høyere enn landsgjennomsnittet. Fra folke- og boligtellingen i 21 finner vi følgende tall for antall bosatte pr bolig (tabell 4). Som vi ser er gjennomsnittlig husstandsstørrelse over landsgjennomsnittet. Tabell 4 Klæbu ST-fylke Norge 198 3, 2,7 2,7 199 2,9 2,4 2,4 21 2,7 2,3 2,3 Fra folke- og boligtellingen i 21 får vi også underlag til å sette opp figur 16. Husholdninger med barn utgjorde i 21 ca 43 % av husholdningene i kommunen. Ca 76 % av husholdningene var flerpersonshusholdninger. Det er naturlig å forvente at flerpersonshusholdninger bruker mer energi enn enpersonshusholdninger, og dette øker med antall i husholdningen. 1 % 8 % 29 43 4 37 3 3 6 % 4 % 34 33 36 36 32 33 2 % 37 38 38 25 24 27 % Bjugn Klæbu Malvik Skaun ST-fylke Norge Enpersonshusholdning Flerpersonshusholdning uten barn Flerpersonshusholdning med barn Figur 17: Prosentvis fordeling av antall personer per husstand AF Energi & Miljøteknikk Side 13
Kommunens egne bygg/anlegg er ca 69 stk inkludert 22 utleieboliger (ca 53 leiligheter), 12 pumpestasjoner og 37 km med veilys. Til sammen brukte disse i 27 ca 5,8 GWh. Det er flere næringsbygg i Klæbu kommune, og disse hadde til sammen et forbruk på ca 8 GWh i 26. Figur 18 viser antall fritidsbygninger i kommunen. Dette er tall fra SSB som tar utgangspunkt i GAB registeret. Som vi ser er antallet fritidseiendommer i Klæbu kommune ca 126 i år 28, og det har vært en svak reduksjon i mange år. De siste 1 årene har det blitt ca 15 stk fritidseiendommer mindre. I 28 er det ca 1 % mindre fritidseiendommer enn i 1998. I følge renovasjonsavgiften var det i 28 ca 95 hytter i kommunen. Fra GAB har kommunen selv registrert ca 133 Fritidsbygg (hytter sommerhus etc.), ca 23 Seterhus og lignende og ca 44 Skogs- og utmarkskoie/gamme. De to sistnevnte kategorier ligger i Nordmarka og Brungmarka, dvs. lang fra offentlig veg. Personer som bor i Klæbu betaler ikke renovasjon, derfor flere bygg her. Det kan også være at det finnes flere hytter på samme eiendom/tun. antall 1 8 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 1627 Bjugn 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik Figur 18: Antall fritidsbygninger, enheter Forbruk av strøm til fritidsbygninger er oppgitt av e-verket, og var i 28 ca 23 kwh. Forbrukstall registrert hos SSB er basert på omsatt mengde, og følgelig vil ikke forbruk av ved som hugges selv være med i statistikken. Det antas at det brukes en god del ved innen fritidsbebyggelse. I Klæbu kommune har ca 9 % av hyttene strøm som energikilde, og de bruker i snitt ca 2 kwh/år. AF Energi & Miljøteknikk Side 14
2.6 Kommunale planer Kommuneplanen for Klæbu gjelder for perioden 27-218. Revisjon av planens langsiktige del forutsettes igangsatt i 29, og man antar at bl.a. energi- og miljømål kan bli tema der Kommunen opplyser at det i perioden 199-23 ble det tatt i bruk i gjennomsnitt ca 34 boenheter pr. år. På 198-tallet 5 boenheter pr. år. Det antas at det vil utvikles ca 45 boenheter pr. år mot år 22. Utvidelse av skoler og bygging av ny skole og barnehager kan bli aktuelt. Status for aktuelle utbyggingsområder: Hallset: Skanska Bolig AS har avtale med kommunen om utbygging av ca. 35 dekar boligarealer i nordlig del av området. Det er foreløpig planlagt bygging av ca. 17 leiligheter (terrasseblokk og lavblokk), dvs. et totalt areal på ca. 1 m 2. Området har også plass til ytterligere 5-6 boliger, kanskje mer. Ca. 65 boliger er hittil oppført, innenfor et areal på ca. 1 dekar. Byggene tilknyttes fjernvarmenettet. Øvrige deler av Hallset-området har også potensial for omfattende boligbygging, men er ikke detaljplanlagt ennå. Markedssituasjonen gjør framdriften usikker. Sentrum: Utbygging av Holthegården er igangsatt. I alt planlegges et næringsareal på 11-12 m 2 og ca. 5 leiligheter. Et annet sentrumsareal på ca. 1 dekar, nord for Devlegården, er også aktuelt for bygging av næringsareal og boliger. Skole/kulturhus: Det foreligger planer for ny barneskole nord i tilknytning til og nord for Kulturhuset. Prosjektet omfatter også rehabilitering av Kulturhuset. Utbygging er foreløpig utsatt. Gjellan/Trøåsen: Reguleringsplan er vedtatt. Prosjektet vil strekke seg over lang tid. Antall boliger er usikkert, men kan være i størrelsesorden 15-2 boliger. Bygging vil muligens komme i gang i 21, med sannsynligvis en blanding av ulike former for småhusbebyggelse. Granmo: Området er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Det har vært arbeidet med skisser som viser en utbygging av 7-12 boliger. Framdriften er usikker. Tanem: Det er potensial for minst 1 boliger innenfor regulerte områder. Tulluan/Moen: Reguleringsplaner for bortimot 4 dekar næringsareal, og ca. 5 dekar boligareal er vedtatt. Utbygging vil tidligst kunne starte i 21. Hyttfossen: Det er avsatt et boligområde av tilsvarende størrelse som ved Tulluan/Moen. Reguleringsplanarbeidet har stoppet opp, og det er foreløpig stor usikkerhet om framdrift. Kommunen forventer økt energibehov ved tilrettelegging av næringsområdet på Tulluan. Flere bedrifter vokser, herunder energibehov. Vassfjellet skisenter (større heisanlegg), Forset Grus AS, Matpartner, Per Grendstad AS. Tabell 4 viser næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent (kilde SSB, folke- og boligtelling 21) Tabell 4: Næringsstruktur i kommunen, fylket og landet % Klæbu kommune ST-fylke Hele landet Jordbruk, skogbruk og fiske 2,9 5 4,1 Utvinning av råolje og naturgass,4 Industri og bergverksdrift 9, 12 14,3 Kraft- og vannforsyning 1, Bygge- og anleggsvirksomhet 9, 7,6 7,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 18,7 17,3 18 Transport og kommunikasjon 6,6 6,9 7,3 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1,5 12,3 12 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 41,4 38,3 36,3 Uoppgitt,5,6,7 AF Energi & Miljøteknikk Side 15
Figur 19 viser bl.a. planlagte boligområder i kommunen. Det er stor usikkerhet omkring utbyggingstakten. Den største mengden antas å komme i sentrumsnære områder som Hallset og Gjellan/Trøåsen, kanskje helt opp i 4-5 boliger pr. år. En del vil komme på Tanem, anslagsvis 1-15 boliger pr. år, mens diverse andre områder kan medføre en utbygging på samme nivå. Det kan antas at det vil bli en blanding av boligstørrelser og typer, men at andelen større boliger/familieboliger blir høyere enn i Trondheim. Figur 19: Oversikt over kommunale planer (27-218) Utvikling av næringsareal forventes først og fremst i Tulluan-området og i sentrum. Her er usikkerheten svært stor når det gjelder utbyggingen framover. Dette vil avhenge av etterspørselen og planleggingen i regionen. Mangel på areal i regionen, kombinert med høy etterspørsel, kan gi stor utbygging. Mulighetene kan spenne fra f.eks. 5 m 2 næringslokaler pr. år til 5 m 2, og enda mer. Ambisjonene er høye. Prosjekter hvor aktører vil bygge ut boliger er vist under. Usikkerheten i markedet er stor akkurat nå, men følgende konkrete boligprosjekt er under planlegging eller i gang: Holthegården antagelig 25 nye boliger, i tillegg til de som er bygd, kombinert med forretningslokaler. Trøbakken (Hallset) 15-2 nye boliger. Semtrumskvartal B/F 1 (nord for Devlegården) 4 boliger, men forretningslokaler prioriteres. Gjellan/Trøåsen potensial 15-2 boliger. Sagmyra, Tanem 3-35 boliger to utbyggere. Langmo, Tanem 4-5 boliger, privat reguleringsforslag er fremmet. Moen boligfelt reguleringsplan er vedtatt. Det fins ingen hytteprosjekt eller forventet nedleggelse av industri. Det har vært mange henvendelse om industritomt, men dette har foreløpig ikke resultert i konkrete prosjekt. Per Grendstad AS har på egen eiendom, like nord for sentrum, fremmet reguleringsplan for forretninger/kontor/industri (ca. 26 dekar). Her ønskes oppført elementfabrikk på ca. 12 m 2 og andre lager-, forretnings- og kontorbygg på ca. 2 m 2. Planen er vedtatt av kommunestyret, men p.g.a. jordvernkonflikt må saken avgjøres av Miljøverndepartementet. AF Energi & Miljøteknikk Side 16
3 ENERGIFORSYNING 3.1 Generelt I Norge har vi tradisjonelt brukt mye elektrisitet, også til oppvarming. I boliger har vi også benyttet biobrensel, og til en viss grad olje til oppvarming. I næringsbygg har man stort sett benyttet el og olje til oppvarming. Vi har produsert elektrisiteten fra vannkraft, en fornybar ressurs som gir lite utslipp til luft, og det har derfor vært liten konflikt mellom energibruk og miljø. Det betyr at Enøk stort sett har blitt vurdert i energisparesammenheng, og ikke i forhold til miljø. 3.1.1 Miljøkonsekvens Økt forbruk, og lite ny utbygging, har i dag ført til at vi i deler av året importerer stadig mer elektrisk energi fra utlandet. Dette er i hovedsak energi som er produsert ved kull-, olje-, gass- eller atomkraftverk. Dette er kilder som er vesentlig mer problematiske i forhold til klima og miljø. Sett over et år er produksjon og forbruk av energi i noenlunde balanse, men med naturlig variasjon ut fra klima og nedbør. I 25 var netto eksport av elektrisk kraft ca 12 TWh, dvs 1 % av samlet elektrisk forbruk, mens vi året før hadde en netto import av samme størrelse. 3.1.2 Energikvalitet Det er vanlig å snakke om høyverdig og lavverdig energi. Høyverdig energi er lett omsettelig, og kan lett utnyttes til å utføre et arbeid (f.eks tenne en lyspære). Lavverdig energi er mindre omsettelig, og har færre praktiske bruksområder (f.eks vannbåren varme). Å endre form fra høyverdig til lavverdig energi er relativt enkelt og gir lite tap, mens andre veien er betydelig vanskeligere og gir større tap (som regel tap i form av varme). Tar vi utgangspunkt i dette er det mest lønnsomt å bruke rett energi til rett bruksområde, dvs at man bør benytte lavverdig energi til oppvarming. Om man vil øke energikvaliteten, f.eks produsere strøm fra gass, er dette mest lønnsomt dersom man kan utnytte tapet (lavverdig) til oppvarming. Slike anlegg omtales som kogen-anlegg, og får høy virkningsgrad på energiomdanningen ved at det lavverdige tapet også blir utnyttet. 3.1.3 Aktuelle energikilder til oppvarming I mange tilfeller kan det være god økonomi å benytte alternative energikilder. For å gjøre en reell vurdering av ulike alternativ må man se sammenhengen mellom energipris, forventet energibruk, investering og vedlikehold, og benytte dette for å vurdere års- eller levetidskostnader. Generelt bør års- og levetidskostnader vurderes fremfor investeringskostnader ved valg av energiløsninger. Det kan være lønnsomt å ha to parallelle energikilder til oppvarming, slik at man til enhver tid kan velge den som gir best økonomi. Dette kalles for energifleksibilitet. Mer enn to alternativ er sjeldent lønnsomt pga investeringskostnader. Noen energikilder må ha lang brukstid for å være lønnsomme, og bør brukes som grunnlast, mens andre med fordel kan benyttes som tilskudd i perioder med stort effektbehov. Bioenergi Bioenergi blir som regel benyttet til oppvarming, og kan være aktuelt i alt fra små anlegg hos enkelthus til store anlegg for fjernvarme. Råstoff kan blant annet være trevirke, skogsflis, treavfall, energivekster m.m. Brenslet kan i varierende grad være foredlet til ved, flis, briketter eller pellets. Økt grad av foredling gir som regel mer ensartet og kontrollert brensel, men også høyere kwh pris. Bioenergi er som oftest mest lønnsomt som grunnlast i et anlegg. AF Energi & Miljøteknikk Side 17
Varmepumper Varmepumpen benytter lavtemperert varmeenergi i kombinasjon med elektrisk kraft. Ved å tilføre 1 kwh elektrisk kraft vil en typisk få levert 2 4 kwh varme til oppvarming av rom og tappevann. Varmekilde kan f.eks være grunnvann, jordvarme, sjø, elv, uteluft eller avtrekksluft. Varmepumper har best økonomi dersom de får lang driftstid, og bør derfor planlegges som grunnlast i et anlegg. Elektrisk energi Elektrisk energi er svært anvendelig. Installasjon er relativt rimelig, og den kan lett benyttes som topplast i perioder med høyt effektbehov. Olje Olje har tidligere blitt benyttet mye som varmekilde i Norge. Teknologien er enkel og installasjonen rimelig, men krever mer oppfølging enn f.eks en elektrokjel. Olje kan lett benyttes som topplast i perioder med høyt effektbehov. Gass Gass har tidligere blitt lite utnyttet som varmekilde i Norge, men blir stadig mer aktuell. Gass er relativt rimelig i installasjon, er lett å regulere og egner seg godt som topplast i perioder med høyt effektbehov. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Plassering, orientering og utforming av bygg vil ha stor betydning ved passiv utnyttelse av solenergi. Med lavere varmetap og økende mengde av teknisk utstyr kan den passive solvarmen ofte bli et problem i moderne næringsbygg, og fører til større behov for komfortkjøling. Tilpasning av bygg for å utnytte passiv solenergi må i stor grad gjøres i prosjekteringsfasen. Aktiv utnyttelse av solenergi kan skje med en solfanger, et varmelager og et system for fordeling av varme. Varmelageret er nødvendig som buffer da varmebehov og tilgang ofte ikke er sammenfallende i Norge. Systemet kan benyttes til romoppvarming og tappevann. Aktiv utnyttelse av solenergi kan også skje ved å benytte solceller til å lage elektrisk energi. I dag har dessverre disse høy kostnad og lav virkningsgrad, og blir først og fremst benyttet der man ikke har tilgang på annen elektrisk energi. 3.1.4 Varmedistribusjon Energibruk til oppvarming og tappevann utgjør normalt en stor del av et byggs energibruk. Her finnes mange alternative energikilder som f.eks el, olje, gass, bioenergi, varmepumper og solvarme. En del av disse har som forutsetning at bygget har et system for vann- eller luftbåren distribusjon av varmen internt i bygget. Varme kan også distribueres til (eller mellom) bygg i et avgrenset område gjennom nær- eller fjernvarmenett, og blir da transportert i form av varmt vann. Varmesentralen kan benytte f.eks olje, bio, gass eller varmeenergien kan være et biprodukt av andre prosesser (spillvarme). Som regel forutsetter utbygging av fjernvarme at flere eksisterende (eller planlagte) bygg i et område har vannbåren varme, som kan utnytte den tilgjengelige varmekilden. 3.1.5 Ny utbygging av vannkraft Utbygging av store vassdrag møter etter hvert vesentlig motstand, og det er i dag stadig færre områder som er tilgjengelige for store vannkraftutbygginger. Til gjengjeld har utvikling i teknologi, kunnskap og kraftpris gjort det stadig mer lønnsomt å bygge ut små elver og vassdrag, og mange grunneiere har gjort dette til en ekstrainntekt. I dag er det flere argument som taler for å bygge ut små kraftverk. Et argument kan være at AF Energi & Miljøteknikk Side 18
utbygginger er med på å øke leveringssikkerheten i en del områder. Det blir også sett på som positivt at lokale grunneiere får utnytte den ressursen som elver representerer. Et motargument er ofte at elver og vassdrag har stor flerbruksverdi, og dette blir sterkt vektlagt i forbindelse med konsesjonsvurderinger. Det er vanlig å definere alle anlegg med installert effekt under 1 MW (1 kw) som små kraftverk, med følgende undergrupper: Under 1 kw : Mikrokraftverk 1 1 kw : Minikraftverk over 1 kw : Småkraftverk Alle planer om utbygging skal vurderes av NVE. Større prosjekter som sannsynligvis vil få vesentlige konsekvenser for vannføring, biologisk mangfold og flerbruksverdi må regne med krav om utarbeidelse av konsesjonssøknad før de eventuelt får konsesjon. Små prosjekter kan unngå dette og bli håndtert som en vanlig byggesøknad etter plan og bygningsloven (PBL). Saksgangen vil da bli slik: Utbygger sender melding til NVE, som avgjør om det er konsesjonsfritak eller konsesjonsplikt. Dersom konsesjonsplikt må utbygger sende inn en konsesjonssøknad, som skal på høringsrunde før vedtak i NVE. Dersom konsesjonsfritak sender utbygger en byggesøknad til kommunen, som fatter vedtak etter PBL. Den skisserte saksgangen skal sørge for at alle utbyggingsprosjekter som kan være problematiske eller konfliktfylte skal få nødvendig utredning, og at alle relevante instanser skal få uttale seg. Dersom et prosjekt med konsesjonsplikt får konsesjon fra NVE, vil prosjektet også automatisk få byggetillatelse. Man trenger da altså ikke å sende inn en egen byggesøknad til kommunen. Den relativt store veksten i utbygging av små kraftverk har ført til en økende uro for at selv om hvert enkelt prosjekt er akseptabelt, vil summen av utbyggingene kunne bli problematisk. Stadig flere ser derfor behov for å se de ulike utbyggingene i sammenheng. Soria Moria erklæringen har et punkt om at det skal utarbeides fylkesvise planer for småkraftverk. Som et resultat av dette har NVE, på oppdrag fra OED, utarbeidet faglige retningslinjer for fylkesvise planer for småkraftverk, som er ute på høring. Høringsdokumentet danner grunnlag for utarbeidelse av fylkesvise planer. I Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke er det utarbeidet en Regional energiutredning, som samler alle opplysninger fra de lokale energiutredninger. AF Energi & Miljøteknikk Side 19
3.2 Energisystemet i Klæbu kommune Figur 2 viser sammensetningen av energiforbruket i kommunen, fylket og Norge. I Klæbu kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. Men også biobrensel er en betydelig energibærer i kommunen. Elektrisitet vil også i fremtiden sannsynligvis bli dominerende energibærer. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Klæbu kommune ST-Fylke NT-Fylke Norge Elektrisitet Gass Ved Fyringsolje Figur 2: Prosentvis fordeling av energibærere (24) 3.2.1 Distribusjonsnett Det meste av stasjonær energibruk i Klæbu kommune dekkes av elektrisitet levert gjennom kraftnettet tilhørende Trondheim Energiverk Nett AS. Distribusjonsnettet får all effekt tilført fra overliggende regionalnett i 2 transformatorstasjoner. For noen transformatorstasjoner er det begrenset overføringsevne på reserveinnmatingen og man kan derfor i høylast risikere langvarig underskudd som må løses ved sonevise utkoblinger. Trondheim Energi Nett har avdekket slike flaskehalser for hele Klæbu kommune. Sannsynligheten er liten og den samfunnsmessige risikoen er liten. 3.2.2 Energiproduksjon Trondheim Energi sin kraftproduksjon foregår i dag i 14 heleide kraftstasjoner i Nea/Nidelva hvorav flere ligger i Klæbu kommune samt 5 deleide kraftstasjoner i Orkla/Grana (KVO). På Svean har det i fjor vært et mindre havari på et aggregat, men dette er nå rettet opp. 3.2.3 Fjernvarme og utbredelse av vannbåren varme Det er fjernvarme i Klæbu og varmesentralen på Hallset består av: 2 oljekjeler på hhv 1,5 og 1,8 MW El.kjel på 2,4 MW Biokjel m/flisfyring (paller og rivningsvirke) på 1,2 1,5 MW. Kjelen er dimensjonert for briketter og flis med fuktighet inntil 4 % fuktighet. I dag benyttes flis fra rivningsvirke. Kjelen oppnår 1,5 MW med bruk av briketter/1,2 MW med bruk av fuktig flis. Trondheim Energi Fjernvarme AS overtok fjernvarmenettet i Klæbu i 22. Fjernvarmenettet dekker Hallsetområdet og ble utbygd på 6 tallet. Fjernvarmenettet er vist i Figur 21. Kundene er private, næringskunder og kommunale bygg. Fjernvarmenettet har i dag en utstrekning på ca 2 km og er sammenhengende på Hallsetplatået fra syd mot nord. I 25 produserte varmesentralen ca 5, GWh/år. Biobrenselanlegget har hatt en del barnesykdommer og andelen bioenergi har til tider vært ca 4 %. I dag produseres ca 6 GWh/år, og bioenergi andelen er ca 8 % (ca 4,8 GWh/år). Bruken av olje og el. bestemmes av prisen på disse energikildene. I 25 var olje kostbar og oljekjelene var derfor nesten ikke i drift. AF Energi & Miljøteknikk Side 2