Prosjekteier: Utvikling & design: Partnere: FTU

Like dokumenter
Kuttbeskyttelse til Politiet

Protex AS. - Bedriften og «havbruksprosjektet»

HIGH-VIS SPESIAL Hold deg synlig. Hold deg trygg.

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Presentasjon for NID Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

- resultater og veien videre

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tekniske tjenester for en ny tid

Initiativtakere Oppdragsgiver Prosjektleder

Riche Vestby, prosjektleder helse og omsorg

Forslag til kreative øvelser

Oslo kommune Utdanningsetaten

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

Hvordan få godkjent et kjøretøy uten ratt og pedaler? Mesh 22. november Frode Kjos, direktør smart mobilitet

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling?

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Designprosjekt hva kreves? Benedicte Wildhagen Knut Bang

En ny generasjon hoftebeskyttere -fra idé til produkt

Designdrevet innovasjon. Faglig frokost 25 august 2009

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Innovasjon i offentlige anskaffelser - hvorfor og hvordan?

Forsag til kreative øvelser

Regional plan for verdiskaping

PROFIL- BEKLEDNING VERNEUTSTYR ARBEIDSKLÆR PRODUKT- PROFILERING. KJENTE MERKEVARER TIL FASTE LAVE PRISER

MerDesign. Spørreundersøkelse - bedrifter. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage

Hjertet. Live Vingen, i hjertet av Transplant

Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

Biota Guard Expert Center

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og

På de neste sidene i denne veilederen har vi samlet noen tips og metoder for å utvikle nye idéer!

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Hvordan sikre utvikling av utstyr og metoder gjennom Statens vegvesens FoU-strategi?

Smarte tekstiler og tverrfaglighet. Kirsten Klæbo, Veslemøy Tyssø og Kari Saasen Strand

Hvilke innovasjonsverktøy finnes?

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning

BARN OG FOTOGRAFERING

Sluttrapport for Design Pilot 2009

MerDesign. Spørreundersøkelse designere/designbyråer. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka Design Pilot

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

TV 2 AS, Karl Johansgt. 14, postboks 2 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: , fax: , mail: marked@tv2.no

REGIONALT KOMPETANSENETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI OG UNIVERSELL UTFORMING

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Selvdeklarering av tyngre kjøretøy

BARNA S NR 9 MASKERADER. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

Kontrakter. INF1050: Gjennomgang, uke 12

Forprosjektrapport. Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, våren Digitalisering av Sentralen UNG Gründer

Hovedområder og kompetansemål i kroppsøving

SERO - Brukervennlighet i fokus

På tide å skille seg ut?

En allsidig stol. HÅG Futu 1100 mesh. Tekstil: FutuKnit mesh Night MEH099

Prosjektstøtte regionale utviklingsmidler for økt tilgang til kompetanse og utstyr for raskere nyskaping i Vestfold. Verify the Solution

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

ÅPEN - NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE. T e m a : K v a l i t e t i t j e n e s t e n

Rapport - mulighetsstudie autonom buss i Fredrikstad og Sarpsborg

FYLKESMESSE FOR ELEVBEDRIFTER OG VALGFAGSGRUPPER

søknad: designernes eget julemarked 2011

Håndbok Bærekraftig reiseliv

OSROSO. Rosemaling fra Os. Norsk design. Iselin Hafseld OSROSO. #dalegarn #houseofyarn_norway

a Norwegian fairytale.

Hvorfor samhandle i anskaffelsesprosessen og hva innebærer det å være deltagende kommune?

Evaluering av samkjøring

Handlingsplan Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI

Forretningsplan, nettsideversjon

Rapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt.

HPWS.no. Fem byggesteiner for høypresterende arbeidsorganisering. Hanne O. Finnestrand SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Teknologiledelse

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

Innovasjonspartnerskap

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

NR 233. for Dale Garn

Velkommen til JoinGame Workshop X. Torsdag 28. oktober 2010, Permanenten, Bergen

VELG DIN EGEN PANTONEFARGE

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.

Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Regional plan for verdiskaping Valdresrådet OFK

Invitasjon Fruktfat som skolefrukt

Beskrivelse av oppdraget

ÅPEN FOR DET NYE ELEGANSE ER EN TIDLØS STIL. NØYE UTVALGTE ANTREKK OG GJENNOMTENKT TILBEHØR.

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Regionale forskningsfond, Hovedstaden Kjell Øygarden september 2012

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

OM JUBILEUMSPROGRAM & FIRMAGAVER

Hareide Design ble etablert i Moss i 2000 av Einar Hareide, tidligere designsjef i Saab Automotive. Siden den gang er kontoret blitt flyttet til

ETABLERING AV TEST-/OPPLÆRINGSFELT FOR INTELLIGENTE VA-LEDNINGSNETT

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar

Titanite Spiseopplevelse i Naturen

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Transkript:

Prosjekteier: Utvikling & design: Partnere: FTU

Layout/design/tekst: Farmhouse, farmhouse.no. Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no

Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no

Forprosjektet Problemstillingen Hvordan få flere til å ta i bruk refleks? Et lokalt trafikksikkerhetsorgan i Sogn og Fjordane så seg lei på at refleksene de delte ut endte i skuffer og skap og ikke på jakka en mørk høstnatt. Samvittigheten fikk dem til å ville tenke nytt. Det har resultert i et innovasjonsprosjekt for å gjøre refleksmaterialet mer attraktivt både for de myke trafikantene og kles- og tekstilprodusenter. Et prosjektsamarbeid mellom designere, trafikksikkerhetsaktører og noen av Norges største motemerker; Moods of Norway og RICCOVERO. FAKTA 2012: Kun 29% av alle fotgjengere i landet bruker refleks. Med refleks reduseres risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 %. Med fjernlys kan bilføreren se deg på 400 m avstand hvis du bruker refleks. Når bilen bruker nærlys er du synlig på 140 m hold med refleks. Uten refleks er du synlig først på 25 m hold. Det tilsvarer cirka ett sekund hvis bilen kjører i 80 km/t. Det ble gjennomført brukerundersøkelser for å belyse bruksmønsteret av reflekser med håp å avdekke utfordringene. Hvorfor bruker så få refleks når det er så viktig? I tillegg til dette involverte vi brukere i workshops for å komme opp med ideer og tidlige scenarios for løsninger i prosjektet. Dette arbeidet skulle vise seg å bety mye for veien videre. Utfordringer som ble avdekket var bl.a.: Glemmer å ta på seg refleksen ikke naturlig del av antrekket. Nedprioritert. Ukult. Ødelegger egen klesstil. Ikke opptatt av alvoret. Unaturlig tilleggsting Konklusjoner fra forprosjektet: Bedre tilgjengeligheten. Skape generell aksept for refleks. Implementere refleks umerkbart som naturlig del av antrekket. Stort potensiale for innovasjon. Det ble raskt sendt et blikk mot en bransje som både er tilgjengelig, kan skape aksept for materialet og gjøre refleksen integrert så man slipper å huske ta den på seg; kle- og tekstilbransjen. Design prosessen Utvikling & design Gjennom designmetodikk har man kommet frem til nye måter å bedre myke trafikanters sikkerhet på i prosjektet. Prosjektet har vært gjennom 3 hovedfaser: Forprosjekt 2009 Utvikling & design 2010-2011 Pilotsamarbeid 2012 Fase 1: Forprosjektet omfattet analyser og idèutvikling samt brukerinvolvering. Det ble gjennomført bl.a. spørre- og brukerundersøkelser, idéworkshops, tverrfaglig samarbeid, erfaringsutveksling. Denne fasen la grunnlaget for flere utfordringer å ta tak i. Fase 2: Utvikling og design. Utfordringene og kjennskapen til brukerne la føringen for retningen videre. Gjennom forskning og utvikling av tekstiler, prototyper og tidlige scenarios var denne fasen viktig for å vise potensialet i materialet ovenfor kle- og tekstilbransjen. Fokuset i denne fasen var å få til et pilotsamarbeid med tekstilprodusenter som kunne tenke seg å integrere reflekser i sine kolleksjoner. Det ble tidlig i fasen erfart at å få med seg mote-/tekstilbransjen ikke skulle bli enkelt. Refleksmaterialet var et lite attraktivt materiale i kleskolleksjoner. Tverrfaglig samarbeid var nøkkelen for å komme videre i prosjektet. Produktdesignere og mote-/ tekstildesignere i Farmhouse så på nye spennende måter å integrere refleksmaterialet i tekstiler på. Materialutprøvingen var viktig for å se på muligheter og begrensinger for innovasjon i materialet. For å vise at refleks kan være et spennende alternativ å integrere i tekstiler samt et designelement i plagg ble det utviklet prototyper som siden skulle presenteres for utvalgte merkevarer. Forskningen, utviklingen og design av prototyper var et gjennombrudd i prosjektet. Merkevarene var ikke vanskelige å begeistre etter presentasjon av prototypene. Moods of Norway og RICCOVERO var to av merkevarene som ble invitert til presentasjon og visning av prototypene, noe som resulterte i at de ville gjerne stå som pilotbedrifter i prosjektet. Fase 3: Pilotsamarbeid. Utvikling av pilotkolleksjoner, testing av tekstiler, gjennomgang av standarder og lovverk rundt sertifisering av produkter samt overføring av kompetanse til aktører i videreføringen av prosjektet.

Utprøving av reflekstråd i strikk ved Kunsthøgskolen i Oslo, januar, 2012 Sourcing av refleksmaterialer på ISPO, Munchen, mars 2012 Sourcing av refleksmaterialer på ISPO, Munchen, mars 2012 Utvikling av reflekstekstiler ved Tekstilhögskolan i Borås, februar, 2012

Besøk på SmartTextiles, materialbibliotek, februar, 2012 Tekstilhögskolan i Borås har et rikt utvalg av materialer, desember, 2011 Coating og finishutvikling av reflekstekstil ved Tekstilhögskolan i Borås, februar, 2012 Testing av jersey med reflekstråd i intarsia rundstrikk, februar, 2012

Pilotkolleksjonen Med noen av Norges største merkevarer med inn i pilotfasen var det et steg i riktig retning for å: Bedre tilgjengeligheten. Skape generell aksept for materialet. Implementere refleks umerkbart som en naturlig del av antrekket. Og ikke minst, vise hvor stort potensiale for kreativ bruk som ligger i materialet. Pilotkolleksjonene skal vise hva som er mulig å få til etter dagens standarder og lovverk ved bruk av refleks. I prosessen med å skape godkjente pilotkolleksjoner samarbeidet designteamet i Farmhouse med et kompetansemiljø innen forskning på reflektive materialer; Smart Textiles i Borås. I tillegg til dette ble det utviklet tekstilprøver ved Tekstilhøyskolen i Borås, som jevnlig ble sendt til testing i reflekslaboratoriumet i Oslo for å måle refleksjonseffekten i tekstilet. Disse prosessene erfarte vi var omfattende og lange, en utfordring som gjør det vanskelig for kles- og tekstilbransjen å få raske nok avgjørelser i arbeidet med nye kolleksjoner. Å få sertifisert motetøy viste seg utfordrende, men ikke umulig. Utfordringen i videreføringen av prosjektet ligger ikke i det kreative, men i modernisering av standarder og lover som ikke er tilpasset innovasjon innen bruk av reflektive materialer. Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no

Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no

Takk til Smart Textiles Norsk Designråd DogA Sintef Coats Sifo Vardar Folkehelsa Statens Vegvesen JRCReflex Reflexconsult AS Virke 3M Norsk Industri Standard.no UiO Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap Umeå University Kunsthøyskolen i Oslo NTNU Textilhøgskolan i Borås Reflectil Simon Skreddernes/palookaville.no