NAS= Norsk intensivregistrering av Aktiviteter for Sykepleiere Bruksanvisning 2010. BESKRIVELSE AV PUNKTER 1. Monitorering og titrering; fra aktiviteter som strekker seg fra basal observasjon/overvåking hver time i intensivenheten og utførelse av daglige rutiner, til ytterligere tilstedeværelse av sykepleiere og/eller profesjonell aktivitet pga pasientens tilstand. 1a, generelt akseptert som basal observasjon/overvåking i intensivenheten. 1b, i noen tilfeller rastløs pasient, sykepleieren må være tilstede ved sengen for å observere med beredskap for å behandle (aktiv i 2 timer eller mer). For eksempel, forberede og administrere væske og/eller medikamenter pga kliniske symptom på sjokk). 1c, å være kontinuerlig tilstede med økt innsats, som å ivareta pasienten, og bidra til pasientens samarbeid med maskeventilasjon eller sikre at pasienten ikke faller ut av sengen i perioder med uro og mental forvirring. 2. Ekstra laboratorieprøver utover daglige rutineprøver som bestilles til (alle) pasienter i intensivenheten (for eksempel, daglige prøver til biokjemiske- og blodgassanalyser). 4. Hygieneprosedyrer. Eksemplene beskriver ulike prosedyrer som tar ekstra tid. Punkt 4a, 4b, og 4c skal forstås som: 4a. Basale hygieneprosedyrer gjeldende for enheten. 4b. Ekstra utførelse av hygieneprosedyrer tok >2 timer uansett vakt. 4c. Ekstra utførelse av hygieneprosedyrer tok >4 timer uansett vakt. 5. Stell av ventrikkelsonde er utelatt fordi dette er med i andre punkter. 9. Pasienten behandles med invasiv eller noninvasiv respirasjonsstøtte, uavhengig av modus. 10-11. Disse er selvforklarende. Lungefysioterapi inkluderer vanligvis vibrering, ekstra innblåsning med bag og suging i luftveier. Oppgavene/punktene utføres av sykepleiere, med eller uten assistanse fra andre profesjoner. Om oppgavene utføres av andre profesjoner alene, skal ikke punkt 11skåres. 12. Vasoaktiv medisinering kan være medikamenter som kontraherer (for eksempel adrenalin) eller dilaterer (for eksempel nitrater) og kan administreres alene eller i kombinasjon. Disse medikamentene som administreres med vasoaktiv hensikt, krever nøye observasjon og overvåking. Andre medikamenter, som primært administreres uten vasoaktiv hensikt (for eksempel lidocain, salbutamol) kan likevel ha alvorlige vasoaktive bivirkninger og skal derfor skåres.
Disse eventuelle bivirkningene av medisinering kan føre til ytterliggere overvåking av pasienten og/eller behandling med spesifikke vasoaktive medikamenter. 19. Administrering av medikamenter for å korrigere acidose (>2 meq Na HCO 3 /kg/døgn) eller alkalose. Korreksjon med endring av respiratorinnstillinger eller øking av sirkulerende blodvolum skal ikke skåres. 20. Totalt mer enn 40 kcal/kg/døgn. 22. Ved inklusjon av spesielle intervensjoner i intensivenheten skal det tas hensyn til, ytterligere forbruk av sykepleieresurser for å assistere pasienten og/eller legen som utfører intervensjonen. En liste med spesielle intervensjoner kan bidra til å beskrive inklusjonskriterier for dette punktet. Eksklusjonskriterier (for eksempel, radiologiske undersøkelser, ekkografi, EKG, med mer) referer til intervensjoner som ikke nødvendigvis representerer økt sykepleieaktivitet. Eksemplene er ikke absolutte. For å kvalitetssikre datainnsamlingen, bør hver intensivenhet identifisere og lage en liste med lokale intervensjoner som skal inkluderes i punktet. 23. Intervensjoner som skal inkluderes i punktet innebærer en økt sykepleieaktivitet for intensivenheten. Transport av pasient til kirurgisk intervensjon eller diagnostisk prosedyre skal inkluderes i punktet. Transport av pasient til sengepost etter utskrivning fra intensivenheten, for eksempel, skal ikke inkluderes. For å kvalitetssikre datainnsamlingen, bør hver intensivenhet identifisere og lage en liste med lokale intervensjoner som skal inkluderes i punktet. NB; Teksten i punktene 3, 6-8, 13-18, og 21 er selvforklarende. KOMMENTARER 1. NAS skal registreres en gang per 24 timer, per pasient. Det er viktig at det gjøres på samme tidspunkt, for eksempel, kl 08.00. Hvis annen periode enn 24 timer brukes, skal dette redegjøres for. 2. Daglig skåring av punktene 1,4,6,7 og 8 er avhengig av arbeidsmengde (inkluderer antall personer og/eller tidsbruk) per vakt. Siden registreringen er retrospektiv anbefales det at punktene dokumenteres på hver vakt. 3. Punktene skåres uavhengig av hvem som utfører dem (for eksempel, sykepleieren som har pasientansvar fortsetter med sitt arbeid, og en sykepleiekollega utfører oppgaven, så som 7a, 8b, og så videre; les også definisjon av sykepleie-stab ). 4. NAS punktene innbefatter aktiviteter eller sammenfallende aktiviteter. Beskrivelsen tillater inkludering av aktiviteter som ikke er med i eksemplene: a) fordi aktiviteten er like eller liknende som
i eksemplene; b) fordi aktiviteten kan inkluderes i et annet punkt (for eksempel, korreksjon av hyperglykemi kan være vanskelig og tidkrevende men selv om aktiviteten ikke er inkludert), kan den skåres i 1b eller 1c). DEFINISJON AV SYKEPLEIESTAB NAS måler, på pasientnivå, arbeidsmengde for sykepleiestaben ved intensivenheten. NAS kan også brukes til å sammenligne sykepleieres arbeidsmengde mellom intensivenheter og mellom ulike land. Det er derfor viktig at instrumentet blir forstått likt av alle som bruker det. Selv om oppgavene i pasientbehandling og pleie ved intensivenheten er like mellom enheter og land, vil hvilke profesjoner som er involvert i oppgavene variere. For eksempel: 1) de fleste oppgaver og pleie utføres av intensivsykepleiere; 2) en del av pleien utføres av hjelpepleiere; 3) noen spesielle oppgaver (for eksempel, respiratorbehandling, sosialt arbeid, ledelseorienterte oppgaver) utføres av andre profesjoner. Sykepleiere og hjelpepleiere inngår ofte i sykepleiestaben ved enheten (fulltidsstillinger), mens andre profesjoner kan tilhøre ulike enheter ved sykehuset. To situasjoner må utdypes nærmere: a) alle oppgaver som utføres av personell lønnet av intensivenheten (med eller uten profesjons- og oppgavefordeling). I dette tilfellet er det mulig å skåre alle punkter i NAS. b) noen aktiviteter har blitt spesialisert og utføres av spesialister (for eksempel, respiratorterapeut, sosionomer, forskningsassistenter) som ikke inngår i sykepleiestaben. I dette tilfellet kan noen av NAS punktene ikke anses som sykepleieaktiviteter (for eksempel, punkt 8 eller 11) og skal ikke skåres. En klar definisjon av sykepleiestaben og organisasjonens arbeidsoppgaver ved intensivenheten er nødvendig før skåring av NAS. FORBRUK PER VAKT Vektingen av NAS ble beregnet for perioder à 24 timer. Med spesielt fokus på 5 av punktene, ble vektingen tillagt (og definert) i henhold til sykepleieaktivitetenes varighet og hyppighet i løpet av 24 timer. Den tillagte vektingen av NAS punkter er derfor ikke gyldig for noen annen tidsperiode.
Dessuten representerer hver vekting gjennomsnittstiden som er brukt for å utføre sykepleieaktiviteten i løpet av 24 timer, og skal ikke forstås som eksakt forbrukt tid, i timer eller minutter, i løpet av en enkelt vakt eller på individuell basis. Fra et teoretisk ståsted er utformingen av instrumentet basert på en inndeling av døgnet i perioder/vakter à 8 timer. I forhold til arbeidsmengde er døgn prinsipielt like (i forhold til sykdom og pleie), mens vakter ikke er like (i forhold til organisering av arbeidet). Sammenligning av sykepleieaktiviteter mellom vakter (like tidsperioder med ulike arbeidsprofiler) er mulig, HVIS følgende forhold er oppfylt: a) stort antall vakter er involvert; b) data er innsamlet og analysert per vakt uavhengig av andre vakter; c) definisjonene av punktene er uforandret. Den totale 24 timers sykepleieaktiviteten kan bare beregnes ved å summere opprinnelig vekting av NAS som beskrevet i original publikasjonen. Skåringer fra tre individuelle vakter kan ikke summeres til å bli total 24 timers skår. Det er på det sterkeste frarådet å endre vektingen av NAS, ikke engang proporsjonalt, da dette vil introdusere ukontrollerte feilkilder i totalskåren. Ref: Miranda DR et al, Nursing Activities Score: Instructions for use. Critical care medicine 2003; 2(Feb):1-2 (fra elektronisk versjon). Norsk oversettelse godkjent av Miranda juni 2009/ Siv K. Stafseth, Hanne Alfheim, Anne Kathrine Langerud, Jon Henrik Laake, Anestesiog Intensivklinikken Oslo universitetssykehus HF- Rikshospitalet. Inger Johanne Finnstrøm, Sykehuset i Asker og Bærum HF. Hjelp til punktene: 12. Vasoaktiv medisinering: Adrenalin, Noradrenalin, Pitressin, Dobutamin, Dopamin, Nimotop, Catapresan, Isoprenalin, Seloken, Inocor, Corotrop,Lomir, Nipride, Glycerylnitrat. 13. Intravenøs erstatning for store væsketap. Hvis pasienten har normal lengde og veier 50 kg 4,3L, 70 kg 5,4L, 80 kg 6L, 90 kg 6,4L, 100 kg 6,9L, 120 kg 7,7L. 19. Behandling av komplisert metabolsk acidose/alkalose. Mengde > 2 mmol NAHCO 3 /kg/døgn eller buffring i CRRT. 22. Spesielle intervensjon(er) i avdelingen kan være: Intubering, tracheostomi, elkonvertering, akutte kirurgiske prosedyrer, pleuratapping, innleggelse av thoraksdren, endoskopier, organdonasjon,
NO-gass, innleggelse av PM.(fra NIR 2007)Terapeutisk hypotermibehandling. Isolasjon av pasient. Mobilisering som krever> 1 sykepleier.