Uredd og uønsket. hakket mer radikal enn moderorganisasjonen.

portrett Utdanning: Sosionom med mastergrad Stilling: Medlem av arbeidsutvalget i FO, kommer fra lederjobben ved Grünerløkka sosialsenter Anna-Sabina Sivil status: Samboer med Ingvil og katta Anne-Kath Soggiu Aktuell med: Ny i FO-ledelsen og leder for seksjonsrådet for sosionomer Blomsterranken strekker seg blåfrossen som for å suge til seg det sparsomme vinterlyset. Anna-Sabina Soggiu dekker til kronbladene med ullgenseren. Tekst: Vibeke Liane Foto: Ann-Elin Wang et muntre villskuddet befinner seg på hennes høyre arm. På venstre arm vrimler en lokal stjernetåke. Den dekorerte sosionomen kom inn FOs ledelse for to måneder siden da kongressen bestemte at arbeidsutvalget skulle utvides fra fire til fem medlemmer. Hun ser fram til å stå i den politiske frontlinja med skrekkblandet fryd. Det hender at jeg våkner midt på natta. Jeg har stor respekt for alt jeg må sette meg inn i, og jeg blir rørt over å ha fått sjansen til å jobbe med så viktige ting, sier Soggiu. Vi sitter på restauranten Asylet midt på Grønland i Oslo. Fra bakgården kan vi se vinduene i leiligheten i bygården hun bodde i gjennom store deler av oppveksten. Få dager etter tiltredelsen feiret hun 30-årsdagen sammen med medarbeiderne på forbundskontoret. 30-åra begynner bra, konstaterer Anna-Sabina. Så du har ikke hatt noen 30-års krise? Jeg har korte kriser. Hvis den varer en dag og en natt har det vært riktig ille. For en stund siden hadde jeg en runde hvor jeg lurte på hva jeg hadde utrettet og hvor jeg sto. Det var et fælt døgn. Nå er jeg her, jeg har ikke lagt en karriereplan, bedyrer Soggiu, som kan framstå som misunnelsesverdig vellykket. LIVSGLEDE OG NØKTERNHET Morfaren hennes kom fra varme Sardinia i Italia på 1950- tallet og bosatte seg på Oslos østkant. Fra ham har hun Barndomshjemmet var preget av nøkternhet og respekt arvet den olivenfargede huden, og etternavnet folk strever for arbeid. Faren jobbet i malerforretning og moren jobbet med å uttale. som skoleassisent på Tøyen Skole hvor Anna-Sabina gikk Sådsjåå, ler Anna-Sabina. sammen med 80 prosent pakistanske elever. Bindestreken i fornavnet skaffet hun seg som 12-åring. Anna-Sabina trivdes i bygatene. Som enebarn var Jeg sendte søknad til Folkeregisteret, og jammen så ble kameratflokken viktig. Leksene feide hun unna før hun løp det innvilget. Det var veldig viktig for meg i noen år. Ha ha. ut til vennene. 28 FONTENE 1/11 Utdanning: mastergrad sosionom Stilling: Medlem av arbeidsutvalget i FO, kommer fra lederjobben ved Grünerløkka sosialsenter Sivil status: Samboer med Ingvil og katta Anne-Kath Aktuell med: Ny i FO-ledelsen og leder for seksjons-rådet for sosionomer Det var en oppvekst med stor frihet, samtidig som jeg alene på audition og fikk statistrolle i «Søndagsengler» da ble godt passet på. Mamma, som også hadde vokst opp i jeg gikk i 8. klasse. Jeg var nok ganske frampå, flirer hun. bydelen, var opptatt av at jeg skulle benytte meg av fritidstilbudene som fantes i kommunal regi. Jeg har gått på alt. FØDT TIL RØDSTRØMPE Soggiu blir fjern i blikket. Tar en sluk av Farris-glasset. En Omtrent samtidig som Anna-Sabina anskaffet bindestreken katt stikker fram hodet i nakkegropa. i navnet meldte hun seg inn i AUF. Det fortelles at hun som Jeg drømte om å bli skuespiller fra jeg var liten. Jeg dro ung jente skjelte ut Jens Stoltenberg fra talerstolen. 29 portrett Anna-Sabina Soggiu AKTUELT SKIFTER BEITE: Jeg ble lei av å hjelpe forsikringsselskapene å tjene mer penger. Nå vil jeg hjelpe mennesker som virkelig trenger det, sier sosionomstudent og fersk studentleder Nataniel Kristoffersen. Medlemsvekst, 11 måneders studiefinansiering og stortingsmelding om utdanningene. Store oppgaver venter FO-studentenes nye leder, Nataniel Kristoffersen. Tekst: Solfrid Rød Foto: Bjørn Erik Larsen Jeg vil at FO skal være en pådriver vatør på FO-kongressen, og han LO mer klar over sitt ansvar overfor for å dra i gang en allianse som kan er imponert over og inspirert av FO. VI er ikke størst, men vi representerer en viktig bredde i fagbevegelsen, kjempe for 11 måneders studiefinansiering. Her må alle gå i takt, ikke bare diskusjonen om FOs medlemskap i sier Kristoffersen, som har bakgrunn debattene der. Særlig peker han på ungdoms- og studentorganisasjoner, LO. som tillitsvalgt i Handel og Kontor. sier Kristoffersen. Veldig klare meninger, og rom for debatt. Selv er jeg sterk motstander FRA NÆRINGSLIVET TIL FO IMPONERT OVER KONGRESSEN av at FO skal melde seg ut av LO, 30-åringen, som nå går førsteåret Han ble valgt på studentenes årsmøte men jeg synes det er utrolig viktig at på sosionomutdanningen ved Høgskulen i Volda, har tidligere livnært seg i fjor høst og tiltrådte 1. januar i år. debatten reises. Både fordi alle saker I mellomtiden har han vært obser- må kunne diskuteres, og fordi det gjør i forsikringsbransjen. Jeg ble lei av å hjelpe forsikringsselskapene med å tjene mer penger. Nå vil jeg hjelpe mennesker som virkelig trenger det, sier han om sitt bytte av beite. Nå frister han hybeltilværelsen i Volda i på ukedagene. I helgene prøver han å komme seg hjem til kona i Bergen. Alt han hadde hørt om godt studentmiljø i Volda har slått til, og Kristoffersen gleder seg til å kombinere studier med studentpolitisk engasjement. MODIG RADIKAL Han er, etter eget utsagn, ikke redd for å si hva han mener, og synes det er naturlig at en studentorganisasjon er hakket mer radikal enn moderorganisasjonen. Det er absolutt ikke noe poeng i å være uenig bare for å være uenig. Men vi skal ikke være redde for å si vår mening, sier studentlederen. På årsmøtet i fjor fikk han gjennomslag for å gjennomføre en medlemsundersøkelse i FO-studentene i løpet av 2011. Ethvert forbunds styrke ligger i medlemmene, ledelsen må vite hva som er viktigst for dem, presiserer Kristoffersen. VIL VOKSE ENDA MER FO-studentene nådde i fjor høst målet om 35 prosents organisasjonsgrad blant studentene. Når det nye arbeidsutvalget møtes for første gang i midten av januar, vil lederen foreslå at de setter seg et nytt mål. Han lover at FO-studentene skal bli enda mer synlig og ivrig til stede på høgskolene ved studiestart og i fadderukene. Rekruttering og medlemspleie er det aller viktigste i alle forbund, medlemstall er avgjørende for å bli hørt, fastslår han. FORTSATT FIRE 2011 er omtalt som et skjebneår for FO-utdanningene. Regjeringen har varslet gjennomgang av utdanningene til velferdstjenestene, og kommer til høsten med en stortingsmelding om utdanningenes framtid. FO-studentene vil ha en målrettet politikk for bachelorutdanningene, med stor grad av autonomi for hver av profesjonene. Samtidig ønsker de større innsikt i hverandres fagfelt for å videreutvikle samarbeid på tvers av profesjonsgrensene. «Vi har ulik kompetanse, utfyller hverandre og har som samfunnsmandat å sikre tjenester av høy kvalitet til mennesker i utsatte livssituasjoner», heter det i en uttalelse fra studentenes årsmøte. Barnevernpedagog-, sosionom-, vernepleier- og velferdsarbeiderstudenter har gjort bevisste valg i forhold til fordypning i sine fagfelt, påpeker FO-studentene. De ser verken faglige eller økonomiske grunner til å slå sammen utdanningene Departementet har sagt at de vil høre på FO. Da må de også høre på FO-studentene. Vi kommer ikke til å sitte og vente på at noen lurer på hva vi mener, men kommer til å være proaktive i forhold til departementet, forsikrer Kristoffersen. HELT NYTT AU Med seg har Kristoffersen et helt nytt arbeidsutvalg. Nyvalgt nestleder, Unni Dahle, studerer vernepleie på Diakonhjemmets høgskole i Rogaland. I likhet med Kristoffersen fikk hun på et tidspunkt nok av næringslivet. Jeg ble lei av å jobbe vettet av meg for at sjefene mine skulle få finere, dyrere biler, sa Dahle til Fontene da hun ble valgt. Nina Lily Richmond er ny studentrepresentant i seksjonsrådet for barnevernpedagoger. Lene Krakk fra Diakonhjemmets høgskole i Rogaland ble valgt som studentrepresentant til seksjonsrådet for vernepleiere, også hun fersk i faget. Rene W. Draven fra Høgskolen i Østfold ble valgt som studentrepresentant i seksjonsrådet for sosionomer, mens Jan Kaare Jernslett kom inn i velferdsarbeidereutvalget. Benedicte Mikalsen fra Høgskolen i Harstad er informasjons- og rekrutteringsansvarlig. solfrid.rod@lomedia.no 34 FONTENE 1/11 35 fagartikkel Rus Janicke Tillung Fredriksen er vernepleier med videreutdanning i fysisk aktivitet og ansatt som treningsterapeut i Team Treningsterapi ved Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad. Janicke.tillung.fredriksen@bergensklinikkene.no Rusavhengige har stor nytte av fysisk trening. Den bygger opp kroppen, gir økt følelse av mestring og kan dempe abstinensplager og russug. For enkelte blir treningen en alternativ rus. Thomas Dahl Orø Helsesportspedagog, Teamleder for team treningsterapi ved Stiftelsen Bergensklinikkene Therese Dahl Klinisk sosionom, Prosjekt og metodeutvikler i Stiftelsen Bergensklinikkene tiftelsen Bergensklinikkenes døgninstitusjon det er heller ikke et begrep som lar seg tydelig definere. Mis Hjellestad har tilbudt systematisk fysisk aktivitet som behandlingsmetode siden 1990 defineres en tydelig grense for hva som er normalbruk. Det betyr at noe er feil eller galt. Det betyr at det også må kunne tallet. Trening kan ha terapeutisk effekt, og er imidlertid vanskelig. Det som er misbruk for en person denne typen trening kaller vi treningsterapi. kan bli definert som bruk for en annen. (Weihe, 2004). Man skiller vanligvis mellom fysisk aktivitet og fysisk Ifølge diagnosemanualen ICD-10 er det to diagnoser trening. Fysisk aktivitet defineres gjerne som all form som gjelder problemfylt bruk av rusmidler. Disse er rusmiddelavhengighet og skadelig bruk av rusmidler. for kroppslig bevegelse, mens fysisk trening er en systematisk måte å utøve fysisk aktivitet på. Fysisk aktivitet Når man snakker om skadelig bruk, kan skaden være kan defineres som «All kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energifordelavhengighet skal det foreligge en sterk lyst eller følelse fysisk, psykisk eller sosial. For å fylle kriteriene for rusmidbruket utover hvilenivå» (Handlingsplan for fysisk aktivitet av tvang for å innta rusmiddelet, problemer med å kontrollere bruken, fysiologisk abstinenstilstand og toleranse- 2005-2009). Trening defineres gjerne som. «Systematisk påvirkning av organismen over tid, med sikte på endring av de utvikling, dvs at for økte doser er nødvendig for å oppnå fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger som ligger til grunn for samme effekt. prestasjonsevnen» (Gjerset, 2006). Ved Stiftelsen Bergensklinikken har vi for tiden følgende ukeprogram innenfor treningsterapi (se tabell neste side). RUS OG RUSMIDDELBRUK Som det fremkommer av tabellen er det tilbud om variert Det er velkjent at bruk av rusmidler gir rusopplevelser, dvs. trening gjennom uken. Treningen er også kjønnsdelt dvs. har en euforiserende effekt. Rus kan imidlertid oppnås på treningsterapi tilbys som kjønnsspesifikk behandling. Treningsøktene er gjennom uken lagt til formiddagen. Dette er mange andre måter, eksempelvis gjennom musikk, aktiviteter man opplever er spennende, forelskelser og også gjort med hensikt for å fremme de psykologiske effektene gjennom trening. av trening. Videre med tanke på å gjøre pasienten mer tilgjengelig for samtaleterapi som foregår etter lunsj. En av I Bergen arrangeres det fire ganger i året et tiltak som heter «Idrett mot rus». Tanken bak tiltaket er at idrettsarenaen kan være en motsats til rusmiddelbruk. Idrett fordi jeg da er mindre trett resten av dagen». En annen sa: «Det pasientene sa det slik: «Det er godt å trene på formiddagen kan imidlertid også være rus, dvs man kan oppnå rusopplevelser gjennom trening. Dette vil beskrives nærmere under gruppene, og føler at jeg tåler mer og er mindre sårbar». Ideo- at jeg trener på formiddagen har gjort at jeg får mer utbytte av effekter av trening. logien som ligger bak dette behandlingsprogrammet kan Bruk av rusmidler kan ha mange ulike funksjoner, både beskrives slik: for enkeltpersoner og grupper av mennesker. For mange vil kanskje rusmiddelbruken ha startet som et ønske om nytelse, mens bruken etter hvert utvikler seg til å bli en lidelse. Pasienter forteller at de bruker rusmidler av aktivitet med høy intensitet mange årsaker, noen for å føle seg som alle andre, noen for å regulere selvfølelsen, andre for å muliggjøre nærhet intensitet, miljø, etc til andre, eller for å dempe ubehagelige tanker og følelser. Det er ikke uvanlig også i dag å bruke begrepet rusmiddelmisbrukere, eller tunge rusmiddelmisbrukere når man - fysiske omtaler personer som har et problemfylt forhold til bruk av teter som pasienten kan fortsette med etter behandling rusmidler. Rusmiddelmisbruk er imidlertid ingen diagnose, 50 FONTENE 1/11 51 Uredd og uønsket Leder Hvis det du har å si, har store nok konsekvenser for deg selv og andre, kan det synes like greit å tie stille. Etter hvert er det kanskje like greit å lukke øynene også, og ende opp som vår mann på forsiden, blindet og kneblet. Eller som de to FO-erne i denne utgavens hovedsak, som har fått streng beskjed av arbeidsgiver at de både visste for mye og sa for mye. Gjør de det en gang til, kan de miste jobben. Selv om de var tillitsvalgte, og derfor hadde mer informasjon enn strengt tatt nødvendig for å utføre sin egen jobb, tiltales de av arbeidsgiver som ansatte. Landets største kommune, som har sin egen Vær-åpen-plakat, anerkjenner altså ikke tillitsvalgtes særskilte adgang til å varsle oppover i systemet. En trussel mot tillitsvalgtvervet, fastslår de to FO-erne. Det var i 2009 de to opplevde at forholdene på akuttinstitusjonen der de jobbet kom ut av kontroll. I følge de tillitsvalgte var det ikke lenger mulig å drive barnevernfaglig arbeid. Hverdagen handlet bare om å holde en slags ro, tidvis med hjelp av politiet. Da de to ikke ble hørt i egen etat, skrev de, sammen med to tillitsvalgte fra Fagforbundet, brev til bystyrets helse- og sosialkomité. I brevet skildres enkeltepisoder og ungdommenes diagnoser og atferd. Alder er byttet om, og ingen navn nevnes. Bystyrets sekretariat fant det ikke nødvendig å unnta brevet for offentlighet. Dermed havnet det i kommunens elektroniske postjournal og ble liggende på nettet. Først da en journalist fattet interesse for saken, kom Barne- og familieetaten på banen: Brudd på taushetsplikten. Ungdommene er identifiserbare for «en ikke ubetydelig krets av personer», konkluderte de. Dette til tross for at ungdommene ikke lenger bodde på institusjonen da brevet ble skrevet, og at fagfolk mente beskrivelsene var så generelle at de umulig kunne brukes til å identifisere noen. Sosialarbeideres uredde stemmer er viktige fordi de har så inngående kjennskap til samfunnets utsatte grupper og velferdsstatens svakheter. Hvis den stemmen bare kan brukes til generelle vendinger om at det for få ansatte i barneverninstitusjoner, mister den helt sin kraft. Arbeidsgiver må tåle at tillitsvalgte er mer konkrete. De tillitsvalgte gikk ikke ut i pressen, men skrev til de øverste politisk ansvarlige for hovedstadens barnevern, i håp om flere akuttplasser. Direkte uetisk å bruke klientopplysninger i kampen for egne arbeidsplasser, mener etatsleder Kirsten Hjermstad. Tøffe sanksjoner gjør det tryggest å verken se eller snakke. Hvor blir det av etikken da? solfrid.rod@lomedia.no D Med hjertet i asfalten Trår til for studentene Trening i stedet for rus Illustrasjon: Sara Tanderø S 28 PORTRETT Anna-Sabina Soggiu nærer noe som minner om en forelskelse i velferdsstaten, og visste tidlig at hun ville jobbe med sosialt arbeid. Før hun fylte 30 rakk hun å bli valgt inn i FOledelsen. 34 NY STUDENTLEDER Medlemsvekst, 11 måneders studiefinansiering og stortingsmelding om utdanningene. Store oppgaver venter FO-studentenes nye leder, Nataniel Kristoffersen. 50 FAGARTIKKEL Rusavhengige har stor nytte av fysisk trening. Den gir økt følelse av mestring og kan dempe abstinensplager og russug. For enkelte blir treningen en alternativ rus, skriver tre ansatte ved Bergensklinikkene 3

AKTUELT Sladre 6 FONTENE 1/11

hank skal sjøl ha bank Taushetsplikten er de fleste offentlig ansatte godt drillet i. Men hva med varslingsansvaret? Fontene møter to barnevernsansatte på kafé i Oslo en mørk førjulsdag. Vår erfaring er at du har én mulighet til å si ifra. Så må du overlate stafettpinnen til noen andre. Etter denne saken, tror jeg mange blir redde. Varslerbrevet de sendte bystyret om kaotiske forhold på en akuttinstitusjon utløste tjenestepåtale for brutt taushetsplikt, og en advarsel om oppsigelse om de gjentar øvelsen. De to står ikke fram med navn av hensyn til egen familie. Dette er historien om hvordan sterkt faglig engasjement knakk karrieren til to sosialarbeidere. De varslet politikerne om en akuttinstitusjon i krise. Lager de mer bråk, kan de få sparken. Det koster å være en uredd stemme. Tekst: Eirik Dahl Viggen Illustrasjonsfoto: Tri N. Dinh TRYKKOKER I november 2008 stenges Biermannsgate akuttinstitusjon på Torshov. Det åpne akuttilbudet halveres dermed fra 14 til sju plasser. Bak vedtaket står Barne- og familieetaten i Oslo kommune. De fleste av de ansatte overføres til den gjenværende institusjonen på Lindern. De skal ta unna på ett sted de akuttungdommene som før ble fordelt på to. Utover vinteren og våren 2009 begynner det å ta av. Ungdom i krise hoper seg opp på Lindern. Flere ganger utagerer ungdommene kollektivt med møbelknusing og kasting av gjenstander. De ansatte mister kontrollen og må tilkalle politi gjentatte ganger. En av guttene bruker kniv til å ta en ansatt som gissel. SENDT HJEM TIL VOLD Istedenfor å øke kapasiteten, begynner Barne- og familieetaten å sende hjem ungdommene etter få døgn på Lindern 7

AKTUELT i mangel av egnede omsorgstiltak. De ansatte oppfatter dette som at etaten prøver å synliggjøre at stedet kun er ment som akutt korttidsinstitusjon. På grunn av den sprengte kapasiteten overføres også utagerende ungdommer til langtidsinstitusjoner med barn som har vært utsatt for vold. Ved en anledning blir en av guttene oppsøkt av sin far. Faren prøver å gi gutten juling, men to miljøarbeidere griper inn. Et par dager senere sendes gutten hjem til faren. UTENOM TJENESTEVEI De ansatte reagerer sterkt. Fire tillitsvalgte to FO-ere og to fra Fagforbundet sier ifra til Barne- og familieetaten i kommunen om at dette ikke går lenger. De kontakter FO-klubben i etaten. Men ingenting skjer. De får høre at politikerne i Bystyrets helseog sosialkomité skal diskutere størrelsen på akuttilbudet. I håp om å bli hørt, bestemmer de seg for å gå utenom tjenestevei. Den 2. juni 2009 sender de et bekymringsbrev til komiteen. Brevet beskriver konkrete hendelser de mener er direkte resultat av å legge ned en institusjon og samle det resterende akuttilbudet på ett sted. De beskriver situasjonen som vedvarende brannslukking der barnevernfaglig arbeid må settes til side for å bevare et minimum av ro på institusjonen. De sender brevet uten å drøfte det med FO-klubben i etaten eller med FO Oslo. KONKRETE BESKRIVELSER For å synliggjøre det de ser på som en desperat situasjon, velger de en konkret form. Brevet omtaler 12 barn som har bodd på institusjonen. De tillitsvalgte setter negative endringer i «Du får jo ikke lyst til å stikke fram hodet igjen» Tidligere FO-tillitsvalgt barnas atferd i sammenheng med den sprengte kapasiteten, med plutselige overføringer til andre institusjoner og hjemsending til voldelige hjem. Brevet nevner barnas diagnoser og kognitive nivå. Barna omtales med kjønn og alder, men navn er utelatt, og ingen av de som nevnes bor lenger på institusjonen idet brevet sendes. De bytter om alderen på barna. De tillitsvalgte mener de overholder taushetsplikten. Ifølge Erling Folkvord (R) i Helseog sosialkomiteen var brevet «så grundig anonymisert at komiteens erfarne sekretær ikke fant grunn til å unnta det fra offentlighet», som han skriver i et senere innlegg i Aftenposten Aften. Komiteen mottar ofte taushetsbelagte opplysninger og kan ikke gjøre jobben sin uten slik informasjon, påpeker Folkvord. Varlserbrevet havner dermed i «Du har én mulighet til å si ifra. Så må du overlate stafettpinnen til noen andre». Tidligere FO-tillitsvalgt kommunens offentlige postjournal på nett. Der ligger det åpent i fire måneder. En avis snapper opp saken. Det er da de fires tillitsvalgtes arbeidsgiver, Barne- og familieetaten, reagerer. FIKK TJENESTEPÅTALE Den 13. januar 2010 sender etaten ut skriftlig tjenestepåtale stilet til hver enkelt av de fire. Brevet henvender seg til dem som ansatte i Barne- og familieetaten, ikke som plasstillitsvalgte i FO og Fagforbundet. Ifølge tjenestepåtalen har de fire spredt taushetsbelagte opplysninger. Dessuten innhentet taushetsbelagt informasjon, gjennom blant annet samtaler med kolleger og ved å lese døgnrapporter. Hvis de fire skulle finne på noe liknende igjen, kan de bli sagt opp, konkluderer brevet. BRØT TAUSHETSPLIKTEN Brevet til Helse- og sosialkomiteen var et taushetsbrudd, sier leder 8 FONTENE 1/11

for Barne- og familieetaten i Oslo, Kirsten Hjermstad på telefon med Fontene. Barna som er beskrevet i brevet kan gjenkjennes, av foreldre og naboer. Oslo er stor, men ikke så stor. Barna var ikke beboere på institusjonen lenger. Det var ikke fare for liv eller helse og ingen grunn til å bryte taushetsplikten. Hva gjorde at etaten selv ikke meldte ifra til Helse- og sosialkomiteen om forholdene på Lindern? Det var ikke noe å melde fra om. Dessuten skal ikke Helse- og sosialkomiteen ha tilgang til klientopplysninger. Vi kontaktet de aktuelle bydelene for å høre om de hadde noe å utsette på oppfølgingen av barna. Det hadde de ikke. De involverte har dessuten selv sagt at dette egentlig dreide seg om at de var imot nedleggelse av Biermannsgate. ANGREP PÅ TILLITSVALGTE En tjenestepåtale varer i tre år før den slettes. Det betyr i praksis at de til- Forstyrrer budsjettramma Uroelementer tåles dårlig i den rådende ledelseskulturen, tror FO-leder Rigmor Hogstad. Dessverre er det en utbredt ledelseskultur hvor kritikk ikke tåles. Mange enhetsledere måles først og fremst på om de holder seg innenfor budsjettrammene. Enhver diskusjon ansatte prøver å sette i gang om fag, metode eller ressursbruk anses som sløsing av tid. Kvaliteten er underordnet økonomien. For medlemmene våre, som har stor faglig integritet, er dette et problem. TØFT I FRONT Hogstad oppfordrer likevel medlemmene sine til å ta opp saker internt på arbeidsplassen. Hvis de ikke når fram og mener saken er viktig nok, bør de alliere seg med FOs fylkesavdeling og sikre seg nødvendig ryggdekning før de løfter saken videre. Det er en stor påkjenning å stå i front. Tillitsvalgte har et særskilt vern, påpeker FO-lederen, og gjennom hovedavtalene rett og plikt til å løfte saker som angår medlemmenes arbeidsvilkår opp på høyere ledelsesnivå, og, hvis saken er viktig nok, til politikerne i forkant av vedtak. Hogstad ønsker ikke å uttale seg om saken i Oslo, hvor hun var FOs fylkesleder mens saken pågikk. Foto: Eirik Dahl Viggen «Hvis ikke FO tar hardt på dette, vil ikke noen stille opp i tillitsverv mer» FO-tillitsvalgt 9

AKTUELT «Når jeg hører i media om all makta i fagbevegelsen, får jeg det ikke til å stemme med at vi behandles på denne måten». FO-tillitsvalgt VARSLINGSANSVAR: «Barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere blir gjennom sitt arbeid kjent med en rekke forhold som skaper problemer for enkeltmennesker eller grupper og har et moralsk ansvar for å gjøre disse forholdene kjent. Yrkesutøveren skal bidra til at forhold som rammer utsatte grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet.» Fra prinsippene i FOs yrkesetiske grunnlagsdokument «Ansatte kan bidra til en opplyst samfunnsdebatt på grunn av sin særskilte kompetanse og innsikt i saksforholdet. Offentlig ansatte bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke fremkommer på annen måte.» Fra Ansattes ytringsfrihet, rundskriv fra Byrådsavdeling for finans og utvikling, Oslo, 3. mai 2007 Les mer: Rett eller galt eller noe midt imellom. FOs studiehefte om yrkesetikk (2007). Se www.fo.no litsvalgte må veie sine ord på gullvekt i tre år. Med støtte fra hver sine forbund, anket de påtalen. Avslaget kom fra Oslo kommunes klagenemnd 4. november 2010. Dette er et angrep på tillitsvalgtvervet. Hvis ikke FO tar hardt på dette, vil ikke noen stille opp som tillitsvalgte mer, sier en av de to FO-erne. Det er rart at vi sier ifra og skriver under i kraft av å være tillitsvalgte, men så blir tiltalt som vanlige ansatte. De gjør det dermed til en personalsak unndratt offentlighet. De tror tjenestepåtalen har en disiplinerende effekt på andre tillitsvalgte. Etatsleder Hjermstad er uenig. Bruker Oslo kommune reglementet om taushetsplikt til å bringe egne ansatte til taushet? Nei, men de har brukt klientopplysninger for å vinne fram i en sak. Det er direkte uetisk. Det er ikke greit å gå ut med klientopplysninger og bryte taushetsplikten som fremgår av barnevernloven, sier Hjermstad. VARSLER IKKE MER Det er ikke vanskelig å finne verken bekymringsbrevet eller tjenestepåtalen på nettet. De koster å gå ut offentlig. Jeg tenker jo nå at jeg ikke kommer til å få noen av de stillingene jeg ønsker meg likevel, så jeg kan prate. Men hadde jeg vært 20-30 år, ville jeg passet meg. Da må en jo tenke at en skal ha et yrkesliv i flere år framover, sier den eldste av de to, en erfaren barnevernsarbeider. Når jeg hører i media om all makta i fagbevegelsen, får jeg det ikke til å stemme med at vi behandles på denne måten. De er ikke fornøyd med ryggdekningen de fikk fra FO og Fagforbundet i saken. Fagforeningene våre, som er to LO-forbund, burde samarbeidet bedre og lagt en felles strategi ovenfor Oslo kommune istedenfor å dele opp dette i fire individuelle medlemssaker. Saken er etter det Fontene erfarer kinkig for forbundene siden varslerbrevet ikke var klarert med avdelingene. UKLAR VÆR ÅPEN-PLAKAT Oslo kommune vedtok i 2004 en såkalt Vær åpen-plakat. Her heter det at «Kritikkverdige forhold i en virksomhet skal tas opp, slik at forholdene kan bedres. Medarbeidere som ikke blir hørt ved å ta opp saker internt kan gjøre sine synspunkter kjent for offentligheten». Er det forhold man reagerer på skal man si fra til ledelsen eller bruke Oslo kommunes varslingssystem, sier Kirsten Hjermstad i Barne- og familieetaten. Gjør denne saken at de ansatte i kommunen blir reddere for å heve stemmen? Nei, det er ikke mitt inntrykk. Men denne saken kan kanskje øke bevisstheten rundt taushetsplikten som gjelder klientopplysninger, sier Hjermstad Ansatte har ikke noen juridisk plikt til å varsle. Varslingsplikten er definert etisk av yrkesgruppene selv 10 FONTENE 1/11

Mange fallgruver for tillitsvalgte Når en type varsling promoteres som en del av FOkampanjen Uredde stemmer, må det brukes med forsiktighet, advarer fungerende leder i FO Oslo, Tore Kristiansen. Ved å gi innspill til politikere og presse kan FOs medlemmer synliggjøre svikt i velferdsstaten. Det er FOs intensjon med Uredde stemmer, forbundets kampanje for kongressperioden 2011-2014. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen. Vi har egentlig dårlige erfaringer med at folk har prøvd å være en uredd stemme. Vi trenger tydelige retningslinjer for bruken av Uredde stemmer «Vi har egentlig dårlige erfaringer med at folk har prøvd å være en uredd stemme» Tore Kristiansen, FO Oslo som en politisk påvirkningsmetode, sier Tore Kristiansen. Politikerne ønsker jo slike innspill. Det burde tale til de tillitsvalgtes fordel, sier Kristiansen. Han har formidlet juridisk hjelp til de to FO-tillitsvalgte i akuttbarnevernet som fikk tjenestepåtale. Hvis de virkelig brøt taushetsplikten, er det rart at det tok kommunen flere måneder å komme til den vurderingen. Brevet ble jo hele tiden liggende i kommunens offentlige postjournal, påpeker Kristiansen. Personene som ble omtalt i brevet var ikke til å gjenkjenne, mener han. Vi har etterlyst hva konkret som er brudd på taushetsplikten samt bedt om innsyn i kommuneadvokatens vurdering av saken. SIKRE RYGGDEKNING Oslo kommune har de siste årene reagert med både omplasseringer og tjenestepåtaler mot ansatte organisert i FO som har ytret seg offentlig om tjenesten de jobber i. Kristiansen etterlyser tydeligere strukturer for tillitsvalgtes kontakt med media og politikere, for å unngå at arbeidsgiver slår tilbake på enkeltpersoner. Han advarer mot å varsle, som de tillitsvalgte gjorde i denne saken, uten å klarere med den lokale FO-avdelingen på forhånd. Jeg gir de to medlemmene full støtte. Men det er mange fallgruver her som tillitsvalgte fort kan gå i, sier Kristiansen. For eksempel å nevne forhold som er taushetsbelagt eller å glemme å sikre at de som varsler ikke har noe på sitt profesjonelle «rulleblad» som arbeidsgiver kan begrunne en omplassering med. FO skal i løpet av 2011 utgi en veileder om varsling beregnet på tillitsvalgte, et veikart utenom slike varslerfeller. mens taushetsplikten er lovpålagt, framholder Hjermstad. MÅ HOLDE KJEFT Hvis vi hadde varslet om korrupsjon, sex-trakassering eller underslag, noe som ikke var en kritikk av selve etaten, ville de klappet i hendene. Men det er forskjell på hva det er lov til å være åpen om, sier en av FO-erne. Hvis ikke vi sier ifra, hvem skal si ifra da? Hvem skal man være lojal mot, ledelsen eller barna? Du får jo ikke lyst til å stikke fram hodet igjen. Du blir bare en som skriver under papirene når de skal ansette nye folk. Nå sender de saken videre til Sivilombudsmannen, med støtte fra FO Oslo. Barne- og familieetaten anser saken som avsluttet. eirik.dahl.viggen@lomedia.no «Denne saken kan kanskje øke bevisstheten rundt taushetsplikten som gjelder klientopplysninger». Kirsten Hjermstad, leder i Barne- og familieetaten, Oslo 11