Tariffoppgjøret 2014 Rolf Negård, NHO og Nils Thorsrud, NHO Agder - 13. mai 2014. Foto: Øyivind Haug
Agenda: 1. Den økonomiske situasjonen 2. Tariffoppgjøret så langt 3. Lokale forhandlinger 2
Noen tallstørrelser NHO er, sammen med sine landsforeninger, part i ca 230 tariffavtaler Ca 130 av disse med LO, som har ca 180 000 medlemmer i NHO-bedriftene Totalt ca 240 000 organiserte medarbeidere i NHO bedriftene Avtaler med 20 forskjellige funksjonærforeninger Av NHOs drøyt 23 000 medlemsbedrifter er ca 10 700 bundet av en eller flere tariffavtale(r). Dette betyr at ca 425 000 av om lag 545 000 ansatte i NHO- bedriftene arbeider i tariffbundet bedrift Grunnet endringer i næringsstrukturer og produksjonsmetoder skjer det endringer i vektingen mellom arbeidere og funksjonærer Men graden av tariffdekning/organisasjonsprosent er (overraskende) stabil. I dagligtalen blir våre tariffavtaler benevnt som overenskomster 3
4
Sentrale begreper i lønnsdannelsen Lønnsoverheng Overheng er ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Det forklares som forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for et år og lønnen ved utgangen av samme året. Eksempel: Timelønn desember 115, og snitt for året er 111 kr = 4 kroner overheng (3,6 pst) Tarifftillegg Lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Dette kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. Lønnsglidning Tilsvarer de lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser. Årslønnsvekst Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste og består av følgende deler: overhenget fra i fjor, tarifftillegget og lønnsglidningen gjennom året 5
Resultat 2014 - økonomi Lønnsoverheng 1,2 prosent Tarifftillegg 0,6 prosent (0,75 kr i generelt tillegg) Lønnsglidning 1,5 prosent Årslønnsvekst industriarbeidere Anslag 3,3 prosent Årslønnsvekst industrien totalt 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i 2013 (3,9) = anslag 3,3 6
Resultat 2014 pensjon Ingen tariffesting Ingen felles pensjonskasse Partene Norsk Industri og Fellesforbundet skal utrede flere sider av pensjonsspørsmålene basert på reglene om innskuddspensjon Eventuelle endringer skal ikke innebære økte kostnader for bedriftene Bedriftene beholder beslutningsmyndigheten over tjenestepensjonsordningene Øvrige forbund har så langt akseptert resultatet, og ikke selv krevd utvalg eller endringer Det skal utredes på hvilken måte den enkelte arbeidstaker kan få rett til å bestemme plassering og forvaltning av egne pensjonsmidler. Dette kan være en hensiktsmessig ordning bl.a i forbindelse med jobbskifte. - En felles pensjonskasse, slik Fellesforbundet og LO krevde, ville ført til en monopolisering av pensjonsmarkedet. Dette ville vært ugunstig for alle og helt uakseptabelt for NHO. I stedet er vi blitt enige om å utrede alternativer som vil sørge for fortsatt konkurranse og et godt pensjonstilbud til den enkelte., Dette vil kunne gi den enkelte ansatte en helt annen styring og kontroll over plassering av egne pensjonsmidler, sier Skogen Lund. 7
Økonomisk bakgrunn Foto: Øyivind Haug
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Veksten i norsk økonomi svakere enn trendvekst liten drahjelp fra tradisjonell vareeksport 10 BNP F-N Eksport tradisjonelle varer Variert vekst internasjonalt svake eksportutsikter o BNP handelspartnerne opp 2,2% 5 0-5 Svakere vekstrater i o o o privat konsum bruttoinvesteringer i fast realkapital samt liten drahjelp fra eksport av tradisjonelle varer -10 bidrar til at norsk økonomi vokser svakere enn trendvekst i år 9
2000 2003 2006 2009 2012 Investeringsutvikling ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, faste 2011-mill. kroner 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Utvinning av råolje og naturgass, inklusive tjenester Industri totalt Høyt investeringsnivå i petroleumssektoren o Investeringsaktiviteten har vært sterkt økende siden 2010 og vært en viktig driver for norsk økonomi o Avtakende vekst i år, vil etter hvert flate ut Svak investeringsaktivitet i industrien kan uttrykke forvitring i deler av næringslivet Kilde: SSB, nasjonalregnskap, faste 2011-priser, sesongjustert 10
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Produksjonsindeksen store variasjoner i industrien Indeks 2005 = 100 220 200 180 160 140 120 100 Bygging av skip og oljeplattformer Maskinreparasjon og installasjon Ikke-jernholdige metaller Papir- og papirvareindustri Industrien samlet Norsk industriproduksjon gikk opp med 3,6 prosent i 2013 Svakere utover høsten 80 60 40 Kilde: SSB Sesongjustert og tre måneders glidende gjennomsnitt 11
Svakere sysselsettingsvekst, litt økt ledighet 6 4 2 Sysselsettingsvekst Ledighet, i % SSBs anslag for 2014 (2013): o Sysselsettingsvekst 0,7 (1,2)% o Arbeidstilbud 0,9 (1,0) % o Arbeidsledighet 3,7 (3,5) % o Yrkesandel 70,9 0,3 %- poeng lavere enn i 2013 0 Fortsatt god tilgang på arbeidsinnvandring -2 Avgjørende for velferden at sysselsettingsandelen holdes høy Kilde: SSB, anslag 2014 12
Utvikling i relative timelønnskostnader i industrien 130 120 110 100 90 I nasjonal valuta I felles valuta Høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne uttrykker også at priser på norske industrivarer har steget relativt til konkurrentlandenes 2,7 % høyere lønnskostnads vekst i 2013 enn hos handelspartnerne Svekket valuta førte til en bedring på 0,2 % i felles valuta OECD anslår veksten i lønnskostnadene per ansatt til 2,1% for handelspartnerne i EU i 2014 13
Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk 160 Reflekterer høyere produktivitet og inntektsnivå, samt høyere lønnskostnadsvekst 150 140 130 120 Stor økning i løpet av tiåret o 125 i 2004 o 155 i 2013 Fare for for stor avskalling av konkurranseutsatte bedrifter 110 100 14
Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 prosent høyere enn hos handelspartnerne Reflekterer høyere produktivitet og inntektsnivå, samt høyere lønnskostnadsvekst Til tross for 3 % svakere valutakurs i 2013 er kostnadsnivået fortsatt høyt o Holden III-utvalget: Kostnadsnivået bør forbedres Industrien i Norge relativt til handelspartnerne i EU, 2013 * Norge Belgia Sverige Danmark Tyskland Finland Østerrike Nederland Frankrike Irland Italia UK Spania Tsjekkia Polen 0 25 50 75 100 125 150 175 * EU17, handelspartnere = 100 15
Årslønn og årslønnsvekst i noen forhandlingsområder NHO-bedrifter: Industriarbeidere Industrifunksjonærer Oljearbeidere Byggevirksomhet Hotell og restaurant Transport Varehandel Finanstjenester Statsansatte Kommuneansatte Spekter, helseforetak Nivå* 2013 419 800 650 900 723 800 441 000 326 400 405 800 442 100 640 500 507 300 448 700 506 700 2012 4,1 4,1 6,3 3,0 3,0 4,2 3,3 3,0 4,1 4,1 3,7 2013 3,5 4,3 4,2 3,6 3,3 3,8 4,0 6,7 3,5 3,7 3,8 Overheng 2014 Kilde: TBU * Årslønn per årsverk, unntatt i varehandel og finanstjenester der tallene er per heltidsansatte Årslønn er grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc, med andre ord samlet lønn ekskl. overtid og naturallønn 1,2 1,4 0,8 0,5 16
Sterk reallønnsvekst Vekst i årslønn, prisstigning og reallønn, endring fra foregående år Reallønn Pris, KPI 7 6 5 4 3 2 1 Økningen i reallønna for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært: o 2,3 % årlig o 27 % i perioden Prisveksten ble 2,1 % i 2013 TBU har anslått prisveksten i 2014 til 2 ½ % 0 Kilde: TBU, NHO 17
Produktivitet og reallønninger Høyere reallønnsvekst enn produktivitetsvekst - bytteforholdsgevinstene har bidratt til dette Utfordrende hvis bytteforholdsgevinstene snur Kilde: Holden III-utvalget 1) Lønnskostnader per time deflatert med KPI 2) Bruttoprodukt per time i faste priser 18
Utvikling i bytteforholdet for Norge Sterk vekst i bytteforholdet etter 2003 Utflating etter 2011 Siden 2006 har bytteforholdet for tradisjonelle varer gått noe tilbake Kilde: TBU. Indeks 2003=100 19
Lønnskostnader og driftsresultat i industrien, andel av netto faktorinntekt 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Lønnskostnader Driftsresultat Driftsresultatet er svekket etter finanskrisen indikerer svekket lønnsomhet Lønnskostnadsandelen anslås til 83 prosent av faktorinntekt i 2013 om lag 4 %-poeng høyere enn snittet for tiåret Avgjørende for evne og vilje til å skape nye arbeidsplasser er at avkastningen på investert kapital ikke blir for lav 20
Årslønnsvekst arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter i industrien 7 Arbeidere Funksjonærer 6 5 4 3 2 1 0 21
Det sentrale bidraget til lønnsveksten Gjennomsnitt per år, 2003-2012 100 80 77 78 60 40 29 32 42 20 0 2 Kilde: Holden III-utvalget 22
Vurderinger rundt rammen i 2014 Anslag for lønnsvekst industriarbeidere Anslag endring i lønnsvekst i NHO-industriområdet samlet Indirekte anslag industrifunksjonærer
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Årslønnsvekst industrien i NHO-området samlet 7 6 5 4 3 2 1 3,9 3,3 Årslønnsvekst i 2013 3,9 prosent Årslønnsvekst i 2014 anslått til å bli 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013 Viderefører det nødvendige taktskiftet for å få lønnsveksten ned Men: OECD anslår veksten i lønnskostnadene per ansatt til 2,1% for handelspartnerne i EU i 2014 0 24
Foto: Jo Michael 2014 Et forbundsvist oppgjør 25
NHO-fellesskapets mål for oppgjøret Representantskapets vedtak 27. februar Lønnsveksten i 2014 må bli minimum 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i 2013. På noe lengre sikt er målet en lønnskostnadsvekst på linje med våre handelspartnere Frontfagsmodellen må sikres Avvise et hvert krav om utvidelse av nåværende AFPordning eller innføring av nye tariffestede pensjonsordninger. Dette gjelder både nivå og brede ordninger(organisering) Mer fleksible arbeidstidsordninger 26
27
Frontfagmodellen Holden III utvalget "Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi" levert 3. desember 2014 Bred oppslutning om "frontfagsmodellen" Innebærer at Norsk Industri og Fellesforbundet setter den økonomiske rammen gjennom resultatet for Industrioverenskomsten (Fellesforbundet): Verksted, Teko, Teknologi, Nexans (35.000 organiserte) NHO har, i forståelse med LO, ansvar for å angi en troverdig ramme for lønnsveksten i industrien. 30
Resultat i frontfaget Lønnstillegg per 1. april: o Generelt tillegg til alle kr 0,75 o Teko - normallønnsdelen + kr 1,25 o Minstelønnssatser Ingen nye sosiale velferdsordninger Pensjon o Utredning om mulig valgfrihet o Ikke tariffesting av pensjon Initiativ om fagopplæring og språkopplæring Tilrettelegging for eldre arbeidstakere 31
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Årslønnsvekst industriarbeidere i NHO-bedrifter Dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning 6 5 4 3 2 1 Overheng Tarifftillegg Glidning Årslønnsvekst ble i 2013 3,5 % o Overheng 1,2 % o Tarifftillegg 0,4 % o Glidning 1 ¾ % Ramme på 3,3 i årets oppgjør: o Overheng 1,2 % o Tarifftillegg 0,6 % o Glidning anslått til 1,5 % 0
Økonomisk ramme i frontfaget Rammen fra frontfaget: Overheng : 1,2 % + Tarifftillegg : 0,6% + Antatt glidning : 1,5 % = Årslønnsvekst : 3,3 % Dette betyr at lokale tillegg i 2014 forutsettes å bli lavere enn de lokale tilleggene i 2013 33
Resultat 2014 - økonomi Lønnsoverheng 1,2 prosent Tarifftillegg 0,6 prosent (0,75 kr i generelt tillegg) Lønnsglidning 1,5 prosent Årslønnsvekst industriarbeidere Anslag 3,3 prosent Årslønnsvekst industrien totalt 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i 2013 (3,9) = anslag 3,3 34
Resultat 2014 pensjon Ingen tariffesting Ingen felles pensjonskasse Partene Norsk Industri og Fellesforbundet skal utrede flere sider av pensjonsspørsmålene basert på reglene om innskuddspensjon Eventuelle endringer skal ikke innebære økte kostnader for bedriftene Bedriftene beholder beslutningsmyndigheten over tjenestepensjonsordningene Øvrige forbund har så langt akseptert resultatet, og ikke selv krevd utvalg eller endringer Det skal utredes på hvilken måte den enkelte arbeidstaker kan få rett til å bestemme plassering og forvaltning av egne pensjonsmidler. Dette kan være en hensiktsmessig ordning bl.a i forbindelse med jobbskifte. - En felles pensjonskasse, slik Fellesforbundet og LO krevde, ville ført til en monopolisering av pensjonsmarkedet. Dette ville vært ugunstig for alle og helt uakseptabelt for NHO. I stedet er vi blitt enige om å utrede alternativer som vil sørge for fortsatt konkurranse og et godt pensjonstilbud til den enkelte., Dette vil kunne gi den enkelte ansatte en helt annen styring og kontroll over plassering av egne pensjonsmidler, sier Skogen Lund. 35
Frontfagsprotokollen Riksmeklingsmannens møtebok fra 2. april 2014 Fellesforbundet og Norsk Industri 2. TJENESTEPENSJON Fellesforbundet har ved oppgjøret fremmet forslag om å avtalefeste tjenestepensjonsordninger og at det etableres brede ordninger som sikrer pensjonsopptjening ved jobbskifte og likepensjon mellom kvinner og menn. Fellesforbundet har videre hevdet at slike brede ordninger er kostnadseffektive og at lavere forvaltingskostnader og administrative kostnader alternativt kan benyttes til å øke pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Norsk Industri har på prinsipielt grunnlag gått mot Fellesforbundets krav, og mener at dagens pensjonsordninger (folketrygden, OTP og AFP) er en tilfredsstillende pensjonsordning og at bedriftene selv må vurdere behovet, de økonomiske forholdene og øvrige forhold knyttet til ytterligere pensjonsordninger for de ansatte. Forts. 36
Fellesforbundet og Norsk Industri er imidlertid enige om følgende: Forholdsmessighetsprinsippet i gjeldende pensjonslovgivning skal videreføres. Det skal legges til grunn at ordningene verken medfører krav om balanseføring eiler økte pensjonskostnader for bedriftene. Basert på lov om innskuddspensjon er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om at følgende forhold skal utredes: At arbeidstakerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte Konsekvensene for allerede etablerte ordninger Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon Vurdere eventuelle lovendringer I løpet av utredingen skal Fellesforbundet og Norsk Industri om nødvendig konsultere NHO og LO. Kostnadene ved utredningen dekkes av Fellesforbundet og Norsk Industri. Utredningen skal ta sikte på å være ferdig innen 31.12.2015. Frontfagsprotokollen 2014 37
Kompetanse og språk ny bestemmelse: at bedriften og de tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. at partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. 38
Kompetanse og språk Brev til Kunnskapsministeren hvor partene ber om: Styrket norskopplæring for arbeidsinnvandrere Godkjenningsordning for utenlandske fagbrev Økt tilbud om å ta fagbrev, eksempelvis gjennom praksiskandidatordningen 39
Seniorpolitikk For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, tilrettelagt opplæring/oppdatering innenfor eget arbeidsområde, hvilepauser, hjemme/- fjernarbeid, deltidsarbeid/redusert arbeidstid mv mellom den enkelte ansatte og bedriften. 40
41
Lokale forhandlinger 2/3 av lønnsveksten 42
Tre typer overenskomster Normallønn All lønn fastsatt sentralt i overenskomsten, 25 % av årsverkene i NHO-bedriftene har slik avtale Ingen lokal lønnsdannelse Minstelønn Overenskomsten angir minstelønn, forhandlingsplikt lokalt om ytterligere tillegg Funksjonæravtaler uten lønnssatser Kun lokale forhandlinger 43
Lokale lønnsforhandlinger skjer under fredsplikt Lokale forhandlinger skal ikke begynne før overenskomsten er vedtatt! Ikke streikeadgang knyttet til lokale forhandlinger - bedriftens styringsrett. Men. Organisatorisk behandling: NITO, Tekna, Negotia "Dagsing" i Verkstedsavtalen, Bilavtalen og Flymekanikere. Dette er tariffestet rett til nedsatt arbeidstempo med tilsvarende reduksjon i betalingen 44
"Reelle forhandlinger" Hvordan opptre slik at begge parter føler at det er reelle og realistiske forhandlinger og ikke et diktat? 45
Bedrifter med flere fagforeninger Godt planlagt prosess Felles åpningsmøte? Separate forhandlinger med hver forening? Forskjellige rammer for de forskjellige grupper? 46
Overenskomstenes bestemmelser om lokale forhandlinger de fire kriterier Tar utgangspunkt i bedriftens: 1. Økonomi 2. Produktivitet 3. Konkurranseevne 4. Framtidsutsikter Hva er drivere for utviklingen av økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter i din bedrift? 47
Økonomi Hvilke elementer er viktige for å beskrive bedriftens økonomiske situasjon i forkant av lokale forhandlinger? Resultat Lønnsomhet Likviditet Soliditet Finansiering Konsernproblematikk 48
Produktivitet Forholdet mellom produksjon av varer eller tjenester og bruk av ressurser (Arbeidskraft, råvarer, energi, kapital) Omsetning eller resultat per årsverk Lønnskostnad per produsert enhet/levert tjeneste Utnyttelsesgrad (utnyttelse av maskiner, utstyr og arbeids-kraft) Sykefravær, eventuelt bruk av vikarer Tidsavvik i forhold til budsjettert Produktivitet for grupper vs bedriftens produktivitet Lønnsreguleringer må ta utgangspunkt i økt produktivitet. Uten en slik sammenheng vil økte lønnskostnader være en negativ faktor for konkurranseevnen. 49
Konkurranseevne Bedriftens evne til å konkurrere med produkter / tjenester i sitt marked Lønn, produktivitet og valutakurs Kostnadseffektivitet Tilgang til arbeidskraft/kompetanse Medarbeidertilfredshet/lojalitet Driftssikkerhet/punktlighet Evne til omstilling / fornyelse Goodwill hos oppdragsgiver og kunder Skatt, infrastruktur 50
Framtidsutsikter Bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne i fremtidsperspektiv. Hvor lang tid? Bedriften er ofte mer forsiktig enn tillitsvalgte 51
Statistikk Tekna og Nito har egne medlemsstatistikker. NHOs funksjonærstatistikk pr. 1.10 (se nho.no) Statistikk er et av flere relevante momenter i helhetsvurderingen. Fraråder lokale avtaler med bindende statistikkgaranti. Forutsetningene kan endre seg 52
Har bedriften noen krav? Kan lokale lønnsforhandlinger være en arena for å skape forståelse for nødvendigheten av Andre arbeidsmåter Endrede arbeidstidsordninger Kvalitetsforbedrende tiltak 53
Resultatet/rammen for lokale forhandlinger Beregnes utfra medlemmenes lønnsmasse Uorganiserte behandles etter samme prinsipper Operatørene kronetillegg (nominelle tillegg) Funksjonærene prosenttillegg Bedriften fordeler for funksjonærene basert på individuell vurdering 54
Fordeling av rammen profil Mest mulig likt eller differensiering? Hvis differensiering på bakgrunn av hva? Kriterier, vurdering og dialog Kriterier Objektivt Ansiennitet, utdannelse (fagbrev/grad) Skjønnmessig Leveranser, adferd 55
Korte penger Ulike bonusordninger Overskuddsdeling Produktivitetsavtaler 56
NHOs Representantskapet om lederlønn: Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor rammen av de fire kriterier må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper av medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. NHO har begrensede muligheter til å påvirke lederlønningene og da særlig lønnsfastsettelsen til daglige ledere som er eiernes og styrets ansvarsområde. NHO vil imidlertid understreke signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte. Det er også grunn til å minne om at lederlønninger ofte er et tema som på ulike måter gjøres kjent til de tider da lønnsoppgjørene starter. 57
Så da er det bare å Sette i gang! 58