N o t a t 006/2011 Rapport om arbeidsmarkedet August 2011 1
Innledning Administrasjonen i Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling og arbeidsvilkår for våre medlemmer samt analyser som lages av OECD, Statistisk sentralbyrå og NAV. Formålet er å gi et bedre grunnlag for Teknas lønns- og interessearbeid, og å gi et grunnlag for de råd og anbefalinger som Tekna gir innenfor næringspolitikken. Utviklingen i Norge er markert forskjellig fra de fleste andre europeiske land i 2011. Mens det i mange andre europeiske land er betydelig arbeidsledighet og problemer knyttet til statsgjeld og håndtering av denne, hadde Norge våren 2011 et stramt arbeidsmarked, betydelige overskudd i statsbudsjettet og en robust banksektor. Høsten 2011 er det en situasjon som på mange måter er paradoksal vi ser innstramminger i offentlig økonomi i mange av euro-landene og USA samtidig som det er lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet. De fleste analytikere tror at situasjonen er alvorlig, og kan gi lav veksttakt og høy ledighet over lengre tid. I Norge er situasjon også uvanlig. Vi har en solid økonomi, lav ledighet og relativ høy veksttakt. Utfordringen synes å være at det i mange bransjer og bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig er det vanskelig å holde igjen innenlandsk forbruk gjennom heving av renter, så lenge utviklingen er som den er i landene rundt oss. Det bør tilsi forsiktighet i bruk av midler over statsbudsjettet, for å hindre at innenlands forbruk gjør det vanskelig for eksportrettede virksomheter. Det er usikkerhet om den videre utviklingen. Spesielt for eksportrettede virksomheter kan økonomiske problemer i landene rundt oss gi problemer. Mulighetene deres for å opprettholde og utvide virksomheten vil til en viss grad være avhengig av om de makter å posisjonere seg i markeder utenfor USA og Europa. Den økonomiske situasjonen Internasjonalt Finanskrisen har vært en statsfinansiell krise i mange land, som har gitt betydelige utfordringer for sysselsettingen. Figuren under viser at land med høy gjeld har problemer med å gjenvinne tapene fra finanskrisen i 2008, mens land som Norge vokser raskere. Problemene i USA og Europa sommeren 2011 synliggjør kostnadene land står overfor i betjenningen av den gjelden som er opparbeidet over tid. Gjeldssituasjonen i land som Italia, Spania, USA og Hellas svekker handlingsrommet for å styrke sysselsetting og verdiskaping gjennom offentlig politikk. Lav vekst i USA og flere land i Eurosonen svekker etterspørselen internasjonalt, i tillegg får bank og finansinstitusjoner tap på gjeldsposter de har i disse landene. Det kan ellers noteres at ettervirkningene av finanskrisen har skapt endringer i sammensetningen av verdensøkonomien, ved at økonomien i land utenfor OECD området har vokst betydelig mer enn land i OECD-området. Mens veksten i OECD landene i 2011 er anslått til 2,3 prosent, er veksten i land utenfor OECD anslått til om lag 5 prosent. Det er sannsynlig at vekstanslagene for OECD-landene vil bli nedjustert høsten 2011 som følge av nye runder med økonomiske innstramminger i USA og flere europeiske land. 2
OECD, mai 2011 Figuren under viser at utviklingen i EU-landene samlet sett var mer positiv første kvartal 2011 enn avslutningen 2010. Dette var primært knyttet til utviklingen i Tyskland og Frankrike. Den videre utviklingen vil være vanskelig å forutsi, blant annet fordi både Tyskland og Frankrike vil kunne få problemer i bank- og finanssektoren ved en forverring av situasjonen i Sør-Europa. Det er allerede slik at Frankrike har varslet behov for nye innstramminger som følge av problemer med å betjene statsgjeld. USA har en svakere vekst enn antatt, og lavere vekst enn ved avslutningen av 2010. Sammen med at Japan har en uheldig utvikling, betyr det at kontrastene til veksten i land utenfor OECD blir mer tydelig. OECD, juni 2011 Beskjeden økonomisk vekst og manglende evne til å øke økonomisk aktivitet gjennom offentlige budsjetter gjør også at ledigheten går saktere nedover i OECD-området. Dette kan i seg selv gi et problem, og representere utfordringer for å igangsette ny virksomhet. Figuren under viser ledighet som prosent av arbeidsstyrken. Den viser at ledigheten opprettholdes på et høyt nivå i EU-landene, noe lavere i OECD totalt og at ledighetstallene har økt noe i USA utover våren. Vekst i økonomien gir ikke rask uttelling i andel som er ledige. Dette ser en i land som Tyskland, Frankrike og Sverige. Basert på tall fra Eurostat har det bare vært en svak nedgang i ledigheten i disse landene siste halvår (ned 0,3-0,2 prosentpoeng). 3
OECD, juni 2011 For Norge er utviklingen internasjonalt åpenbart viktig, fordi vi er en liten økonomi med virksomheter som er avhengig av samhandling med omverden. På 2000-tallet har vi vært i en heldig situasjon fordi bytteforholdet til utlandet har vært svært gunstig: Vi har levert innsatsvarer til vareproduksjon som har vært høyt etterspurte, og importert varer som har gått ned i pris som følge av at større deler av handelen i land som Kina og India har blitt internasjonalisert. Sterk vekst i land utenfor OECD har økt prisen på råvarer, inkludert innsatsprodukter til annen vareproduksjon, som Norge eksporterer fra blant annet metallindustri og petrokjemisk industri. Oljeprisen har økt betydelig det siste året. Som følge av urolighetene i Midt-Østen økte prisene i vinter til 125 dollar fatet. Før sommeren gikk prisen noe ned, til 115 dollar fatet som følge av informasjon om redusert økonomisk vekst i blant annet USA. Figuren under gir en illustrasjon her på aluminium på opptur og nedtur i verdensmarkedet de siste årene. Prisen på norske innsatsvarer er avhengig av at internasjonale markeder fungerer godt, og at land med store økonomier går godt. Kriser i Hellas, Irland eller Spania er i den sammenheng mindre betydningsfullt enn problemer i USA, Tyskland, Kina og India. Det er imidlertid grunner for usikkerhet om utviklingen videre. Krisepakken i USA har hatt begrenset effekt, og situasjonen høsten 2011 synes mer problematisk enn noensinne siden starten på finanskrisen høsten 2008. Tall for utviklingen i andre kvartal 2011 for Tyskland viser at veksten har stoppet opp. I både Kina og India vil økte renter bremse en vekst som for få år siden var på over 10 prosent. Summen av en oppbremsing i Asia og lav vekst i land som USA og Tyskland vil være uheldig. Hvis tyske banker i tillegg får problemer som følge av kriser i økonomier i Sør-Europa vil effektene også i Norge bli betydelige. Figuren under viser anslag for vekst blant noen av våre viktigste handelspartnere i OECD-området. Den viser at veksten antas å flate ut i 2011 og 2012, men anslagene er basert på historiske data dvs at endringer som følge av politiske og finansielle problemer i Europa og USA sommeren 2011 kan gi endringer i dette bildet. 4
Figur: Anslag for BNP vekst i utvalgte land Kilde: SSB, Økonomiske analyser nr 3/2011 Nasjonalt Statistisk sentralbyrå (SSB) reviderte BNP-tallene for 2009 og 2010 i juni 2011. Resultatet er en viss nedskriving av BNP-tallene, slik at kriseperioden fremstår som lengre og mer alvorlig enn det som kanskje tidligere var oppfatningen. De konkluderer med at vi nå er inne i en konjunkturoppgang, drevet frem av innenlandsk etterspørsel. Grunnen er ikke bare at Norge har en stor skjermet og offentlig sektor, men også at lavt rentenivå gir husholdningene en gunstig økonomisk situasjon. Det er nå antatt at styringsrenten fra Norges Bank vil bli holdt lavt i en lengre periode enn tidligere antatt. Figuren under viser at konsum i Norge nå har passert nivået før kriseperioden 2008-2009. Figur: Innenlands konsum og realinntekter Tradisjonelt har høy vekst i økonomien vært fulgt av en pris- og lønnsvekst som igjen har gitt behov for å dempe aktiviteten i økonomien, enten ved hjelp av innstramming i offentlig økonomi eller ved renteøkning. Formålet med renteøkninger eller innstramminger er å tilpasse veksten til det som det er mulig å ta i bruk av kapasitet i økonomien. Norges Bank oppjusterte sine anslag for lønnsvekst i Norge i forbindelse med sitt rentemøte i juni, og mente at lønnsveksten for 2011 ville være 4,25 prosent. Styringsrenten ble imidlertid holdt på uendret nivå. Grunnene til dette er flere. En grunn er urolighetene i 5
internasjonal økonomi. Vi kan tiltrekke oss arbeidskraft i et europeisk og internasjonalt arbeidsmarked, og vi kan importere varer og tjenester som selges i markeder hvor prisveksten fortsatt er lav. Vel så viktig er likevel hensynet til eksport av norske varer og tjenester, og prisen på disse i internasjonale markeder. Hvis renten i Norge er høyere enn i utlandet, vil kronen styrke seg mot annen valuta. Blir forskjellene mellom renter i Norge og andre land for store, vil høy kronekurs gjøre det vanskelig for norske bedrifter å delta i internasjonale markeder. I en viss forstand vil bedriftene betale dobbelt for den økte kronekursen: Bedriftens lønnskostnader øker mer enn konkurrentenes siden lønnen betales i norske kroner, og avkastningen ved salg i internasjonale markeder går ned siden varer solgt på verdensmarkedet er priset i utenlandsk valuta. Eksportbedriftene får dermed får færre norske kroner igjen per dollar de tjente på salget. Figuren under beskriver rente- og inflasjonsforskjellen mellom Norge og utlandet. Den viser det samme bildet som Hovedstyret i Norges Bank formidlet i juni, at styringsrenten skal økes til i overkant av 3 prosent fram mot oktober neste år, noe som vil gi en forskjell i renter på i underkant av 2 prosentpoeng mot resten av Euro-området. Renter brukes for å hindre at vekst i økonomien resulterer i inflasjon, fordi det ikke er balanse mellom ressursutnyttelse og kapasitet. For å hindre en situasjon som skissert over, hvor renteutviklingen gir en sterk belastning for eksportvirksomheter, vil det være nødvendig med en restriktiv offentlig pengebruk eller å stramme inn konsum gjennom økte skatter. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 bør derfor Tekna være tilhenger av et stramt budsjett, men samtidig signalisere behov for beredskap hvis den økonomiske situasjonen internasjonalt forverres dramatisk. Figur: Rente- og inflasjonsforskjeller mellom Norge og Euro-området i prosentpoeng En viktig vekstimpuls for norsk næringsliv er investeringer fra petroleumssektoren i en rekke ulike leverandørbedrifter. I årene fram mot finanskrisen var investeringene på et høyt nivå som følge av høy oljepris. Det er imidlertid ikke slik at investeringene øker i det øyeblikket oljeprisen øker. Det er betydelig tidsgap mellom økt oljepris og investeringsbeslutninger. Figuren under viser at forventningene nå er en vedvarende høy oljepris fremover, noe som vil gi grunnlag for betydelige investeringer fra selskapenes side, som vist i figuren under. Mange forventer imidlertid en viss reduksjon i oljeprisene fra det høye prisnivået i sommer, delvis pga lavere aktivitet i USA og Europa og delvis fordi det forventes at olje fra Libya etter hvert vil bli tilgjengelig på verdensmarkedet. 6
Figur: Petroleumsinvesteringer og oljepris i USD. Sesongjusterte volumindekser, 2007=100 I fastlandsnæringene har aktiviteten økt, og investeringene er i ferd med å vokse betydelig. Imidlertid er dette særlig knyttet til virksomheter med et innenlandsk marked. Det er antatt en beskjeden vekst i investeringer fra industrien i 2011 men antagelsene om vekst ble utformet før uroen i internasjonal økonomi i august 2011. Til en viss grad kan politiske beslutninger påvirke investeringene i næringslivet. Det er særlig synlig for energisektoren, hvor investeringene er antatt å øke betydelig som følge av forbedringer av el-nettet, investeringer i vindmølleparker og distribusjon av fjernvarme. Investeringer i Fastlandsnæringer. Sesongjusterte volumindekser, 2007=100 Som figuren over viser vil veksten i siste del av 2010 og første del av 2011 være høyere for industrien enn det som vi kan komme til å se fremover. Grunnen er at deler av veksten er knyttet til innhenting av tapt terreng etter finanskrisen, hvor det blant annet ble stående betydelig ledig kapasitet som ble tatt i bruk 7
igjen. Når denne er tatt i bruk, gjenstår det å se om bedriftene makter å posisjonere seg godt i verdensmarkedet, om verdensmarkedet vil unngå en ny krise og om rammevilkår i Norge vil gjøre det mulig å vinne posisjoner i verdensmarkedet. Arbeidsmarkedet Den registrerte arbeidsledigheten blant medlemmer av Tekna har vært relativt lav og stabil de siste årene, på tross av finanskrisen. NAVs registrerte ledighet blant Tekna-utdannede er på vei ned, og antallet registrerte ledige stillinger er langt flere enn antall registrerte ledige. Figuren under fra NAV gir en oversikt over utviklingen i antall ledige stillinger, og viser at ledige stillinger som er rettet mot ingeniør (som inkluderer sivilingeniører) og IKT-fag har økt med nesten 30 prosent fra 2010 til 2011. NAV gjennomfører også en spørreundersøkelse blant norske bedrifter. Undersøkelsen gjennomføres hver vår og høst, og kartlegger hvilke forventninger bedriftene har for sysselsettingsutviklingen det kommende året, og om bedriftene har rekrutteringsproblemer. Det blir blant annet spurt om bedriftene opplever mangel på arbeidskraft. Det er omtrent samme andel bedrifter i undersøkelsen som sier at de opplever mangel på arbeidskraft som i fjor, men den anslåtte mangelen har økt med 19 prosent sammenlignet med våren 2010. På bakgrunn av svarene om rekrutteringsproblem blir det estimert en mangel på arbeidskraft for landet som helhet, ulike regioner, enkeltnæringer og for ulike yrker. Undersøkelsen våren 2011 viser at det er en mangel på 2950 sivilingeniører og geologer. I tillegg er det angitt egne kategorier for dataingeniører og elkraftingeniører hvor det til sammen er en mangel på 1250. På bakgrunn av tallene lager NAV en stramhetsindikator, som viser hvor stor prosentandel mangelen på arbeidskraft utgjør i forhold til antall sysselsatte. For sivilingeniører og geologer er arbeidsmarkedet stramt. Tallene er nokså ulike fra høstundersøkelsen, men i likhet med denne er det få yrker som har et strammere arbeidsmarked enn Tekna-gruppene. Undersøkelsen er her: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/200473.cms Registrerte ledige medlemmer av Tekna. Ved utløpet av juli 2011 var det registrert 59 ledige medlemmer av Tekna, som er under 0,5 prosent (laveste tall vi bruker pga usikkerhet etc) av Teknas yrkesaktive medlemmer. Dette er omtrent som de foregående årene. For at Tekna skal registrere et medlem som arbeidsledig, må medlemmet ha meldt seg ledig på NAV, vært ledig i 3 måneder og søkt om kontingentfritak i Tekna. Medlemmet får da 8
kontingentfritak i et halvår om gangen. Tekna registrerer også arbeidsledig som yrkesstatus på medlemmer som oppgir at de er arbeidsledige uten at dette er dokumentert fra NAV. Denne statusen står inntil medlemmene melder fra om at de har fått seg arbeid. Ved utgangen av desember 2010 var det 337 medlemmer med yrkesstatus Arbeidsledig, noe som tilsvarer 0,8 prosent av Teknas Yrkesaktive medlemmer. Tilsvarende antall ved utløpet av 2009 var 317. Registrerte arbeidsledige fra NAV. Tall fra NAV over registrerte arbeidsledige ved utgangen av hver måned viser at arbeidsmarkedet har bedret seg. Det har vært en nedgang i arbeidsledigheten hver måned sammenliknet med i fjor. Ved utgangen av juli 2011 var det registrert 72 605 helt arbeidsledige i Norge, dette tilsvarer en arbeidsledighetsprosent på 2,8. Tilsvarende tall ved utgangen av juli 2010 var 78 242 og 3,0 prosent. Dette tilsvarer en nedgang på 7 prosent. For yrkesgruppen ingeniør- og ikt-fag er det en enda sterkere nedgang i ledigheten målt ved helt ledige, og arbeidsledighetstallene er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for alle yrker. Pr utgangen av juli 2011 var 2.528 registrert som helt arbeidsledige, noe som utgjør 1,2 prosent av arbeidstyrken for ingeniør- og iktfag. Dette er en nedgang på 21 prosent fra juli 2010. Beholdningen av ledige stillinger innen ingeniør- og ikt-fag var 2.286 ved utgangen av juli 2011, mot 1.898 2010. Tabell 1 Tall fra NAV. Arbeidsledige i juni og juli 2010 og 2011 Utløpet av juni 2010 Utløpet av juli 2010 Utløpet av juni 2011 Utløpet av juli 2011 Helt arbeidsledige Ingeniører- og ikt-fag i alt 2 829 3 196 2 275 2 528 Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 540 659 380 458 Hele samfunnet 71 627 78 242 65 487 72 605 Helt ledige i prosent av arbeidstyrken Ingeniører- og ikt-fag i alt 1,3 % 1,5 % 1,1 % 1,2 % Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 1,0 % 1,2 % 0,7 % 0,8 % Hele samfunnet 2,8 % 3,0 % 2,5 % 2,8 % Beholdning av ledige stillinger ved utgangen av måneden I alt Ingeniører- og ikt-fag 1 917 1 899 2 440 2 286 Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 407 394 450 397 I alt, alle yrkesgrupper 22 901 22 018 25 237 24 312 Tall vi har fått fra NAV viser at ledighetsraten for sivilingeniører ligger lavere enn gruppen Ingeniørerog ikt-fag totalt. Ved utgangen av juli 2011 var den registrerte ledigheten for sivilingeniører på 0,6 prosent, mot 0,9 prosent i juli 2010. Samtidig er det flere registrerte ledige jobber/stillinger for sivilingeniører enn registrerte ledige. Figuren under viser utvikling i antall arbeidsledige, antall ledige stillinger og arbeidsledighetsprosent for Tekna-utdannede. Hittil i år har det vært flere ledige stillinger enn registrerte ledige for denne gruppen. Blant de Tekna-utdannede er det høyest ledighet blant biologer og Sivilagronomer. Figur: Arbeidsledighet og beholdning av ledige stillinger, Sivilingeniører og lignende (ekskl. arkitekter) 9
Antall Arbeidsledighetsrate 600 500 400 300 200 100 0 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Arbeidsledige ekskl sivilarkitekter Behold stillinger Arbl._% ekskl SivilArkitekter År og måned Tall over arbeidssøkende fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Det er to mål på arbeidsledighet i Norge: NAVs tall for registrerte arbeidsledige og SSBs tall basert på spørreundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Til forskjell fra NAVs tall inkluderer AKUtallene også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen, og en del av dem som går på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledighetstallene fra SSB ligger derfor over de registrerte tallene fra NAV, men utviklingen er den samme. Tabell 2 Arbeidsmarkedstall fra SSB (AKU), pr 9/6-2011 2006 2007 2008* 2009* 2010* Prognoser 2011 2012 2013 2014 Utførte timeverk i Fastlands-Norge (vekst) 3,1 4,3 3,4-1,9 0,5 1,6 2,2 2,2 2,4 Sysselsatte personer (vekst) 3,6 4,1 3,2-0,4-0,2 1,2 2,4 2,6 2,0 Arbeidstilbud (vekst, AKU) 1,6 2,5 3,4 0,0 0,5 1,1 2,5 2,4 1,9 Yrkesandel (nivå, AKU) 72,0 72,8 73,9 72,8 71,9 71,5 72,1 72,7 73,0 Arbeidsledighetsrate (nivå, AKU) 3,4 2,5 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 2,9 2,8 * foreløpige tall Tallene er fra juni 2011, og prognosen for 2011 var da en arbeidsledighetsrate på 3,3 prosent. I juni 2010 var prognosen for 2011 på 3,7 prosent. Registrert AKU pr mai 2011 var 3,3 prosent mot 3,6 prosent i mai 2010. 10