Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket, RBUP Øst og Sør
3. God svangerskapsomsorg, prenatal diagnostikk og fostermedisin er av stor betydning for forebyggelse og kvalifisert behandling av utviklingsavvik og sykdom hos nyfødte. Nyfødtmedisin må derfor ses på som en del av en kontinuerlig og helhetlig omsorg som omfatter foreldre og barn før, under og etter fødselen (perinatalmedisin). 9. det er viktig at nyfødtomsorgen er familiebasert Nasjonal plan for nyfødtmedisin, Sos.- og helsedir., 2001
- Et sterkt foreldrefokus kan ha positive effekter på trygghetsfølelse, ammefrekvens og liggetid i sykehuset - Redusert liggetid ble funnet i en randomisert svensk studie der premature barn i neonatalenheter med egne foreldrerom ble sammenlignet med premature i enheter uten foreldrerom - Reduksjonen størst for de mest prematurfødte og vesentlig knyttet til perioden med intensivbehandling - Foreldrenes nærvær syntes å ha stor betydning allerede i starten av oppholdet - Pulmonal sykelighet ble redusert Örtenstrand A. et al. (2010). Pediatrics, 125, 278-285.
WHO helsefremmende arbeid: en prosess som gir mennesker kontroll over og ferdigheter til å bedre sin helse gjennom utvikling av mestringsevne og patient empowerment (bemyndigelse, dyktiggjøring) for deltagelse i medisinske beslutninger og utforming av helseprogrammer.
Prosjekt tidlig intervensjon 2000 - Foreldrerettet tiltak der målsettingen er å bedre foreldrenes samspill med barnet - Bygger på transaksjonsmodellen, hvor individuelle karakteristika som temperament, evne til affektregulering m.m. ses i sammenheng med foreldres oppfattelse av barnet, sensitivitet til signaler, oppdragelse og tilpasning
Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening av foreldre før utskrivelse fra sykehus og gjennom noen få hjemmebesøk, redusere forekomsten av utviklingsforstyrrelser hos fortidlig fødte?
Først: Tromsøversjonen av Vermontprogrammet Oppstartsamtalen dag 1: Om å bli kjent med barnet/ tilsvarende NBAS dag 2: Det homeostatiske system/ kroppskode dag 3: Det motoriske system dag 4: Atferdstilstander dag 5: Samspill dag 6: Å lette det daglige stell dag 7: Forberedelse på lek hjemme
1. hjemmebesøk: Konsolidering av repertoaret 2. hjemmebesøk: Gjensidig glede gjennom lek 3. hjemmebesøk: Temperament 4. hjemmebesøk: Oppsummering og avslutning av programmet Barnet er da ca. 3 mnd
Hensikten med intervensjonen 1. Å gjøre foreldrene i stand til å verdsette barnets unike karakteristika, temperament, og utviklingspotensial 2. Å sensitivisere foreldrene til barnets signaler, spesielt signaler på overstimulering eller utmattelse og de som indikerer når barnet er i en tilstand hvor det er klar for samspill
3. Å lære foreldrene å respondere tilpasset, inkl. til rett tid, til barnets signaler: når ta pause, når trøste, og når stimulere. 4. Å bidra til at sensitiviteten og den kontingente responsiviteten kan bli praktisert i hverdagshandlinger, under vask, bading, påkledning, mating og trøsting av barnet. 5. Å fremme glede over barnet.
Sykehuset Felles for alle grupper: Bakgrunnsdata (demografiske og medisinske) PSI Brazelton MCQ 1. 1 1. n 2 = 70 1. 3 1. 4 1. 5 1. 6 1. 7 1. 8 1. 9 1. 10 1. 11 1. 12 1. 13 1. 14 1. 15 "Vermontprogrammet" Somatisk/nevrologisk undersøkelse Bayley IBQ PSI MCQ Samspill Fagan-test Somatisk/nevrologisk undersøkelse Bayley PSI IPE CBCL MCQ Samspill FAGAN CRPR CBQ Strange situation Ages and Stages Fornøydhet WPPSI-R, motor. del av McCarty, Pegboard, CBCL PSI Temperament Ages and Stages Tiltaksgruppe: "Vermontprogrammet" 7 dager før utskrivelse Sorgbearbeidelse Tiltaksgr. 3 dager e. utskr. 2 uker e. utskr. Kontrollgr. (prematur) 1 mnd e. utskr. 3 mnd. e. utskr. Sykehuset 6 mnd korr. Sykehuset 12 mnd korr. Sykehuset 2 år korr. Sykehuset Sykehuset 3 år korr. 7 år "Vermontprogrammet" "Vermontprogrammet" "Vermontprogrammet" Somatisk/nevrologisk undersøkelse Bayley PSI IBQ IPE MCQ Samspill FAGAN CRPR ESCS Strange situation Ages and Stages Somatisk/nevrologisk undersøkelse Bayley PSI IPE CBCL MCQ Samspill FAGAN CRPR CBQ Strange situation Ages and Stages WISC-III, motor. del av McCarty, Pegboard CBCL PSI Temperament Ages and Stages n = 70 Sykehuset 5 år korr. 9 år? Neropsykologisk og evt. motorisk test, spørreskjema Neropsykologisk og evt. motorisk test, spørreskjema Kontrollgr. (fulltermin) n = 70 12 år?
Felles oppmerksomhet hos premature og termin barn ved 12 måneder Uttrykk for kapasiteten til å koordinere oppmerksomhet med en sosial partner Sammenheng med språklig, kognitiv og sosial utvikling (Adamson & Russel, 1999; Schertz & Odom, 2004; Sheinkopf, Mundy, Claussen, & Willoughby, 2004; Smith & Ulvund, 2003)
http://www.youtube.com/watch?v=rk8rkkp-vp0
Hvor utbredt er psykiske vansker i barnebefolkningen? Barn i Bergen (2007) rundt 7 % i småskolealderen, angstproblemer mest vanlig Sourander (2001) 7,9 % av finske 3- åringer Tidlig Trygg i Trondheim (2012) 7,1 % av 4- åringer (ADHD 1,9 %; ODD 1,8 %; CD 0,7 %; angstforstyrrelser 1,5 %; depresjon 2,0 %) Egger & Angold (2006) 16.2 % hos førskolebarn i USA Utbredelse for 2-3 åringer varierer mellom 7 % og 24 % (Carter m.fl., 2004)