Medfinansieringsordningen Vedlegg til gevinstrealiseringsplan Virksomheter underlagt Samferdselsdepartementet Kontaktperson: Departementsråd Villa Kulild Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet I prosjekter der betydelige prissatte nyttevirkninger oppstår i andre offentlige virksomheter skal gevinstpotensialet gjøres rede for. Hvis det er flere virksomheter som er mottagere av gevinstpotensialet skal det fylles ut en tabell F per virksomhet. Virksomhet som er mottager av gevinstpotensialet skal involveres i utarbeidingen av planen (dette vedlegget). De har selv ansvaret for å informere sitt departement. For gevinster i kommunesektoren skal KS og KMD være gjort kjent med planen. I mail fra Ingrid Bjørkum i Difi, 4.juli og 21.juni, har vi fått bekreftelse på at øvrige statlige virksomheter kan grupperes under departementsområde, lage ett vedlegg pr område og aktuelle departement blir gjort kjent med planene. Dette vedlegget fylles ut slik at det gir en grei oversikt over aktuelle virksomheter per departement, og samlet gevinst for det aktuelle departementsområdet. Vi har listet alle berørte virksomheter for det aktuelle departementet i tabellen under. Tabell F viser Prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensialet) for hver av de berørte virksomhetene. I tillegg har vi lagt til en tabell som viser samlet gevinstpotensial for det aktuelle departementsområdet. Virksomhet Kontaktperson Virksomhet er involvert, dato Jernbaneverket Villa Kulild 15.9.2016 Kystverket Villa Kulild 15.9.2016 Luftfartstilsynet Villa Kulild 15.9.2016 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Villa Kulild 15.9.2016 Statens havarikommisjon for transport Villa Kulild 15.9.2016 Statens jernbanetilsyn Villa Kulild 15.9.2016 Statens vegvesen Villa Kulild 15.9.2016
Vegtilsynet Villa Kulild 15.9.2016 Avinor AS Villa Kulild 15.9.2016 NSB AS Villa Kulild 15.9.2016 Nye Veier AS Villa Kulild 15.9.2016 Posten Norge AS Villa Kulild 15.9.2016 Tabell F: Prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensialet) (Her skal det tas utgangspunkt i prissatte nyttevirkninger for øvrig offentlig sektor i den samfunnsøkonomiske analysen. Data fra den samfunnsøkonomiske analysen danner grunnlaget, men vil antagelig være videreforedlet som følge ny innsikt gjennom planleggingsfasen. Den prissatte nyttevirkningen skal relateres til prosjektets produkter.) ID Beskrivelse av nyttevirkning Knyttet til produkt Antall Målenhet Verdi i tusen kr per år Ø1 Ø2 Ø3 Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (diskontering) (1a) Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (raskere gevinster) (1b) Tidsbesparelser som følge av reduserte kostander ved utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester År start Felles datakatalog 52 2018 Felles datakatalog 323 2018 Felles datakatalog 48 2018 SUM - - - 423 -
Samferdselsdepartementet Samlede virkninger for de 12 statlige virksomhetene, Etater og tilknyttede virksomheter i SD Årlige virkninger Netto Nåverdi 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 Neddiskontert Nytte 1a: Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (diskontering) 56 371 54 203 52 118 50 114 48 186 46 333 44 551 42 837 41 190 39 605 38 082 36 617 35 209 33 855 619 271 1b: Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (raskere gevinster) 352 318 338 768 325 738 313 210 301 163 289 580 278 442 267 733 257 436 247 534 238 014 228 859 220 057 211 593 3 870 446 2: Tidsbesparelser som følge av reduserte kostnader ved utvikling av tverr-sektorielle 48 534 47 274 46 047 44 851 43 687 42 553 41 448 40 372 39 324 38 303 37 308 36 340 35 396 34 477 575 914 Årlig nytte 457 223 440 245 423 903 408 175 393 036 378 466 364 441 350 942 337 949 325 443 313 404 301 817 290 663 279 926 5 065 631 Kostnader Investeringer i de offentlige virksomhetene -44 935-32 331-32 331-32 331-7 124-7 124-7 124-7 124-7 124-7 124-7 124-7 124-7 124-7 124-213 167 Årlig Gevinst 412 288 407 913 391 572 375 843 385 912 371 342 357 317 343 818 330 825 318 319 306 280 294 693 283 539 272 802 4 852 464 Hvordan kan Brønnøysundregistrene bidra til gevinstrealisering i vedkommende virksomhet? Realiseringen av gevinstene som er identifisert i dette prosjektet er avhengig av at løsningen tas i bruk i hele offentlig forvaltning. Risikoen er satt til høy bl.a. fordi det er utfordrende å sikre at løsningen blir brukt på bred basis. Å arbeide med risikoreduserende tiltak vil derfor være en viktig del av arbeidet i prosjektets realiseringsfase. Følgende forhold og tiltak mener vi vil redusere risikoen for at løsningen ikke vil bli tatt i bruk av hele forvaltningen Løsningen er etterspurt: En felles oversikt over opplysninger i offentlig sektor er etterspurt fra store deler av forvaltningen bl.a. gjennom Skate sitt veikartarbeid. I Digital Agenda «Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet» er «kun én gang» nevnt som en av regjeringens hovedprioriteringer i IKTpolitikken, og forutsetter derfor god informasjonsforvaltning i offentlige virksomheter. Informasjonsforvaltning dreier seg blant annet om virksomhetenes evne til å ha oversikt over og effektivt kunne nyttiggjøre informasjon som er tilgjengelig. Prosjektet er forankret i Skate:
Prosjektet er forankret og høyt prioritert i Skate, noe som vil bidra til at løsningen gjøres kjent for viktige aktører i offentlig forvaltning. Skate-aktørene er også aktivt med i utvikling av løsningen. Løsningen blir utviklet iht. viktige strategiske føringer: Brønnøysundregistrene vil være en pådrive til at løsningen blir utviklet iht. føringene i regjeringens «Digital agenda for Norge» og Skates «Strategi for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor». Dette innebærer bl.a. at løsningen skal utvikles og forvaltes i samsvar med en enhetlig arkitektur at den skal sees i sammenheng med europeisk infrastruktur og at den skal legge til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i økt deling av informasjon mellom offentlige virksomheter. Gratisprinsippet: Løsningen skal være gratis å benytte, noe som vil stimulere til utbredt bruk. Bred deltakelse: Prosjektet har bred deltakelse fra sentrale aktører i forvaltningen. Disse vil ha en egeninteresse i å ta løsningen i bruk. Deltakelsen fra disse aktørene vil i tillegg bidra til at løsningen i større grad blir tilpasset ulike aktørers behov. Kommunikasjonsplan: Som prosjekteier vil Brønnøysundregistrene utarbeide en kommunikasjonsplan. Planen vil ha spesielt fokus på avbøtende tiltak/informasjon som skal gjennomføres for å sikre bruk av løsningen.
Utvikling av veiledere: Parallelt med etableringen av prosjektet utarbeides det veiledningsmateriell av Difi og standardisering under Standardiseringsrådet. Dette vil sikre at arbeidet gjøres enhetlig på tvers av offentlige etater.