... // NAV SØR-TRØNDELAG Bedriftsundersøkelsen 2010 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Resultater etter fylke og region... 6 2.1 Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag... 6 2.2 Sysselsetting og rekruttering i regionene... 7 3. Resultater etter yrke og næring... 10 3.1 Sysselsetting og rekruttering etter yrke... 10 3.1.1 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag... 10 3.2 Sysselsetting og rekruttering etter næring... 11 3.2.1 Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting... 12 3.2.2 Bygg og anlegg... 12 3.2.3 Industrien... 12 3.2.4 Bergverk og energi, kraft og vannforsyning... 12 3.2.5 Varehandel, hotell og restaurantnæringen... 13 3.2.6 Transport og kommunikasjon... 13 3.2.7 Jordbruk, skogbruk og fiske... 13 3.2.8 Offentlige og personlig tjenesteyting... 13 4. Bruk av NAVs tjenester... 14 4.1 Bruk av ulike tjenester... 14 4.2 Bruk av IA-ordningen... 15 Kilder:... 17 Tabeller... 18 2
Sammendrag Bedriftsundersøkelsen til NAV Sør-Trøndelag baserer seg på svar fra 822 bedrifter i fylket og kartlegger sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblemer. Undersøkelsen er den største i sitt slag i fylket. Utvalget var på 1 127 bedrifter, noe som gir en svarprosent på nesten 73 prosent. Totalt i fylket er det vel 10 800 bedrifter i den totale populasjonen som var aktuell for undersøkelsen. Dersom en ser på nettoøkningen, det vil si andel bedrifter som forventer økt bemanning det kommende året, minus de som forventer redusert bemanning, gir årets undersøkelse en noe høyere andel bedrifter som har forventninger om sysselsettingsvekst enn i tilsvarende undersøkelse i fjor. Nettoøkningen i år er på ca 14 prosent mot kun 7 prosent i fjor. Økningen i år kan skyldes en noe større optimisme i næringslivet sammenlignet med de første pessimistiske anslagene i begynnelsen av den pågående nedgangskonjunkturen. Alle næringer unntatt offentlig sektor har forventning om økt sysselsetting. Den høyeste nettoøkningen har transport og kommunikasjon med en nettoøkning på 37 prosent, etterfulgt av varehandel med en økning på vel 27 prosent. I årets undersøkelse er det ikke spurt om hvilke yrker bedriftene vil etterspørre, kun om yrker der det er alvorlig mangel på arbeidskraft. De fem vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag er sivilingeniører, gartnere, elektrikere, sjåfører og revisorer. De høyeste forventningene om økt sysselsetting er i Fosenregionen 1 og Rørosregionen. I fjor forventet bedriftene i Orkdalsregionen og Gauldalsregionen en nedgang i sysselsettingen, men i år er det økte sysselsettingsforventninger i hele fylket. Flere bedrifter enn i fjor melder om generelle og alvorlige rekrutteringsproblem. Rekrutteringsproblem omtales som alvorlige når bedriftene sier det medfører at de har færre ansatte enn de ønsker som følge av rekrutteringsproblemene. Det er 24 prosent av bedriftene i fylket som sier de har generelle problemer med å finne relevant arbeidskraft, mens knapt ti prosent sier de er underbemannet som følge av rekrutteringsproblem. Det er flere bedrifter med rekrutteringsproblemer i år enn i 2009. Jordbruk, skogbruk og fiske fulgt av bygg og anlegg, oppgir de største rekrutteringsproblemene, mens offentlig sektor og privat tjenesteyting har de minste. De største rekrutteringsproblemene er i Kystregionen og Gauldalsregionen, mens de minste problemene er i Orkdalsregionen og Trondheimsområdet. For alle regioner unntatt Trondheimsområdet er det en viss framgang fra 2009. Fra et svært stramt arbeidsmarked gjennom store deler av 2008, og en markert tilbakegang i etterspørsel etter arbeidskraft gjennom store deler av 2009, har etterspørselen etter arbeidskraft tatt seg noe opp i flere næringer. Arbeidsledigheten har stabilisert seg rundt tre prosent. I NAV Sør-Trøndelags prognose fra høsten 2009 forventes en moderat nedgang i ledigheten, og en forsiktig vekst i økonomien. Dette bildet sammenfaller godt med det inntrykk som dannes gjennom bedriftsundersøkelsen. I fjorårets undersøkelse var bedriftene svært lite optimistiske i sine anslag. Dette slo delvis til i noen næringer, men for fylket som helhet viste utviklingen i omsetning og sysselsetting en noe større fremgang enn undersøkelsen gav inntrykk av. 1 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheimsregionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 3
Arbeidsmarkedet er noe strammere i første halvdel av 2010 enn på samme tid i fjor og de anslag bedriftene gir i årets undersøkelse harmonerer godt med det inntrykk NAV har av utviklingen i arbeidsmarkedet den siste tiden. En viktig del av NAVs oppgaver er å gi bistand til arbeidsgivere og arbeidstakere blant annet gjennom ordningen med Inkluderende Arbeidsliv. NAV har kartlagt bruken av NAVs tjenester og bruken av tjenestene i Inkluderende Arbeidsliv spesielt. Bedriftene ble spurt om de benyttet NAV i oppgaver rettet mot tradisjonelle arbeidsmarkedstjenester og tjenester rettet mot oppfølging av sykmeldte, forbygging av sykefravær og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det er store forskjeller i bruken av disse tjenestene. Bruken av tjenester rettet mot sykefravær er de som benyttes hyppigst mens det var svært få bedrifter som brukte NAV til tradisjonelle arbeidsmarkedoppgaver som rekruttering, permittering og omstilling. Andelen bedrifter som benyttet disse arbeidsmarkedstjenestene er nokså uavhengig om de er knyttet til IAordningen, men for oppgaver rettet mot sykefravær og oppfølging er andelen mye høyere for bedrifter med IA-avtale. Trondheim, 11. mai 2010 4
1. Innledning Årlig gjennomfører NAV en bedriftsundersøkelse i hvert fylke, og NAV har gjennomført liknende undersøkelser siden 1994. Undersøkelsen ble i år gjennomført i tidsrommet februar mars. Utvalget i Sør-Trøndelag var på 1 127 bedrifter, og det kom inn svar fra 822, noe som gir en svarprosent på ca 73. Både lokalkontorene og NAV Sør-Trøndelag har vært ansvarlig for innsamling av data, og svarene er kodet og bearbeidet av avdeling for Marked og samfunn i NAV Sør-Trøndelag. Svarene er innhentet ved bedriftsbesøk, telefonsamtale eller pr. post. Det er en målsetting for NAV Sør-Trøndelag at lokalkontorene tar en aktiv del i innsamlingen som et ledd i tilegning av markedskunnskap og god bedriftskontakt. Formålet med undersøkelsen er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at NAV kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. NAV sin bedriftsundersøkelse gir også nyttige opplysninger om tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet. Fordi bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. Foruten Trondheim er det vanskelig å trekke slutninger på kommunenivå. Informasjon om bedriftene er hentet fra Enhetsregisteret (Brønnøysundregisteret) som inneholder opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre. 10 800 bedrifter i Sør-Trøndelag med tre eller flere ansatte var registrert i Enhetsregisteret ved utgangen av 2009, og disse utgjør populasjonen for bedriftsundersøkelsen. Et tilfeldig utvalg av disse bedriftene ble trukket ut, samt at de aller fleste bedrifter med 100 eller flere ansatte er med i utvalget. Blant de små bedriftene trekkes det tilfeldig, men det er sikret representativitet med hensyn til næring (tosifret næringskode) 2, størrelse og fylke. Bedrifter med en eller to ansatte er utelatt fordi mange av disse selskapene ikke er aktive hvert år, og mange av dem er konsulentselskap med en ansatt som av og til selger tjenester. Disse bedriftene er erfaringsvis også vanskelige å få inn svar fra. Spørreskjemaet til bedriftene har 5 spørsmål som er like for alle fylkene. For Sør-Trøndelag har vi i tillegg inkludert tre spørsmål om bruk av NAVs tjenester og Inkluderende arbeidsliv (IA). Skjema er strukturert, og spørsmålene har stort sett faste svaralternativer. Ved spørsmål om yrker er disse kodet av NAV Sør-Trøndelag etter firesifret STYRK koding (SSB 2007). At svarene er innsamlet ved forskjellig metode kan påvirke svarene noe, kanskje særlig det siste spørsmålet som knytter seg mer til holdninger. 2 For inndeling i NACE-koder. Se www.ssb.no/nace 5
2. Resultater etter fylke og region 2.1 Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag Høsten 2008 gikk Norge inn i en nedgangskonjunktur som sammenfalt med en internasjonal finanskrise. Produksjonen både i Norge og internasjonalt falt kraftig i flere næringer og arbeidsledigheten steg kraftig sammenlignet med de foregående årene. Denne situasjonen preget bedriftene gjennom store deler av 2009. Sent i fjor bedret situasjonen seg i deler av næringslivet, ordretilgangen tok seg noe opp i flere næringer og arbeidsledigheten stabiliserte seg på et nivå rundt tre prosent. Ved utgangen av april er ledigheten i Sør-Trøndelag på tre prosent. Nivået på ledigheten er nå omtrent på samme nivå som ved inngangen til 2007. Figur 1 NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoøkningen fra 1998 til 2010 i prosent 35 % 30 % 30 % 26 % 26 % 26 % 25 % 22 % 21 % 20 % 15 % 16 % 14 % 15 % 14 % 10 % 6 % 10 % 7 % 5 % 0 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Knapt 27 prosent av bedriftene forventer sysselsettingsøkning i 2010, mens 13 prosent forventer nedgang det kommende året. Dette gir en nettoøkning på ca 14 prosent og er en fordobling av tallene fra 2009. Situasjonen er nokså lik den i 2005, noe som var innledningen til den forrige konjunkturoppgangen. Optimismen er noe større i de små bedriftene enn i bedrifter med over 100 ansatte. Som nevnt i sammendraget, har en noe høyere andel av bedriftene rekrutteringsproblemer i inneværende år enn sammenlignet med 2009. Dette kan tyde på at det er en bedring i arbeidsmarkedet, men det er ennå for tidlig å spå noen reell oppgangskonjunktur. Med generelle rekrutteringsproblemer menes at bedriften har problemer med å skaffe arbeidskraft og alvorlige rekrutteringsproblemer er det når bedriften har færre ansatte enn den kunne hatt dersom den hadde klart å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Både arbeidsstyrken og sysselsettingen i Norge og Sør-Trøndelag har falt noe siden høsten 2008. Nedgangen er kommet innen de aller fleste næringer unntatt offentlig sektor og dette 6
kan bidra til å forklare noe av den økte mangelen på arbeidskraft 3. Mangelen på arbeidskraft i de aktuelle næringene ser for en stor del ut til å ha kommet i næringer der det kreves høy kompetanse. Figur 2 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblem, 1998-2010 45 % 42 % 40 % 35 % 37 % 31 % 36 % 32 % 36 % 30 % 28 % 27 % 25 % 20 % 15 % 10 % 19 % 11 % 13 % 15 % 23 % 24 % 12 % 9 % 8 % 17 % 6 % 12 % 16 % 19 % 21 % 9 % 24 % 11 % 5 % 0 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Generelle rekrutteringsproblem Alvorlige rekrutteringsproblem 2.2 Sysselsetting og rekruttering i regionene 4 Det er stor forskjell mellom arbeidsmarkedsregionene i fylket. Nettoøkningen, dvs forskjellen mellom antall bedrifter som forventer økning i sysselsettingen minus de som forventer nedgang, er svært ulik i fylket. Mens vel 25 prosent av bedriftene på Fosen tror sysselsettingen vil øke i 2010, tror kun tre prosent av bedriftene i Orkdalsregionen det samme. Spredningen ellers i fylket er også stor. Denne spredningen gjenspeiler til en viss grad næringsstrukturen i regionen. I Orkdalsregionen er det blant annet en del industribedrifter som har avsetningsvansker og som har måttet gå til permitteringer av deler av arbeidsstokken. Permitteringene startet høsten 2009 og fortsatte ut over våren 2010. 3 Norges Bank, konjunkturrapport 2010 4 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Trondheimsregionen: Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord 7
Figur 3 NAVs sysselsettingsbarometer fordelt på region, nettoøkning 2010 30 % 25 % 25,7 % 20 % 17,9 % 15 % 10 % 5 % 0 % 14,4 % 12,3 % 7,7 % 5,5 % 3,0 % 0,0 % 9,7 % 7,0 % 7,4 % 13,7 % -5 % -1,4 % -10 % -7,0 % Trondheimsregionen Kystregionen Orkdalsregionen Fosenregionen Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Nettoøkning 2009 Nettoøkning 2010 Bildet blir noe annet dersom man ser på andelen av bedrifter som har rekrutteringsproblemer. Det er ingen direkte sammenheng mellom sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblemer. I region Kysten, som omfatter kommunene Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord, melder hele 44 prosent av bedriftene om generelle rekrutteringsproblemer og 23 prosent om alvorlige problemer. Årsakene til dette kan være flere, en mulig forklaring er at utvalget av bedrifter er skjevt fordelt. Men ut i fra de foreliggende besvarelser er det en jevnt fordelt mangel på arbeidskraft i de aller fleste næringer i denne arbeidsmarkedsregionen. 8
Figur 4 Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på region, 2010 50 % 45 % 44 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 21 % 10 % 23 % 18 % 6 % 27 % 12 % 26 % 5 % 31 % 14 % 24 % 10 % 0 % Trondheimsregionen Kystregionen Orkdalsregionen Fosenregionen Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Generelle problem Alvorlige problem Figur 5 Andel bedrifter med generelle rekrutteringsproblem 2009 og 2010 50 % 45 % 44 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 26 % 21 % 19 % 18 % 27 % 26 % 31 % 24 % 21 % 15 % 10 % 10 % 9 % 5 % 0 % 1 % 2 % Trondheim Kysten Orkdalsregionen Fosen Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Generelle problem 2009 Generelle problem 2010 9
3. Resultater etter yrke og næring 3.1 Sysselsetting og rekruttering etter yrke I årets undersøkelse er ikke bedriftene spurt om hvilke yrker de vil rekruttere det kommende året. Derfor er det ikke mulig å kunne si noe om den generelle etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft. Undersøkelsen retter seg inn mot de yrkene som det er alvorlig mangel på i fylket. 3.1.1 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Bedriftene ble bedt om å nevne opp hvor mange flere de ville ha ansatt dersom de ikke hadde alvorlige rekrutteringsproblem, og hvilke yrker dette dreide seg om. Yrkene som ble nevnt her betegner vi som yrker med rekrutteringsproblem. Som tabell 1 antyder er det en alvorlig mangel på ingeniører, gartneriarbeidere, elektrikere og sjåfører. Ingeniører, elektrikere samt sjåfører har i mange år dominert listene over de vanskeligste yrkene å rekruttere. At flere av yrkene har tilknytning til bygge- og anleggsbransjen tas som et tegn på at aktiviteten igjen er på vei oppover i disse næringene. Tabell 1 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag 2010 5 Yrke Sivilingeniører (bygg og anlegg) Sivilingeniører (elektronikk og telekommunikasjon) Gartneriarbeidere Elektrikere, elektronikere o.l Bil-, drosje- og varebilførere Statsautoriserte revisorer Advokater Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Lastebil- og vogntogførere Andre ingeniører og teknikere Dekksmannskap (skip) Systemutviklere og programmerere Butikkmedarbeidere o.l. Tømrere Snekkere Sykepleiere 5 Yrkene er rangert fra høyest til lavest etter hvilke yrker hvor flest bedrifter oppgir alvorlige rekrutteringsproblem. 10
3.2 Sysselsetting og rekruttering etter næring Årets bedriftsundersøkelse gjenspeiler den noe økte optimismen i næringslivet. De fleste næringer ser lysere på sysselsetting og markedsmuligheter enn for et år siden. Det store unntaket er industrien samt offentlig sektor. Tradisjonelt har det vært en svak sysselsettingsutvikling i offentlig sektor og sysselsettingen her følger ikke konjunkturene i vesentlig grad. Innen industrien som generelt har moderate forventninger, er bildet blandet. Noen industrigrener forventer en kraftig vekst, mens industri som for en stor grad er rettet mot eksportmarkedet har negative sysselsettingsforventninger. Det samme gjelder næringsmiddelindustrien som for tiden gjennomgår store strukturelle endringer. Alle næringer bortsett fra offentlig og privat tjenesteyting forventer vekst i sysselsettingen det kommende året. Optimismen er betydelig større enn for et år siden da flere næringer forventet en nedgang i sysselsettingen. Likevel forventer seks av ti bedrifter ingen endring i sysselsettingen. Dette tallet er relativt stabilt uansett næring. De store forskjellene finnes blant de bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen. Fremgangen i sysselsettingsforventninger fra 2009 er betydelig i alle næringene med vekst, bortsett fra finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting som nok var noe for optimistiske i 2009. Tabell 2 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring. 2010 Næringsgruppe Nettoøkning Nettoøkning 2010 Nedgang Uendret Økning 2009 Jordbruk, skogbruk og fiske 13,6 % 47,7 % 38,6 % 8,3 % 25,0 % Bergverk og energi 7,1 % 76,2 % 16,7 % -3,1 % 9,5 % Industri 16,6 % 58,5 % 24,9 % 2,8 % 8,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet 10,2 % 55,9 % 33,9 % 13,0 % 23,7 % Varehandel, hotell og restaurant 3,3 % 66,3 % 30,4 % 9,3 % 27,2 % Transport og kommunikasjon 6,8 % 49,3 % 43,8 % -3,8 % 37,0 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 13,5 % 55,1 % 31,5 % 30,7 % 18,0 % Offentlig og privat tjenesteyting 17,4 % 65,2 % 17,4 % 5,1 % 0,0 % Sum alle næringer 13,0 % 60,2 % 26,8 % 7,4 % 13,7 % I tabell 3 nedenfor reflekteres noe av bildet i ovenstående tabell. De næringene som har nettoøkning i sysselsettingen har de største problemene med å rekruttere arbeidskraft. Byggeog anleggsnæringen som er blant næringene med størst forventet vekst, er næringen hvor rekrutteringsproblemene er størst. I vedlegget finnes en mer detaljert næringsoversikt over sysselsettingsforventninger. Tabell 3 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblemer, etter næring. 2010 Næringsgruppe Generelle Alvorlige Jordbruk, skogbruk og fiske 31,8 % 20,5 % Bergverk og energi 21,4 % 7,1 % Industri 24,4 % 12,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet 29,3 % 20,7 % Varehandel, hotell og restaurant 16,3 % 10,9 % Transport og kommunikasjon 28,8 % 12,3 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 27,0 % 12,4 % Offentlig og privat tjenesteyting 23,5 % 5,2 % Sum alle næringer 24,5 % 11,0 % 11
3.2.1 Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 6 I 2008 og 2009 var sysselsettingsforventningene store i denne næringen. For inneværende år er forventningene tonet noe ned. Flere av de yrkene det er vanskeligst å rekruttere finnes i denne næringen. Næringen som helhet er relativt lite påvirket av konjunkturendringer, men vil ofte virke som en motor ved en eventuell konjunkturoppgang fordi mye planlegging og utvikling skjer her, samt at næringen også omfatter banker og finansselskap. Flere av yrkene i næringen krever høy kompetanse og dersom bedriftene får rekruttert tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft kan dette bidra til at det generelle sysselsettingsnivået øker. 3.2.2 Bygg og anlegg Denne næringen var den første som fikk merke virkningen av konjunkturnedgangen i 2008. Næringen slet med lav aktivitet gjennom store deler av 2009, men på slutten av året tok aktiviteten seg noe opp. I mellomtiden sank sysselsettingen i næringen betydelig. I første rekke var det ufaglært og innleid personell som mistet jobben. Offentlige sysselsettingspakker bidro til å holde aktiviteten noe oppe. Ved utgangen av 2009 var aktiviteten og sysselsettingen nede på et nivå som gjenspeiler gjennomsnittet for de siste årene. I og med noe økt aktivitet i 2010, er næringen forsiktig optimistisk skal en bedømme etterspørselen etter arbeidskraft. Det forventes en viss økning i boligbyggingen, men for næringsbygg er ennå aktiviteten relativt lav. Fortsatt er arbeidsledigheten stor i næringen, men flere bedrifter mangler faglært arbeidskraft som elektrikere og tømrere og høyt kvalifisert arbeidskraft som bygningsingeniører. 3.2.3 Industrien Trøndersk industri har slitt i den pågående nedgangskonjunkturen. Deler av industrien ble kraftig rammet av konjunkturnedgangen og flere bedrifter måtte gå til store permitteringer av arbeidsstokken. Dette omfattet deler av industrien som var rettet særlig mot eksportmarkedene og offshoremarkedet. Samtidig ble det gjennomført en del strukturendringer i næringsmiddelindustrien som påvirket sysselsettingen. Kapasitetsutnyttelsen er fortsatt lav (SSB 2010), men fortsatt oppgang ventes. Det forventes en økning i produksjonen av innsatsvarer og dette sammenfaller godt med de svar vi har fått fra bedriftene. Trevare, kjemisk og elektrisk industri har til dels en betydelig forventning om sysselsettingsvekst det kommende året. I prognosen forventes en liten vekst i investeringsvareindustri og dette sammenfaller delvis med undersøkelsen i Sør-Trøndelag. Selv om bedrifter innen maskinvareproduksjon forventer en økning, er det en viss pessimisme i denne industrigruppen. 3.2.4 Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Dette er en liten næringsgren i Sør-Trøndelag. Hver femte bedrift melder om rekrutteringsproblemer og de yrkene det er snakk om er faglært og høgskoleutdannet personell til kraftverk og oljeindustri. Totalt sett regner næringen med en liten økning i sysselsettingen det kommende året. I 2009 forventet næringen en nedgang, noe som sammenfalt med konjunkturnedgangen. En del bedrifter i næringen er rettet mot eksport og disse merker konjunkturnedgangen spesielt godt. Bedring i internasjonale markeder fører til en økende optimisme i næringen. 6 Innen finans finner man yrkesgrupper som bank og forsikringsmedarbeidere, økonomimedarbeidere og revisorer. Innen forretningsmessig tjenesteyting finner man yrkesgrupper knyttet til blant annet omsetning og drift av fast eiendom, forskning og utvikling, juridisk, administrativ og teknisk rådgivning, databehandling og rengjøring. Yrkesgrupper man finner her kan være jurister, ingeniører, arkitekter, vaktmestere og rengjøringspersonale. 12
3.2.5 Varehandel, hotell og restaurantnæringen Varehandelen er en næring som ikke har merket konjunkturnedgangen spesielt mye. Konsumet har økt jevnt det siste året, både av konsum og investeringsvarer. Bilsalget tar seg sakte oppover og det forventes ytterligere vekst i omsetning innen de fleste varegrupper. Dette gjenspeiler seg i rekrutteringsforventningene. Mer enn hver fjerde bedrift forventer å øke bemanningen det kommende året. Det er likevel få rekrutteringsproblemer da det er få krav til utdanning og spesialkompetanse i næringen. For hotell og restaurant er det også positive sysselsettingsforventninger, her forventer fire av ti bedrifter å øke bemanningen, men næringen sliter med å fremskaffe faglærte kokker, kelnere og servitører. Dette kan på sikt bremse utviklingen for denne næringen. 3.2.6 Transport og kommunikasjon Transportnæringen ser svært positivt på utviklingen i 2010. Det forventes en betydelig økning i sysselsettingen. Fjoråret var preget av nedgang, noe som blant annet skyldtes omlegginger i Posten. Informasjons- og kommunikasjonsbransjen forventer en betydelig økning i sysselsettingen det kommende året. Noe av årsaken til dette er en sterk vekst i IT-relaterte næringer samt kabel-tv leverandører. Næringen forventer ellers ikke noen spesielle rekrutteringsproblemer. 3.2.7 Jordbruk, skogbruk og fiske Dette er en liten næring. Det forventes en viss vekst i sysselsettingen, men uten de store rekrutteringsproblemene. Unntaket er en del bedrifter som har problemer med å rekruttere faglærte gartnere. 3.2.8 Offentlige og personlig tjenesteyting 7 Bedrifter inne offentlig administrasjon forventer en moderat økning i sysselsettingen. Dette gjelder både bedrifter i kommunal og statlig forvaltning. Det er små problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. For undervisningssektoren forventes det en nedgang i sysselsettingen. Langt flere skoler og undervisningsinstitusjoner melder om nedgang enn om oppgang. Noe av årsaken er at en del skoler og førskoler skal legges ned, i tillegg til at det er små endringer i sysselsetting. Noe av det samme bildet gjør seg også gjeldende i helse- og sosialsektoren. Ut i fra tallene kan det tyde på at det er en viss omstrukturering i den kommunale helsetjenesten og dette får konsekvenser for sysselsettingsutviklingen. Når det er sagt, skal det legges til at vi har en noe mangelfull informasjon om sysselsettingsforventningen ved noen helseforetak. Innen personlig tjenesteyting forventes det en moderat sysselsettingsutvikling. Denne næringen har mye til felles med varehandel og er lite påvirket av konjunkturendringer. Det er ikke spesielle rekrutteringsproblemer i næringen. 7 Offentlig og privat tjenesteyting omfatter offentlig forvaltning, forsvar, undervisning, helse og sosialtjenesten, samt andre sosiale og personlige tjenester, slik som organisasjoner, kulturell tjenesteyting og sport. Hovednæringen offentlig og privat tjenesteyting innbefatter fire undernæringer: offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosial tjenester og andre sosiale og personlige tjenester. 13
4. Bruk av NAVs tjenester 4.1 Bruk av ulike tjenester Noen av NAVs hovedarbeidsoppgaver er å støtte bedriftene i arbeidet med å finne og beholde arbeidskraft. Sett i sammenheng med bedriftenes sysselsettingsforventninger er det naturlig å undersøke i hvilken grad bedriftene benytter NAVs tjenester både for rene arbeidsmarkedsoppgaver og arbeid med å beholde og følge opp bedriftens ansatte. Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er Inkluderende Arbeidsliv (IA). Vi ønsker å se om ordningen med IA har noen effekt på bedriftenes bruk av NAVs tjenester. Bedriftene ble spurt om hvilke av NAVs tjenester de benyttet. For en del av spørsmålene var det til dels store forskjeller i bruken av tjenestene. Det er en svak tendens i svarene, en noe høyere andel av bedriftene bruker tjenester rettet mot sykefraværsproblematikk. Kun 13 prosent benyttet NAVs rekrutteringstjenester. Det er liten forskjell mellom de ulike næringene, men ikke uventet størst blant bedrifter innen transport og industri (se tabell 4). Bistand ved permittering er kun brukt av vel 11 prosent av bedriftene, ikke uventet mest blant de mest konjunkturutsatte næringene som industri og bygg og anlegg. En liten andel bedrifter benytter tjenester fra NAV i spørsmål knyttet til det å beholde ansatte lenger i arbeid. Det er også en relativt liten andel av bedriftene som benytter tjenesten forebygging av fravær. Kun 17 prosent av bedriftene benytter denne tjeneste, høyest bruk av tjenesten er bedrifter innen offentlig sektor. Den mest benyttede tjenesten hos NAV er oppfølging av sykmeldte, selv om variasjonene også her er store mellom næringen. To av tre offentlige bedrifter benytter seg av disse tjenestene, men også en stor del av bedrifter i industrien bruker NAV i arbeidet med oppfølging av sykmeldte. Når det gjelder bistand med tilrettelegging på arbeidsplassen, benytter hver femte bedrift seg av denne tjenesten. Igjen er det bedrifter i offentlig sektor som er de hyppigste brukerne av tjenesten. Over tid vil det bli spennende å følge denne utviklingen i bruken av NAVs tjenester. Tabell 4 Bruk av NAVs tjenester etter næring Bistand ved permittering/ omstilling Beholde ansatte lenger før pensjon Tilrettelegging på arbeidsplassen Bistand ved rekruttering Forebygge sykefravær Oppfølging sykmeldte Jord/skog/fiske 18,2% 4,5% 0,0% 6,8% 18,2% 6,8% Bergverk/energi 11,9% 11,9% 4,8% 9,5% 28,6% 21,4% Industri 17,6% 26,4% 4,7% 15,5% 44,0% 22,3% Bygg og anlegg 6,8% 22,0% 1,7% 8,5% 20,3% 5,1% Vare/hotell/restaurant 16,3% 2,2% 1,1% 7,6% 25,0% 7,6% Transport og kommunikasjon 19,2% 8,2% 1,4% 5,5% 21,9% 9,6% Finans/eiendomsdrift/forr.messig 6,7% 4,5% 4,5% 7,9% 30,3% 14,6% tj.yting m.m. Offentlig/privat tj.yting 11,7% 3,9% 11,3% 34,9% 64,8% 40,4% Totalt 13,7% 11,2% 5,4% 17,1% 40,4% 21,7% Antall som svarer ja (av totalt 822) 113 92 44 140 332 178 Dersom vi skiller mellom bedrifter som er med i IA-ordningen og bedrifter utenfor ordningen, er det til dels store variasjoner. I bruken av de ordinære arbeidsmarkedstjenestene, som rekruttering og permittering er det små forskjeller, men i de mer individrettede tjenestene er det markante forskjeller i bruken av NAV. To av tre bedrifter som er med i IA-ordningen 14
benytter NAVs tjenester for oppfølging av sykmeldte, mens kun hver fjerde bedrift utenfor ordningen benytter disse tjenestene. Tabell 5 Bruk av NAVs tjenester IA IA-bedrift Ikke IA-bedrift Alle bedrifter Bistand ved rekruttering 13,6% 13,8% 13,7% Bistand ved permittering/omstilling 11,0% 11,3% 11,2% Beholde ansatte lenger før pensjon 12,0% 1,4% 5,4% Forebygge sykefravær 38,1% 4,5% 17,1% Oppfølging sykmeldte 68,2% 23,7% 40,4% Tilrettelegging på arbeidsplassen 44,5% 8,0% 21,7% Blant bedriftene som hadde generelle rekrutteringsproblemer svarte vel 45 prosent at de brukte NAVs tjenester med rekrutteringsbistand. Blant bedrifter uten rekrutteringsproblemer benytter 21 prosent denne tjenestetypen. For de andre tjenestetypene er det liten variasjon i svarene, uansett om bedriftene har generelle rekrutteringsproblemer. Dersom bedriftene har alvorlige rekrutteringsproblemer øker andelen som benytter disse tjenestene en god del. Det skal legges til at det totale tallet som har svart er relativt lite, og at en derfor må tolke resultatene med varsomhet. Tabell 6 Bruk av NAVs tjenester, rekrutteringsproblemer Problemer med Færre ansatte enn uten rekruttering rekr. problem Ja 45,1% 54,9% Bistand rekruttering Nei 21,2% 41,3% Bistand ved Ja 29,3% 55,6% permittering/omstilling Nei 23,9% 43,1% Beholde ansatte lenger før Ja 36,4% 37,5% pensjon Nei 23,8% 45,4% Forebygge sykefravær Oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging Ja 32,9% 43,5% Nei 22,8% 45,2% Ja 27,7% 43,5% Nei 22,3% 45,9% Ja 31,5% 37,5% Nei 22,6% 47,6% Antall 201 90 4.2 Bruk av IA-ordningen Bedriftene ble også spurt om de var tilsluttet ordningen med Inkluderende Arbeidsliv. Totalt var vel 37 prosent av bedriftene med i ordningen. Det ser ut til at andelen IA-bedrifter er noe overrepresentert i utvalget, da ca 30 prosent av bedriftene i fylket er med i ordningen. Andelen bedrifter i IA-ordningen er størst innen offentlig sektor, men også innen bergverk og energi og industrisektoren er andelen IA-bedrifter relativt høy. Variasjonen i næringer er stor, fra vel kun 6 prosent av bedriftene innen jordbruk, skog og fiske til nesten 80 prosent innen offentlig sektor. Blant bedriftene som er med i ordningen er bruken av de utvalgte tjenestene i IA-ordningen relativt høy. NAV ønsker å få målt effekten og gjennomslaget av arbeidet som utføres under IA-ordningen. Det sentrale spørsmålet som ble stilt bedriftene var om IAavtalen har styrket bedriftens kunnskap eller arbeid når det gjelder utvikling av: 15
1. Regleverk og rutiner med hensyn til oppfølging av sykmeldte 2. Informasjon og kjennskap til NAVs virkemidler 3. Bruk av NAVs virkemidler Noe over 86 prosent av bedriftene har fått styrket kunnskapen om oppfølgingen av sykmeldte. Det er en del variasjoner med hensyn til næring, men for alle næringer sett under ett har over halvparten av bedriftene fått økt kunnskap om de regler og muligheter som finnes i dette arbeidet. Nesten 80 prosent av bedriftene har fått økt kunnskap om de virkemidler som finnes i IA-ordningen, mens ca 70 prosent av bedriftene har fått økt kunnskap om hvordan de skal anvende NAV i sitt arbeide med oppfølging av ansatte. Tabell 7 Bruk av IA-tjenester. Har IA-avtalen styrket bedriftens arbeid/kunnskap på følgende områder. Fordelt på næring Informasjon/ IAbedrift Utvikling av regelverk sykmeldte kjennskap om NAVs virkemidler Bruk av NAVs virkemidler Jord/skog/fiske 6,8% 66,7% 66,7% 33,3% Bergverk/energi 38,1% 50,0% 43,8% 31,3% Industri 30,1% 84,2% 78,9% 70,2% Bygg og anlegg 15,3% 88,9% 77,8% 66,7% Vare/hotell/restaurant 9,8% 100,0% 88,9% 77,8% Transport og kommunikasjon 13,7% 80,0% 80,0% 60,0% Finans/eiendomsdrift/forr.messig tj.yting 24,7% 90,9% 81,8% 63,6% m.m. Offentlig/privat tj.yting 78,7% 89,5% 81,7% 74,4% Totalt 37,5% 86,3% 79,1% 69,6% Antall 308 265 242 213 16
Kilder: NAV Sør-Trøndelag: Arbeidsmarkedsprognose for 2010, 2009 Norges Bank: Pengepolitisk Rapport 1, 2010 SSB 2010: Konjunkturbarometer, http://www.ssb.no/emner/08/05/10/kbar/ 17
Appendiks Tabeller Tabell 1 Næringsgruppe i populasjon og utvalg 8 Populasjon Utvalg Andel i utvalg Besvart Svarprosent Jord/skog/fiske 563 57 10,1 % 44 77,2 % Bergverk/energi 119 53 44,5 % 42 79,2 % Industri 639 260 40,7 % 193 74,2 % Bygg og anlegg 1 153 83 7,2 % 59 71,1 % Vare/hotell/restaurant 2 830 138 4,9 % 92 66,7 % Transport og kommunikasjon 970 107 11,0 % 73 68,2 % Finans/eiendomsdrift/forr.messig tj.yting m.m. 1 868 128 6,9 % 89 69,5 % Offentlig/privat tj.yting 2 707 301 11,1 % 230 76,4 % Total 10 849 1 127 10,4 % 822 72,9 % Tabell 2 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting 9 Endring i sysselsetting 2009 2010 Endring i Endring i % prosentpoeng Nedgang 13,4 % 13,0% -0,4% -3,0% Uendret 65,8 % 60,2% -5,6% -8,5% Økning 20,8 % 26,8% 6,0% 28,8% Nettoøkning 7,4 % 13,7% 6,3% 85,1% Tabell 3 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring Næringsgruppe Nettoøkning Nettoøkning 2010 Nedgang Uendret Økning 2009 Jordbruk, skogbruk og fiske 13,6 % 47,7 % 38,6 % 8,3 % 25,0 % Bergverk og energi 7,1 % 76,2 % 16,7 % -3,1 % 9,5 % Industri 16,6 % 58,5 % 24,9 % 2,8 % 8,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet 10,2 % 55,9 % 33,9 % 13,0 % 23,7 % Varehandel, hotell og restaurant 3,3 % 66,3 % 30,4 % 9,3 % 27,2 % Transport og kommunikasjon 6,8 % 49,3 % 43,8 % -3,8 % 37,0 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 13,5 % 55,1 % 31,5 % 30,7 % 18,0 % Offentlig og privat tjenesteyting 17,4 % 65,2 % 17,4 % 5,1 % 0,0 % Sum alle næringer 13,0 % 60,2 % 26,8 % 7,4 % 13,7 % 8 Populasjonen inneholder alle bedrifter og enkeltmannsforetak i Sør-Trøndelag som er registrert i Enhetsregisteret. Populasjonen og utvalget som svarte, var etter næring fordelt slik tabellen viser. Nettoøkning angir differansen mellom prosentandel økning og nedgang. 9 Bedriftene ble bedt om å svare på hvor mange ansatte de har i dag, og hvor mange ansatte de forventer å ha om et år. Differansen mellom antall ansatte i dag og om et år ble så omregnet til variabelen nedgang, uendret eller økning i bemanning. Nettoøkning angir differansen mellom prosentandel økning og nedgang. 18
Tabell 4 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring i 2010 10 Total Nedgang Uendret Økning Nettoøkning Jordbruk, skogbruk og fiske 44 13,6 % 47,7 % 38,6 % 25,0 % Bergverksdrift og utvinning 16 0,0 % 68,8 % 31,3 % 31,3 % Nærings- og nytelsemidler 30 26,7 % 50,0 % 23,3 % -3,3 % Tekstil- og lærvarer 12 8,3 % 75,0 % 16,7 % 8,3 % Trevarer 21 9,5 % 47,6 % 42,9 % 33,3 % Treforedling og grafisk prod. 19 21,1 % 63,2 % 15,8 % -5,3 % Petroleum og kjemiske prod. 18 11,1 % 61,1 % 27,8 % 16,7 % Prod. av annen industri 22 13,6 % 81,8 % 4,5 % -9,1 % Prod. av metallvarer 21 23,8 % 57,1 % 19,0 % -4,8 % Prod. av maskiner og utstyr 27 14,8 % 59,3 % 25,9 % 11,1 % Prod. av elektriske og optiske produkter 23 13,0 % 43,5 % 43,5 % 30,4 % Industri totalt 193 16,6 % 58,5 % 24,9 % 8,3 % Elektrisitet, vann og renovasjon 26 11,5 % 80,8 % 7,7 % -3,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 59 10,2 % 55,9 % 33,9 % 23,7 % Varehandel, motorvognreparasjoner 58 3,4 % 74,1 % 22,4 % 19,0 % Transport og lagring 42 9,5 % 61,9 % 28,6 % 19,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 34 2,9 % 52,9 % 44,1 % 41,2 % Informasjon og kommunikasjon 31 3,2 % 32,3 % 64,5 % 61,3 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 24 16,7 % 58,3 % 25,0 % 8,3 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 65 12,3 % 53,8 % 33,8 % 21,5 % Offentlig forvaltning 45 22,2 % 40,0 % 37,8 % 15,6 % Undervisning 52 21,2 % 71,2 % 7,7 % -13,5 % Helse- og sosialtjeneste 94 16,0 % 75,5 % 8,5 % -7,4 % Personlig tjenesteyting 39 10,3 % 61,5 % 28,2 % 17,9 % I alt 822 13,0 % 60,2 % 26,8 % 13,7 % Tabell 5 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter distrikt i 2010 11 Distrikt Nedgang Uendret Økning Nettoøkning 2009 Nettoøkning 2010 Gauldalsregionen 14,4 % 56,7 % 28,9 % -7,0 % 14,4 % Rørosregionen 7,7 % 76,9 % 15,4 % 9,7 % 7,7 % Orkdalsregionen 13,6 % 69,7 % 16,7 % -1,4 % 3,0 % Fosen 6,8 % 60,8 % 32,4 % 0,0 % 25,7 % Kysten 7,7 % 66,7 % 25,6 % 5,5 % 17,9 % Trondheimsregionen 14,1 % 64,8 % 21,1 % 12,3 % 7,0 % Sum fylket 13,0 % 60,2 % 26,8 % 7,4 % 13,7 % 10 Tosifret næringskode. SN2007 11 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheimsregionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 19
Tabell 6 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblemer Grad av rekrutteringsproblemer 2009 2010 Endring i % Generelle rekrutteringsproblemer 21,7 % 24,5% 48,3 % Alvorlige rekrutteringsproblemer 8,8 % 11,0% 54,2 % Tabell 7 Andel bedrifter med generelle rekrutteringsproblemer, etter næring Næringsgruppe 2009 2010 Jordbruk, skogbruk og fiske 27,8 % 31,8 % Bergverk og energi 25,0 % 21,4 % Industri 22,9 % 24,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet 17,3 % 29,3 % Varehandel, hotell og restaurant 24,0 % 16,3 % Transport og kommunikasjon 20,0 % 28,8 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 20,3 % 27,0 % Offentlig og privat tjenesteyting 20,1 % 23,5 % Sum alle næringer 21,7 % 24,5 % Tabell 8 Andel bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer, etter næring Næringsgruppe 2009 2010 Jordbruk, skogbruk og fiske 11,1 % 20,5 % Bergverk og energi 9,4 % 7,1 % Industri 7,8 % 12,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet 13,5 % 20,7 % Varehandel, hotell og restaurant 6,7 % 10,9 % Transport og kommunikasjon 10,0 % 12,3 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 10,8 % 12,4 % Offentlig og privat tjenesteyting 7,7 % 5,2 % Sum alle næringer 8,8 % 11,0 % 20
Tabell 9 Andel bedrifter som har generelle og alvorlige rekrutteringsproblem, etter næring i 2010 12 Næringsgruppe Antall bedrifter i utvalget som har besvart spørsmålet Antall bedrifter med generelle problem Generelle problem Alvorlige problem Jordbruk, skogbruk og fiske 44 14 31.8% 20,5 % Bergverksdrift og utvinning 16 2 12.5% 6,3 % Nærings- og nytelsemidler 30 6 20.0% 10,0 % Tekstil- og lærvarer 12 4 33.3% 8,3 % Trevarer 21 4 19.0% 19,0 % Treforedling og grafisk prod. 19 4 21.1% 10,5 % Petroleum og kjemiske prod. 18 4 22.2% 11,1 % Prod. av annen industri 22 6 27.3% 13,6 % Prod. av metallvarer 21 2 9.5% 4,8 % Prod. av maskiner og utstyr 27 9 33.3% 14,8 % Prod. av elektriske og optiske produkter 23 8 34.8% 17,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon 26 7 26.9% 7,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet 58 17 29.3% 20,7 % Varehandel, motorvognreparasjoner 58 6 10.3% 8,6 % Transport og lagring 42 14 33.3% 14,3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 34 9 26.5% 14,7 % Informasjon og kommunikasjon 31 7 22.6% 9,7 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 24 5 20.8% 4,2 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 65 19 29.2% 15,4 % Offentlig forvaltning 45 8 17.8% 6,7 % Undervisning 52 8 15.4% 1,9 % Helse- og sosialtjeneste 94 25 26.6% 4,3 % Personlig tjenesteyting 39 13 33.3% 10,3 % SUM 821 201 24.5% 11,0 % 12 Tosifret næringskode. 21
Tabell 10 Andel bedrifter med generelle rekrutteringsproblemer, etter distrikt Distrikt 2009 2010 Gauldalregionen 2,3 % 21,4 % Rørosregionen 0,9 % 43,6 % Orkdalsregionen 9,7 % 18,2 % Fosen 9,1 % 27,0 % Kysten 19,2 % 25,6 % Trondheimsregionen 26,2 % 31,0 % Sum fylket 21,7 % 24,5 % Tabell 11 Andel bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer, etter distrikt Distrikt 2009 2010 Gauldalregionen 0,3 % 9,6 % Rørosregionen 0,4 % 23,1 % Orkdalsregionen 2,4 % 6,1 % Fosen 4,0 % 12,2 % Kysten 6,8 % 5,1 % Trondheimsregionen 12,5 % 14,1 % Sum fylket 8,8 % 11,0 % 22